Avlive uønskede valper

[Marthe]

Sist løpetid passet mine foreldre på tispen min mens jeg var på NKK Bø. Det var selvfølgelig slik at hun var høyløpsk den helgen... Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg gjentok det for samtlige i hjemmet:" Pass på at hun ikke kommer seg ut, og i hvert fall ikke til nabo collien".

Ja, det må være min største skrekk. For det første avle på ei blandingstispe, og av alle raser blande inn et nervevrak av en collie (for de som vil se for seg border collie/australsk kelpie/collie, så håper jeg dere forstår problemet med gemyttet).

Selvfølgelig kunne dette slått fint an. Men det første jeg tenkte var, skjer det noe avliver jeg samtlige utenom 2 stykker (etter å ha sittet i kolonne 4-5 timer kommer slike tanker).

Hva mener dere om dette? Er det nødvendig å beholde alt som heter valper så lenge man ikke har noe tro på kullet?

(Må legge til at jeg ikke er sikker selv. Når man er bekymret for slike ting, kommer disse tankene... Det skjedde selvfølgelig ingenting, så nå kan jeg slappe av )

[Ricco]

Forstår ikke helt hva du mener med dette... Om det er din største skrekk, hvorfor får du ikke henne sterilisert da? Så slipper du å engste deg for det... Og hvorfor skulle du beholde to og avlive resten...?

[Marthe]

Forstår ikke helt hva du mener med dette... Om det er din største skrekk, hvorfor får du ikke henne sterilisert da? Så slipper du å engste deg for det... Og hvorfor skulle du beholde to og avlive resten...?

Min skrekk går ut på at den collien skal få avkom etter seg(og i det hele tatt at tispen min på over 6 år skal få valper). Time til sterilisering er allerede bestilt

Jeg snakket med veterinæren min om dette. Da anbefalte han at tispen skulle beholde 2 valper uansett. Dette var for moren sin del, og fordi at en valp ikke skulle vokse opp alene. Dette kan jeg veldig lite om, så jeg skal ikke skrive så mye om det

Det jeg lurer på er hva dere synes om å avlive uønskede valper. Da i hovedsak blandingshunder.

[SFX]

For det første ville jeg prøvd å få avsluttet drektigheten med "abortsprøyte" om jeg oppdaget i tide tjuvparringen.

Jeg er faktisk usikker på om jeg ville avlivet valpene eller ei. På den ene siden vil det være et kull jeg ikke ønsker, det vil kreve mye tid og penger, vi har risikoen for valpenes gemytt, jeg får utfordringen med å få gode eiere til valper jeg ikke helt hvordan vil bli. Samtidig så må jeg også ta ansvar for mine handlinger - uansett hvem som passet tispa da hun var høyløpsk. Det er uansett en belastning for tispa å gå drektig, så det får jeg ikke gjort noe med hvis abortsprøyte er for sent.

Uten å ta standpunkt til avlivning, så ser jeg ikke hvorfor man skulle avlive bare noen. Jeg ser veterinærens argument, men kjøper det ikke helt. Det er flere tisper som mister hele kull ved fødselen, og klarer seg finfint. Jeg tror i mange tilfeller så kan eier gjøre det verre ved "åh, stakkars liten som mistet alle valpene" og dikke veldig med tispa. Jeg ser heller ikke hvordan du fjerner utfordringene jeg nevner over ved å beholde to valper - du må fremdeles finne eier til de to, ta deg av de i åtte uker (og resten av livet) - og har fremdeles gemyttet å bekymre deg for. Det er mange valper som blir født og vokser opp som enebarn. OK, noen blir lit mer bortskjemt og knyttet til mennesker, fordi de raskere blir en del av flokken og ikke i valpekassa. Men jeg har aldri hørt om noen oppdretter som stresser med å få lånt noen valper, fordi de bare har en selv. Selvfølgelig er det mye bra ved å ha flere valper i kullet, men jeg tror ikke det er et stort traume for en valp å være enebarn.

På en måte føler jeg at jeg heller mot å avlive valpene, selv om jeg ikke hadde trodd det da jeg begynte å skrive svaret. Skulle jeg gjøre det, hadde jeg i så fall fjernet alle. Det er alle eller ingen.

[Emilie]

Sist løpetid passet mine foreldre på tispen min mens jeg var på NKK Bø. Det var selvfølgelig slik at hun var høyløpsk den helgen... Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg gjentok det for samtlige i hjemmet:" Pass på at hun ikke kommer seg ut, og i hvert fall ikke til nabo collien".

Ja, det må være min største skrekk. For det første avle på ei blandingstispe, og av alle raser blande inn et nervevrak av en collie (for de som vil se for seg border collie/australsk kelpie/collie, så håper jeg dere forstår problemet med gemyttet).

Selvfølgelig kunne dette slått fint an. Men det første jeg tenkte var, skjer det noe avliver jeg samtlige utenom 2 stykker (etter å ha sittet i kolonne 4-5 timer kommer slike tanker).

Hva mener dere om dette? Er det nødvendig å beholde alt som heter valper så lenge man ikke har noe tro på kullet?

(Må legge til at jeg ikke er sikker selv. Når man er bekymret for slike ting, kommer disse tankene... Det skjedde selvfølgelig ingenting, så nå kan jeg slappe av )

Hadde først og fremst sett an foreldredyrene, og som du skriver så høres ikke dette ut som en veldig bra kombinasjon, nei. Var det opp til meg hadde nok hele kullet blitt avlivet.

Forstår ikke helt hva du mener med dette... Om det er din største skrekk, hvorfor får du ikke henne sterilisert da? Så slipper du å engste deg for det... Og hvorfor skulle du beholde to og avlive resten...?

Sterilisering er jo ikke akkurat gjort på dagen ved tanken. Det er derimot en uheldig paring. Skrekken er vel kombinasjonen, ikke at tispen skal bli paret.

[SusanneL]

Jeg ville nok først gitt tispen en abortsprøyte (eller hva det nå er de får for å avslutte drektigheten). Men hvis det ikke hadde funket og tispen hadde fått 8-9 blandingsvalper hadde jeg nok avlivd alle valpene bortsett fra et par tispevalper, ja.

Dette fordi jeg er overbevist om at det er et trauma for en tispe å miste alle valpene på en gang. Ok, noen gjør jo det også og moren "overlever" - men får hun beholde et par valper er hun nok svært fornøyd med det, og man slipper probl. med melkeproduksjon, etc. Jeg ser ikke på et par valper som noe stort problem å ha, og det gjør neppe tispen heller.

Hvis tispen min var allright i temperamentet (og det ER hun, jo), så hadde ikke fars temperament uroet meg noe så fryktelig. Det er ikke SÅ lett å avle at "sprø far = sprø valper", så jeg hadde satset på at valpene fikk mye av mamma. Evt. avlivet valpen(e) når de var i leveringsalder hvis de virket helt utypiske i temperamentet.

Og med bare et par valper tror jeg ikke det skulle bli vanskelig å finne riktig gode hjem, som man kan følge opp det som trengs. Så jeg hadde valgt den løsningen fremfor å ta ifra henne alle sammen, ja.

Susanne

[Guest 2ne]

Hvis du allerede vurderer sterilisering, hvorfor ikke gjøre det med en gang? Og evt få fjernet de valpene som er der (en abort ja) nå? Det gjøres på katter, har du hørt om veterinæren gjør det med hunder?

Om hun førstes skal få gå frem med svangerskapet, ville jeg avlivet alle minus 2 kanskje. Har ei tispe som sliter med innbilt drektighet, og har hatt stor medfølelse for hvor fortvila hun blir når hun stadig får fjernet "valpene" sine at hun har fått beholde en - hun er jo ikke manisk opptatt av "valpen" liksom, og jeg innbiller meg at det er mindre traumatisk for henne å få beholde den ene, enn om jeg fjerner alt hun adopterer hele tiden (og ja, vi skal teste om det er noe i dette med bringebærpulver, bikkja er jo helt på styr i noen dager jo).

[Marthe]

Hvis du allerede vurderer sterilisering, hvorfor ikke gjøre det med en gang? Og evt få fjernet de valpene som er der (en abort ja) nå? Det gjøres på katter, har du hørt om veterinæren gjør det med hunder?

Om hun førstes skal få gå frem med svangerskapet, ville jeg avlivet alle minus 2 kanskje. Har ei tispe som sliter med innbilt drektighet, og har hatt stor medfølelse for hvor fortvila hun blir når hun stadig får fjernet "valpene" sine at hun har fått beholde en - hun er jo ikke manisk opptatt av "valpen" liksom, og jeg innbiller meg at det er mindre traumatisk for henne å få beholde den ene, enn om jeg fjerner alt hun adopterer hele tiden (og ja, vi skal teste om det er noe i dette med bringebærpulver, bikkja er jo helt på styr i noen dager jo).

Vet ikke om du så det jeg skrev lengre oppe, men hun er ikke drektig. Man skal heller ikke sterilisere tispen rett etter løpetid, pga at det er fare for store blodtap da. Veterinæren som jeg bruker sier det er best å gjøre det 3 mnd etter løpetid Derfor venter jeg de 3 månedene.

[Sissi]

Men ville nok i førsteomgang håpet på og stanse hele svangerskapet..

men skulle det ikke gå den veien, og tispen fremdeles var drektig,hadde hadde hatt prob. med og plukke ut de valpene som skulle evt avlives hvis man hadde bestemt seg for og redusere kullet.. Mye fordi det kan være enorme forskjellig i en kull, gemyttmessig. kanskje plukker man ut de valpene med mest mulig godt gemytt og beholder de som desverre har arvet farens gemytt? Det vet man jo aldri. Er jo ikke slik at alle valpene som blir født har samme gemytt eller en og samme personlighet? Så desverre tror jeg at jeg hadde valgt alle eller ingen ved fødselen av. Og hvis jeg skulle valgt og la dem leve, tatt det ansvaret senere, med og se dem ann.. og heller ta en mega tung avgjørelse når valpene nærmer seg 8 -10 uker. Da ser man iallefall litt mer av hva som bor i de forskjellige. Men dette er jo uansett en vanskelig situasjon... og når man har kommet så langt vil man kanskje angre på man ikke tok den avgjørelsen når dem var bare noen timer/dager gammle.. så tror ikke det finnes noen fasit svar her nei.. det blir egentlig like vansklig og vite hva som blir rett uansett hvordan man snur og vender på det.

[akela]

Det er nå engang enklere å finne TO gode hjem enn å finne TI gode hjem, særlig til blandingsvalper som dessverre er veldig easy come easy go hos mange - ifølge omplasseringsstedene iallfall.

Vi hadde blandingsvalper en gang, og tok bort noen. Men selv av de fem var det én vi bommet med eier på, fordi vi følte det var vanskeligere å bedømme folk som skulle ha "en stor, grei blanding" enn det var å selge renrasede valper der "kundegruppen" var mye mer spesifikt orientert. Så en valp ble avlivet ung, en annen hund var det mye frem og tilbake med, og det var det kullet vi noensinne slet med eiere til - av en god del kull. Dette er endel år siden, da blandingsvalper ikke var like inne, men jfr det om omplassering så tror jeg at jeg fremdeles hadde plukket ned kullet. Men latt tispen beholde et par.

Setter du inn masse sosialisering, har unger på besøk, og finner gode hjem så vil det være gode sjanser for greie hunder, og så må du gjøre en god jobb med å plukke ut eiere.

En annen ting er at hvis du er i TVIL om at familien din klarer å holde styr på hunden din, så hadde jeg knapt turt å la dem ha hånd om henne når du er borte. Jeg ser du er ung, men for det... har du hund, har du ansvaret. Jeg lar ingen i familien passe hundene lenger etter at et familiemedlem ikke gjorde akkurat som jeg sa, og det holdt på å føre til en skadd hund - heretter er de hjemme alene, med meg, på kennel eller (for en kvelds skyld) hos en hundevenninne som gjør det jeg sier, og ikke noe annet.

[Marthe]

Det er nå engang enklere å finne TO gode hjem enn å finne TI gode hjem, særlig til blandingsvalper som dessverre er veldig easy come easy go hos mange - ifølge omplasseringsstedene iallfall.

Vi hadde blandingsvalper en gang, og tok bort noen. Men selv av de fem var det én vi bommet med eier på, fordi vi følte det var vanskeligere å bedømme folk som skulle ha "en stor, grei blanding" enn det var å selge renrasede valper der "kundegruppen" var mye mer spesifikt orientert. Så en valp ble avlivet ung, en annen hund var det mye frem og tilbake med, og det var det kullet vi noensinne slet med eiere til - av en god del kull. Dette er endel år siden, da blandingsvalper ikke var like inne, men jfr det om omplassering så tror jeg at jeg fremdeles hadde plukket ned kullet. Men latt tispen beholde et par.

Setter du inn masse sosialisering, har unger på besøk, og finner gode hjem så vil det være gode sjanser for greie hunder, og så må du gjøre en god jobb med å plukke ut eiere.

En annen ting er at hvis du er i TVIL om at familien din klarer å holde styr på hunden din, så hadde jeg knapt turt å la dem ha hånd om henne når du er borte. Jeg ser du er ung, men for det... har du hund, har du ansvaret. Jeg lar ingen i familien passe hundene lenger etter at et familiemedlem ikke gjorde akkurat som jeg sa, og det holdt på å føre til en skadd hund - heretter er de hjemme alene, med meg, på kennel eller (for en kvelds skyld) hos en hundevenninne som gjør det jeg sier, og ikke noe annet.

Flott innlegg Jeg er veldig enig i det du skriver.

Nå er det sånn at jeg er nok veldig over hysterisk når det gjelder å sette vekk Tassa i utgangspunktet. Så jeg undervurderer vel egentlig alle som vil passe på henne. Men foreldrene mine klarer helt fint å ta ansvar for henne, hvis ikke hadde jeg selvfølgelig satt henne på kennel

[Tini]

Nå er jeg kanske på passlig av meg. Så tror ikke det hadde skjedd..

MEN hvis det skulle skjedd så ville jeg jo prøvd abort..

Hvis Tini hadde fått valper sånn.. Næ.. tror jeg ikke hadde greid å avlive noen valper... Så sant de ikke var syke..

å nei orker ikke tenke tanken en gang..