Gå til innhold
Hundesonen.no

Schäferoppdrettere


Marthe

Recommended Posts

Selv har jeg flere venner som har vært svært uheldig med sine Schäfer hunder. Så nå som ei venninne lurte på om jeg hadde noen Schäfer oppdrettere å anbefale, ble jeg selvfølgelig veldig negativ med en gang. Siden det er Schäfer hun vil ha, så må jeg prøve så godt jeg kan.

Hunden skal være en "familie hund". Gjerne brukes litt til lydighet, ikke nødvendigvis konkurranse. Hun vil rett og slett ha en frisk hund, som kan fungere fint som familie hund.

Finnes det oppdrettere som ikke kun tenker utstilling? (Da tenker jeg ikke på grå Schäfer). Er det noen som har forslag til oppdrettere vi bør kontakte? Hennes ønske er å få valp sommeren 2008, så det er overhodet ingen hastesak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv har jeg flere venner som har vært svært uheldig med sine Schäfer hunder. Så nå som ei venninne lurte på om jeg hadde noen Schäfer oppdrettere å anbefale, ble jeg selvfølgelig veldig negativ med en gang. Siden det er Schäfer hun vil ha, så må jeg prøve så godt jeg kan.

Hunden skal være en "familie hund". Gjerne brukes litt til lydighet, ikke nødvendigvis konkurranse. Hun vil rett og slett ha en frisk hund, som kan fungere fint som familie hund.

Finnes det oppdrettere som ikke kun tenker utstilling? (Da tenker jeg ikke på grå Schäfer). Er det noen som har forslag til oppdrettere vi bør kontakte? Hennes ønske er å få valp sommeren 2008, så det er overhodet ingen hastesak.

Det er alltid oppdrettere som ikke bare fokuserer på det eksteriørmessige, men som også tenker gemytt og helse :) Dette gjelder helt sikkert Schæferoppdrettere også. Jeg har et søskenbarn som drev med oppdrett av Schæfer i mange år, og han tenkte på mange andre ting enn bare eksteriør :) Han driver ikke oppdrett av Schæfer idag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid oppdrettere som ikke bare fokuserer på det eksteriørmessige, men som også tenker gemytt og helse :) Dette gjelder helt sikkert Schæferoppdrettere også. Jeg har et søskenbarn som drev med oppdrett av Schæfer i mange år, og han tenkte på mange andre ting enn bare eksteriør :) Han driver ikke oppdrett av Schæfer idag.

Jeg synes det er vanskelig dette med Schäferoppdrettere. Til nå så har jeg funnet en del som reklamere med god helse, ekstriør og gemytt. Da jeg har forhørt meg litt hos andre, får jeg høre mye tull med at de ikke registrerer valper med HD osv. Jeg vet at det e mye dritt snakking i hundemiljøet (kanskje mer i utstillingsmiljøet? ), men slike ønsker jeg ikke å anbefale valp fra.

Schäfertispen her i huset er 3,5 år, og begynner å få problemer med bena.(HD/AA fri) Slik skal det ikke være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er vanskelig dette med Schäferoppdrettere. Til nå så har jeg funnet en del som reklamere med god helse, ekstriør og gemytt. Da jeg har forhørt meg litt hos andre, får jeg høre mye tull med at de ikke registrerer valper med HD osv. Jeg vet at det e mye dritt snakking i hundemiljøet (kanskje mer i utstillingsmiljøet? ), men slike ønsker jeg ikke å anbefale valp fra.

Schäfertispen her i huset er 3,5 år, og begynner å få problemer med bena.(HD/AA fri) Slik skal det ikke være.

Det beste er å finne noen du føler du kan stole på, og ta det derfra. Altså få noen innen dette miljøet til å hjelpe deg. Alle er ikke korrupte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dauløkke's kennel(trur det skrives sånn) den ligger i Danmark da men de har virkelig flotte shafere, er ganske sikker på at de er friske også. Men man må jo bare se foreldre dyrene tidligere valper, stamtavler osv men anbefaler å ringe NKK får valpeformidling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det tryggeste når man er ute etter en hund primært basert på helse og gemytt er å snakke med så mange som mulig som faktisk bruker hundene sine aktivt. Dvs konkurransefolk og tjenestehundfolk. Det er bare å ikke være beskjeden, men heller være frempå og spørre de man kan tenke seg har noen erfaringer å komme med. De fleste har stort forståelse for hvorfor man gjør grundig research.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det tryggeste når man er ute etter en hund primært basert på helse og gemytt er å snakke med så mange som mulig som faktisk bruker hundene sine aktivt. Dvs konkurransefolk og tjenestehundfolk. Det er bare å ikke være beskjeden, men heller være frempå og spørre de man kan tenke seg har noen erfaringer å komme med. De fleste har stort forståelse for hvorfor man gjør grundig research.

Takk for gode råd begge to :)

Etter det jeg har sett så har vel ganske mange av de som konkurrerer (ihvertfall i bruks), grå schäfer(?). Jeg ser for meg at dette blir litt for krevende for henne.

Håpte på at det var flere som kom med konkrete oppdrettere :)

(Man kan selvfølgelig sende PM om dette, hvis det er ønskelig)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal ikke være lett å finne en schäferoppdretter man virkelig stoler på. For selvfølgelig har alle oppdrettere de flotteste, sprekeste og friskeste hundene fra de beste linjene. Det sier nok de aller fleste oppdrettere av alle slags raser også, men når det er så mye sykdom som det er på schäferen så bør man tenke seg om to ganger før man velger kennel ja. Uansett, lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som har bruks/tjenestehunder har ofte hunder fra brukslinjer. Fargen har ingenting å si på hvordan hunden er... Tispa mi er fra brukslinjer eks. Hu er sort/brun, men hu er da like "vaskeekte" bruksschäfer som sine grå og helsorte kullsøsken... Og den kennelen hu kommer fra, har ei grå tispe som er fra utstillingslinjer... Fargen er langt fra lik som Vidas søsken, men hu er nå en gang grå hu også...

En hund fra utstillingslinjer kan være en vel så bra hund for venninna di. Kommer jo an på erfaringer og ambisjoner, men en bruksschäfer kan fort bli veldig mye hund dersom man ikke ønsker/har behov for en slik type hund. Det er flere oppdrettere av utstillingslinjede dyr som har både friske hunder, og hunder som kan jobbes med.

Venninna di bør ikke "se seg blind" på oppdrettere og kennelnavn, men heller se etter kombinasjoner. Det er svært få oppdrettere som bare har sunne, friske kull. Å anbefale en kennel blir faktisk vanskelig, så lenge man ikke har aning om hvilke hunder din venninne ender med å kjøpe etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med å anbefale en kennel er at det ofte ikke er kennelen det kommer an på, men kombinasjonen av hunder som blir gjort. Det er ingen garanti uansett hvem man kjøper fra, så om man skal være så sikker som man kan, så ville jeg sterkt vurdert å kjøpe en unghund som var røntget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäfer er en brukshundrase, så enkelt er det faktisk. Dersom man ikke ønsker seg en brukshund, som krever langt mer enn en "vanlig familiehund", så skaffer man seg ikke en schäfer. Å snakke om "schäfer som familiehund" blir liksom litt feil - selvsagt er de flotte familiehunder også, forutsatt at de får nok aktivisering - men da må man faktisk være villig til å gi dem det. De hundene som er i andre enden av skalaen og fungerer som rene kosedyr, de er jo avlet bort fra sitt opprinnelige formål, ikke sant? Og man kan jo spørre seg om det er sannsynlig at oppdrettere som gir en lang goddag i at mentaliteten skal være "riktig", bryr seg om at helsen skal være det... Det disse gjør, er jo å lage en mer "spiselig" schäfer for folk flest - og det gjør man fordi man får solgt langt flere valper på den måten.

Og bare for å ha sagt det - JEG gir en lang goddag i de som måtte mene at "ikke alle utstillingsoppdrettere er sånn eller slik" - resultatene (altså hundene de produserer) snakker for seg selv. Og det er ikke til å stikke under en stol at bruksleiren har forholdsvis langt "bedre" hunder når det kommer til helse.

Og så må man huske på at det ikke trenger å være ekstremer mot hverandre her - selv om schäfer er en brukshund, så er det ikke ment å være en rase for spesielt interesserte - det finnes utstillingsavlede hunder som knapt kan gå et lydighetsprogram, og det finnes skikkelig stygge brukshunder med et helvetes temperament. Mellomtingen er jo den riktige; en hund som ser ut som den rasen den er, og kan brukes til så ymse.

Men altså; hvis man ikke takler en schäfer fra "milde" brukslinjer (altså ikke fra de som har satt seg i hodet å lage hundevarianten av en orkan), så bør man faktisk skaffe seg en annen rase.

Det er nok av andre raser som egner seg flott som familiehund med "litt lydighet attåt", og er fornøyd med det. Skaffer man seg en slik _schäfer_, så skal man ikke vedde på at den er frisk i hverken hode eller kropp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäfer er en brukshundrase, så enkelt er det faktisk. Dersom man ikke ønsker seg en brukshund, som krever langt mer enn en "vanlig familiehund", så skaffer man seg ikke en schäfer. Å snakke om "schäfer som familiehund" blir liksom litt feil - selvsagt er de flotte familiehunder også, forutsatt at de får nok aktivisering - men da må man faktisk være villig til å gi dem det. De hundene som er i andre enden av skalaen og fungerer som rene kosedyr, de er jo avlet bort fra sitt opprinnelige formål, ikke sant? Og man kan jo spørre seg om det er sannsynlig at oppdrettere som gir en lang goddag i at mentaliteten skal være "riktig", bryr seg om at helsen skal være det... Det disse gjør, er jo å lage en mer "spiselig" schäfer for folk flest - og det gjør man fordi man får solgt langt flere valper på den måten.

Og bare for å ha sagt det - JEG gir en lang goddag i de som måtte mene at "ikke alle utstillingsoppdrettere er sånn eller slik" - resultatene (altså hundene de produserer) snakker for seg selv. Og det er ikke til å stikke under en stol at bruksleiren har forholdsvis langt "bedre" hunder når det kommer til helse.

Og så må man huske på at det ikke trenger å være ekstremer mot hverandre her - selv om schäfer er en brukshund, så er det ikke ment å være en rase for spesielt interesserte - det finnes utstillingsavlede hunder som knapt kan gå et lydighetsprogram, og det finnes skikkelig stygge brukshunder med et helvetes temperament. Mellomtingen er jo den riktige; en hund som ser ut som den rasen den er, og kan brukes til så ymse.

Men altså; hvis man ikke takler en schäfer fra "milde" brukslinjer (altså ikke fra de som har satt seg i hodet å lage hundevarianten av en orkan), så bør man faktisk skaffe seg en annen rase.

Det er nok av andre raser som egner seg flott som familiehund med "litt lydighet attåt", og er fornøyd med det. Skaffer man seg en slik _schäfer_, så skal man ikke vedde på at den er frisk i hverken hode eller kropp.

Schäfer er i utgangspunktet en bruksrase ja, men lagt fra alle er brukende. Det er jo faktisk en grunn til at oppdretterne har delt seg; bruksoppdrettere og utstillingsoppdrettere. Og det er vel fordi de "vanlige" schäferne ikke holder mål for de som ønsker seg en arbeidsglad, frisk hund. Har fått et inntrykk av at flere og flere schäfere er rett og slett late. Så hvorfor kan ikke disse fungere som vanlige familiehunder i det minste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäfer er i utgangspunktet en bruksrase ja, men lagt fra alle er brukende. Det er jo faktisk en grunn til at oppdretterne har delt seg; bruksoppdrettere og utstillingsoppdrettere. Og det er vel fordi de "vanlige" schäferne ikke holder mål for de som ønsker seg en arbeidsglad, frisk hund. Har fått et inntrykk av at flere og flere schäfere er rett og slett late. Så hvorfor kan ikke disse fungere som vanlige familiehunder i det minste?

Nå må du lese det jeg skriver da...

De som produserer "familieschäfere" har jo gått bort fra hundens opprinnelige formål, og tjener fett på det. Hvis man innbiller seg at "sånne folk" er veldig opptatt av at hundene skal være friske, må man tro om igjen. Og det var jo det som var spørsmålet... En frisk familieschäfer. Får man tak i en sånn en, en schäfer som har fått avlet bort sin mentalitet men som er sunn og frisk, har man hatt griseflaks (stort sett har man bare ikke oppdaget feilen ennå, eller lurer seg selv til å tro at "nei, dette er er jo ikke arvelig!").

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schæfer en blant den hunderasen det produseres flest av rundt om i verden. Og oppdrettere av akkurat denne typen hund finnes overalt. Det at det vil være lurt å kjøpe en unghund er jeg nødvendigvis ikke så veldig enig i. Jeg kjenner til et par kenneler her i sør både på godt og vondt og har sett mye bra og dårlig.

Skal ikke nevne navn på kennelen det gjelder men håper den ansvarlige personen leser dette så han ve at det er flere i norges land som vet om denne saken. Ei kusine av med kjøpte 2 nydelige schæfervalper av x-kennel, disse var vell og merke langhåret og for enkelte oppdrettere er dette ingen gullgruve. Hun ga 8000 for begge to. Valpene var fulle av makk, tynne og underernærte. De hadde heller ikke vært ute av den mørke kjelleren de var født i før hun hentet dem ved 8 ukers alder og de stinket, alle som har hatt valp vet at valper lukter godt. (hadde jeg visst at hun kjøpte to valper av "nullverdi" av denne oppdretteren hadde jeg selvfølgelig gitt beskjed at dette verken var et godt eller lurt kjøp, hun ville selvfølgelig bare ha en søt hund men fikk broren med på kjøpet) Dette var valper som til oppdretters formål bare var søppel. Valpene ble tatt til dyrlegen og mye av grunnen til at de var så underernærte var at de begge var så underbitt eller overbitt (husker ikke helt ) at dyrlegen kategoriserte det som nebb og oppdretter burde meldes for omsorgsvikt. Dette er helt sant.. Valpene hadde ikke klart å ta til seg den maten og næringen de trengte.

Han ble prøvd meldt, men han truet henne da med å lage et ******* for henne resten av livet. Dette er for ******. Jeg har selv sett at hundene hans, inkludert valper ikke får vann i hundegårdene for de griser sånn og det blir så mye søl.

Kjøper du en unghund på rundt 6-7 mnd alder til under 8000kr av en oppdretter er dette i mange tilfeller en hund som han eller henne ikke kan bruke til noe, og det er jo forståelig, men i denne oppdretters tilfeller vet jeg at visst han selger hunder i den alder er dette i alt for mange tilfeller en hund som har vesentlige feil eller mangler og som gjerne har HD eller AD. Kjenner også til tilfeller hvor han har solgt "friske" valper og eierne aaldri får papirer til tross for at de er blitt lovet dette. 70% av hundene hans er så vinklet at de nesten ikke kan gå, og grunnen til at så alt for mange av hans hunder ikke blir registrert har det i så mange tilfeller visst seg at hundene har hd og ad. Og se det fra oppdretters side, da vil han komme rimelig høyt på HD statistikken hos norsk schæferhund klubb, og dette er jo ingen ønske for en oppdretter som fremstår som en av landets beste.

Jeg blir helt kvalm...

Før du kjøper en schæfervalp, og selvfølgelig en hvilken som helst annen valp. Ha et krav om at du vil se og hilse på begge foreldrene, og i tillegg se valpenes plass. Hvor de er født og oppvokst. Valpens første uker er dens viktigste i dens liv, og mange har en traumatisk valpeperiode.

Du kan observere en god del med å hilse på foreldrene (så langt dette lar seg gjøre selvfølgelig) og se den plassen valpen har vokst opp på hos oppdretter.

Se på dette som et lite skrekkeksempel og tenkt gjennom alle pukter før du går til kjøp av valp-

Det finnes mye drit som virker veldig seriøst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er helt skremmende, men dette er ikke noe tull. Helt fakta opplysninger. Jeg som så mange andre har lyst til å melde han men det er ikke så enkelt.

Alt det jeg har sett er nok jeg ganske alene om ettersom jeg "jobbet" litt for han og miljøtrente hundene hans. På den måten fikk jeg se dette angående at valpene som ikke fikk vann grunnet at de sølte for mye og lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg syns dette er relativt ufint å henge ut en oppdretter slik. Vedkommende har ingen mulighet til å forsvare seg mot det du skriver, da måten du har framlagt dette på gjør vel at ingen ønsker å vedkjenne seg å være den personen.

Du har selv jobbet for vedkommende sier du, da burde du kanskje ha guts nok til å konfrontere h*n med dine synspunkter. Ikke si på et forum at det er vanskelig. Hvis dette du skriver er sant, så burde valpekjøper anmelde vedkommende for trusler.

Vi har nok uhumskheter på rasen vår, både to og firbeinte om ikke vi skal begynne å slenge dritt om hverandre i offentligheten også. Ta ansvar for rasen din!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke snakk om så forferdelig lang tid før denne oppdretteren BLIR meldt, vet at valpekjøpere jobber med saken. Men så er det jo en gang sånn at det ikke er lett å finne noe å ta sånne folk på. Har jo selvfølgelig veterinærattest på de to syke hundene, men er jo ikke sikker dette holder. Og ettersom de to hundene dette gjaldt er døde begge to er det nok sikkert ikke så mye å komme med på den saken. Han har sjelden annet enn voksne hunder hjemme hos seg, og de har det jo bra.

Det er hver enkelt persons plikt å opplyse menneskeheten om at det finnes slike mennesker som ikke er så skinnhellige som de begir seg ut for å være. En påminnelse til enhver valpekjøper at det ikke er så dumt å sjekke litt omkring der de kjøper hund fra. At alt står bra til med de ting som spiller inn på en valps oppvekst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg syns fortsatt at dette er en lite hyggelig måte å henge ut en oppdretter på. Jeg forsto med en gang hvem du siktet til, uten at jeg kjenner vedkommende engang. Jeg driver i andre enden av skalaen for å si det slik. Jeg er helt enig i at man skal sjekke ut oppdrettere, referanser og alt slik, men det går an å ta diskusjonen på ett GENERELT grunnlag, uten å henge ut enkelt personer som ikke kan/vil forsvare sitt ståsted.

Bare for å ha poengtert det, så forsvarer jeg ikke vedkommende oppdretter eller h*ns oppdrett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valg av schæferhundoppdretter ;)

Det er selvfølgelig veldig mange oss og desverre driver ikke alle like bra med tanke på helse, gemytt osv.

Vi er veldig nye i oppdrettersammenheng, men har drevet med schæfer siden 1995 nå og har endel erfaring med hundehold generellt.

Vi har valgt å legge oss på en streng linje når det kommer til helse og gemytt, noe som har resultert i at vi har startet "om igjen" mange ganger da hundene vi har kjøpt inn enten har hatt HD/AA selv, at søsken i samme kombinasjon har hatt det eller at far eller mor etter tid har vist seg å gi mye HD/AA.

Noen ganger kjøper man hunder etter unge foreldre og da er det ikke alltid lett å vite noe på forhånd.

Det hjelper ikke å se på den enkelte hundens stamtavle, men man bør også gjøre undersøkelser i forkant. Har tispen/hannen hatt flere kull før? Hvordan var HD/AA resultatene der? (Ikke at det bare er HD/AA som er helse, men det er eneste målbare faktoren. Finnes jo andre viktige ting som allergi osv)

Hvordan ser kullet som avels tispen/hannen kommer fra? med tanke på HD/AA osv.

Skal også sies at uansett hvor mye man forbereder seg, både som valpekjøper og som oppdretter så er det ingen måte man kan garantere seg mot HD/AA, gemytt, allergier osv.

Vi avler på levende vesener og man vet aldri hvordan dette slår ut på forhånd, selvom vi har noen forutsetninger til å "gjette" oss til dette.

Som oppdretter prøver man å sette sammen kombinasjoner som skal klaffe både anatomisk, gemytt/driftsmessig og med tanke på helse.

Men samme kombinasjon kan også gjøres 3 ganger med 3 forskjellige resultat, både med tanke på utseende, gemytt og helse...

Et lite tips til de som leter etter oppdretter er å hente så mye info som mulig på forhånd. Dra hjem til oppdretter og se på hundene, hvordan har hundene det, hvordan oppfører de seg osv..

Det er som regel vanskelig å hilse på både mor og far til en kommende valp, da oppdrettere sjeldent har både mor og far hjemme. Ofte reiser man og parrer tispen sin i utlandet eller hos andre oppdrettere.

IKKE vær redd for å be om referanser fra andre valpekjøpere heller, men dette er ingen garanti i seg selv.

Følg valpen din fra starten og få et innblikk i hva den får oppleve i tiden sin hos oppdretter...

De fleste oppdrettere har hjemmesider nå men ikke alle oppdaterer like gjevnlig, men det finnes som regel mye info om hundene der.

I Kennel Jolizi setter vi høye krav til gemytt/helse/drifter i tillegg til at vi setter høye krav også til anatomien.

Vi prøver å lage gode all around hunder som skal kunne brukes til det meste...

En schæfer skal ikke være unikt bra i en gren, men skal være en god nr 2 til det meste...

Til sist skal man også huske på at en schæfer er en brukshund som skal og bør få utløp for evnene sine.

Den egner seg sjeldent som sofahund alene... Men en schæfer som har et aktivt liv og får bruke hodet sitt, tar gjerne en hvil i sofakroken sammen med eieren sin :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...