Gå til innhold
Hundesonen.no

Når valpen kommer


Carina

Recommended Posts

Nå kommer vi opp i en situasjon vi ikke har vært borte i før siden Varja var enebarn da hun kom til oss. Det er ikke sikkert det er noe å tenke på en gang, men må bare spørre for sikkerhets skyld..

For gronnisvalpen blir hentet søndag før påske, og den samme helga (+uken etter) har gubben lyst til å ta med seg begge de to andre hundene til Nord-Norge for litt trening og sånt.

Det jeg lurer på i forbindelse med dette er; Hva er best for den nyankomne valpen? At de andre hundene er hjemme når han kommer, eller at de kommer en uke senere - altså at han er alenehund frem til da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pito (min første hund) var med da jeg hentet henne, så hun fikk hilse på henne i valpens gamle trygge miljø. Dette syns jeg var en veldig grei måte å gjøre det på.

Hvis du ikke har mulighet til det så tror jeg det er best å la de "gamle" hundene være hjemme når valpen kommer, for da blir valpen tatt rett inn i sitt nye miljø. For tenk hvor stressende det må være for valpen å først venne seg til et nytt hjem, og når den endelig har vent seg til det nye hjemmet så kommer det fremmede hunder som plutselig skal slå seg ned i valpens nye hjem også. Da blir det enda en ting for valpen å venne seg til...Jeg personlig ville latt de gamle hundene vært hjemme når valpen kom i hus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. :)

Nå burde jeg kanskje nevnt at Varja, den yngste av de to, ikke kommer til å være hjemme i påska. Så det er liksom om jeg egentlig bør ha Willis hjemme når valpen kommer. For gubben har mulighet til å få trent ham en del den helgen, og helga etter er det jaktprøve som han ikke ønsker å melde på dersom ikke Willis får den treningen han trenger i forkant. Men selvsagt kommer valpens ve og vel foran en jaktprøve - dem er det flere av.

Flere som mener noe om saken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, det var et vanskelig spørsmål. Når vi kommer hjem med Lille Ullball ser jeg for meg at hun og Pippin skal få treffes ute, snuse og bli litt kjent og så går vi sammen inn i huset. Dette for å unngå at han skal bjeffe og skremme henne hvis vi plutselig kommer inn med henne. Hvis vi hadde muligheten til det, så kunne jeg nok ha tenkt meg å ha henne hjemme uten Pippin først, slik at hun kunne få gjøre seg kjent med huset og oss mennesker i fred og ro før Pippin kom inn i bildet.

Egentlig tror jeg det vil gå bra uansett hvordan man gjør det, så lenge vi mennesker sørger for en rolig og positiv stemning rundt det hele. Det at vi er så glade for det nye tilskuddet til familien vil vel oftest smitte over på den hunden/hundene som allerede bor i huset?

Det hadde vært gøy å høre noen erfaringer om dette fra sonens mange garvede flerhundseiere! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok at det går bra, uansett hvordan du gjør det.

Vi fikk valpen vår hjem for ganske nøyaktig ett år siden. Da gikk vi rett inn i huset og lot valpen hilse på oss og undersøke. Den andre hunden var oppe i stuen og nektet å komme ned. Ikke snakk om!

Vi tok valpen med opp i stuen hvor den ble oooverlykkelig over å treffe en annen hund. Gamlehunden ble bare mer og mer stresset da valpen ville leke(valpen var frempå som bare det), men etter et par ukers tid var valpen helt inne i varmen, hehe :whistle:

Gangen før der lot vi de hilse utenfor, og gamletispen tok imot valpen som sitt eget barn. Ikke noe problem. Venner fra dag én. :P

Du får drive bildespamming når den lille kommer da! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig tror jeg at lakrisen er såppas trygg og tøff at han takler begge deler veldig fint.. Så lenge dere tar hilsingen rolig og fint når de andre hundene kommer hjem, og det gjør dere selvsagt. Da kan du konse fullt og helt på han den første uke uten å måtte ha dårlig samvittighet for Willis som er hjemme alene. Du må og huske at det ikke er sikkert du kan få gått fra han i det hele tatt i starten, det kommer jo helt ann på han, og da blir det jo vanskelig med willisen og..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi hadde muligheten til det, så kunne jeg nok ha tenkt meg å ha henne hjemme uten Pippin først, slik at hun kunne få gjøre seg kjent med huset og oss mennesker i fred og ro før Pippin kom inn i bildet.

Ja, tenkte litt på dette jeg og - at valpen får i ro og fred finne seg litt til rette i det nye huset. I tillegg blir han litt kjent med meg, og det vil kanskje gjøre at han søker til meg hvis det skulle bli litt voldsomt for han når de andre kommer hjem.

Egentlig tror jeg det vil gå bra uansett hvordan man gjør det, så lenge vi mennesker sørger for en rolig og positiv stemning rundt det hele. Det at vi er så glade for det nye tilskuddet til familien vil vel oftest smitte over på den hunden/hundene som allerede bor i huset?

Jeg tror nok begge våre hunder blir veldig glade for det nye tilskuddet i flokken. Willis er veldig rolig og stødig med valper, og Varja - vel, hun er overlykkelig uansett nesten. Så det eneste 'problemet' med den første tiden er at Varja, som er ganske ung selv, vil nok bli veldig ivrig og vil leke med valpen. Uten å skjønne at hun er en del større selv. Så dette skal vi være veldig obs på, ønsker ikke at valpen skal lære å leke så voldsomt med valper som Varja av og til gjør - dette lærte hun da hun var liten og stort sett lekte med voksne hunder. En feil vi har gjort, som jeg ikke ønsker å gjenta - derfor skal all lek mellom Varja og valpen være under nøye kontroll av meg.

Du får drive bildespamming når den lille kommer da! :P

Jepp, det blir nok en del bilder herfra når han kommer - har jo begynt sånn smått allerede i 'Din Hund'. :P

For å være helt ærlig tror jeg at lakrisen er såppas trygg og tøff at han takler begge deler veldig fint.. Så lenge dere tar hilsingen rolig og fint når de andre hundene kommer hjem, og det gjør dere selvsagt. Da kan du konse fullt og helt på han den første uke uten å måtte ha dårlig samvittighet for Willis som er hjemme alene. Du må og huske at det ikke er sikkert du kan få gått fra han i det hele tatt i starten, det kommer jo helt ann på han, og da blir det jo vanskelig med willisen og..

Ja, for meg og Willis er selvsagt det beste og enkleste at Willis blir med. Da kan jeg, som du sier, konse fullstendig om valpen - og all tissetørking og sånt som følger med. :P Da kommer vi gjerne litt inn i rutiner med lufting og foring og sånt før de andre kommer hjem, sånn at det går litt mer av seg selv. Det kjennes ut som det er evigheter siden Varja var så liten. :whistle: Og Willis får være ei uke på jakttrening i Nord-Norge + at han får bli med på jaktprøve helga etterpå. :P

Og selvsagt skal ting gå rolig for seg ja, det skal jeg være veldig nøye på. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er bare 9dager til tullervalpen kommer nå...

Vi tenkte å gå laang tur med buster på morgenen så han er litt sliten, så la de møtes nede ved veien på "nøytral grund", for så å gå sammen hjem igjen...

Men å ha ham med når vi henter er jo også mulig, er bare 30min kjøring til oppdretter...

Hva tror dere er best..?

Vi har kommet hjem med valpelukt på klærne flere ganger den siste tiden... Tipper Buster kommer til å følge etter Decoy med nesa i rompa på han hele første kvelden, bjeffe å styre gjør han ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville latt de møtes ute for første gang som du skrev først. :D Tipper også Buster blir å henge etter rumpa til Decoy, er rart det der med hanhunder og små valper! De lukter jo både valp og tispe. :) Husker når Emma var liten valp på 9 uker, alle hundene syntes hun lukta så rart og var så alt for lita. Noen ble redd henne mens andre bare var veeeldig forsiktig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...