Gå til innhold
Hundesonen.no

Når valpen kommer


Carina

Recommended Posts

Nå kommer vi opp i en situasjon vi ikke har vært borte i før siden Varja var enebarn da hun kom til oss. Det er ikke sikkert det er noe å tenke på en gang, men må bare spørre for sikkerhets skyld..

For gronnisvalpen blir hentet søndag før påske, og den samme helga (+uken etter) har gubben lyst til å ta med seg begge de to andre hundene til Nord-Norge for litt trening og sånt.

Det jeg lurer på i forbindelse med dette er; Hva er best for den nyankomne valpen? At de andre hundene er hjemme når han kommer, eller at de kommer en uke senere - altså at han er alenehund frem til da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pito (min første hund) var med da jeg hentet henne, så hun fikk hilse på henne i valpens gamle trygge miljø. Dette syns jeg var en veldig grei måte å gjøre det på.

Hvis du ikke har mulighet til det så tror jeg det er best å la de "gamle" hundene være hjemme når valpen kommer, for da blir valpen tatt rett inn i sitt nye miljø. For tenk hvor stressende det må være for valpen å først venne seg til et nytt hjem, og når den endelig har vent seg til det nye hjemmet så kommer det fremmede hunder som plutselig skal slå seg ned i valpens nye hjem også. Da blir det enda en ting for valpen å venne seg til...Jeg personlig ville latt de gamle hundene vært hjemme når valpen kom i hus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. :)

Nå burde jeg kanskje nevnt at Varja, den yngste av de to, ikke kommer til å være hjemme i påska. Så det er liksom om jeg egentlig bør ha Willis hjemme når valpen kommer. For gubben har mulighet til å få trent ham en del den helgen, og helga etter er det jaktprøve som han ikke ønsker å melde på dersom ikke Willis får den treningen han trenger i forkant. Men selvsagt kommer valpens ve og vel foran en jaktprøve - dem er det flere av.

Flere som mener noe om saken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, det var et vanskelig spørsmål. Når vi kommer hjem med Lille Ullball ser jeg for meg at hun og Pippin skal få treffes ute, snuse og bli litt kjent og så går vi sammen inn i huset. Dette for å unngå at han skal bjeffe og skremme henne hvis vi plutselig kommer inn med henne. Hvis vi hadde muligheten til det, så kunne jeg nok ha tenkt meg å ha henne hjemme uten Pippin først, slik at hun kunne få gjøre seg kjent med huset og oss mennesker i fred og ro før Pippin kom inn i bildet.

Egentlig tror jeg det vil gå bra uansett hvordan man gjør det, så lenge vi mennesker sørger for en rolig og positiv stemning rundt det hele. Det at vi er så glade for det nye tilskuddet til familien vil vel oftest smitte over på den hunden/hundene som allerede bor i huset?

Det hadde vært gøy å høre noen erfaringer om dette fra sonens mange garvede flerhundseiere! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok at det går bra, uansett hvordan du gjør det.

Vi fikk valpen vår hjem for ganske nøyaktig ett år siden. Da gikk vi rett inn i huset og lot valpen hilse på oss og undersøke. Den andre hunden var oppe i stuen og nektet å komme ned. Ikke snakk om!

Vi tok valpen med opp i stuen hvor den ble oooverlykkelig over å treffe en annen hund. Gamlehunden ble bare mer og mer stresset da valpen ville leke(valpen var frempå som bare det), men etter et par ukers tid var valpen helt inne i varmen, hehe :whistle:

Gangen før der lot vi de hilse utenfor, og gamletispen tok imot valpen som sitt eget barn. Ikke noe problem. Venner fra dag én. :P

Du får drive bildespamming når den lille kommer da! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig tror jeg at lakrisen er såppas trygg og tøff at han takler begge deler veldig fint.. Så lenge dere tar hilsingen rolig og fint når de andre hundene kommer hjem, og det gjør dere selvsagt. Da kan du konse fullt og helt på han den første uke uten å måtte ha dårlig samvittighet for Willis som er hjemme alene. Du må og huske at det ikke er sikkert du kan få gått fra han i det hele tatt i starten, det kommer jo helt ann på han, og da blir det jo vanskelig med willisen og..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi hadde muligheten til det, så kunne jeg nok ha tenkt meg å ha henne hjemme uten Pippin først, slik at hun kunne få gjøre seg kjent med huset og oss mennesker i fred og ro før Pippin kom inn i bildet.

Ja, tenkte litt på dette jeg og - at valpen får i ro og fred finne seg litt til rette i det nye huset. I tillegg blir han litt kjent med meg, og det vil kanskje gjøre at han søker til meg hvis det skulle bli litt voldsomt for han når de andre kommer hjem.

Egentlig tror jeg det vil gå bra uansett hvordan man gjør det, så lenge vi mennesker sørger for en rolig og positiv stemning rundt det hele. Det at vi er så glade for det nye tilskuddet til familien vil vel oftest smitte over på den hunden/hundene som allerede bor i huset?

Jeg tror nok begge våre hunder blir veldig glade for det nye tilskuddet i flokken. Willis er veldig rolig og stødig med valper, og Varja - vel, hun er overlykkelig uansett nesten. Så det eneste 'problemet' med den første tiden er at Varja, som er ganske ung selv, vil nok bli veldig ivrig og vil leke med valpen. Uten å skjønne at hun er en del større selv. Så dette skal vi være veldig obs på, ønsker ikke at valpen skal lære å leke så voldsomt med valper som Varja av og til gjør - dette lærte hun da hun var liten og stort sett lekte med voksne hunder. En feil vi har gjort, som jeg ikke ønsker å gjenta - derfor skal all lek mellom Varja og valpen være under nøye kontroll av meg.

Du får drive bildespamming når den lille kommer da! :P

Jepp, det blir nok en del bilder herfra når han kommer - har jo begynt sånn smått allerede i 'Din Hund'. :P

For å være helt ærlig tror jeg at lakrisen er såppas trygg og tøff at han takler begge deler veldig fint.. Så lenge dere tar hilsingen rolig og fint når de andre hundene kommer hjem, og det gjør dere selvsagt. Da kan du konse fullt og helt på han den første uke uten å måtte ha dårlig samvittighet for Willis som er hjemme alene. Du må og huske at det ikke er sikkert du kan få gått fra han i det hele tatt i starten, det kommer jo helt ann på han, og da blir det jo vanskelig med willisen og..

Ja, for meg og Willis er selvsagt det beste og enkleste at Willis blir med. Da kan jeg, som du sier, konse fullstendig om valpen - og all tissetørking og sånt som følger med. :P Da kommer vi gjerne litt inn i rutiner med lufting og foring og sånt før de andre kommer hjem, sånn at det går litt mer av seg selv. Det kjennes ut som det er evigheter siden Varja var så liten. :whistle: Og Willis får være ei uke på jakttrening i Nord-Norge + at han får bli med på jaktprøve helga etterpå. :P

Og selvsagt skal ting gå rolig for seg ja, det skal jeg være veldig nøye på. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er bare 9dager til tullervalpen kommer nå...

Vi tenkte å gå laang tur med buster på morgenen så han er litt sliten, så la de møtes nede ved veien på "nøytral grund", for så å gå sammen hjem igjen...

Men å ha ham med når vi henter er jo også mulig, er bare 30min kjøring til oppdretter...

Hva tror dere er best..?

Vi har kommet hjem med valpelukt på klærne flere ganger den siste tiden... Tipper Buster kommer til å følge etter Decoy med nesa i rompa på han hele første kvelden, bjeffe å styre gjør han ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville latt de møtes ute for første gang som du skrev først. :D Tipper også Buster blir å henge etter rumpa til Decoy, er rart det der med hanhunder og små valper! De lukter jo både valp og tispe. :) Husker når Emma var liten valp på 9 uker, alle hundene syntes hun lukta så rart og var så alt for lita. Noen ble redd henne mens andre bare var veeeldig forsiktig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...