Gå til innhold
Hundesonen.no

Når valpen kommer


Carina

Recommended Posts

Nå kommer vi opp i en situasjon vi ikke har vært borte i før siden Varja var enebarn da hun kom til oss. Det er ikke sikkert det er noe å tenke på en gang, men må bare spørre for sikkerhets skyld..

For gronnisvalpen blir hentet søndag før påske, og den samme helga (+uken etter) har gubben lyst til å ta med seg begge de to andre hundene til Nord-Norge for litt trening og sånt.

Det jeg lurer på i forbindelse med dette er; Hva er best for den nyankomne valpen? At de andre hundene er hjemme når han kommer, eller at de kommer en uke senere - altså at han er alenehund frem til da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pito (min første hund) var med da jeg hentet henne, så hun fikk hilse på henne i valpens gamle trygge miljø. Dette syns jeg var en veldig grei måte å gjøre det på.

Hvis du ikke har mulighet til det så tror jeg det er best å la de "gamle" hundene være hjemme når valpen kommer, for da blir valpen tatt rett inn i sitt nye miljø. For tenk hvor stressende det må være for valpen å først venne seg til et nytt hjem, og når den endelig har vent seg til det nye hjemmet så kommer det fremmede hunder som plutselig skal slå seg ned i valpens nye hjem også. Da blir det enda en ting for valpen å venne seg til...Jeg personlig ville latt de gamle hundene vært hjemme når valpen kom i hus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. :)

Nå burde jeg kanskje nevnt at Varja, den yngste av de to, ikke kommer til å være hjemme i påska. Så det er liksom om jeg egentlig bør ha Willis hjemme når valpen kommer. For gubben har mulighet til å få trent ham en del den helgen, og helga etter er det jaktprøve som han ikke ønsker å melde på dersom ikke Willis får den treningen han trenger i forkant. Men selvsagt kommer valpens ve og vel foran en jaktprøve - dem er det flere av.

Flere som mener noe om saken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, det var et vanskelig spørsmål. Når vi kommer hjem med Lille Ullball ser jeg for meg at hun og Pippin skal få treffes ute, snuse og bli litt kjent og så går vi sammen inn i huset. Dette for å unngå at han skal bjeffe og skremme henne hvis vi plutselig kommer inn med henne. Hvis vi hadde muligheten til det, så kunne jeg nok ha tenkt meg å ha henne hjemme uten Pippin først, slik at hun kunne få gjøre seg kjent med huset og oss mennesker i fred og ro før Pippin kom inn i bildet.

Egentlig tror jeg det vil gå bra uansett hvordan man gjør det, så lenge vi mennesker sørger for en rolig og positiv stemning rundt det hele. Det at vi er så glade for det nye tilskuddet til familien vil vel oftest smitte over på den hunden/hundene som allerede bor i huset?

Det hadde vært gøy å høre noen erfaringer om dette fra sonens mange garvede flerhundseiere! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok at det går bra, uansett hvordan du gjør det.

Vi fikk valpen vår hjem for ganske nøyaktig ett år siden. Da gikk vi rett inn i huset og lot valpen hilse på oss og undersøke. Den andre hunden var oppe i stuen og nektet å komme ned. Ikke snakk om!

Vi tok valpen med opp i stuen hvor den ble oooverlykkelig over å treffe en annen hund. Gamlehunden ble bare mer og mer stresset da valpen ville leke(valpen var frempå som bare det), men etter et par ukers tid var valpen helt inne i varmen, hehe :whistle:

Gangen før der lot vi de hilse utenfor, og gamletispen tok imot valpen som sitt eget barn. Ikke noe problem. Venner fra dag én. :P

Du får drive bildespamming når den lille kommer da! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig tror jeg at lakrisen er såppas trygg og tøff at han takler begge deler veldig fint.. Så lenge dere tar hilsingen rolig og fint når de andre hundene kommer hjem, og det gjør dere selvsagt. Da kan du konse fullt og helt på han den første uke uten å måtte ha dårlig samvittighet for Willis som er hjemme alene. Du må og huske at det ikke er sikkert du kan få gått fra han i det hele tatt i starten, det kommer jo helt ann på han, og da blir det jo vanskelig med willisen og..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi hadde muligheten til det, så kunne jeg nok ha tenkt meg å ha henne hjemme uten Pippin først, slik at hun kunne få gjøre seg kjent med huset og oss mennesker i fred og ro før Pippin kom inn i bildet.

Ja, tenkte litt på dette jeg og - at valpen får i ro og fred finne seg litt til rette i det nye huset. I tillegg blir han litt kjent med meg, og det vil kanskje gjøre at han søker til meg hvis det skulle bli litt voldsomt for han når de andre kommer hjem.

Egentlig tror jeg det vil gå bra uansett hvordan man gjør det, så lenge vi mennesker sørger for en rolig og positiv stemning rundt det hele. Det at vi er så glade for det nye tilskuddet til familien vil vel oftest smitte over på den hunden/hundene som allerede bor i huset?

Jeg tror nok begge våre hunder blir veldig glade for det nye tilskuddet i flokken. Willis er veldig rolig og stødig med valper, og Varja - vel, hun er overlykkelig uansett nesten. Så det eneste 'problemet' med den første tiden er at Varja, som er ganske ung selv, vil nok bli veldig ivrig og vil leke med valpen. Uten å skjønne at hun er en del større selv. Så dette skal vi være veldig obs på, ønsker ikke at valpen skal lære å leke så voldsomt med valper som Varja av og til gjør - dette lærte hun da hun var liten og stort sett lekte med voksne hunder. En feil vi har gjort, som jeg ikke ønsker å gjenta - derfor skal all lek mellom Varja og valpen være under nøye kontroll av meg.

Du får drive bildespamming når den lille kommer da! :P

Jepp, det blir nok en del bilder herfra når han kommer - har jo begynt sånn smått allerede i 'Din Hund'. :P

For å være helt ærlig tror jeg at lakrisen er såppas trygg og tøff at han takler begge deler veldig fint.. Så lenge dere tar hilsingen rolig og fint når de andre hundene kommer hjem, og det gjør dere selvsagt. Da kan du konse fullt og helt på han den første uke uten å måtte ha dårlig samvittighet for Willis som er hjemme alene. Du må og huske at det ikke er sikkert du kan få gått fra han i det hele tatt i starten, det kommer jo helt ann på han, og da blir det jo vanskelig med willisen og..

Ja, for meg og Willis er selvsagt det beste og enkleste at Willis blir med. Da kan jeg, som du sier, konse fullstendig om valpen - og all tissetørking og sånt som følger med. :P Da kommer vi gjerne litt inn i rutiner med lufting og foring og sånt før de andre kommer hjem, sånn at det går litt mer av seg selv. Det kjennes ut som det er evigheter siden Varja var så liten. :whistle: Og Willis får være ei uke på jakttrening i Nord-Norge + at han får bli med på jaktprøve helga etterpå. :P

Og selvsagt skal ting gå rolig for seg ja, det skal jeg være veldig nøye på. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er bare 9dager til tullervalpen kommer nå...

Vi tenkte å gå laang tur med buster på morgenen så han er litt sliten, så la de møtes nede ved veien på "nøytral grund", for så å gå sammen hjem igjen...

Men å ha ham med når vi henter er jo også mulig, er bare 30min kjøring til oppdretter...

Hva tror dere er best..?

Vi har kommet hjem med valpelukt på klærne flere ganger den siste tiden... Tipper Buster kommer til å følge etter Decoy med nesa i rompa på han hele første kvelden, bjeffe å styre gjør han ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville latt de møtes ute for første gang som du skrev først. :D Tipper også Buster blir å henge etter rumpa til Decoy, er rart det der med hanhunder og små valper! De lukter jo både valp og tispe. :) Husker når Emma var liten valp på 9 uker, alle hundene syntes hun lukta så rart og var så alt for lita. Noen ble redd henne mens andre bare var veeeldig forsiktig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...