Gå til innhold
Hundesonen.no

Når valpen kommer


Carina

Recommended Posts

Skrevet

Nå kommer vi opp i en situasjon vi ikke har vært borte i før siden Varja var enebarn da hun kom til oss. Det er ikke sikkert det er noe å tenke på en gang, men må bare spørre for sikkerhets skyld..

For gronnisvalpen blir hentet søndag før påske, og den samme helga (+uken etter) har gubben lyst til å ta med seg begge de to andre hundene til Nord-Norge for litt trening og sånt.

Det jeg lurer på i forbindelse med dette er; Hva er best for den nyankomne valpen? At de andre hundene er hjemme når han kommer, eller at de kommer en uke senere - altså at han er alenehund frem til da?

Skrevet

Pito (min første hund) var med da jeg hentet henne, så hun fikk hilse på henne i valpens gamle trygge miljø. Dette syns jeg var en veldig grei måte å gjøre det på.

Hvis du ikke har mulighet til det så tror jeg det er best å la de "gamle" hundene være hjemme når valpen kommer, for da blir valpen tatt rett inn i sitt nye miljø. For tenk hvor stressende det må være for valpen å først venne seg til et nytt hjem, og når den endelig har vent seg til det nye hjemmet så kommer det fremmede hunder som plutselig skal slå seg ned i valpens nye hjem også. Da blir det enda en ting for valpen å venne seg til...Jeg personlig ville latt de gamle hundene vært hjemme når valpen kom i hus :)

Skrevet

Tusen takk for svar. :)

Nå burde jeg kanskje nevnt at Varja, den yngste av de to, ikke kommer til å være hjemme i påska. Så det er liksom om jeg egentlig bør ha Willis hjemme når valpen kommer. For gubben har mulighet til å få trent ham en del den helgen, og helga etter er det jaktprøve som han ikke ønsker å melde på dersom ikke Willis får den treningen han trenger i forkant. Men selvsagt kommer valpens ve og vel foran en jaktprøve - dem er det flere av.

Flere som mener noe om saken?

Skrevet

Oj, det var et vanskelig spørsmål. Når vi kommer hjem med Lille Ullball ser jeg for meg at hun og Pippin skal få treffes ute, snuse og bli litt kjent og så går vi sammen inn i huset. Dette for å unngå at han skal bjeffe og skremme henne hvis vi plutselig kommer inn med henne. Hvis vi hadde muligheten til det, så kunne jeg nok ha tenkt meg å ha henne hjemme uten Pippin først, slik at hun kunne få gjøre seg kjent med huset og oss mennesker i fred og ro før Pippin kom inn i bildet.

Egentlig tror jeg det vil gå bra uansett hvordan man gjør det, så lenge vi mennesker sørger for en rolig og positiv stemning rundt det hele. Det at vi er så glade for det nye tilskuddet til familien vil vel oftest smitte over på den hunden/hundene som allerede bor i huset?

Det hadde vært gøy å høre noen erfaringer om dette fra sonens mange garvede flerhundseiere! :whistle:

Skrevet

Jeg tror nok at det går bra, uansett hvordan du gjør det.

Vi fikk valpen vår hjem for ganske nøyaktig ett år siden. Da gikk vi rett inn i huset og lot valpen hilse på oss og undersøke. Den andre hunden var oppe i stuen og nektet å komme ned. Ikke snakk om!

Vi tok valpen med opp i stuen hvor den ble oooverlykkelig over å treffe en annen hund. Gamlehunden ble bare mer og mer stresset da valpen ville leke(valpen var frempå som bare det), men etter et par ukers tid var valpen helt inne i varmen, hehe :whistle:

Gangen før der lot vi de hilse utenfor, og gamletispen tok imot valpen som sitt eget barn. Ikke noe problem. Venner fra dag én. :P

Du får drive bildespamming når den lille kommer da! :P

Skrevet

For å være helt ærlig tror jeg at lakrisen er såppas trygg og tøff at han takler begge deler veldig fint.. Så lenge dere tar hilsingen rolig og fint når de andre hundene kommer hjem, og det gjør dere selvsagt. Da kan du konse fullt og helt på han den første uke uten å måtte ha dårlig samvittighet for Willis som er hjemme alene. Du må og huske at det ikke er sikkert du kan få gått fra han i det hele tatt i starten, det kommer jo helt ann på han, og da blir det jo vanskelig med willisen og..

Skrevet
Hvis vi hadde muligheten til det, så kunne jeg nok ha tenkt meg å ha henne hjemme uten Pippin først, slik at hun kunne få gjøre seg kjent med huset og oss mennesker i fred og ro før Pippin kom inn i bildet.

Ja, tenkte litt på dette jeg og - at valpen får i ro og fred finne seg litt til rette i det nye huset. I tillegg blir han litt kjent med meg, og det vil kanskje gjøre at han søker til meg hvis det skulle bli litt voldsomt for han når de andre kommer hjem.

Egentlig tror jeg det vil gå bra uansett hvordan man gjør det, så lenge vi mennesker sørger for en rolig og positiv stemning rundt det hele. Det at vi er så glade for det nye tilskuddet til familien vil vel oftest smitte over på den hunden/hundene som allerede bor i huset?

Jeg tror nok begge våre hunder blir veldig glade for det nye tilskuddet i flokken. Willis er veldig rolig og stødig med valper, og Varja - vel, hun er overlykkelig uansett nesten. Så det eneste 'problemet' med den første tiden er at Varja, som er ganske ung selv, vil nok bli veldig ivrig og vil leke med valpen. Uten å skjønne at hun er en del større selv. Så dette skal vi være veldig obs på, ønsker ikke at valpen skal lære å leke så voldsomt med valper som Varja av og til gjør - dette lærte hun da hun var liten og stort sett lekte med voksne hunder. En feil vi har gjort, som jeg ikke ønsker å gjenta - derfor skal all lek mellom Varja og valpen være under nøye kontroll av meg.

Du får drive bildespamming når den lille kommer da! :P

Jepp, det blir nok en del bilder herfra når han kommer - har jo begynt sånn smått allerede i 'Din Hund'. :P

For å være helt ærlig tror jeg at lakrisen er såppas trygg og tøff at han takler begge deler veldig fint.. Så lenge dere tar hilsingen rolig og fint når de andre hundene kommer hjem, og det gjør dere selvsagt. Da kan du konse fullt og helt på han den første uke uten å måtte ha dårlig samvittighet for Willis som er hjemme alene. Du må og huske at det ikke er sikkert du kan få gått fra han i det hele tatt i starten, det kommer jo helt ann på han, og da blir det jo vanskelig med willisen og..

Ja, for meg og Willis er selvsagt det beste og enkleste at Willis blir med. Da kan jeg, som du sier, konse fullstendig om valpen - og all tissetørking og sånt som følger med. :P Da kommer vi gjerne litt inn i rutiner med lufting og foring og sånt før de andre kommer hjem, sånn at det går litt mer av seg selv. Det kjennes ut som det er evigheter siden Varja var så liten. :whistle: Og Willis får være ei uke på jakttrening i Nord-Norge + at han får bli med på jaktprøve helga etterpå. :P

Og selvsagt skal ting gå rolig for seg ja, det skal jeg være veldig nøye på. :P

Skrevet

Er bare 9dager til tullervalpen kommer nå...

Vi tenkte å gå laang tur med buster på morgenen så han er litt sliten, så la de møtes nede ved veien på "nøytral grund", for så å gå sammen hjem igjen...

Men å ha ham med når vi henter er jo også mulig, er bare 30min kjøring til oppdretter...

Hva tror dere er best..?

Vi har kommet hjem med valpelukt på klærne flere ganger den siste tiden... Tipper Buster kommer til å følge etter Decoy med nesa i rompa på han hele første kvelden, bjeffe å styre gjør han ikke...

Skrevet

Jeg ville latt de møtes ute for første gang som du skrev først. :D Tipper også Buster blir å henge etter rumpa til Decoy, er rart det der med hanhunder og små valper! De lukter jo både valp og tispe. :) Husker når Emma var liten valp på 9 uker, alle hundene syntes hun lukta så rart og var så alt for lita. Noen ble redd henne mens andre bare var veeeldig forsiktig. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...