Hjerte-sukk fra en klikkertrener (lang)

[Comic]

Heisann folkens!

Jeg har filosofert litt over den treningen jeg driver med hunden. Vi har klikkertrent i ca 1 ½ år, mye fordi jeg synes filosofien bak klikkertreningen er bra. ”Problemet” er bare at jeg ikke synes vi har kommet langt nok... Jeg vil gjerne ha en hund som sitter foran meg og logrer med halen og ”ber” om å bli trent/jobbet med, men hva har jeg? En hund som generelt sett virker ganske uintressert i å trene i det hele tatt... For å ta ett eksempel fra begynnelsen; ide 1: trene kontakt. ”Ahh, glimrende” tenkte jeg. Bare å klikke når hunden ser på meg, DET kan jo ikke være så vanskelig for Fido å få til, på nettet har jeg jo sett hunder som gjør ting som må være 100vis av ganger vanskeligere, fx kjører skatebord, surfer, sykkler etc etc... Jaggu’ sa jeg smør! Nå, 1 ½ år etterpå, har vi kommet omtrent like langt som vi gjorde på 1 ½ uke når vi først startet med klikkeren! Søke kontakt ER IKKE GØY. Jaha, hva gjør man med det da? Diverse ganger under disse måndene har jeg lett etter svar i ”Klikkertrening for din hund” og den andre, tjukkere, klikkertrnings boken. Der står det jo veldig greit svart på hvitt hva som er ”feil”: Fire hemmligheter for å bli en supertrener! (hvorfor i allverden har de holdt dette hemmlig??). Timing, Kriterier, Forsterkningsfrekvens, og Forsterkningskvalitet, dette er jo piece of cake for en som ser på seg selv som en relativt oppegående mann/gutt. Uansett hvor enkelt dette syntes å være så drar jeg på klikker-kurs (første av 2), så jeg ikke skal gjøre noe feil... Ok, det viser seg at timingen er bra, jeg forsterker det jeg vil forsterke. Kriterier; 80% regelen er det ikke noe problem å følge, MEN dra meg baklengs så lang tid det tar før man når 80%!! Hva skal det bety?? Jo, forsterkningsfrekvens, Tassen min må jo få godbiter mye oftere hvis han skal lære noe! Selfølgelig er det slik, men da er vi på problem A igjen, han kikker jo ikke på meg, hvordan i hele freden skal jeg da øke frekvensen uten at det går utover timingen? Snakker om å slå hodet i veggen, for en jubelidiot jeg er! Løsningen står jo igjen i boken: forsterkningsKVALITET! Man må jo ha noe å tilby kosedyret som han vil selge bestemora si for! Puh, enda godt at jeg fant ut dette, det er jo bare å finne en leke, oppgave, godbit som han synes er topp! Frolic-så der godt, ball-hva er det godt for?, kjøttkaker-ok om det ikke er noe annet som foregår nært eller fjernt, drakamp-gøy etter at allt annet er sjekket ut og snust på først, pølser-se kjøttkaker, kong-se ball, leverpostei-se kjøttkaker osv osv. Det er helt klart at udyret er fullstendig klar over at bestemor er død og begravet for maaange år siden, henne for man ikke en krone for uansett!!

Jaja, da passer vel ikke klikkertrening for meg, kanskje jeg ikke er typen som passer til det? Det er sikkert ett av de hemmlige punktene som jeg ikke er bra nok på, men ta meg f... på å gi opp! Om 6-8 år når nåværende utyske er blitt gammel, og man begynner å se etter en ny valp, DA har jeg sikkert lært meg så mye ved å ”terrorisere” nåværende prøve-klut at den nye hunden vil bli Champion i bruks, agility, lydighet og freestyle før den er 3 år!!

Klikkertrening ser virkelig kult ut for de som er fllinke nok, og de aller fleste, til og med jeg, klarer å lære hunden sitt, ligg, rull rundt, sitt bamse og bjeff med klikkeren. For de som er dyktige er det utvilsomt en kjempe metode for å nå langt i sin hundersport. For Kari og Ola Nordmann med 1 ½ barn og med en labrador som trenger å kunne sitt, ligg, bli, stå, nei og kom i alle situsjoner blir det kanskje litt overkurs?

Mitt motto: Jeg gir ikke opp!

[Mirai]

Funker ikke treningen, så gjør du noe feil.. uansett metode. Føler du at klikkertrening ikke passer for deg, så lar du være å bruke det, akkurat som mange går over fra tradisjonell trening til klikkertrening.

Det er mye å sette seg inn i, det har du rett i. Og for folk som bare skal "ha" hund og går et valpekurs og et halvt videregående kurs, så er det kanskje greit å la være å prøve. Det er en frustrerende metode, fordi ofte føler man ikke at man ser noen resultater. Så får man etter en stund en aha-opplevelse: Kan virkelig hunden min alt dette? Jøss.

Men det tar tid, og det krever at man setter seg inn i det. Ellers blir det gjerne ukonsekvent trening med klikker

Til og med folk som kaller seg klikkertrenere driver jo med mye rart, så det er tydelig at det er en metode som "beherskes" på mange forskjellige måter

[Huldra]

Haha! Må bare si at du skriver veldig morsomt! :icon_fun:

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver, men i motsetning til deg har jeg en hund som er glad i mat, og som liker å leke. Likevel er jeg ikke kommet langt. På klikkerkurs har jeg fått høre at jeg har bra timing, jeg øker og senker kriteriene når jeg skal, jeg forsterker ofte nok, rett og slett; det tekniske er bra. Hvorfor er ikke hunden bra da??

Jeg tror jeg har litt av svaret på mitt problem; mengdetrening. Får inntrykk av at to klikk er "nok" (jada, satt på spissen)(men hvor mange ganger har du ikke hørt at klikkertrente atferder generaliseres lettere?), og at mengdetrening (da snakker jeg om å overtrene den stakkars hunden) egentlig ikke er nevnt noe særlig..

Tror ikke du ble så mye klokere, men skjønner hva du mener.. Jeg er også sånn "ikke gi opp", og når jeg tross alt har klart meg så bra med Tulla på klikkertrening, så vil jeg fortsette. For familiehunden tror jeg løsningen er å trene MED klikker, men å lokke i tillegg. For å si det sånn; Tulla er dum som et brød og kan lite (min feil selvsagt), forrige hunden kunne over hundre ord, og var crossover (også min "feil" selvsagt). Jeg er i en liten fase der jeg revurderer hele "skiten", men skal holde ut til jeg er ferdig med den kursserien jeg går på nå. Vil jo så gjerne trene klikker riktig og hele tiden, men tror jeg snart må avblåse prosjektet mitt for å få noen resultater.

En annen ting jeg har lagt merke til, er at jeg har satt alt for høye krav til Tulla. Dvs, ikke kriterier, men hva jeg tror at er riktig og en ivrig hund. Jeg trodde oppriktig at en hund som er på trening og skal ta target på en kjegle skulle stå og dytte i den konstant, evt dytte, løpe for å få godbit, dytte igjen osv, kontinuerlig! Og at hunden skulle ha fokus på eier hele tiden.. Vel, utifra det jeg kan skjønne, så er ikke det nødvendig..? På dette kurset jeg er på nå (canis), så er det helt greit og vanlig og normalt at hunden gjør noe litt annet noen sekunder før de gjentar targeten, fx.

Bare noen tanker fra meg.. skal følge med på denne tråden, syns også at det går litt for sakte i forhold til hva klikkeren "lover".. (med tanke på at jeg tross alt har fått hørt at jeg har det tekniske, og siden klikkertrening er teknisk, så..)

[Mirai]

Jeg tror mange av oss er redde for å gå for fort frem. Merker på meg selv også at jeg har ikke lyst til å gjøre det så vanskelig for henne, det er mye lettere å gjøre det vi kan, liksom Så det er jo med på å gjøre at det går sakte.

Noe annet med klikkertrening som gjør at det virker som det tar så lang tid (f. eks stå under marsj), er jo at man skal trene på så mange forskjellige småmomenter og lære inn alle sammen, før man gradvis setter dem sammen. Og det kan jo ta tid, spesielt om man ikke er flink nok til å se sine egne kriterier hardt i øynene. Jeg syns det er vanskelig alene, jeg! Glad jeg gikk mange kurs i fjor, da så jeg også en veldig fremgang. Mona lærte og jeg lærte. Nå har vi trent et halvt år alene, og vel.. vi har jo fått en del uvaner og hvertfall ikke kommet noe lenger <_<

I fare for å få sinte klikkermennesker i hodet.. jeg tror ikke klikkertrening er redningen for alle. Ikke alt kan løses ved hjelp av klikkertrening. Noen hunder er vanskeligere enn andre å trene. Jeg prøvde å shape inn rygging på Mona, det endte med rygging. Haha, der ser man hva timing kan gjøre Men, jeg hadde store vansker med å få det inn, det tok lang tid før jeg fikk bevegelse i beina. Så jeg bestemte meg for å *gulp* lokke. Og da lærte hun det med kommando i løpet av tre dager..

[molly]

Utrolig bra skrevet!

Mitt spørsmål er; hva gjør hunden i stedet for å jobbe med deg?? Det kommer liksom litt dårlig frem her...

Når jeg leser det, ser jeg nesten for meg en "likegyldig" hund som sitter å titter på fuglene, livet eller bare "tenker", men jeg innbiller meg vel kanskje heller at hunden er opptatt av andre ting....?

Og da er vi inne på et for meg kjent problem, nemlig alle de forsterkerne verden har å by på. Hestemøkk, tisseflekker, blader som blåser i vinden, greiner som blåser i vinden, andre hunder, mennesker, barn, biler, sykler... osv... Forsterkere som vi må ha kontroll på...

[Comic]

Hehe, ja du toucher en nerve der Molly! Det jeg har kommet frem til selv, med tanke på at han er full av "vokter" raser (dobb-rott og schäfer), er at han kanskje fra naturens side i det hele tatt er mer opptatt av å vende oppmerksmheten sin ut ifra meg?? Jeg blir jo helt mo i knea når jeg ser hunden til en kompis av meg. Det er en blanding av Irsk og Engelsk Setter og Rottis. Fx når hun er lös springer hun 15 m og snur opp mot eieren og stirrer på han for å se hva eieren gjör, dette er noe de ikke har trent på... En annen ting var når jeg tok en tur på MyDog i Göteborg i vinter. Der var det en oppvisning av noen som (sam)arbeider med Royal Canine. Hundene var så tiggete at de satt så när eieren de kunne og bukse bena til den ene var sökk våt av sikkel fra hunden. Tenk om man hadde en sånn hund, da hadde livet värt en lek!

Fra spök til revolver, alt er selvsagt ikke helt håplöst, ting går frremover, men noe som forbryller meg er at det er så stor forskjell på ting man vil läre hunden. IW nevnte stå under marsj, det tok det oss ca en uke å läre inn (da kunne han jo self fölge meg når jeg gikk baklengs...), men stå fra sitt og/eller ligg har vi trent på i litt over 3 månder...han kan det enda ikke. For ett år siden slo han seg vrang så fort han så andre hunder (av alle slag) nå kan vi greit passere hunder på ca 7 m avstand, mindre avstand hvis det er små hunder (HUNDER KAN SE FORSKJELL PÅ ANDRE HUNDERS STÖRRELSE, ergo så teller störrelsen...).

Ok så da blir utfordringen å kontrollere disse "selv-forsterkerne". For min Fido er det å snuse drömmen. Det kan jo enkelt kontrolleres med at jeg hindrer han i å snuse med båndet. Men da tenker jeg "stakkars liten, han er jo bare en hund og de vil jo gjerne snuse...."

Jeg har en liten undring... Når vi går tur så har jeg hele tiden klikkeren i hånden og klikker litt sånn "i tide og utide" når han gjör noe jeg synes ar bra, bör jeg kanskje kutte ut dette og bare bruke klikkeren når vi skal trene? Jeg mener, kanskje klikkeren blir litt for likt "bakgrunns stöy" og for mye godbiter derfor blir det ikke "juhu skitkult" når vi stopper for å trene på noe... bare en tanke...

[breton]

Jeg har en liten undring... Når vi går tur så har jeg hele tiden klikkeren i hånden og klikker litt sånn "i tide og utide" når han gjör noe jeg synes ar bra, bör jeg kanskje kutte ut dette og bare bruke klikkeren når vi skal trene? Jeg mener, kanskje klikkeren blir litt for likt "bakgrunns stöy" og for mye godbiter derfor blir det ikke "juhu skitkult" når vi stopper for å trene på noe... bare en tanke...

Det tror jeg nok kan være lurt, også fordi det skal noe til å ha forsterkere som hele tiden kan konkurrere med de forsterkerne som ligger på bakken og i luften, og for hunden å holde konsentrasjonen under slike omstendigheter. Jeg merket det godt på min hund, som riktignok er en valp - når jeg går tur uten å klikke stadig vekk, er han mer motivert når jeg skifter over til å trene "gå fint i bånd" osv. Jeg opplevde at han stadig vekk ikke ville ha godbiten, og han er GLAD i mat Det eneste jeg stadig klikker for, er når han tar kontakt. Men jeg har også et "klikkerord" som jeg bruker i sånne sammenhenger slik at jeg slipper å gå med klikkeren i hånden hele turen. Hjemme derimot hvor det er færre distraksjoner klikker jeg mer for ønsket atferd.

[molly]

Nå har jeg også en som elsker snusing og er på ingen måte i mål med å bli kvitt problemet med at han snuser når det ikke passer meg, men veien jeg går for å engang komme i mål forhåpentligvis, er samme vei som du nå har tenkt...

Jeg kan også belønne han for gode ting på tur, særlig kontakt da det har vært noe nedprioritert en periode, men jeg skiller veldig mellom tur og trening når det gjelder snusing. Trener vi skal han IKKE snuse, turer vi er snusing greit til jeg sier "kom igjen nå går vi videre" (om han går i bånd) er han løs kan han snuse så mye han bare gidder.

På treningsplassen kan jeg ofte benytte ønsket om å snuse som belønning, jeg ber om en eller annen adferd og gir han vær så god til å gå å snuse. De første gangene er dette stas, men etter kort stund er han "ferdig snust" og gidder ikke lenger gå ut i grøfta, men står forventningsfult og venter på bedre belønning.