Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjerte-sukk fra en klikkertrener (lang)


Comic

Recommended Posts

Heisann folkens!

Jeg har filosofert litt over den treningen jeg driver med hunden. Vi har klikkertrent i ca 1 ½ år, mye fordi jeg synes filosofien bak klikkertreningen er bra. ”Problemet” er bare at jeg ikke synes vi har kommet langt nok... Jeg vil gjerne ha en hund som sitter foran meg og logrer med halen og ”ber” om å bli trent/jobbet med, men hva har jeg? En hund som generelt sett virker ganske uintressert i å trene i det hele tatt... For å ta ett eksempel fra begynnelsen; ide 1: trene kontakt. ”Ahh, glimrende” tenkte jeg. Bare å klikke når hunden ser på meg, DET kan jo ikke være så vanskelig for Fido å få til, på nettet har jeg jo sett hunder som gjør ting som må være 100vis av ganger vanskeligere, fx kjører skatebord, surfer, sykkler etc etc... Jaggu’ sa jeg smør! Nå, 1 ½ år etterpå, har vi kommet omtrent like langt som vi gjorde på 1 ½ uke når vi først startet med klikkeren! Søke kontakt ER IKKE GØY. Jaha, hva gjør man med det da? Diverse ganger under disse måndene har jeg lett etter svar i ”Klikkertrening for din hund” og den andre, tjukkere, klikkertrnings boken. Der står det jo veldig greit svart på hvitt hva som er ”feil”: Fire hemmligheter for å bli en supertrener! (hvorfor i allverden har de holdt dette hemmlig??). Timing, Kriterier, Forsterkningsfrekvens, og Forsterkningskvalitet, dette er jo piece of cake for en som ser på seg selv som en relativt oppegående mann/gutt. Uansett hvor enkelt dette syntes å være så drar jeg på klikker-kurs (første av 2), så jeg ikke skal gjøre noe feil... Ok, det viser seg at timingen er bra, jeg forsterker det jeg vil forsterke. Kriterier; 80% regelen er det ikke noe problem å følge, MEN dra meg baklengs så lang tid det tar før man når 80%!! Hva skal det bety?? Jo, forsterkningsfrekvens, Tassen min må jo få godbiter mye oftere hvis han skal lære noe! Selfølgelig er det slik, men da er vi på problem A igjen, han kikker jo ikke på meg, hvordan i hele freden skal jeg da øke frekvensen uten at det går utover timingen? Snakker om å slå hodet i veggen, for en jubelidiot jeg er! Løsningen står jo igjen i boken: forsterkningsKVALITET! Man må jo ha noe å tilby kosedyret som han vil selge bestemora si for! Puh, enda godt at jeg fant ut dette, det er jo bare å finne en leke, oppgave, godbit som han synes er topp! Frolic-så der godt, ball-hva er det godt for?, kjøttkaker-ok om det ikke er noe annet som foregår nært eller fjernt, drakamp-gøy etter at allt annet er sjekket ut og snust på først, pølser-se kjøttkaker, kong-se ball, leverpostei-se kjøttkaker osv osv. Det er helt klart at udyret er fullstendig klar over at bestemor er død og begravet for maaange år siden, henne for man ikke en krone for uansett!!

Jaja, da passer vel ikke klikkertrening for meg, kanskje jeg ikke er typen som passer til det? Det er sikkert ett av de hemmlige punktene som jeg ikke er bra nok på, men ta meg f... på å gi opp! Om 6-8 år når nåværende utyske er blitt gammel, og man begynner å se etter en ny valp, DA har jeg sikkert lært meg så mye ved å ”terrorisere” nåværende prøve-klut at den nye hunden vil bli Champion i bruks, agility, lydighet og freestyle før den er 3 år!!

Klikkertrening ser virkelig kult ut for de som er fllinke nok, og de aller fleste, til og med jeg, klarer å lære hunden sitt, ligg, rull rundt, sitt bamse og bjeff med klikkeren. For de som er dyktige er det utvilsomt en kjempe metode for å nå langt i sin hundersport. For Kari og Ola Nordmann med 1 ½ barn og med en labrador som trenger å kunne sitt, ligg, bli, stå, nei og kom i alle situsjoner blir det kanskje litt overkurs?

Mitt motto: Jeg gir ikke opp!

post-716-1174560497_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Funker ikke treningen, så gjør du noe feil.. uansett metode. Føler du at klikkertrening ikke passer for deg, så lar du være å bruke det, akkurat som mange går over fra tradisjonell trening til klikkertrening.

Det er mye å sette seg inn i, det har du rett i. Og for folk som bare skal "ha" hund og går et valpekurs og et halvt videregående kurs, så er det kanskje greit å la være å prøve. Det er en frustrerende metode, fordi ofte føler man ikke at man ser noen resultater. Så får man etter en stund en aha-opplevelse: Kan virkelig hunden min alt dette? Jøss.

Men det tar tid, og det krever at man setter seg inn i det. Ellers blir det gjerne ukonsekvent trening med klikker :)

Til og med folk som kaller seg klikkertrenere driver jo med mye rart, så det er tydelig at det er en metode som "beherskes" på mange forskjellige måter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! Må bare si at du skriver veldig morsomt! :icon_fun:

Jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver, men i motsetning til deg har jeg en hund som er glad i mat, og som liker å leke. Likevel er jeg ikke kommet langt. :) På klikkerkurs har jeg fått høre at jeg har bra timing, jeg øker og senker kriteriene når jeg skal, jeg forsterker ofte nok, rett og slett; det tekniske er bra. Hvorfor er ikke hunden bra da??

Jeg tror jeg har litt av svaret på mitt problem; mengdetrening. Får inntrykk av at to klikk er "nok" (jada, satt på spissen)(men hvor mange ganger har du ikke hørt at klikkertrente atferder generaliseres lettere?), og at mengdetrening (da snakker jeg om å overtrene den stakkars hunden) egentlig ikke er nevnt noe særlig..

Tror ikke du ble så mye klokere, men skjønner hva du mener.. Jeg er også sånn "ikke gi opp", og når jeg tross alt har klart meg så bra med Tulla på klikkertrening, så vil jeg fortsette. For familiehunden tror jeg løsningen er å trene MED klikker, men å lokke i tillegg. For å si det sånn; Tulla er dum som et brød og kan lite (min feil selvsagt), forrige hunden kunne over hundre ord, og var crossover (også min "feil" selvsagt). Jeg er i en liten fase der jeg revurderer hele "skiten", men skal holde ut til jeg er ferdig med den kursserien jeg går på nå. Vil jo så gjerne trene klikker riktig og hele tiden, men tror jeg snart må avblåse prosjektet mitt for å få noen resultater.

En annen ting jeg har lagt merke til, er at jeg har satt alt for høye krav til Tulla. Dvs, ikke kriterier, men hva jeg tror at er riktig og en ivrig hund. Jeg trodde oppriktig at en hund som er på trening og skal ta target på en kjegle skulle stå og dytte i den konstant, evt dytte, løpe for å få godbit, dytte igjen osv, kontinuerlig! Og at hunden skulle ha fokus på eier hele tiden.. Vel, utifra det jeg kan skjønne, så er ikke det nødvendig..? På dette kurset jeg er på nå (canis), så er det helt greit og vanlig og normalt at hunden gjør noe litt annet noen sekunder før de gjentar targeten, fx.

Bare noen tanker fra meg.. skal følge med på denne tråden, syns også at det går litt for sakte i forhold til hva klikkeren "lover".. (med tanke på at jeg tross alt har fått hørt at jeg har det tekniske, og siden klikkertrening er teknisk, så..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror mange av oss er redde for å gå for fort frem. Merker på meg selv også at jeg har ikke lyst til å gjøre det så vanskelig for henne, det er mye lettere å gjøre det vi kan, liksom :) Så det er jo med på å gjøre at det går sakte.

Noe annet med klikkertrening som gjør at det virker som det tar så lang tid (f. eks stå under marsj), er jo at man skal trene på så mange forskjellige småmomenter og lære inn alle sammen, før man gradvis setter dem sammen. Og det kan jo ta tid, spesielt om man ikke er flink nok til å se sine egne kriterier hardt i øynene. Jeg syns det er vanskelig alene, jeg! Glad jeg gikk mange kurs i fjor, da så jeg også en veldig fremgang. Mona lærte og jeg lærte. Nå har vi trent et halvt år alene, og vel.. vi har jo fått en del uvaner og hvertfall ikke kommet noe lenger <_<

I fare for å få sinte klikkermennesker i hodet.. jeg tror ikke klikkertrening er redningen for alle. Ikke alt kan løses ved hjelp av klikkertrening. Noen hunder er vanskeligere enn andre å trene. Jeg prøvde å shape inn rygging på Mona, det endte med rygging. Haha, der ser man hva timing kan gjøre :) Men, jeg hadde store vansker med å få det inn, det tok lang tid før jeg fikk bevegelse i beina. Så jeg bestemte meg for å *gulp* lokke. Og da lærte hun det med kommando i løpet av tre dager..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig bra skrevet!

Mitt spørsmål er; hva gjør hunden i stedet for å jobbe med deg?? Det kommer liksom litt dårlig frem her...

Når jeg leser det, ser jeg nesten for meg en "likegyldig" hund som sitter å titter på fuglene, livet eller bare "tenker", men jeg innbiller meg vel kanskje heller at hunden er opptatt av andre ting....?

Og da er vi inne på et for meg kjent problem, nemlig alle de forsterkerne verden har å by på. Hestemøkk, tisseflekker, blader som blåser i vinden, greiner som blåser i vinden, andre hunder, mennesker, barn, biler, sykler... osv... Forsterkere som vi må ha kontroll på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja du toucher en nerve der Molly! Det jeg har kommet frem til selv, med tanke på at han er full av "vokter" raser (dobb-rott og schäfer), er at han kanskje fra naturens side i det hele tatt er mer opptatt av å vende oppmerksmheten sin ut ifra meg?? Jeg blir jo helt mo i knea når jeg ser hunden til en kompis av meg. Det er en blanding av Irsk og Engelsk Setter og Rottis. Fx når hun er lös springer hun 15 m og snur opp mot eieren og stirrer på han for å se hva eieren gjör, dette er noe de ikke har trent på... En annen ting var når jeg tok en tur på MyDog i Göteborg i vinter. Der var det en oppvisning av noen som (sam)arbeider med Royal Canine. Hundene var så tiggete at de satt så när eieren de kunne og bukse bena til den ene var sökk våt av sikkel fra hunden. Tenk om man hadde en sånn hund, da hadde livet värt en lek!

Fra spök til revolver, alt er selvsagt ikke helt håplöst, ting går frremover, men noe som forbryller meg er at det er så stor forskjell på ting man vil läre hunden. IW nevnte stå under marsj, det tok det oss ca en uke å läre inn (da kunne han jo self fölge meg når jeg gikk baklengs...), men stå fra sitt og/eller ligg har vi trent på i litt over 3 månder...han kan det enda ikke. For ett år siden slo han seg vrang så fort han så andre hunder (av alle slag) nå kan vi greit passere hunder på ca 7 m avstand, mindre avstand hvis det er små hunder (HUNDER KAN SE FORSKJELL PÅ ANDRE HUNDERS STÖRRELSE, ergo så teller störrelsen...).

Ok så da blir utfordringen å kontrollere disse "selv-forsterkerne". For min Fido er det å snuse drömmen. Det kan jo enkelt kontrolleres med at jeg hindrer han i å snuse med båndet. Men da tenker jeg "stakkars liten, han er jo bare en hund og de vil jo gjerne snuse...."

Jeg har en liten undring... Når vi går tur så har jeg hele tiden klikkeren i hånden og klikker litt sånn "i tide og utide" når han gjör noe jeg synes ar bra, bör jeg kanskje kutte ut dette og bare bruke klikkeren når vi skal trene? Jeg mener, kanskje klikkeren blir litt for likt "bakgrunns stöy" og for mye godbiter derfor blir det ikke "juhu skitkult" når vi stopper for å trene på noe... bare en tanke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liten undring... Når vi går tur så har jeg hele tiden klikkeren i hånden og klikker litt sånn "i tide og utide" når han gjör noe jeg synes ar bra, bör jeg kanskje kutte ut dette og bare bruke klikkeren når vi skal trene? Jeg mener, kanskje klikkeren blir litt for likt "bakgrunns stöy" og for mye godbiter derfor blir det ikke "juhu skitkult" når vi stopper for å trene på noe... bare en tanke...

Det tror jeg nok kan være lurt, også fordi det skal noe til å ha forsterkere som hele tiden kan konkurrere med de forsterkerne som ligger på bakken og i luften, og for hunden å holde konsentrasjonen under slike omstendigheter. Jeg merket det godt på min hund, som riktignok er en valp - når jeg går tur uten å klikke stadig vekk, er han mer motivert når jeg skifter over til å trene "gå fint i bånd" osv. Jeg opplevde at han stadig vekk ikke ville ha godbiten, og han er GLAD i mat :) Det eneste jeg stadig klikker for, er når han tar kontakt. Men jeg har også et "klikkerord" som jeg bruker i sånne sammenhenger slik at jeg slipper å gå med klikkeren i hånden hele turen. Hjemme derimot hvor det er færre distraksjoner klikker jeg mer for ønsket atferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg også en som elsker snusing og er på ingen måte i mål med å bli kvitt problemet med at han snuser når det ikke passer meg, men veien jeg går for å engang komme i mål forhåpentligvis, er samme vei som du nå har tenkt...

Jeg kan også belønne han for gode ting på tur, særlig kontakt da det har vært noe nedprioritert en periode, men jeg skiller veldig mellom tur og trening når det gjelder snusing. Trener vi skal han IKKE snuse, turer vi er snusing greit til jeg sier "kom igjen nå går vi videre" (om han går i bånd) er han løs kan han snuse så mye han bare gidder.

På treningsplassen kan jeg ofte benytte ønsket om å snuse som belønning, jeg ber om en eller annen adferd og gir han vær så god til å gå å snuse. De første gangene er dette stas, men etter kort stund er han "ferdig snust" og gidder ikke lenger gå ut i grøfta, men står forventningsfult og venter på bedre belønning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...