Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem "er/var" du i klassen?


Jeampi

Recommended Posts

på barneskolen gikk jeg i en klasse med folk som drev i 8. klasse bøker i 6... Ja da mener jeg ALLE.. Så jeg var vel klassens bølle.. Sa hva jeg mente til læreren og syntes jeg hun var urettferdig kaldte jeg henne opp og stakk hjem

:rolleyes: Huff..

Nå er jeg vel den som snakker mest i timen.. Munnen går i ett sett og jeg tror lærerne er litt lei av at jeg skal diskutere alt de sier og at jeg nesten alltid snakker bort timen :) Alltid hatt helt greie karakter og gjort leksene mine og sånt, så er liiiiitt englebarn også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På barneskolen var jeg liten (og da mener jeg veldig liten) og sjenert. Gjorde alltid skolearbeid, men hadde mange venner. Ungdomskolen (8-9 kl.) var jeg.. Tja... Veldig fjortiss. Dreit litt i skolen, men gjorde det fremdeles ganske greit. Hadde ikke så mange venner innenfor skolen, men en del utenfor.

I slutten av 9./begynnelsen av 10. gikk fjortiss tiden over. Da ble jeg vel mer den hundegale, den som sier i fra hvis noe er galt og som ler mye. 1. vidregående synes jeg egentlig har vært det beste året mitt hittil. Jeg er vel fremdeles mye den hundegale, den som alltid er glad og ler, og den som ikke er redd for å si i fra..

Pluss at jeg alltid har vært mattenerden, ikke det at jeg skal klage, matte er noe jeg aldri har måttet slitt for å forstå, og i år har vi hatt to avgjørende prøver. Den ene med 100%, den andre med 99%. (må jo skryte litt da!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var alltid skoleflink - men gjorde aldri mer enn akkurat nødvendig. Jeg var nok også en kilde til en god del knising og støy opp gjennom årene.

Lærerne var litt ambivalente - de likte meg godt faglig, men syntes det kunne bli litt vel mye tull og tøys innimellom. På alle trinn var jeg vel en del av "tullegjengen", gutta som satt bakerst og fant på spikk. Samtidig har jeg aldri vært noen opprører, og var flink til å holde meg akkurat innafor grensa for hva som tross alt var akseptert. Jeg kunne kunsten å slutte akkurat når jeg merket at læreren var i ferd med å sprekke, mens en del av mine kompiser manglet den radaren og gikk på noen adskillig styggere smeller enn meg :whistle:

Trivdes ikke så godt på ungdomsskolen (typisk aldersgreie - masse sosial usikkerhet), men syntes videregående - da jeg hadde "finni meg sjæl" - var helt supert. Det var vel også da at jeg fikk den beste relasjonen til lærerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"liten og tøff" kanskje. Jeg har alltid vært blandt de frekkeste, som ikke er redd for å si imot læreren. Samtidig som jeg kan prate en hel norsktime, og i neste sekund sovne på pulten. Også den bikjegale såklart

Haha, glemte at jeg er "klæbben"

Signerer den..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg gått på endel skoler da...

begynnelsen av 1 klasse: den stille sjenerte jenta, men sammtidig den med venner rundt seg.

1-4 klasse: den tilbakeholdene jenta

5 klasse: jenta som trakk seg tilbake

6-8: mobbeoferet <_<

8 klasse: Den beskjedene jenta

slutten av 8 klasse - 9 klasse: Drama queen og "en av gjengen"...

slutten av 9 klasse - 10 klasse: den umulige eleven :whistle:

også de få ukene på vgs: Den rolige, tilbakeholdene jenta

Og jeg har aldri hvert den flinkeste i klassen, men ting skar seg veeldig ut fra 6 - 10 klasse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barneskolen: Den beskjedene jenta som var dumsnill og gjorde som alle sa. I tillegg til at jeg var den hundegale jenta blant både lærere og elever

8. klasse: Beskjeden og dumsnill, men skravlete og veeeldig hundegal

9-10. klasse: Veldig skravlete og dyreglad

Nå (1 VGS): Lykketrollet som alltid ler og sprer godt humør i klassen. Har sterke meninger og er en ekte grubler og realist. Dyrejenta nr. 1! Lærerne sier også at jeg er veldig morsom å ha i klassen siden jeg kan komme med noen merkelige kommentarer eller knekke sammen i latter av ett eller annet tull. Er vel den som ALDRI er sur og sint, men alltid glad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kom jeg på en annen ting - og det er at alle i klassen "mobber" meg for jeg sovner ALLTID i løpet av skoledagen. Slår ALDRI feil. Så når jeg sitter med hodet i hendene og begynner å "nikke" for jeg holder på å sovne da sitter halve klassen og følger med. *rødme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kom jeg på en annen ting - og det er at alle i klassen "mobber" meg for jeg sovner ALLTID i løpet av skoledagen. Slår ALDRI feil. Så når jeg sitter med hodet i hendene og begynner å "nikke" for jeg holder på å sovne da sitter halve klassen og følger med. *rødme*

Kjenner meg igjen der :D Men ikke så mange som legger merke til det da (heldigvis). Men første dag med ny lærer. Ja da klarte jeg å sovne (for et førsteinntrykk). våknet av at ho sa høyt: "monica, sover du?!" haha, jeg kikket opp å sa"neida, bare ikke i form idag" :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På barneskolen var jeg "stjerneeleven", sagt med en spydig tone av en eller annen i klassen. Jeg var en av outsiderne, men en som likevel ble pratet masse til. Jeg var liksom den som folk likte å prate med uten at de ville innrømme overfor andre at de gjorde det. Hadde noen få gode venner, men pratet ellers med alle. Hadde de beste karakterene i klassen og var alltid først opp med hånden. Klassens nerd kan man vel si.

På ungdomsskolen begynte ting å jevne seg litt ut. Jeg ble mer "Per(Kari Anne) i midten". Jeg var, og er fortsatt litt sammen med alle. Jeg snakker en god del med guttene i klassen, også de "populære", uten at jeg er populær selv. Jeg er fortsatt "smartingen", "bedreviteren", "sarkasmens prinsesse" og jeg er heller ikke redd for å si hva jeg mener. Hverken til lærere eller andre. Når jentene i klassen blir omtalt, er det som regel: "De tilbakestående"(finnes egentlig ikke noen i klassen som er det, de er bare misforstått), "bertene" og "Kari Anne. Jeg blir som regel litt ekskludert fra jentene fordi jeg ikke er tillagt dum. Vet ikke jeg. Det her ble litt rart, men det er omtrent sånn. Jeg svever fra blomst til blomst(eventuelt menneske) og prater litt med alle egentlig :closedeyes:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnehage: Slo alle i hodet med barbier, fordi de nærmet seg en 2 meter lang tøydinosaur som jeg eide, eller barnehagen da, whatever :D

Ble trukket ut etter 3 måneder for å gå på førskolen, alene :D Dinosauren ble til slutt fjernet, den laget for mye tull, hehe.

Barneskolen: LEGODAMEN! Elsket lego, biler, barbie (gnage på Barbie`s bein og gifte dem til det endte med at Barbie forlot Ken for en tøykanin.... :D )

Likte å kaste snøball, på mennesker, living targets er definitivt best. En lærer ville ha oss til å kaste snøballene på en stor bauta på skoleplassen. "Øøøh, den står i ro? Oooh, rektor`s vindu!"

Fikk aldri skylden for noe da heller, jenter GJORDE IKKE SÅNT DE, sa lærer, og jeg så alvorlig ut og nikket :D

Ungdomsskolen: Klassens gotherdame og guttejente. Fant på en masse greier som jeg ALDRI fikk skylden for...igjen (for eksempel legge en åpen melk oppå kartet, så da lærer dro kartet ned fikk han den i hodet) det fikk de 2 andre guttene i klassen min (LITEN skole, ja... ;) )

De hatet meg litt av den grunn og ville alltid banke meg, noe jeg gjorde til gangs tilbake.

VGS: Fremdeles klassens gotherdame som stort sett satt og så rett ut i luften. Satt på første benk ved vinduet, og var vendt fremover ca. 2 ganger i løpet av året. Som regel satt jeg lent over pulten til min venninne, mens hun skrev på en ny sangtekst (den damen KAN skrive gitt, bare synd hun bare gjør det som hobby enda.)

Bakerst i klassen satt en fotballgal sjenert gutt som aldeles ikke var min type, og han satt jeg og så på hele tiden! :D Min venninne var også keen på ham, og jeg hadde fast forhold, eller et slags, så det ble med drømmingen.

Selv om jeg ikke så fremover noensinne, (og nektet å bruke brillene mine, så jeg uansett ikke noe), så klarte jeg alltid å svare rett på det jeg ble spurt om. Noen ganger bare sa jeg rett ut svaret når lærer spurte klassen om noe, og han måpte, fordi han trodde ikke jeg hadde hørt noe... :P

Høgskole: Studerte på NKI hjemme, ingen å plage, søren og... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1-7 kl: Den fjollete og dumsnille jenta som likte å tegne og lo av alt og ingenting.. Var også klassens hestegale. Gjorde alltid mitt beste på skolen og var egentlig litt nerd, hehe.. :)

8.kl: Om mulig enda mer dumsnill.. Men også den som ikke var redd for å si imot verdens mest dustete, forhatte, ekleste, styggeste og fæleste mattelærer! Hehe, det var det ikke mange som turte. Han klikker minst en gang i timen.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oj da.. *huske tilbake*

barneskolen : 1-6 den som var venner med alle.. litt sjenert

7 var ikke redd for å gjøre noe vi ikke hadde lov til, lo mye, mangen venner

ungdomsskolen: mobbeoffer men hadde noen få venner, ga blanke F, mye syk

vgs: kranglefanten og pøbelen er vel rette ordet.. havner alltid sammen med urokråker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De første årene på barneskolen var jeg veldig sjenert, og gjorde eller lærte omtrent ingen ting...

I 5. klassen fikk vi ny lærer, som jeg likte mye bedre. Da ble jeg litt mer utadvendt, og var klassens teater jente. Men jeg var fortsatt hakkekyllingen i vennekretsen <_<

På ungdomskolen, i 8., likte jeg klassen min litt bedre, hvert fall etter noen måneder. Ble jenta som alltid fikk femmere og seksere. Nå i 9. er jeg vel den som prater veldig mye, og som kan overdramatisere hver minste lille ting :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 - 7 klasse var jeg alltid utrolig stille på skolen og gjorde sjeldent noe galt...

Men med en gang jeg kom hjem var det som en bombe gikk av og jeg ble utrolig hyper. ;)

Er ikke helt sikker på om jeg var en som alldri gjorde noe galt og var helt stille helt til 7 klasse, tror jeg begynte litt i syvende klasse å bli litt mer en som sa sine meninger..

Som en episode der noen gutter i klassen sa hest er best i pølse og gjærne også navnet på hesten.

Da klikket vi litt over på dem ;) og de sa det til læreren og vi ville ikke si unskyld også fant vi opp en syk historie til læreren om at hva vis du hadde en fotball som het Per også sa noen at Per er best punga.

HAHA. :Laugh:

Så nå i fra 8 - 9 klasse, det begynte litt seinere i 8 klasse er jeg blitt klassens barnslige unge.

LOL. Den "gjengen" som jeg er med, på 4 stk er da de barnslige.

Vi finner på masse barnslige greier og stuff like that... :D;)

Men i den "gjengen" er jeg vell perfeksjonisten... HAHA. Men alle i klassen min er som oftest greie og de bryr jeg lite om at vi er så barnslige, de har nevnt det 2,3 ganger..

Glemte å si at jeg er en fniseguri delux, og matlagings læreren min hater meg og vennina mi for det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
    • Det er ingen grunn til å ikke bruke tørrfôr som godbiter ellers også, det er jo bare mat, så lenge hunden vil ha det. Og vær for all del ekstremt forsiktig med AI. De stiller ikke vesentlige spørsmål som en veterinær vet å spørre før man behandler en hund. Kildekritikk er fint, men det kommer helt an på hvilke kilder man bruker. Og har lov til å bruke. Så enten er AI-en trent på ulovlig materiale, eller så har den et begrenset spenn av kilder. I tillegg er det ekstremt stor forskjell på hundehold i ulike land, så selv forutsetninger for forskning og råd fra profesjonelle vil variere stort.
    • Altså hvorfor har ikke jeg tenkt på dette?!  Så genialt med AI altså👏🏻  Har snakket med vetrinær igjen i går, og vi skal forsøke med Hills sitt allergifor:) Vi startet overgang i går og lillemann ELSKET det og «sorterte» maten i skåla for han skulle spise Hills-bitene først🤣  Det som var et kjempepluss var at foret har godbiter med samme ingredienser, så de kunne han få 4 stk av om dagen, selv om han er på eliminasjonsdiett. Så GJETT om det ble fest hjemme i går. Første godbit på mer enn syv uker.  Fikk også sove natta gjennom uten magetrøbbel og i morres var avføring fast og fin!    Har skikkelig tro på at dette skal bli bra🫶🏻 OG når vi forhåpentligvis starter provokasjonsdiett om noen uker så skal vi starte med VOM fra taste!    Tusen takk for gode råd folkens👏🏻👏🏻👏🏻👏🏻 Dere er helt supre som tar dere tid til å svare, og nå er vi såå lykkelige i heimen😍    
    • Takk! 🥰 Jeg glemte at det finnes en verden av små butikker utenom gigantene. Du reddet dagen og uka og måneden, og potensielt hele sommeren min. Nettopp vært på kurstime med råfor klabb og klæss og isj, og så ikke veldig lyst på fremtiden. Får hamstre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...