Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem "er/var" du i klassen?


Jeampi

Recommended Posts

på barneskolen gikk jeg i en klasse med folk som drev i 8. klasse bøker i 6... Ja da mener jeg ALLE.. Så jeg var vel klassens bølle.. Sa hva jeg mente til læreren og syntes jeg hun var urettferdig kaldte jeg henne opp og stakk hjem

:rolleyes: Huff..

Nå er jeg vel den som snakker mest i timen.. Munnen går i ett sett og jeg tror lærerne er litt lei av at jeg skal diskutere alt de sier og at jeg nesten alltid snakker bort timen :) Alltid hatt helt greie karakter og gjort leksene mine og sånt, så er liiiiitt englebarn også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På barneskolen var jeg liten (og da mener jeg veldig liten) og sjenert. Gjorde alltid skolearbeid, men hadde mange venner. Ungdomskolen (8-9 kl.) var jeg.. Tja... Veldig fjortiss. Dreit litt i skolen, men gjorde det fremdeles ganske greit. Hadde ikke så mange venner innenfor skolen, men en del utenfor.

I slutten av 9./begynnelsen av 10. gikk fjortiss tiden over. Da ble jeg vel mer den hundegale, den som sier i fra hvis noe er galt og som ler mye. 1. vidregående synes jeg egentlig har vært det beste året mitt hittil. Jeg er vel fremdeles mye den hundegale, den som alltid er glad og ler, og den som ikke er redd for å si i fra..

Pluss at jeg alltid har vært mattenerden, ikke det at jeg skal klage, matte er noe jeg aldri har måttet slitt for å forstå, og i år har vi hatt to avgjørende prøver. Den ene med 100%, den andre med 99%. (må jo skryte litt da!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var alltid skoleflink - men gjorde aldri mer enn akkurat nødvendig. Jeg var nok også en kilde til en god del knising og støy opp gjennom årene.

Lærerne var litt ambivalente - de likte meg godt faglig, men syntes det kunne bli litt vel mye tull og tøys innimellom. På alle trinn var jeg vel en del av "tullegjengen", gutta som satt bakerst og fant på spikk. Samtidig har jeg aldri vært noen opprører, og var flink til å holde meg akkurat innafor grensa for hva som tross alt var akseptert. Jeg kunne kunsten å slutte akkurat når jeg merket at læreren var i ferd med å sprekke, mens en del av mine kompiser manglet den radaren og gikk på noen adskillig styggere smeller enn meg :whistle:

Trivdes ikke så godt på ungdomsskolen (typisk aldersgreie - masse sosial usikkerhet), men syntes videregående - da jeg hadde "finni meg sjæl" - var helt supert. Det var vel også da at jeg fikk den beste relasjonen til lærerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"liten og tøff" kanskje. Jeg har alltid vært blandt de frekkeste, som ikke er redd for å si imot læreren. Samtidig som jeg kan prate en hel norsktime, og i neste sekund sovne på pulten. Også den bikjegale såklart

Haha, glemte at jeg er "klæbben"

Signerer den..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg gått på endel skoler da...

begynnelsen av 1 klasse: den stille sjenerte jenta, men sammtidig den med venner rundt seg.

1-4 klasse: den tilbakeholdene jenta

5 klasse: jenta som trakk seg tilbake

6-8: mobbeoferet <_<

8 klasse: Den beskjedene jenta

slutten av 8 klasse - 9 klasse: Drama queen og "en av gjengen"...

slutten av 9 klasse - 10 klasse: den umulige eleven :whistle:

også de få ukene på vgs: Den rolige, tilbakeholdene jenta

Og jeg har aldri hvert den flinkeste i klassen, men ting skar seg veeldig ut fra 6 - 10 klasse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barneskolen: Den beskjedene jenta som var dumsnill og gjorde som alle sa. I tillegg til at jeg var den hundegale jenta blant både lærere og elever

8. klasse: Beskjeden og dumsnill, men skravlete og veeeldig hundegal

9-10. klasse: Veldig skravlete og dyreglad

Nå (1 VGS): Lykketrollet som alltid ler og sprer godt humør i klassen. Har sterke meninger og er en ekte grubler og realist. Dyrejenta nr. 1! Lærerne sier også at jeg er veldig morsom å ha i klassen siden jeg kan komme med noen merkelige kommentarer eller knekke sammen i latter av ett eller annet tull. Er vel den som ALDRI er sur og sint, men alltid glad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kom jeg på en annen ting - og det er at alle i klassen "mobber" meg for jeg sovner ALLTID i løpet av skoledagen. Slår ALDRI feil. Så når jeg sitter med hodet i hendene og begynner å "nikke" for jeg holder på å sovne da sitter halve klassen og følger med. *rødme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kom jeg på en annen ting - og det er at alle i klassen "mobber" meg for jeg sovner ALLTID i løpet av skoledagen. Slår ALDRI feil. Så når jeg sitter med hodet i hendene og begynner å "nikke" for jeg holder på å sovne da sitter halve klassen og følger med. *rødme*

Kjenner meg igjen der :D Men ikke så mange som legger merke til det da (heldigvis). Men første dag med ny lærer. Ja da klarte jeg å sovne (for et førsteinntrykk). våknet av at ho sa høyt: "monica, sover du?!" haha, jeg kikket opp å sa"neida, bare ikke i form idag" :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På barneskolen var jeg "stjerneeleven", sagt med en spydig tone av en eller annen i klassen. Jeg var en av outsiderne, men en som likevel ble pratet masse til. Jeg var liksom den som folk likte å prate med uten at de ville innrømme overfor andre at de gjorde det. Hadde noen få gode venner, men pratet ellers med alle. Hadde de beste karakterene i klassen og var alltid først opp med hånden. Klassens nerd kan man vel si.

På ungdomsskolen begynte ting å jevne seg litt ut. Jeg ble mer "Per(Kari Anne) i midten". Jeg var, og er fortsatt litt sammen med alle. Jeg snakker en god del med guttene i klassen, også de "populære", uten at jeg er populær selv. Jeg er fortsatt "smartingen", "bedreviteren", "sarkasmens prinsesse" og jeg er heller ikke redd for å si hva jeg mener. Hverken til lærere eller andre. Når jentene i klassen blir omtalt, er det som regel: "De tilbakestående"(finnes egentlig ikke noen i klassen som er det, de er bare misforstått), "bertene" og "Kari Anne. Jeg blir som regel litt ekskludert fra jentene fordi jeg ikke er tillagt dum. Vet ikke jeg. Det her ble litt rart, men det er omtrent sånn. Jeg svever fra blomst til blomst(eventuelt menneske) og prater litt med alle egentlig :closedeyes:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnehage: Slo alle i hodet med barbier, fordi de nærmet seg en 2 meter lang tøydinosaur som jeg eide, eller barnehagen da, whatever :D

Ble trukket ut etter 3 måneder for å gå på førskolen, alene :D Dinosauren ble til slutt fjernet, den laget for mye tull, hehe.

Barneskolen: LEGODAMEN! Elsket lego, biler, barbie (gnage på Barbie`s bein og gifte dem til det endte med at Barbie forlot Ken for en tøykanin.... :D )

Likte å kaste snøball, på mennesker, living targets er definitivt best. En lærer ville ha oss til å kaste snøballene på en stor bauta på skoleplassen. "Øøøh, den står i ro? Oooh, rektor`s vindu!"

Fikk aldri skylden for noe da heller, jenter GJORDE IKKE SÅNT DE, sa lærer, og jeg så alvorlig ut og nikket :D

Ungdomsskolen: Klassens gotherdame og guttejente. Fant på en masse greier som jeg ALDRI fikk skylden for...igjen (for eksempel legge en åpen melk oppå kartet, så da lærer dro kartet ned fikk han den i hodet) det fikk de 2 andre guttene i klassen min (LITEN skole, ja... ;) )

De hatet meg litt av den grunn og ville alltid banke meg, noe jeg gjorde til gangs tilbake.

VGS: Fremdeles klassens gotherdame som stort sett satt og så rett ut i luften. Satt på første benk ved vinduet, og var vendt fremover ca. 2 ganger i løpet av året. Som regel satt jeg lent over pulten til min venninne, mens hun skrev på en ny sangtekst (den damen KAN skrive gitt, bare synd hun bare gjør det som hobby enda.)

Bakerst i klassen satt en fotballgal sjenert gutt som aldeles ikke var min type, og han satt jeg og så på hele tiden! :D Min venninne var også keen på ham, og jeg hadde fast forhold, eller et slags, så det ble med drømmingen.

Selv om jeg ikke så fremover noensinne, (og nektet å bruke brillene mine, så jeg uansett ikke noe), så klarte jeg alltid å svare rett på det jeg ble spurt om. Noen ganger bare sa jeg rett ut svaret når lærer spurte klassen om noe, og han måpte, fordi han trodde ikke jeg hadde hørt noe... :P

Høgskole: Studerte på NKI hjemme, ingen å plage, søren og... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1-7 kl: Den fjollete og dumsnille jenta som likte å tegne og lo av alt og ingenting.. Var også klassens hestegale. Gjorde alltid mitt beste på skolen og var egentlig litt nerd, hehe.. :)

8.kl: Om mulig enda mer dumsnill.. Men også den som ikke var redd for å si imot verdens mest dustete, forhatte, ekleste, styggeste og fæleste mattelærer! Hehe, det var det ikke mange som turte. Han klikker minst en gang i timen.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oj da.. *huske tilbake*

barneskolen : 1-6 den som var venner med alle.. litt sjenert

7 var ikke redd for å gjøre noe vi ikke hadde lov til, lo mye, mangen venner

ungdomsskolen: mobbeoffer men hadde noen få venner, ga blanke F, mye syk

vgs: kranglefanten og pøbelen er vel rette ordet.. havner alltid sammen med urokråker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De første årene på barneskolen var jeg veldig sjenert, og gjorde eller lærte omtrent ingen ting...

I 5. klassen fikk vi ny lærer, som jeg likte mye bedre. Da ble jeg litt mer utadvendt, og var klassens teater jente. Men jeg var fortsatt hakkekyllingen i vennekretsen <_<

På ungdomskolen, i 8., likte jeg klassen min litt bedre, hvert fall etter noen måneder. Ble jenta som alltid fikk femmere og seksere. Nå i 9. er jeg vel den som prater veldig mye, og som kan overdramatisere hver minste lille ting :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 - 7 klasse var jeg alltid utrolig stille på skolen og gjorde sjeldent noe galt...

Men med en gang jeg kom hjem var det som en bombe gikk av og jeg ble utrolig hyper. ;)

Er ikke helt sikker på om jeg var en som alldri gjorde noe galt og var helt stille helt til 7 klasse, tror jeg begynte litt i syvende klasse å bli litt mer en som sa sine meninger..

Som en episode der noen gutter i klassen sa hest er best i pølse og gjærne også navnet på hesten.

Da klikket vi litt over på dem ;) og de sa det til læreren og vi ville ikke si unskyld også fant vi opp en syk historie til læreren om at hva vis du hadde en fotball som het Per også sa noen at Per er best punga.

HAHA. :Laugh:

Så nå i fra 8 - 9 klasse, det begynte litt seinere i 8 klasse er jeg blitt klassens barnslige unge.

LOL. Den "gjengen" som jeg er med, på 4 stk er da de barnslige.

Vi finner på masse barnslige greier og stuff like that... :D;)

Men i den "gjengen" er jeg vell perfeksjonisten... HAHA. Men alle i klassen min er som oftest greie og de bryr jeg lite om at vi er så barnslige, de har nevnt det 2,3 ganger..

Glemte å si at jeg er en fniseguri delux, og matlagings læreren min hater meg og vennina mi for det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...