Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem "er/var" du i klassen?


Jeampi

Recommended Posts

på barneskolen gikk jeg i en klasse med folk som drev i 8. klasse bøker i 6... Ja da mener jeg ALLE.. Så jeg var vel klassens bølle.. Sa hva jeg mente til læreren og syntes jeg hun var urettferdig kaldte jeg henne opp og stakk hjem

:rolleyes: Huff..

Nå er jeg vel den som snakker mest i timen.. Munnen går i ett sett og jeg tror lærerne er litt lei av at jeg skal diskutere alt de sier og at jeg nesten alltid snakker bort timen :) Alltid hatt helt greie karakter og gjort leksene mine og sånt, så er liiiiitt englebarn også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På barneskolen var jeg liten (og da mener jeg veldig liten) og sjenert. Gjorde alltid skolearbeid, men hadde mange venner. Ungdomskolen (8-9 kl.) var jeg.. Tja... Veldig fjortiss. Dreit litt i skolen, men gjorde det fremdeles ganske greit. Hadde ikke så mange venner innenfor skolen, men en del utenfor.

I slutten av 9./begynnelsen av 10. gikk fjortiss tiden over. Da ble jeg vel mer den hundegale, den som sier i fra hvis noe er galt og som ler mye. 1. vidregående synes jeg egentlig har vært det beste året mitt hittil. Jeg er vel fremdeles mye den hundegale, den som alltid er glad og ler, og den som ikke er redd for å si i fra..

Pluss at jeg alltid har vært mattenerden, ikke det at jeg skal klage, matte er noe jeg aldri har måttet slitt for å forstå, og i år har vi hatt to avgjørende prøver. Den ene med 100%, den andre med 99%. (må jo skryte litt da!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var alltid skoleflink - men gjorde aldri mer enn akkurat nødvendig. Jeg var nok også en kilde til en god del knising og støy opp gjennom årene.

Lærerne var litt ambivalente - de likte meg godt faglig, men syntes det kunne bli litt vel mye tull og tøys innimellom. På alle trinn var jeg vel en del av "tullegjengen", gutta som satt bakerst og fant på spikk. Samtidig har jeg aldri vært noen opprører, og var flink til å holde meg akkurat innafor grensa for hva som tross alt var akseptert. Jeg kunne kunsten å slutte akkurat når jeg merket at læreren var i ferd med å sprekke, mens en del av mine kompiser manglet den radaren og gikk på noen adskillig styggere smeller enn meg :whistle:

Trivdes ikke så godt på ungdomsskolen (typisk aldersgreie - masse sosial usikkerhet), men syntes videregående - da jeg hadde "finni meg sjæl" - var helt supert. Det var vel også da at jeg fikk den beste relasjonen til lærerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"liten og tøff" kanskje. Jeg har alltid vært blandt de frekkeste, som ikke er redd for å si imot læreren. Samtidig som jeg kan prate en hel norsktime, og i neste sekund sovne på pulten. Også den bikjegale såklart

Haha, glemte at jeg er "klæbben"

Signerer den..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg gått på endel skoler da...

begynnelsen av 1 klasse: den stille sjenerte jenta, men sammtidig den med venner rundt seg.

1-4 klasse: den tilbakeholdene jenta

5 klasse: jenta som trakk seg tilbake

6-8: mobbeoferet <_<

8 klasse: Den beskjedene jenta

slutten av 8 klasse - 9 klasse: Drama queen og "en av gjengen"...

slutten av 9 klasse - 10 klasse: den umulige eleven :whistle:

også de få ukene på vgs: Den rolige, tilbakeholdene jenta

Og jeg har aldri hvert den flinkeste i klassen, men ting skar seg veeldig ut fra 6 - 10 klasse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barneskolen: Den beskjedene jenta som var dumsnill og gjorde som alle sa. I tillegg til at jeg var den hundegale jenta blant både lærere og elever

8. klasse: Beskjeden og dumsnill, men skravlete og veeeldig hundegal

9-10. klasse: Veldig skravlete og dyreglad

Nå (1 VGS): Lykketrollet som alltid ler og sprer godt humør i klassen. Har sterke meninger og er en ekte grubler og realist. Dyrejenta nr. 1! Lærerne sier også at jeg er veldig morsom å ha i klassen siden jeg kan komme med noen merkelige kommentarer eller knekke sammen i latter av ett eller annet tull. Er vel den som ALDRI er sur og sint, men alltid glad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kom jeg på en annen ting - og det er at alle i klassen "mobber" meg for jeg sovner ALLTID i løpet av skoledagen. Slår ALDRI feil. Så når jeg sitter med hodet i hendene og begynner å "nikke" for jeg holder på å sovne da sitter halve klassen og følger med. *rødme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kom jeg på en annen ting - og det er at alle i klassen "mobber" meg for jeg sovner ALLTID i løpet av skoledagen. Slår ALDRI feil. Så når jeg sitter med hodet i hendene og begynner å "nikke" for jeg holder på å sovne da sitter halve klassen og følger med. *rødme*

Kjenner meg igjen der :D Men ikke så mange som legger merke til det da (heldigvis). Men første dag med ny lærer. Ja da klarte jeg å sovne (for et førsteinntrykk). våknet av at ho sa høyt: "monica, sover du?!" haha, jeg kikket opp å sa"neida, bare ikke i form idag" :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På barneskolen var jeg "stjerneeleven", sagt med en spydig tone av en eller annen i klassen. Jeg var en av outsiderne, men en som likevel ble pratet masse til. Jeg var liksom den som folk likte å prate med uten at de ville innrømme overfor andre at de gjorde det. Hadde noen få gode venner, men pratet ellers med alle. Hadde de beste karakterene i klassen og var alltid først opp med hånden. Klassens nerd kan man vel si.

På ungdomsskolen begynte ting å jevne seg litt ut. Jeg ble mer "Per(Kari Anne) i midten". Jeg var, og er fortsatt litt sammen med alle. Jeg snakker en god del med guttene i klassen, også de "populære", uten at jeg er populær selv. Jeg er fortsatt "smartingen", "bedreviteren", "sarkasmens prinsesse" og jeg er heller ikke redd for å si hva jeg mener. Hverken til lærere eller andre. Når jentene i klassen blir omtalt, er det som regel: "De tilbakestående"(finnes egentlig ikke noen i klassen som er det, de er bare misforstått), "bertene" og "Kari Anne. Jeg blir som regel litt ekskludert fra jentene fordi jeg ikke er tillagt dum. Vet ikke jeg. Det her ble litt rart, men det er omtrent sånn. Jeg svever fra blomst til blomst(eventuelt menneske) og prater litt med alle egentlig :closedeyes:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnehage: Slo alle i hodet med barbier, fordi de nærmet seg en 2 meter lang tøydinosaur som jeg eide, eller barnehagen da, whatever :D

Ble trukket ut etter 3 måneder for å gå på førskolen, alene :D Dinosauren ble til slutt fjernet, den laget for mye tull, hehe.

Barneskolen: LEGODAMEN! Elsket lego, biler, barbie (gnage på Barbie`s bein og gifte dem til det endte med at Barbie forlot Ken for en tøykanin.... :D )

Likte å kaste snøball, på mennesker, living targets er definitivt best. En lærer ville ha oss til å kaste snøballene på en stor bauta på skoleplassen. "Øøøh, den står i ro? Oooh, rektor`s vindu!"

Fikk aldri skylden for noe da heller, jenter GJORDE IKKE SÅNT DE, sa lærer, og jeg så alvorlig ut og nikket :D

Ungdomsskolen: Klassens gotherdame og guttejente. Fant på en masse greier som jeg ALDRI fikk skylden for...igjen (for eksempel legge en åpen melk oppå kartet, så da lærer dro kartet ned fikk han den i hodet) det fikk de 2 andre guttene i klassen min (LITEN skole, ja... ;) )

De hatet meg litt av den grunn og ville alltid banke meg, noe jeg gjorde til gangs tilbake.

VGS: Fremdeles klassens gotherdame som stort sett satt og så rett ut i luften. Satt på første benk ved vinduet, og var vendt fremover ca. 2 ganger i løpet av året. Som regel satt jeg lent over pulten til min venninne, mens hun skrev på en ny sangtekst (den damen KAN skrive gitt, bare synd hun bare gjør det som hobby enda.)

Bakerst i klassen satt en fotballgal sjenert gutt som aldeles ikke var min type, og han satt jeg og så på hele tiden! :D Min venninne var også keen på ham, og jeg hadde fast forhold, eller et slags, så det ble med drømmingen.

Selv om jeg ikke så fremover noensinne, (og nektet å bruke brillene mine, så jeg uansett ikke noe), så klarte jeg alltid å svare rett på det jeg ble spurt om. Noen ganger bare sa jeg rett ut svaret når lærer spurte klassen om noe, og han måpte, fordi han trodde ikke jeg hadde hørt noe... :P

Høgskole: Studerte på NKI hjemme, ingen å plage, søren og... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1-7 kl: Den fjollete og dumsnille jenta som likte å tegne og lo av alt og ingenting.. Var også klassens hestegale. Gjorde alltid mitt beste på skolen og var egentlig litt nerd, hehe.. :)

8.kl: Om mulig enda mer dumsnill.. Men også den som ikke var redd for å si imot verdens mest dustete, forhatte, ekleste, styggeste og fæleste mattelærer! Hehe, det var det ikke mange som turte. Han klikker minst en gang i timen.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oj da.. *huske tilbake*

barneskolen : 1-6 den som var venner med alle.. litt sjenert

7 var ikke redd for å gjøre noe vi ikke hadde lov til, lo mye, mangen venner

ungdomsskolen: mobbeoffer men hadde noen få venner, ga blanke F, mye syk

vgs: kranglefanten og pøbelen er vel rette ordet.. havner alltid sammen med urokråker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De første årene på barneskolen var jeg veldig sjenert, og gjorde eller lærte omtrent ingen ting...

I 5. klassen fikk vi ny lærer, som jeg likte mye bedre. Da ble jeg litt mer utadvendt, og var klassens teater jente. Men jeg var fortsatt hakkekyllingen i vennekretsen <_<

På ungdomskolen, i 8., likte jeg klassen min litt bedre, hvert fall etter noen måneder. Ble jenta som alltid fikk femmere og seksere. Nå i 9. er jeg vel den som prater veldig mye, og som kan overdramatisere hver minste lille ting :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 - 7 klasse var jeg alltid utrolig stille på skolen og gjorde sjeldent noe galt...

Men med en gang jeg kom hjem var det som en bombe gikk av og jeg ble utrolig hyper. ;)

Er ikke helt sikker på om jeg var en som alldri gjorde noe galt og var helt stille helt til 7 klasse, tror jeg begynte litt i syvende klasse å bli litt mer en som sa sine meninger..

Som en episode der noen gutter i klassen sa hest er best i pølse og gjærne også navnet på hesten.

Da klikket vi litt over på dem ;) og de sa det til læreren og vi ville ikke si unskyld også fant vi opp en syk historie til læreren om at hva vis du hadde en fotball som het Per også sa noen at Per er best punga.

HAHA. :Laugh:

Så nå i fra 8 - 9 klasse, det begynte litt seinere i 8 klasse er jeg blitt klassens barnslige unge.

LOL. Den "gjengen" som jeg er med, på 4 stk er da de barnslige.

Vi finner på masse barnslige greier og stuff like that... :D;)

Men i den "gjengen" er jeg vell perfeksjonisten... HAHA. Men alle i klassen min er som oftest greie og de bryr jeg lite om at vi er så barnslige, de har nevnt det 2,3 ganger..

Glemte å si at jeg er en fniseguri delux, og matlagings læreren min hater meg og vennina mi for det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...