Skuddfasthet

[Marthe]

Som noen kanskje vet venter jeg ei malletispe. Jeg skal ha ei allsidig tispe som skal tåle det aller meste(det er ihvertfall ønsket ). Jeg har hatt to skuddberørte hunder, og det ønsker jeg ikke igjen. Siden det er ganske hemmende under trening i bruks bla.

Det jeg lurer på er i hvor stor grad vil mine to skuddberørte hunder påvirke valpen?

Jeg har snakket med flere erfarne "hundefolk" om dette. Noen mener at hundene bør holdes adskilt ved feks torden og fyrverkeri. Andre mener at hvis valpen er "bra nok" må/vil den tåle det uten å bli påvirket.

Hva mener dere?

[akela]

Kjøper du fra en dreven oppdretter, så hadde jeg rett og slett rådført meg der. Jeg kjenner ikke mallene så godt, men vet fra andre raser at utviklingsstadier og modenhet kan være litt avhengig av linjer - noen virker mykere, andre er små råtasser fra start.

Og så kommer det jo an på HVOR skuddfaste de er da... de linjene; noen hunder er jo så overmåte "skuddsikre" at ting knapt betyr noe, mens andre ligger kanskje et hakk lavere... at oppdretter kjenner sine, at han eller hun vet at i lek så spiller ingenting noen rolle (er da en malle) mens hvis vedkommende ser visse trekk når det gjelder skudd i passivitetet... så lønner det seg kanskje å være litt på den sikre siden. Slike ting. Spør oppdretter, antar du kjøper fra et bra sted!

Ser på mine her det omvendte... at eldstemann, som er fullstendig pansret i nervene på skudd og smell, annet enn at hun synes det er litt stilig og skal være med, hadde null påvirkning på minsten, som er sikrere i noen situasjoner, men som i likhet med mange av rasen er litt skuddberørt og har lav terskel. Det spilte null rolle for ham hva den voksne tispen drev med, da han litt for ung fikk raketter opp femti meter fra seg (slem, dum nabo som ikke holdt hva de lovet). Hadde han sluppet den første nyttårsaftenen, og blitt skånet den neste, hadde han kanskje klart seg gjennom **** jeg tok på ham som treåring - for han er på vippen. Men han er helt uberørt av gamlehunden.

Fra jakthundfolk jeg kjenner, så fortalte de at ene gamlehunden påvirket en valp, som hadde litt lav terskel (grei på jakt, pesete på nyttårsaften), mens avkom etter den igjen var skudd/rakettfast som fy selv om de vokste opp med "midthunden" (da var gamlehunden borte). Så det har vel noe med anlegg, og om hunden i det hele tatt bryr seg med de andre hundenes reaksjoner, slike ting.

[Marthe]

Kjøper du fra en dreven oppdretter, så hadde jeg rett og slett rådført meg der. Jeg kjenner ikke mallene så godt, men vet fra andre raser at utviklingsstadier og modenhet kan være litt avhengig av linjer - noen virker mykere, andre er små råtasser fra start.

Og så kommer det jo an på HVOR skuddfaste de er da... de linjene; noen hunder er jo så overmåte "skuddsikre" at ting knapt betyr noe, mens andre ligger kanskje et hakk lavere... at oppdretter kjenner sine, at han eller hun vet at i lek så spiller ingenting noen rolle (er da en malle) mens hvis vedkommende ser visse trekk når det gjelder skudd i passivitetet... så lønner det seg kanskje å være litt på den sikre siden. Slike ting. Spør oppdretter, antar du kjøper fra et bra sted!

Ser på mine her det omvendte... at eldstemann, som er fullstendig pansret i nervene på skudd og smell, annet enn at hun synes det er litt stilig og skal være med, hadde null påvirkning på minsten, som er sikrere i noen situasjoner, men som i likhet med mange av rasen er litt skuddberørt og har lav terskel. Det spilte null rolle for ham hva den voksne tispen drev med, da han litt for ung fikk raketter opp femti meter fra seg (slem, dum nabo som ikke holdt hva de lovet). Hadde han sluppet den første nyttårsaftenen, og blitt skånet den neste, hadde han kanskje klart seg gjennom **** jeg tok på ham som treåring - for han er på vippen. Men han er helt uberørt av gamlehunden.

Fra jakthundfolk jeg kjenner, så fortalte de at ene gamlehunden påvirket en valp, som hadde litt lav terskel (grei på jakt, pesete på nyttårsaften), mens avkom etter den igjen var skudd/rakettfast som fy selv om de vokste opp med "midthunden" (da var gamlehunden borte). Så det har vel noe med anlegg, og om hunden i det hele tatt bryr seg med de andre hundenes reaksjoner, slike ting.

Tusen takk for et langt og utfyllende svar. Jeg skal selvfølgelig snakke med oppdretteren, og må også se an på valpen.

Ønsker gjerne å høre andre sine erfaringer på saken også

[Tyson]

Jeg har hørt, av en meget erfaren hundemann i Norge, at skuddredsel er veeeeldig smittsomt.

Han satte opp følgende reknestykke

eks 1: 10 hunder i kennel. 1 skuddredd, 9 ikke redde = de 9 ikke redde forblir uredde.

eks 2: 10 hunder i kennel. 2 skuddredd, 8 ikke redde = du risikerer at alle blir berørt/redde.

[Terrier]

Vel, mine foreldres hund av rase vorsteh var ekstremt redd for torden og skudd som ble avfyrt når hun ikke var i jaktmodus. Når hun var på jakt, viste hun ingen tegn til å være skuddredd fordi adrenalinet og jaktlysten overskygget frykten. Jeg brakte så en valp inn i huset de første månedene, og var som deg: redd for at eldstehundens redsel skulle smitte. Det gjorde det ikke. Helt uforstyrret lå hun og sov, mens eldstehunden til slutt måtte dopes for egen sikkerhets skyld (nyttårsaften).

Jeg kan ikke helt forklare det, for min logikk tilsier at en yngre hund/valp lærer av de eldre - både på godt og vondt. Men i dette tilfellet har ikke eldstehundens panikk smittet - det lot til å virke som om valpen ikke engang la merke til at tispa oppførte seg annerledes.

Men risikoen er jo til stede, jeg bare mener at det ikke er noen automatikk i det. Det er med andre ord veldig individuelt, og det tryggeste er nok å skaffe avkom fra linjer som ikke har påvist skuddredsel (ikke bare foreldre, men også generasjonen før der igjen). Bare for å være på en LITT tryggere side.