Gå til innhold
Hundesonen.no

Skuddfasthet


Marthe

Recommended Posts

Som noen kanskje vet venter jeg ei malletispe. Jeg skal ha ei allsidig tispe som skal tåle det aller meste(det er ihvertfall ønsket :)). Jeg har hatt to skuddberørte hunder, og det ønsker jeg ikke igjen. Siden det er ganske hemmende under trening i bruks bla.

Det jeg lurer på er i hvor stor grad vil mine to skuddberørte hunder påvirke valpen?

Jeg har snakket med flere erfarne "hundefolk" om dette. Noen mener at hundene bør holdes adskilt ved feks torden og fyrverkeri. Andre mener at hvis valpen er "bra nok" må/vil den tåle det uten å bli påvirket.

Hva mener dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøper du fra en dreven oppdretter, så hadde jeg rett og slett rådført meg der. Jeg kjenner ikke mallene så godt, men vet fra andre raser at utviklingsstadier og modenhet kan være litt avhengig av linjer - noen virker mykere, andre er små råtasser fra start.

Og så kommer det jo an på HVOR skuddfaste de er da... de linjene; noen hunder er jo så overmåte "skuddsikre" at ting knapt betyr noe, mens andre ligger kanskje et hakk lavere... at oppdretter kjenner sine, at han eller hun vet at i lek så spiller ingenting noen rolle (er da en malle) mens hvis vedkommende ser visse trekk når det gjelder skudd i passivitetet... så lønner det seg kanskje å være litt på den sikre siden. Slike ting. Spør oppdretter, antar du kjøper fra et bra sted!

Ser på mine her det omvendte... at eldstemann, som er fullstendig pansret i nervene på skudd og smell, annet enn at hun synes det er litt stilig og skal være med, hadde null påvirkning på minsten, som er sikrere i noen situasjoner, men som i likhet med mange av rasen er litt skuddberørt og har lav terskel. Det spilte null rolle for ham hva den voksne tispen drev med, da han litt for ung fikk raketter opp femti meter fra seg (slem, dum nabo som ikke holdt hva de lovet). Hadde han sluppet den første nyttårsaftenen, og blitt skånet den neste, hadde han kanskje klart seg gjennom **** jeg tok på ham som treåring - for han er på vippen. Men han er helt uberørt av gamlehunden.

Fra jakthundfolk jeg kjenner, så fortalte de at ene gamlehunden påvirket en valp, som hadde litt lav terskel (grei på jakt, pesete på nyttårsaften), mens avkom etter den igjen var skudd/rakettfast som fy selv om de vokste opp med "midthunden" (da var gamlehunden borte). Så det har vel noe med anlegg, og om hunden i det hele tatt bryr seg med de andre hundenes reaksjoner, slike ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøper du fra en dreven oppdretter, så hadde jeg rett og slett rådført meg der. Jeg kjenner ikke mallene så godt, men vet fra andre raser at utviklingsstadier og modenhet kan være litt avhengig av linjer - noen virker mykere, andre er små råtasser fra start.

Og så kommer det jo an på HVOR skuddfaste de er da... de linjene; noen hunder er jo så overmåte "skuddsikre" at ting knapt betyr noe, mens andre ligger kanskje et hakk lavere... at oppdretter kjenner sine, at han eller hun vet at i lek så spiller ingenting noen rolle (er da en malle) mens hvis vedkommende ser visse trekk når det gjelder skudd i passivitetet... så lønner det seg kanskje å være litt på den sikre siden. Slike ting. Spør oppdretter, antar du kjøper fra et bra sted!

Ser på mine her det omvendte... at eldstemann, som er fullstendig pansret i nervene på skudd og smell, annet enn at hun synes det er litt stilig og skal være med, hadde null påvirkning på minsten, som er sikrere i noen situasjoner, men som i likhet med mange av rasen er litt skuddberørt og har lav terskel. Det spilte null rolle for ham hva den voksne tispen drev med, da han litt for ung fikk raketter opp femti meter fra seg (slem, dum nabo som ikke holdt hva de lovet). Hadde han sluppet den første nyttårsaftenen, og blitt skånet den neste, hadde han kanskje klart seg gjennom **** jeg tok på ham som treåring - for han er på vippen. Men han er helt uberørt av gamlehunden.

Fra jakthundfolk jeg kjenner, så fortalte de at ene gamlehunden påvirket en valp, som hadde litt lav terskel (grei på jakt, pesete på nyttårsaften), mens avkom etter den igjen var skudd/rakettfast som fy selv om de vokste opp med "midthunden" (da var gamlehunden borte). Så det har vel noe med anlegg, og om hunden i det hele tatt bryr seg med de andre hundenes reaksjoner, slike ting.

Tusen takk for et langt og utfyllende svar. Jeg skal selvfølgelig snakke med oppdretteren, og må også se an på valpen.

Ønsker gjerne å høre andre sine erfaringer på saken også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg har hørt, av en meget erfaren hundemann i Norge, at skuddredsel er veeeeldig smittsomt.

Han satte opp følgende reknestykke

eks 1: 10 hunder i kennel. 1 skuddredd, 9 ikke redde = de 9 ikke redde forblir uredde.

eks 2: 10 hunder i kennel. 2 skuddredd, 8 ikke redde = du risikerer at alle blir berørt/redde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, mine foreldres hund av rase vorsteh var ekstremt redd for torden og skudd som ble avfyrt når hun ikke var i jaktmodus. Når hun var på jakt, viste hun ingen tegn til å være skuddredd fordi adrenalinet og jaktlysten overskygget frykten. Jeg brakte så en valp inn i huset de første månedene, og var som deg: redd for at eldstehundens redsel skulle smitte. Det gjorde det ikke. Helt uforstyrret lå hun og sov, mens eldstehunden til slutt måtte dopes for egen sikkerhets skyld (nyttårsaften).

Jeg kan ikke helt forklare det, for min logikk tilsier at en yngre hund/valp lærer av de eldre - både på godt og vondt. Men i dette tilfellet har ikke eldstehundens panikk smittet - det lot til å virke som om valpen ikke engang la merke til at tispa oppførte seg annerledes. :yes:

Men risikoen er jo til stede, jeg bare mener at det ikke er noen automatikk i det. Det er med andre ord veldig individuelt, og det tryggeste er nok å skaffe avkom fra linjer som ikke har påvist skuddredsel (ikke bare foreldre, men også generasjonen før der igjen). Bare for å være på en LITT tryggere side. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...