Gå til innhold
Hundesonen.no

Instruktører


Huldra

Recommended Posts

Vet ikke helt hvor jeg skal legge denne tråden, så jeg plasserer den her..

Jeg var på et brukshundkurs for en god stund siden, hvor det var to instruktører. Der ble vi delt inn i to grupper, og en instruktør ledet en gruppe. Begge var utdannet NKK-instruktører. Til poenget; jeg trener med klikker/klikkertrener Tulla, og det er jo en kjent sak at NKK ikke utdanner klikkerinstruktører. Jeg er også fullt klar over at det finnes folk som er uenige i måten å trene på, og det er greit for min del. Det som skjedde, var at da instruktøren på min gruppe, fikk høre at jeg klikkertrente, så latterliggjorde han meg og klikkertrening foran resten av gruppen. Vi skulle ha en lydighetsbit, og demonstrere hva hundene våre kunne, og fortelle litt om oss, hunden, og treningen. Det var da jeg sa at jeg klikkertrente, hvorpå instruktøren reagerte med å si "klikk, klikk! Ja, hva er det? Skal hunden liksom skjønne hva den gjør riktig når du klikker? Hvordan forteller du den at den gjør noe galt?" Og jeg fortalte om ignorering, time-out osv. Instruktøren: " hunden skjønner ikke at den gjør noe feil når den ikke får beskjed om det, du må straffe hunden din når den gjør noe galt. Dessuten tar det er halvt år å lære inn hva klikk betyr (yeah, right), og jeg har aldri møtt/hørt om noen som er skikkelig gode på klikker". Det kan umulig stemme, siden vedkommende trener med bla Morten Egtvedt, og det tross alt fins hunder som har kommet lang med klikkertrening (Hørte rykter om at Loppa er klikkertrent, stemmer det? Hunden som ble norgesmester eller noe i lydighet? Følger dessverre ikke med på sånt..) Vel, som sagt, det er greit at folk er uenige i at jeg trener som jeg gjør, men å latterliggjøre meg foran resten av gruppa, når vi stod foran alle, synes jeg er direkte uhøflig og uprofesjonelt.

Videre fortsatte instruktøren med å si at Tulla var en veldig redd og skeptisk hund. Så skulle h*n bevise ved å hilse på Tulla, så selvfølgelig trakk seg unna. (Mine unnskyldninger da var at hun hadde fått støt (kraftig statisk elektrisk sådan) på utstilling, og blitt redd, i tillegg var hun inne i en spøkelsesalder, men nå er hun altså helt fin, etter litt tid og endel trening, og jeg har fremdeles til gode å møte noen hun ikke vil hilse på, etter at hun kom ut av denne alderen.) H*n fortalte også at det sikkert kom til å ende med avlivning. Jeg kunne derimot forebygge det, ved å straffe henne mer i trening.

Altså, det jeg lurer på, er om jeg overreagerer når jeg syns dette var litt på kanten? Jeg hadde ikke bedt om en atferdsvurdering av Tulla, ei heller å bli latterliggjort foran en bønsj med folk. Det som skremmer meg litt, er for det første; måten dette kunne løses på, for det andre, at vedkommende ikke hadde mer kunnskap om hund, slik at h*n ikke så at det var alderen, eller fx erfaringen Tulla hadde fått. Som sagt, jeg syns det er greit at folk trener på en annen måte, men at en instruktør, med sin autoritet, skal stå og latterliggjøre meg (folk lo) foran andre, er langt over hva jeg mener er sømmelig.

Jeg har begynt å tenke på dette etter at NKK gikk ut og "advarte" mot Hundkoll (dressurprogrammet på NRK med Stridh). Disse instruktørene trente med andre metoder, og det ble fx demonstrert hvordan man skal lære inn å gå fint i bånd. En hund ble brukt, og nylonstrup ble satt på. Hunden hylte seriøst av smertene, og hunden, en springer, fløy gjennom lufta, alle fire beina over bakken, flere meter bortover. Har instruktører noe "ansvar" ovenfor NKK, representerer de NKK på noen måte? Og går det fx an å klage/fortelle NKK hvordan instruktører opptrer? Eller kan NKK-instruktører gjøre hva de vil ("i NKKs navn") når de er ferdig utdannet? Tviler fx på at Canis ville likt det om canis-instruktører gikk rundt og trente på måter Canis ikke kan stå for.. (Altså, hvis Hundkoll er så ille at NKK tar avstand, så er denne treningen jeg fikk demonstrert mye verre, og når de i tillegg er NKK-instruktører, skulle man tro NKK ikke likte dette?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Slik skal ikke en instruktør oppføre seg, uansett metoder :angry2:

Jeg er selv NKK utdannet og vi diskuterte faktisk flere metoder under kurset. Alt fra Nordenstam til Klikker og instruktøren greide faktisk å holde seg nøytral til alle metodene hun fortalte om (trinn 3 instruktør).

Jeg trener selv med flere trinn2 bruks instruktører og kjenner enda flere... Kun 1 av dem kan jeg ha mistanke til å oppføre seg på den måten du beskriver. <_< Men det har med personlighet å gjøre, ikke at han er NKK instruktør! Noen har større behov for å hevde seg som verdens leder innen hundetrening og har ett enda større behov for å være størst og best!

Jeg syns faktisk du skal sende en skriftlig klage til arrangerende klubb og beskrive hva denne instruktøren gjorde. Det er den måten du kan hindre flere i å få den opplevelsen, at klubben slutter å leie inn ham/henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Så lenge du ikke kommer med en klikker på et nordenstam-kurs, så syns jeg at alle instruktører skal respektere at folk trener hunden sin v. andre metoder.

Blir irritert når jeg hører sånnt.... <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er på et kurs, som kanskje skal arrangeres igjen, så hadde jeg informert arrangørene om at dette ikke var særlig bra "kundebehandling" - INGEN lærer noe av å føle seg dum.

Det spiller mindre rolle om det var klikkertrening eller ei, det handler vel egentlig ikke om det - men om at instruktører UANSETT grunn ikke skal trekke frem enkeltdeltagere, bruke dem som demonstrasjonsobjekter, og få DEM til å føle seg latterliggjort.

Ikke sant... kanskje instruktøren vil hevde at hun/han ikke mente å latterliggjøre deg - men siden du er deltager, den "svakeste part", så handler det jo om hvordan du OPPLEVER behandlingen. Du er jo forøvrig også kunden...

Jeg hadde kanskje mast mindre om klikkertrening, men helst påpekt at dette var upedagogisk, veldig lite trivelig og uheldig fremferd av en instruktør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde ingenting å gjøre med at det var klikkertrening, og jeg vil nok ikke vektlegge det i en evt klage. Skjønner også at det ikke har sammenheng med at vedkommende er NKKinstr., kunne jo vært hvem som helst.

Men instruktøren er allerede leid inn igjen, av samme klubb, til samme tid i år. Dette skjedde i fjor, så jeg er fullstendig klar over at jeg er sent ute. Klubben som arrengerte, var spanielklubben trøndelag, og de var så fornøyd (jeg var vel den eneste på min gruppe som reagerte, så vidt jeg har forstått, muligens en hundeeier til, men det skal jeg ikke si sikkert) at de har nå leid inn de samme til å ha samme kurs igjen til sommeren/høsten. Jeg kommer jo ikke til å melde meg på der, for å si det sånn. Vet liksom ikke hvor jeg skal gå fra her, siden jeg er så sent ute og allting. Og det blir jo bare mitt ord mot deres. Vet heller ikke hvordan jeg skal formulere en evt klage, og hva jeg skal vektlegge. Latterliggjøring av meg? min valgte treningsmetode? hunden? foran andre? det er også vanskelig å forklare saklig, uten å "sitere" eller å si det.

Disse instruktørene er kjent for å være blide og hyggelige, og for at det er et godt "miljø" på kursene deres, mye latter osv. De er så vidt jeg har skjønt det, anerkjent i hele landet, og har kurs både her og der. Var kjempespent på kurs hos de, og forventet meg muligens en smule for mye. Må jo si jeg ble ganske skuffet selvsagt, når dette da skjedde.

JeanetteH; hvem tenker du på at kunne ha gjort noe sånt? Kan gjerne ta det på pm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Uansett kurs, eller treningsmetode har ikke noen instruktør rett il å latterligjøre deg. Det blir for dumt. Du burde si ifra til klubben som arrangerte om denne oppførselen.

Som nevnt ovenfor, ingen lærer av å bli latterligjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du overreagerer ikke når du sier at det som skjedde var litt på kanten. Det som du beskriver er virkelig dårlig "kundebehandling", som akela også nevner. Uansett hvem personen er, så er det jo såklart uhøflig å latterligjøre noen foran andre, og en instruktør skal i alle fall ikke gjøre det! Blir jo det samme som at en lærer ler av en elev, høyt foran resten av klassen, fordi denne eleven gjør noe som er litt annerledes enn de andre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dessverre opplevd å "bli sett ned på" til en viss grad jeg også, pga. at jeg har uttalt meg om at jeg trener klikkertrening. I tillegg tok instruktøren tak i problemer jeg hadde med min hund på en måte jeg personlig aldri kommer til å bruke på hunder i mitt eie/hunder generelt. Jeg droppet av kurset da vedkommende ikke kunne respektere mine treningsmetoder (i dette tilfellet at jeg ikke trener med fysisk straff), og straffet hunden min for meg, uten mitt samtykke. Jeg sa i fra om at dette var noe jeg ikke ville gjøre med min hund, men det ble ikke akseptert. I tillegg følte jeg at instruktøren blokkerte ørene hver gang jeg satte spørsmålstegn ved det vedkommende viste meg av treningsmetodikk.

Dessverre tror jeg alt for mange opplever kurs slik (som at man ikke blir hørt og at instruktøren alltid har rett), men at mange ikke tør å si ifra. Jeg synes så absolutt du skal si ifra til arrangør av dette kurset hvordan du opplevde hele situasjonen, for slik behandling av kursdeltagere er uhørt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dessverre opplevd å "bli sett ned på" til en viss grad jeg også, pga. at jeg har uttalt meg om at jeg trener klikkertrening. I tillegg tok instruktøren tak i problemer jeg hadde med min hund på en måte jeg personlig aldri kommer til å bruke på hunder i mitt eie/hunder generelt. Jeg droppet av kurset da vedkommende ikke kunne respektere mine treningsmetoder (i dette tilfellet at jeg ikke trener med fysisk straff), og straffet hunden min for meg, uten mitt samtykke. Jeg sa i fra om at dette var noe jeg ikke ville gjøre med min hund, men det ble ikke akseptert. I tillegg følte jeg at instruktøren blokkerte ørene hver gang jeg satte spørsmålstegn ved det vedkommende viste meg av treningsmetodikk.

Dessverre tror jeg alt for mange opplever kurs slik (som at man ikke blir hørt og at instruktøren alltid har rett), men at mange ikke tør å si ifra. Jeg synes så absolutt du skal si ifra til arrangør av dette kurset hvordan du opplevde hele situasjonen, for slik behandling av kursdeltagere er uhørt.

Var intr NKKutdannet? Og sendte du noen klage eller noe slikt? Evt til arrangerende klubb?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Maria er jo inne på noe annet - at instruktøren anbefaler metoder som hun ikke ønsker å bruke på sin hund.... og det KAN man ærlig talt ikke klage på, da får man sjekke ut kursplan og spørre om metoder på forhånd, for å se om man kan leve med dem.

Eventuelt avklare PÅ FORHÅND om det er greit at man gjør det man ønsker, og avstår fra visse øvelser/treningsgreier, så man ikke kaster bort penger.

Instruktører bør bare undervise i metoder de selv kan/har erfaring med. At de bruker SIN metodikk, som de trener hund etter, kan man ikke klandre dem. Da er man som deltager egentlig på feil kurs! :)

For eksempel er det ikke veldig ålreit å ha folk på kurs som ikke vil gjøre særlig mye av det man selv tror på, men som vil kjøre sitt løp, særlig når andre rundt ser at det ikke går så bra. Var borti det på vanlig brukstrening, der trener var både norgesmester og med suksess i nordisk, og der det kom innom folk som skulle "bruke klikker", som kanskje ikke helt visste når og hvordan og derfor ikke helt behersket "sin" metode heller - og det var ikke veldig lett for denne treneren, med mange tiårs fartstid, å komme opp med noe som disse oppfattet som særlig konstruktivt.

Men som sagt: Kundebehandlingen skal være ålreit når de først er der, men kanskje man selv også må sjekke at man er på riktig sted - når man vil trene på en måte som fremdeles er lite utbredt generelt sett? Selv om jeg dels har klikkertrent inn yngstehunden, så er jeg ikke klikkertrener på den måten som mange definerer seg på - og derfor mener jeg også at man kan lære mye på "vanlige" kurs også. Men kanskje sjekke litt på forhånd... om instruktører, slik man vel gjør ellers? Så dyre som kurs er så liker iallfall jeg å gjøre det, men jeg er jo bortsett som bor i sentralt strøk da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Maria er jo inne på noe annet - at instruktøren anbefaler metoder som hun ikke ønsker å bruke på sin hund.... og det KAN man ærlig talt ikke klage på, da får man sjekke ut kursplan og spørre om metoder på forhånd, for å se om man kan leve med dem.

Eventuelt avklare PÅ FORHÅND om det er greit at man gjør det man ønsker, og avstår fra visse øvelser/treningsgreier, så man ikke kaster bort penger.

Instruktører bør bare undervise i metoder de selv kan/har erfaring med. At de bruker SIN metodikk, som de trener hund etter, kan man ikke klandre dem. Da er man som deltager egentlig på feil kurs

Jeg er langt på vei enig i det du sier her akela, man bør sjekke ut kurs på forhånd angående hvilke metoder som blir brukt.

Her jeg bor finnes det ikke mange kurs vi utlendinger kan være med på, og jubelen sto i taket da noen hadde hørt om ei dame som snakket engelsk som sa seg villig til å holde kurs for oss. Men siden jeg ikke visste noen ting om denne damen, hverken treningsmetoder eller om hun i det heletatt var utdannet instruktør eller bare var selvutnevnt sådan så valgte jeg å ikke delta. Dette resulterte i at jeg ble sett på som litt bedreviter og "rar" som ikke ville være med på kurs i og med jeg hadde litt lydighetsproblemer med min hund.

Men det jeg også synes er litt viktig er at en instruktør alltid skal holde ørene åpne for kursdeltagere som stiller spørsmål ved deres treningsmetode, og heller åpne en dialog/diskusjon om dette temaet for å bevise sine poeng heller enn å dømme folk utfra om de er "klikkere" eller følger Nordenstam (for å ta litt ytterpunkter).

Jeg har ikke hatt egen hund i mer enn to år, men selv jeg har fått med meg at det ikke går an å være så svart-hvit at en kan si at en bruker kun EN metode og at den funker på alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Maria er jo inne på noe annet - at instruktøren anbefaler metoder som hun ikke ønsker å bruke på sin hund.... og det KAN man ærlig talt ikke klage på, da får man sjekke ut kursplan og spørre om metoder på forhånd, for å se om man kan leve med dem.

Eventuelt avklare PÅ FORHÅND om det er greit at man gjør det man ønsker, og avstår fra visse øvelser/treningsgreier, så man ikke kaster bort penger.

Instruktører bør bare undervise i metoder de selv kan/har erfaring med. At de bruker SIN metodikk, som de trener hund etter, kan man ikke klandre dem. Da er man som deltager egentlig på feil kurs! :)

For eksempel er det ikke veldig ålreit å ha folk på kurs som ikke vil gjøre særlig mye av det man selv tror på, men som vil kjøre sitt løp, særlig når andre rundt ser at det ikke går så bra. Var borti det på vanlig brukstrening, der trener var både norgesmester og med suksess i nordisk, og der det kom innom folk som skulle "bruke klikker", som kanskje ikke helt visste når og hvordan og derfor ikke helt behersket "sin" metode heller - og det var ikke veldig lett for denne treneren, med mange tiårs fartstid, å komme opp med noe som disse oppfattet som særlig konstruktivt.

Men som sagt: Kundebehandlingen skal være ålreit når de først er der, men kanskje man selv også må sjekke at man er på riktig sted - når man vil trene på en måte som fremdeles er lite utbredt generelt sett? Selv om jeg dels har klikkertrent inn yngstehunden, så er jeg ikke klikkertrener på den måten som mange definerer seg på - og derfor mener jeg også at man kan lære mye på "vanlige" kurs også. Men kanskje sjekke litt på forhånd... om instruktører, slik man vel gjør ellers? Så dyre som kurs er så liker iallfall jeg å gjøre det, men jeg er jo bortsett som bor i sentralt strøk da!

Jeg visste folkene var flinke, og jeg visste de ikke drev med klikkertrening. Det var greit for min del. Jeg meldte meg på brukshundkurs, men visste ikke det skulle være lydighet med (ble omtalt som sporkurs dette kurset). Det viste seg at vi hadde en dag eller to med spor, en halv dag med demo feltsøk og en halv dag med lydighet. At folk trener inn lydighet på annen måte enn klikker er greit for min del. Det som ble problemet var ikke at jeg ikke "fikk" trene på min måte (jeg kunne jo ha trukket meg), men jeg ble spurt om å demonstrere, og intruktøren brukte Tulla som "bevis" på at det ikke fungerte. (Skulle det ha blitt gjort riktig, burde man vel ha fått inn noen som kunne trene klikker en smule bedre enn meg..) Jeg ble bedt om å demonstrere hvordan jeg lærte inn forskjellige ting, som ligg. Jeg ventet på at Tulla la seg, klikket og gav godbit. Hun repeterte. Jeg fikk kritikk for at jeg ga godbiten idet hun var på vei opp fra ligg (noe som ikke har all verdens å si i klikkertrening, noen mener det er viktig å gi godbiten mens hunden ligger, andre syns det er greit å kaste godbiten til hunden sånn at den reiser seg, slik at man kan få enda en repetisjon på ligg.) Jeg forklarte at det var klikket som var viktig, ikke at godbiten kom når hun var på vei opp. Intruktøren mente jeg lærte Tulla å reise seg, og hadde tydeligvis ikke forståelse for klikkertrening.. Akkurat det var greit for meg, at folk ikke skjønner mer enn det, når de ikke driver med det selv. Og det var greit at jeg skulle demonstrere. Men når instruktøren, som nettopp hadde vist så liten kunnskap om temaet, skulle begynne å argumentere imot at dette virket (og si at det tok et halvt år å lære inn klikket) så burde vedkommende ha lest litt mer. Argumentene hang jo ikke på greip, men det skjønte jo ikke de andre kursdeltakerne, siden de heller ikke klikkertrente, og de færreste knapt vet hvorfor hunden gjør som den gjør når de ber den om det. Det er jo slett ikke alle som har lest læringspsykologi, og skjønner prinsippene. (Ikke instruktøren engang, tydeligvis.)

Men som sagt, ok for min del. Var en spennende diskusjon, men når det utartet seg til at h*n måtte latterliggjøre meg for å "vinne", så blir det rett og slett for dumt. Har skjønt at de fleste synes dette er dårlig kundebehandling, og det er jeg jo enig i. Og det går ikke på klikkertrening i seg selv, men måten man behandler folk på, som tross alt har betalt for dette..

Jeg kunne nok ha sjekket bedre opp, men akkurat et sporkurs (som jeg jo trodde det var, og det var den informasjonen jeg hadde fått fra spanielklubben som arrangerte), er ikke et sted jeg ville forventet så mye korreksjon. I sporet altså. Og for all del, spordelen var bra nok den, og folkene flinke, og vi lærte mye. Det er kun lydighetsbiten jeg reagerte på, og da med tanke på denne latterliggjøringen (pga at jeg klikkertrener).

Instruktøren sa h*n hadde observert Tulla gjennom helgen, og hadde sett hun var for knyttet til meg, og det var grunnen til at hun var skeptisk til andre folk. Jeg fortalte jeg hadde hatt henne med på jobb i sommer og at jeg hadde trent mye på å at hun skulle ha kontakt med meg, og at hun ikke har noen seperasjonsproblemer. Det hadde ingenting å si, og jeg fikk kritikk for at jeg hadde hatt henne med på jobb. H*n ante jo ikke hvilken jobb jeg hadde, noe som er ganske vesentlig, nemlig at jeg jobbet på hundepensjonat, og der bodde jeg, og jo, Tulla har såpass seperasjonsproblemer at jeg kan ikke la henne være alene hjemme i to mnd.. <_< Vi hadde nettopp hatt en pause, hvor vi hadde sluppet noen av hundene, bla Tulla. Jeg trente litt innkalling mens hun lekte med de andre hundene, og selv om hun var midt i en brytekamp med en annen hund, rev hun seg vekk fra hunden og kom styrtende til meg. (Jeg trente henne egentlig til å leke med andre hunder, siden jeg kun kalte henne inn når hun gjorde det, og ikke når hun drev på med andre ting, som å være i nærheten av meg. Dette kan man gjøre når man klikkertrener, men det var det jo ingen andre som skjønte..) Og jeg ble (før lydighetsbiten altså) rost opp i skyene for den fantastiske innkallingen jeg hadde, og dette var imponerende ja, og jeg kunne jo slippe henne hvor jeg ville, og jeg hadde bedre innkalling enn instruktøren. (Jeg vet jeg ikke kan slippe henne hvor jeg vil, og jeg har ikke innkalling i alle situasjoner, men akkurat der hadde jeg det, men det er også noe instruktøren ikke skjønte.) Og h*n skjønte heller ikke at denne innkallingen var trent inn med klikkertrening.. :rolleyes: Så da jeg sa det når vi stod og diskuterte, at innkallingen var trent inn med klikkertrening, så var den plutselig ikke fullt så bra mer heller.. <_< Selv har intruktøren en hund som ikke kan være med andre hunder, og faktisk går til angrep for å drepe hvis den kommer seg bort til en annen hund. Dette sa instruktøren selv.. Så neimen om jeg vet hvem av hundene våre som er verst; Tulla som var i spøkelsesalder og ikke ville hilse, eller hunden deres, voksen, som skulle drepe andre hunder. (Vi fikk streng beskjed om å pakke vekk hundene våre når denne hunden skulle demonstrere noe.) Men det var altså verre å ha en hund som var skeptisk til msk, enn til hunder. I grunn ganske enig, men man jo må se på årsakene til at det er sånn, og når man da foreslår at jeg skal straffe henne mer, så løser alt seg, så skjønner jeg ikke sammenhengen mer, jeg.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, vi er jo enige i ditt tilfelle, da Huldra! At det var dårlig kundebehandling. Men det viser jo egentlig også hvor lett det er å føle seg litt presset når man er med på et kurs... at man faktisk går med på og gå frem og demonstrere "sin" metode.

Det blir ofte endel krysspress når man gjør ting på en litt annen måte enn flertallet, og jeg antar du ville hatt det enda "verre" hvis du hadde hatt setter og gått på setterdressurkurs og insistert på å trene som du gjør :)

Nå er jeg ganske sta, så jeg insisterer på å gjøre ting på min måte - og jeg synes også du var tøff som "ikke gav deg". Du ble dukket, kort og godt, og det er dumt. Men jeg har også sett tilsvarende i "gamle dager" på såkalt positive kurs (TL), så jeg tror det har mer med menneske enn med metode å gjøre.

Men samtidig så KAN det være verdt å tenke på hva instruktøren mener han observerte når han så din hund og deg rundt i samspill ellers; se om han har et poeng, og om det er ting som kan gjøres annerledes eller om du ikke ser "alt" hun gjør - men ikke ta for deg dette på hans måte, for å si det sånn, men på din måte.

Men folk som gjør ting annerledes kan være en utfordring for mer tradisjonelt utdannede instruktører, som egentlig ikke følger noen "metode", men gjør litt her, litt der. Og gjør man som dem, så FÅR man faktisk også hunder som fungerer bra - men de vil ofte slite med å forklare hvorfor, fordi de er nokså langt unna kilden. Jeg har gått på et godt og et dårlig klikkertrenerkurs, og på det første var det fritt frem for ETHVERT spørsmål - fordi de stadig mente de hadde svar :) mens på det andre så var de ikke like åpne, de var liksom "basale klikkertrenere" (imot "lokking") og de gav også lett opp når hunder ikke var helt konforme og gav respons som forventet.

Så det er vel både og der også. Men kurs hvor man ikke ønsker spørsmål... det er ikke noe godt tegn. Jeg husker jeg stilte spørsmålstegn på et kurs der en gammel brukshundkar var instruktør, og jeg strøk på kurset... han mislikte meg fordi jeg stilte spørsmålstegn ved autoriteten hans. Sukk... egentlig var han nok imot både likestilling og stemmerett også.... skulle det ikke forbause meg! Da var kontrasten stor til sånne som Morten E. for eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dessverre opplevd å "bli sett ned på" til en viss grad jeg også, pga. at jeg har uttalt meg om at jeg trener klikkertrening. I tillegg tok instruktøren tak i problemer jeg hadde med min hund på en måte jeg personlig aldri kommer til å bruke på hunder i mitt eie/hunder generelt. Jeg droppet av kurset da vedkommende ikke kunne respektere mine treningsmetoder (i dette tilfellet at jeg ikke trener med fysisk straff), og straffet hunden min for meg, uten mitt samtykke. Jeg sa i fra om at dette var noe jeg ikke ville gjøre med min hund, men det ble ikke akseptert. I tillegg følte jeg at instruktøren blokkerte ørene hver gang jeg satte spørsmålstegn ved det vedkommende viste meg av treningsmetodikk.

Dessverre tror jeg alt for mange opplever kurs slik (som at man ikke blir hørt og at instruktøren alltid har rett), men at mange ikke tør å si ifra. Jeg synes så absolutt du skal si ifra til arrangør av dette kurset hvordan du opplevde hele situasjonen, for slik behandling av kursdeltagere er uhørt.

Selv syns jeg det er en selvfølge at når kurs annonseres, så kunngjøres det også hva slags filosofi som brukes. Man kommer ingen vei med positiv forsterkning på et kurs om det ikke er den filosofien som benyttes..og motsatt. Står det ikke, så kan man på forhånd skaffe seg info om det ved å ringe og spørre. Da slipper man å bli overrasket på selve kurset. Årsaken er sikkert at man ikke ønsker å annonsere at man bruker positiv straff som filosofi og er derfor nøytral i annonsen og kanskje vil man ikke si det på forespørslel heller. Å utelukke en så vesentlig "detalj" er egentlig å lure folk. Problemet med mange Nkk instuktører er at de kjenner ikke til læringspsykologi og kan dermed ikke bruke den effektiv. Jeg tror den biten er fraværende i Nkk`s utdanningssystem..I alle fall ser jeg skjelden noen nkk inst. som kan noe særlig om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, vi er jo enige i ditt tilfelle, da Huldra! At det var dårlig kundebehandling. Men det viser jo egentlig også hvor lett det er å føle seg litt presset når man er med på et kurs... at man faktisk går med på og gå frem og demonstrere "sin" metode.

Det blir ofte endel krysspress når man gjør ting på en litt annen måte enn flertallet, og jeg antar du ville hatt det enda "verre" hvis du hadde hatt setter og gått på setterdressurkurs og insistert på å trene som du gjør :)

Nå er jeg ganske sta, så jeg insisterer på å gjøre ting på min måte - og jeg synes også du var tøff som "ikke gav deg". Du ble dukket, kort og godt, og det er dumt. Men jeg har også sett tilsvarende i "gamle dager" på såkalt positive kurs (TL), så jeg tror det har mer med menneske enn med metode å gjøre.

Men samtidig så KAN det være verdt å tenke på hva instruktøren mener han observerte når han så din hund og deg rundt i samspill ellers; se om han har et poeng, og om det er ting som kan gjøres annerledes eller om du ikke ser "alt" hun gjør - men ikke ta for deg dette på hans måte, for å si det sånn, men på din måte.

Men folk som gjør ting annerledes kan være en utfordring for mer tradisjonelt utdannede instruktører, som egentlig ikke følger noen "metode", men gjør litt her, litt der. Og gjør man som dem, så FÅR man faktisk også hunder som fungerer bra - men de vil ofte slite med å forklare hvorfor, fordi de er nokså langt unna kilden. Jeg har gått på et godt og et dårlig klikkertrenerkurs, og på det første var det fritt frem for ETHVERT spørsmål - fordi de stadig mente de hadde svar :) mens på det andre så var de ikke like åpne, de var liksom "basale klikkertrenere" (imot "lokking") og de gav også lett opp når hunder ikke var helt konforme og gav respons som forventet.

Så det er vel både og der også. Men kurs hvor man ikke ønsker spørsmål... det er ikke noe godt tegn. Jeg husker jeg stilte spørsmålstegn på et kurs der en gammel brukshundkar var instruktør, og jeg strøk på kurset... han mislikte meg fordi jeg stilte spørsmålstegn ved autoriteten hans. Sukk... egentlig var han nok imot både likestilling og stemmerett også.... skulle det ikke forbause meg! Da var kontrasten stor til sånne som Morten E. for eksempel.

Dette med at han hadde observert Tulla og sett ting; ja jeg hadde sett det selv (det var ikke til å unngå for å si det sånn), Så vi tok kontakt med atferdsterapeut (son kunne gi oss treningsoppsett klikkers hvis vi ville det, og det gjorde vi), hun hadde god rasepeiling, testet Tulla litt og så fort hva som var problemet. Vi fulgte treningsopplegget hennes, og nå er Tulla som hun skal være, mer eller mindre selvsagt. Hun er i alle fall ikke samme hunden som hun var da, så det har vi fått rettet på. Det at jeg fikk "dødsdommen" over Tulla (i tillegg til en episode på vei til kurset) gjorde at jeg tok kontakt med noen som kunne atferd. Fikk også høre av henne (som også var sjokkert over hva intruktøren hadde sagt) at denne instruktøren hadde en hund som ved flere anledninger hadde knurret til de, så den var ikke så "feilfri" ovenfor mennesker som det ble fremstilt. Det kan så være, ingen hunder er vel 100%, men det viktige var at jeg og Tulla fikk god hjelp.

Spørsmål ja.. heh.. burde gå an å spørre, og gjerne få svar, eller bli henvist videre til noen som visste litt mer. Fins ganske mange verdensmestere, dessverre.. Det som er litt ille, er når hundefolk som har sitt "fag" innen helse, begynner å gi råd om trening, og som tydeligvis ikke henger på grei. Som å påstå at hunder ikke lærer med ns/ps, ps/nf. Man trenger jo ikke å ha kunnskap om alt mulig, og hvis man er veterinær, kan man heller henvise til en trener ang trening, liksom.. en liten digresjon dette, da.

Får diskutere videre på søndag, nå skal jeg på skole! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt tilfelle spurte jeg arrangøren på forhånd om hvilke treningsmetoder som ble brukt på kursene, selvsagt. Hva som ble brukt i praksis samsvarte ikke med det jeg fikk vite av klubben på forhånd. Vedkommende var egentlig ikke den instruktøren vi skulle ha, men en hjelpeinstruktør. H*n vi skulle ha dukket aldri opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg opplevd noe lignende hadde jeg sendt klage til de som arrangerte kurset. Det er alltid lov å ikke være enig når det gjelder både treningsmetoder og andre ting, men en instruktør skal aldri latterliggjøre kursdeltakere. Det er ordentlig lavmål å gjøre noe sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss.. Hva slags syk instruktør er dette?

Det er greit å være uenig med treningsmetoder, jeg liker ikke klikker selv, men det må være grenser til oppførsel, slike som ham burde miste lisens.

Denne "syke" instruktøren er en anerkjent instruktør som holder kurs over hele landet. Og ja, burde han miste lisensen sin?? Eller skal det mer til? Evt gjentagende ligndende/verre oppførsel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det synes jeg er å overdrive veldig - og det er jo ikke kunnskapen hans som er problemet, men behandlingen av en "litt annerledes kunde", altså en som ikke gjør som han prediker. Igjen... dette med kundebehandling.

Kanskje et klagebrev til arrangerende klubb, og en kopi til angjeldende instruktør? Hvor du klargjør hvor leit dette føltes, at du håpet at det gikk an å endre i forhold til nye kurs, og at det kanskje ville hjelpe litt på hvor fornøyd kundemassen sitter igjen etter kurs?

Når det er sagt, så vil jeg heller på kurs med en som er dyktig men kanskje litt brå og røff, enn en som ikke er like dyktig men som er flink til å snakke folk etter munnen...

Dyktige hundefolk er ikke nødvendigvis dyktige kundebehandlere, men du milde så mye noen av dem kan.

Jeg har også vært borti folk som har kunnet selge sand til Sahara, som snakker enhver eier trill rundt, men som ikke nødvendigvis er så dyktige hundefolk som de som gode selgere fremstiller seg å være - og DE kan være de farligste, for hunden iallfall, siden de gjerne ikke er så glade i å sende videre når det er noe de ikke behersker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Det Akela sier er også veldig riktig. Jeg ville ha informert klubben om hendelsen. Det er helt sant at det er mange hundefolk som er vanvittig dyktige, men ikke så sympatiske i måten de snakker på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det synes jeg er å overdrive veldig - og det er jo ikke kunnskapen hans som er problemet, men behandlingen av en "litt annerledes kunde", altså en som ikke gjør som han prediker. Igjen... dette med kundebehandling.

Selv syns jeg at kunnskap også omfatter en real behandling uansett kundens ståsted. En instruktør som ikke evner hele spekteret med dyktighet både faglig og pedagogisk, burde faktisk ikke holde kurs før alt er på plass. En kjent hundemann jeg kjenner sa en gang..."Gi meg en dyktig pedagog så skal jeg alltids få lært inn tilstrekklig kunnskap om hund til å lage en god instruktør av vedkommende". Jeg mener også at elever på kurs..ikke skal være uening med instuktørens treningefilosofi. Er kunden det, er h'n på galt kurs..og det igjen skyldes manglende info fra begynnelsen. Jeg mener...for meg passer ikke enkeltes kurstilbydere sin treningsfilosofi og dermed lar jeg være å melde meg på..Det er bortkastet penger og energi og ikke minst dypt urettferdig ovenfor instruktøren...at eleven begynne å kverulere og er uenig i filosofien. Derfor..som jeg sa tidligere..det er meget viktig på forhånd å informere om kursets innhold og filosofi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv syns jeg at kunnskap også omfatter en real behandling uansett kundens ståsted. En instruktør som ikke evner hele spekteret med dyktighet både faglig og pedagogisk, burde faktisk ikke holde kurs før alt er på plass. En kjent hundemann jeg kjenner sa en gang..."Gi meg en dyktig pedagog så skal jeg alltids få lært inn tilstrekklig kunnskap om hund til å lage en god instruktør av vedkommende". Jeg mener også at elever på kurs..ikke skal være uening med instuktørens treningefilosofi. Er kunden det, er h'n på galt kurs..og det igjen skyldes manglende info fra begynnelsen. Jeg mener...for meg passer ikke enkeltes kurstilbydere sin treningsfilosofi og dermed lar jeg være å melde meg på..Det er bortkastet penger og energi og ikke minst dypt urettferdig ovenfor instruktøren...at eleven begynne å kverulere og er uenig i filosofien. Derfor..som jeg sa tidligere..det er meget viktig på forhånd å informere om kursets innhold og filosofi.

Kryss i taket! 100% enig med Ingar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite (retorisk?) spørsmål bare; det er jo svært få trenere (bortsett fra klikkere) som vet hva de driver på med. De fleste pakker inn ting i fine ord, og det aller meste er positivt på en eller annen måte. Hvordan skal man da vite hva man begir seg ut på når man går på kurs? Jeg har spurt flere og fått samme svar; positive metoder. (Ok, da vet jeg det ikke er klikkertrening, men det kan være nesten hva som helst). Og så spør jeg hva positive metoder er; jo, det er innlæring med lek eller godbit. Greit nok, men når anser man at innlæringen er ferdig, og hva skjer da hvis hunden ikke gjør det man helst ønsket?

Poenget mitt er vel at det er kun klikkerkurs som er opptatt av dette med å "si hva de driver med, kalle en spade for en spade". Man kan spørre andre til man blir gul og blå, og sitte igjen med samme svar.

Jeg klarer jo å skjønne såpass om et kurs, at jeg vet om jeg havner på et typisk fuglehundkurs eller ikke, men akkurat disse nyansene er det neimen ikke lett å få svar på. Siden folk ikke vet hva de holder på med, kan de heller ikke si det. Og da hjelper det ikke om de ikke bruker PS, så lenge de ikke kan fortelle meg det. Dessuten er det sjelden instruktørene man snakker med på forhånd, men den arrangerende klubben. Noen instruktører reiser langt for å holde kurs, og de kan jo ikke sitte i telefonen hele dagen for å svare på spørsmål ang treningsmetoder.. (kanskje de budre, hvem vet?)

Og ja, denne klubben som arrangerer, vet jo enda mindre om treningsmetoder enn instruktørene, og kan svare enda mindre presist enn instruktørene hadde kunnet. Det er altså ikke så lett, med mindre du som sagt vurderer klikkerkurs (da vet du hva du får), Nordenstam/typisk fuglehundtrening (du vet du ikke får klikkerkurs i alle fall). Ellers er det stort sett Jærverud-lignende trening som foregår, og det kalles gjerne positivt..

Hva skal jeg spørre om for å få riktige svar, sånn at jeg kan lete meg fram til diverse?

(Dette var da en liten digresjon i forhold til temaet, men pytt sann..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite (retorisk?) spørsmål bare; det er jo svært få trenere (bortsett fra klikkere) som vet hva de driver på med. De fleste pakker inn ting i fine ord, og det aller meste er positivt på en eller annen måte. Hvordan skal man da vite hva man begir seg ut på når man går på kurs? Jeg har spurt flere og fått samme svar; positive metoder. (Ok, da vet jeg det ikke er klikkertrening, men det kan være nesten hva som helst). Og så spør jeg hva positive metoder er; jo, det er innlæring med lek eller godbit. Greit nok, men når anser man at innlæringen er ferdig, og hva skjer da hvis hunden ikke gjør det man helst ønsket?

Poenget mitt er vel at det er kun klikkerkurs som er opptatt av dette med å "si hva de driver med, kalle en spade for en spade". Man kan spørre andre til man blir gul og blå, og sitte igjen med samme svar.

Nettopp. Og hvordan havnet du på noe annet enn et klikkerkurs da? Hadde du bare lyst til å bruke opp litt penger og støtte noen som ikke "vet hva de driver med"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...