Gå til innhold
Hundesonen.no

Diaré hos valp...


Recommended Posts

Skrevet

Trenger litt råd når det gjelder sheltievalpen min

Han fikk diaré i går, og har det fortsatt. Han spiser godt, og er både glad og opplagt. Han får oppblødt tørrfor 3 ganger om dagen, hvis det kan ha betydning...

Søndag for en uke siden behandlet jeg ham for innvolssorm (fordi han da ble 12 uker)

Dagen etter kom det masse spolorm ut. Jeg skal gi ham en ny dose banminth søndag om nesten en uke...og jeg lurer litt på om det er ormene som gir ham diaré? Eggene har vel mest sannsynlig begynt å utvikle seg til ormer nå (banminth dreper jo ikke egg..), så jeg "håper" jo at det er grunnen... og at han ikke er alvorlig syk.

Bør jeg ta ham med til dyrlege nå eller vente til han eventuelt får dårlig allmenntilstand?

Gode råd mottas med takk :)

Skrevet
Har du sjekket om det er miniorm i avføringen? vet ikke så mye om det egentlig men..

Miniorm? Hva i all verden er det?

Mitt standardråd på diare er faste ett døgn. Ja, det er en valp, men den har definitivt bedre av å gå uten mat et døgn enn å ha diarè i lengre tid fordi tarmen aldri får lov til å hente seg inn igjen fordi du gir den mat hele tiden.

Skrevet

Zoolac er et vidundermiddel!

Det har jeg fått erfare etter å ha hatt en valp med så hyppig diaré at det var vanskelig å holde vekta i orden (fordi han måtte fastes/spise ris hele tiden). Nei, det er ikke noe feil med ham, han var (er) bare en mester i å finne og spise ting som tarmen ikke er så glad i - tykk, lang pels, for eksempel. :rolleyes:

Med Zoolac går ting over raskt, og man kan gi ordentlig mat mye tidligere. Bare å ha Zoolac både på skånematen og den vanlige. Når han spiste ting som satte seg fast, fikk risen det ut (bandt det vel sammen?) og Zoolacen stabiliserte magen fort igjen. Uten Zoolacen måtte det flere dager med skånekost til (og lang tilvenning til normalmat) før magen var "seg selv".

Nei, jeg selger det ikke. :rolleyes::)

Skrevet

Du rakk før meg, Argyros - Zoolac er supert for oss hundeeiere å ha hjemme til enhver tid! Av og til greier jo disse hundene å snoke til seg noe de ikke alltid tåler like bra, og da er det ikke mange dosene med Zoolac som skal til før hunden er helt tilbake til normalen igjen. Også er det ikke et medikament - dvs ikke noe skadelig å gi til store og små, unge og gamle.

Jeg ga dette til 3-4 uker gamle valper (og moren) når de var superdårlige i magene sine - fungerte helt utmerket.

Ang. orm, så har i alle fall ikke jeg hørt at orm så ofte forårsaker diarrè. Ormekuren i seg selv kan nok endel sensible hunder kanskje reagere på.

Men gi ormekuren til hunden til riktig tid, og i riktig dosering.

Et annet tips som kan hjelpe - potetmel i maten.. Høres kanskje villt ut, men endel sverger til dette for å "binde" maten. Og ikke noe farlig å prøve i hvertfall.

Jeg synes hundene blir hardere/bedre i magen om man fôrer dem med tørre kuler (tørrfòr) enn om man bløter det opp først. Kanskje også noe å prøve?

Jeg pleier aldri å faste en liten valp selv om den er dårlig i magen. Men jeg kan gi f.eks. halv rasjon en dag eller to - kanskje hoppe over ett måltid av de tre for å se om det roer seg ned. Blande i kokt ris i mten (helt vanlig middagsris - jeg bruker hurtigris).

Vanlig Coka Cola (ikke light/Zero - men "fulloktan") kan man prøve. Husk bare på å røre/riste ut all kullsyre først, da hunder sjelden synes DET er noen stas. Det er også "godkjent" av en veterinær på et par uker gamle valper som hadde diarrè.

Jeg har alltid Immodium hjemme (og i utstillingskofferten min) - peier å funke utmerket det også. MEN det er jo et preparat for mennesker, så man skal/bør kanskje ikke anbefale dette sånn ut i det offentlige..

Men her står det litt om det til bruk på hunder: http://www.peteducation.com/article.cfm?cl...;articleid=1432

Lykke til med den lille!

Susanne

Skrevet

Takk for gode råd. Skal gå til innkjøp av zoolac i dag. Han hadde litt blod i avføringen i dag, så vi skal ned til dyrlegen nå bare for sikkerhets skyld.. Jeg tror nok det er "hemoroider" fordi han har bæsjet så mye. Det var rent og friskt blod som kom, så det stammer jo ikke fra lenger inn i hunden enn endetarmen/tykktarmen..

Har erfaring med immodium fra jeg jobbet på en dyreklinikk for mange år siden, men jeg tror vi skal holde oss til zoolac denne gangen. Han er fortsatt blid og med sterk matlyst. Men vi finner vel en løsning hos dyrlegen etterpå uansett.

Men stakkars lille, han er sår der bak :)

Skrevet
Miniorm? Hva i all verden er det?

Mitt standardråd på diare er faste ett døgn. Ja, det er en valp, men den har definitivt bedre av å gå uten mat et døgn enn å ha diarè i lengre tid fordi tarmen aldri får lov til å hente seg inn igjen fordi du gir den mat hele tiden.

Hehe visste det kom.. mente bare baby orm på en måte :) vet ikke om det finnes en gang jeg :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...