Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bli vekket av hunden sin


Nirm

Recommended Posts

Skrevet
Her er det ungene som vekker huset, ikke hundene :) Her er de voksne B-mennesker og hundene B-hunder. Vesla er B-menneske,men storebror er A-menneske (hvor kommer genene fra?).

Må være melkemannen eller postmannen :whistle:

Her i huset er alt stille til jeg lusker meg ut av sengen HVIS Sofus har fått lov til å ligge der med meg.

Hvis ikke, så står han på døren, krafser og boffer. Men, jeg har overlistet ham.... Hvis jeg slipper han inn og løfter på dyna så kan jeg sove riktig så lenge videre :) Eh, forresten, har han kanskje overlistet meg? :frantics:

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Dersom jeg har beardisen på rommet mitt, har han en enkel vekkemetode:

Tasse, tasse, tasse, tasse, tasse, tasse, tasse, tasse, tasse, tasse, tasse, tasse, tasse, tasse, tasse, tasse, tasse, tasse, tasse, tasse, tasse, tasse...

Man våkner av dette.

Skrevet

Svartingbarnet utvikler stadig nye metoder *flir* Kan lure på om hun er inspirtert av denne?

Som i morges, mor blir alltid strålende glad når barnet kommer og leverer ting så da forsøker man det først, sokker, papirlapper, siklevåt ball etc. Ligger og kniper igjen øynene og håper anfallet går over og det blir merkelig stille før Snikene Belgertunge overfaller fra siden. Sleiking er ekkelt og pelsen får beskjed om å Gå Vekk. Gå vekk betyr dekk mener barnet (for det har hun lært. Nemlig.) og vips har man hunden i sengen. På et eller annet tidspunkt her har jeg begynt å kladde litt på henne halvsøvne og det blir man jo overlykkelig av så da må man trampe litt rundt oppå dynen (glemmer at det ligger en kropp under). 25 kg belger er Au så da sier man Gå Vekk hvorpå pelsen dekker vakkert oppå en akkurat passe langt borte til å kunne slenge en labb i ansiktet om man skulle finne på å sovne igjen...

Og alt man klarer å tenke når man står opp er at man er fryktelig heldig som har fått en sånn hund :)

Skrevet
Svartingbarnet utvikler stadig nye metoder *flir* Kan lure på om hun er inspirtert av denne?

Som i morges, mor blir alltid strålende glad når barnet kommer og leverer ting så da forsøker man det først, sokker, papirlapper, siklevåt ball etc. Ligger og kniper igjen øynene og håper anfallet går over og det blir merkelig stille før Snikene Belgertunge overfaller fra siden. Sleiking er ekkelt og pelsen får beskjed om å Gå Vekk. Gå vekk betyr dekk mener barnet (for det har hun lært. Nemlig.) og vips har man hunden i sengen. På et eller annet tidspunkt her har jeg begynt å kladde litt på henne halvsøvne og det blir man jo overlykkelig av så da må man trampe litt rundt oppå dynen (glemmer at det ligger en kropp under). 25 kg belger er Au så da sier man Gå Vekk hvorpå pelsen dekker vakkert oppå en akkurat passe langt borte til å kunne slenge en labb i ansiktet om man skulle finne på å sovne igjen...

Og alt man klarer å tenke når man står opp er at man er fryktelig heldig som har fått en sånn hund :)

Hihihi, den You Tube-filmen var bare litt søt!

----

Jeg synes egentlig det er litt koselig å bli vekket jeg (sikkert nyttig også, med tanke på at jeg ofte sover for lenge...), så jeg håper Normisen blir et vekkedyr :D

Skrevet

Vekking a la Arnold: Legge snuten så næært eiers øre så mulig, puste inn dyype magedrag og sukke tuungt i eiers øre. Gjentas til ønsket resultat oppnås. (Kombineres eventuelt med å begynne å "rense" eiers hår; gnage på det med fortennene slik de gjør når de renser egen pels)

Er jeg standhaftig en morgen sovner han gjerne igjen etter en stund grunnet de avanserte pusteøvelsene :)

Skrevet

De få gangene Dina vekker meg, stikker hun hodet inn døra(soveromsdøren pleier å stå bittelitt oppe) og klynker litt. Våkner jeg, ser hun på meg og logrer litt, som for å si: "står du opp snart, mamma...?" :rolleyes: Skjønn er hun i hvert fall :)

Skrevet

Jeg kan ikke huske sist Ike vekket meg,han er et sovedyr,og det er alltid jeg som står opp først. Imens jeg er på badet har han gått ifra senga lagt seg i sofaen på stua,og der blir han til jeg ber han komme for å få "ut å tisse".

Skrevet

Min kommer oppi senga mi når typen drar på arbeid.. Når han syns vi har sovet for lenge strekker han seg og trykker labbene i ansiktet mitt. Ganske vondt :/

Skrevet

Sheltien: Pistre, hviiin, klynk, skrap.

Basenjiene: Gjeeeesp! Har du tenkt til å stå opp??? NÅ??? Ærlig talt. Det er jo midt på natta, jo! (Strekker seg, gjesper igjen, legger seg bedre til rette under dyna og legger seg til å sove litt til)

Skrevet

Tass, tass, tass, tass... Gjeeeeesp - pes, pes, pes, pes... Og ved minste bevegelse av meg er det full storm av hunder ut av soverommet og tass, tass, tass på kjøkkenet (hvor utgangsdøren er)..

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...