Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdretter av flere raser


charlotte

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vet ikke helt hvorfor, men når jeg surfer rundt på hjemmesider tilhørende oppdrettere og ser at de driver oppdrett av 3-4 raser så blir jeg litt skeptisk :wub: Har de like stor interesse og engasjement for alle rasene? Hvis de f.eks driver oppdrett av 3 raser, hvor de er kjempeaktive med bare den ene rasen - hvordan får de valpekjøpere på de to andre rasene? Jeg styrer automatisk unna og foretrekker en oppdretter som har EN rase og som brenner for akkurat den rasen, men jeg vet at det er dumt. Man kan jo gå glipp av en rasende flott kombinasjon bare fordi man var trangsynt.

Bare en tanke fra ei som kjeder seg :getlost:

Skrevet

Jeg tror ikke det alene ville stoppet meg fra å kjøpe valp. Det er viktigere hvordan hundeholdet er. Hvis hundene ser ut til å ha det bra og oppdretter ser ut til å ha kunnskap og mål og mening med det så er det greit. Hvis de derimot "fyller på" med populære raser uten at det ligger noe mer bak vil jeg nok mistenke at det bare er for å tjene penger og holde meg unna..

Skrevet

Jeg får litt samme førsteinntrykket som Charlotte. Eller ikke hvis det er innenfor samme gruppe/bruksområde, som f.eks oppdrett av retrieverrasene. Men, når det blir så mange som 3-4 forskjellige så blir jeg skeptisk, iallefall om det er ganske ulike raser. Vet ikke helt hvorfor, men jeg blir det.

Skrevet

Min oppdretter (kimuras) driver oppdrett av rottweiler, boston terrier og norsk buhund. Vet de brenner mest for rottisene, med det er jo ikke dermed sagt at de ikke bryr seg om de andre rasene. De avler på utstilling og de vinner stortsett alt de er med på uansett hvilken rase de stiller. HUndeholdet deres er også utrolig bra, tror ikke jeg har vært borti noen så er så perfeksjonister på alle plan. Hvalpene e selger er også utrolig godt sosialisert!

Skrevet

Jeg må nok bare si meg enig med deg Charlotte, for dette gjør også meg skeptisk. Spesielt om de er i helt forskjellige grupper.. Det er endel oppdrettere som driver med sheltie og flere andre raser i tillegg, og det ville nok desverre ikke falt meg inn å foretrekke noen av dem framfor de som virkelig brenner for den ene rasen... Men det er nå min mening da :getlost: De får nok solgt likevel, men da kanskje ikke til de som er like ivrige? Ikke vet jeg..

Guest Jonna
Skrevet

Jeg ser faktisk ikke problemet.. :getlost:

Jeg titter selv på en annen rase også, den er ikke fullt så krevende som Ak, men jeg kan da brenne like mye for den rasen?! Jeg har nå i 2 år fulgt raseklubben, tittet på dem når jeg har mulighet og prater med oppdrettere.

Vell å merke er det ett helt annet bruksområde enn AK, men hvorfor går det ikke ann å brenne like mye for den rasen? Den kommer nok også i hus den dagen omgivelsene mine faller litt mer til rette for å ha 3 hunder.

Men det fins flere oppdrettere som tar inn populær raser eller pga "den var søt". Det er feil! Skal mann ha to raser, og avle, så skal det jobbes med det på samme nivå. Oversikten over linjer, gemytt, sykdommer, evt brukskrav osv er noe jeg krever at en oppdretter skal ha oversikt over uansett hvor mange raser dem har.

Skrevet

Er nok litt enig med Charlotte. Men som hun sier så er det litt anderledes som hun nevner om man kanskje driver med Golden og Flat eller noe slikt er det litt anderledes.

Syntes det er en vesentlig forskjell om de DRIVER eller har DREVET med flere raser.

Og ja får litt anderledes inntrykk om det står 3 raser der. En ting er om du er privatperson og har 3 hunder av forskjellige rase og har kull på 2 av tispene dine liksom.

Skrevet

Jeg syns også det er litt forskjell på å ha f.eks to forskjellige raser og fire. Men klart man kan brenne for alle det er ikke det, men jeg blir litt skeptisk med en gang. Så for meg så blir det et dårlig førsteinntrykk om oppdretteren har en tre fire forskjellige raser. Men helt klart så kan de brenne like mye for alle rasene, men som sagt så blir jeg litt betenkt.

Skrevet

Jeg syns ikke det er så unaturlig, jeg. "Vanlige" hundeeiere kan jo ha 2-4 forskjellige raser, så hvorfor skal ikke oppdrettere klare det like fint?

Ja, man må sette seg inn i helsesituasjon, forskjellige linjer osv i alle rasene - men det tror jeg går greit. Dessuten, hundeeiere som er over gjennomsnittet interessert kan jo også mye om rasen(e) sine, og veit hvilke linjer det kan være en fordel å styre unna.

Det kan godt hende jeg ender opp med hunder av forskjellige typer, f.eks. en laekenois og en toller - og om jeg av en eller annen grunn skulle bli oppdretter, ville jeg ikke likt å bli "sett ned på" fordi jeg har to raser og ikke èn.

Skrevet

Blir skeptisk jeg også når jeg ser sider med 3 og 4 raser, er det to så kan det være ok.

Jeg har sett mye på Retrievere i det siste og hvis de er oppdrettere for en annen Retriever rase enn det jeg er intressert i så er det helt ok, men hadde de feks hatt oppdrett av Labrador, Boston Terrier og Berner Sennen så hadde jeg nok blitt litt skeptisk, men det er meg (sære meg... :getlost: )

Skrevet

Hva med å se på kvaliteten på hundene? Om man har fire eller en rase har vel ikke så mye å si, så lenge hundene er av bra kvalitet. Hadde ikke hatt betenkeligheter ett sekund å kjøpe av en oppdretter med flere raser, så lenge det er gode hunder de avler på. Hvorfor blir man så mye mer seriøs om man har en eller to raser?

Skrevet
Hva med å se på kvaliteten på hundene? Om man har fire eller en rase har vel ikke så mye å si, så lenge hundene er av bra kvalitet. Hadde ikke hatt betenkeligheter ett sekund å kjøpe av en oppdretter med flere raser, så lenge det er gode hunder de avler på. Hvorfor blir man så mye mer seriøs om man har en eller to raser?

Ja sant det du sier om kvaliteten, men jeg er litt skeptisk i natur når det gjelder oppdrettere og det skal ikke mye tull og sleiveri fra en oppdretter før jeg kutter kontakten med dem, sånn er jeg bare :)

Skrevet
Ja sant det du sier om kvaliteten, men jeg er litt skeptisk i natur når det gjelder oppdrettere og det skal ikke mye tull og sleiveri fra en oppdretter før jeg kutter kontakten med dem, sånn er jeg bare :)

Men man kan ha like mye tull og sleiveri med en rase som med flere. Men så lenge kvaliteten er der, og at valpene får det de skal ha og litt til, så burde det jo være samme om antallet raser. Seriøsiteten ligger ikke i antall raser eller antall hunder. Men hva de leverer.

Skrevet

Klart de kan være seriøse, for all del. Men jeg blir likefullt skeptisk om det er tre fire helt forskjellige raser de driver oppdrett med. Kan vel kalles en fordom.

Skrevet
Men man kan ha like mye tull og sleiveri med en rase som med flere. Men så lenge kvaliteten er der, og at valpene får det de skal ha og litt til, så burde det jo være samme om antallet raser. Seriøsiteten ligger ikke i antall raser eller antall hunder. Men hva de leverer.

Ja sant det, men jeg er naturlig skeptisk når de er oppdrettere av flere raser enn to, sånn er jeg bare :)

Men selvfølgelig finner man skikkelig kvalitet i den rasen jeg vil ha og oppretter har tre andre raser så kan jeg godt endre synspunkt, jeg har ikke vært i situasjonen ennå, derfor er jeg i utgangspunktet skeptisk.

Skrevet

Tjah, når man ser hvor fantatiske oppdrettere kan være til tider, så må det da være litt forfriskende med oppdrettere som ser at "sin" rase ikke er den eneste rasen som teller og dermed faktisk klarer å drive med flere raser samtidig?

Skrevet

Jeg har heller ikke noen store problemer om oppdretteren driver med flere raser, bare det ikke blir for mange.. Det er bedre at de har 2-4raser og få hunder enn at de har 1 rase og masse hunder.. synes jeg da :rolleyes:

Men, jeg håper jo da at oppdretteren er så flink at den greier å skille rasene.. Har vært borti noen som ønsker arbeidshunden lik familiehunden (av en helt annen rase) og avlet arbeidshundene mer lik familiehunden, og vel.. det er jo ikke optimalt. Så lenge de greier å skille på rasene og ikke minst aktivisere de, så er det greit for min del. Har sett de oppdretterene med en rase hvor hundene omtrendt ikke får noe trim...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...