Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdretter av flere raser


charlotte

Recommended Posts

Jeg vet ikke helt hvorfor, men når jeg surfer rundt på hjemmesider tilhørende oppdrettere og ser at de driver oppdrett av 3-4 raser så blir jeg litt skeptisk :wub: Har de like stor interesse og engasjement for alle rasene? Hvis de f.eks driver oppdrett av 3 raser, hvor de er kjempeaktive med bare den ene rasen - hvordan får de valpekjøpere på de to andre rasene? Jeg styrer automatisk unna og foretrekker en oppdretter som har EN rase og som brenner for akkurat den rasen, men jeg vet at det er dumt. Man kan jo gå glipp av en rasende flott kombinasjon bare fordi man var trangsynt.

Bare en tanke fra ei som kjeder seg :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det alene ville stoppet meg fra å kjøpe valp. Det er viktigere hvordan hundeholdet er. Hvis hundene ser ut til å ha det bra og oppdretter ser ut til å ha kunnskap og mål og mening med det så er det greit. Hvis de derimot "fyller på" med populære raser uten at det ligger noe mer bak vil jeg nok mistenke at det bare er for å tjene penger og holde meg unna..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får litt samme førsteinntrykket som Charlotte. Eller ikke hvis det er innenfor samme gruppe/bruksområde, som f.eks oppdrett av retrieverrasene. Men, når det blir så mange som 3-4 forskjellige så blir jeg skeptisk, iallefall om det er ganske ulike raser. Vet ikke helt hvorfor, men jeg blir det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppdretter (kimuras) driver oppdrett av rottweiler, boston terrier og norsk buhund. Vet de brenner mest for rottisene, med det er jo ikke dermed sagt at de ikke bryr seg om de andre rasene. De avler på utstilling og de vinner stortsett alt de er med på uansett hvilken rase de stiller. HUndeholdet deres er også utrolig bra, tror ikke jeg har vært borti noen så er så perfeksjonister på alle plan. Hvalpene e selger er også utrolig godt sosialisert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må nok bare si meg enig med deg Charlotte, for dette gjør også meg skeptisk. Spesielt om de er i helt forskjellige grupper.. Det er endel oppdrettere som driver med sheltie og flere andre raser i tillegg, og det ville nok desverre ikke falt meg inn å foretrekke noen av dem framfor de som virkelig brenner for den ene rasen... Men det er nå min mening da :getlost: De får nok solgt likevel, men da kanskje ikke til de som er like ivrige? Ikke vet jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg ser faktisk ikke problemet.. :getlost:

Jeg titter selv på en annen rase også, den er ikke fullt så krevende som Ak, men jeg kan da brenne like mye for den rasen?! Jeg har nå i 2 år fulgt raseklubben, tittet på dem når jeg har mulighet og prater med oppdrettere.

Vell å merke er det ett helt annet bruksområde enn AK, men hvorfor går det ikke ann å brenne like mye for den rasen? Den kommer nok også i hus den dagen omgivelsene mine faller litt mer til rette for å ha 3 hunder.

Men det fins flere oppdrettere som tar inn populær raser eller pga "den var søt". Det er feil! Skal mann ha to raser, og avle, så skal det jobbes med det på samme nivå. Oversikten over linjer, gemytt, sykdommer, evt brukskrav osv er noe jeg krever at en oppdretter skal ha oversikt over uansett hvor mange raser dem har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok litt enig med Charlotte. Men som hun sier så er det litt anderledes som hun nevner om man kanskje driver med Golden og Flat eller noe slikt er det litt anderledes.

Syntes det er en vesentlig forskjell om de DRIVER eller har DREVET med flere raser.

Og ja får litt anderledes inntrykk om det står 3 raser der. En ting er om du er privatperson og har 3 hunder av forskjellige rase og har kull på 2 av tispene dine liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns også det er litt forskjell på å ha f.eks to forskjellige raser og fire. Men klart man kan brenne for alle det er ikke det, men jeg blir litt skeptisk med en gang. Så for meg så blir det et dårlig førsteinntrykk om oppdretteren har en tre fire forskjellige raser. Men helt klart så kan de brenne like mye for alle rasene, men som sagt så blir jeg litt betenkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det er så unaturlig, jeg. "Vanlige" hundeeiere kan jo ha 2-4 forskjellige raser, så hvorfor skal ikke oppdrettere klare det like fint?

Ja, man må sette seg inn i helsesituasjon, forskjellige linjer osv i alle rasene - men det tror jeg går greit. Dessuten, hundeeiere som er over gjennomsnittet interessert kan jo også mye om rasen(e) sine, og veit hvilke linjer det kan være en fordel å styre unna.

Det kan godt hende jeg ender opp med hunder av forskjellige typer, f.eks. en laekenois og en toller - og om jeg av en eller annen grunn skulle bli oppdretter, ville jeg ikke likt å bli "sett ned på" fordi jeg har to raser og ikke èn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir skeptisk jeg også når jeg ser sider med 3 og 4 raser, er det to så kan det være ok.

Jeg har sett mye på Retrievere i det siste og hvis de er oppdrettere for en annen Retriever rase enn det jeg er intressert i så er det helt ok, men hadde de feks hatt oppdrett av Labrador, Boston Terrier og Berner Sennen så hadde jeg nok blitt litt skeptisk, men det er meg (sære meg... :getlost: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å se på kvaliteten på hundene? Om man har fire eller en rase har vel ikke så mye å si, så lenge hundene er av bra kvalitet. Hadde ikke hatt betenkeligheter ett sekund å kjøpe av en oppdretter med flere raser, så lenge det er gode hunder de avler på. Hvorfor blir man så mye mer seriøs om man har en eller to raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å se på kvaliteten på hundene? Om man har fire eller en rase har vel ikke så mye å si, så lenge hundene er av bra kvalitet. Hadde ikke hatt betenkeligheter ett sekund å kjøpe av en oppdretter med flere raser, så lenge det er gode hunder de avler på. Hvorfor blir man så mye mer seriøs om man har en eller to raser?

Ja sant det du sier om kvaliteten, men jeg er litt skeptisk i natur når det gjelder oppdrettere og det skal ikke mye tull og sleiveri fra en oppdretter før jeg kutter kontakten med dem, sånn er jeg bare :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja sant det du sier om kvaliteten, men jeg er litt skeptisk i natur når det gjelder oppdrettere og det skal ikke mye tull og sleiveri fra en oppdretter før jeg kutter kontakten med dem, sånn er jeg bare :)

Men man kan ha like mye tull og sleiveri med en rase som med flere. Men så lenge kvaliteten er der, og at valpene får det de skal ha og litt til, så burde det jo være samme om antallet raser. Seriøsiteten ligger ikke i antall raser eller antall hunder. Men hva de leverer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man kan ha like mye tull og sleiveri med en rase som med flere. Men så lenge kvaliteten er der, og at valpene får det de skal ha og litt til, så burde det jo være samme om antallet raser. Seriøsiteten ligger ikke i antall raser eller antall hunder. Men hva de leverer.

Ja sant det, men jeg er naturlig skeptisk når de er oppdrettere av flere raser enn to, sånn er jeg bare :)

Men selvfølgelig finner man skikkelig kvalitet i den rasen jeg vil ha og oppretter har tre andre raser så kan jeg godt endre synspunkt, jeg har ikke vært i situasjonen ennå, derfor er jeg i utgangspunktet skeptisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjah, når man ser hvor fantatiske oppdrettere kan være til tider, så må det da være litt forfriskende med oppdrettere som ser at "sin" rase ikke er den eneste rasen som teller og dermed faktisk klarer å drive med flere raser samtidig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke noen store problemer om oppdretteren driver med flere raser, bare det ikke blir for mange.. Det er bedre at de har 2-4raser og få hunder enn at de har 1 rase og masse hunder.. synes jeg da :rolleyes:

Men, jeg håper jo da at oppdretteren er så flink at den greier å skille rasene.. Har vært borti noen som ønsker arbeidshunden lik familiehunden (av en helt annen rase) og avlet arbeidshundene mer lik familiehunden, og vel.. det er jo ikke optimalt. Så lenge de greier å skille på rasene og ikke minst aktivisere de, så er det greit for min del. Har sett de oppdretterene med en rase hvor hundene omtrendt ikke får noe trim...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...