Gå til innhold
Hundesonen.no

Mor og far eller mamma og pappa?


Artemis

Recommended Posts

Skrevet

Sier mamma. Mor brukte jeg på min mormor.

Brukte fornavnet til far min. Om jeg snakker om han til andre (sånn hvert fjerde skuddår eller noe), så sier jeg "faren min/far min", "andre del av genpoolen min" eller "markeføde" (og av en eller annen grunn ser folk så rart på meg da. :))

Skrevet

Mamma og pappa vel :)

Mamma er litt rar da, for hu har tatt over kallenavnet som jeg lagde på mormor da jeg var liten, og nå kaller alle i familien henne det,. jeg kaller mormora mi for Mimmi jeg skjønner du :)

Og nå kaller alle hu det, alle barnebarna og alle ungene hennes pluss mannfolka dems hihi :)

Litt morro :P

Skrevet

Jeg sier mamma og pappa, helt klart. For meg blir mor og far veldig rart.

Søstra mi kaller jeg Ingvild eller Ia. Hun kaller meg for Nænnæ. Har aldri hørt henne si Ane faktisk.. Hun har kalt meg Nænna siden hun var bitteliten.

Skrevet
Jeg sier mamma og pappa, og søsknene mine ved navn. Jeg sier ikke bestemamma og bestepappa dog, der er det bestemor og bestefar.

Jeg gjør (sier?) det samme som Helene :)

Men omtaler dem gjerne som "broren min" eller "søstren min".

Også kan jeg omtale brødrene mine, for "brødrene mine" eller "broren min" også :)

Skrevet
Mamma og pappa vel :)

Mamma er litt rar da, for hu har tatt over kallenavnet som jeg lagde på mormor da jeg var liten, og nå kaller alle i familien henne det,. jeg kaller mormora mi for Mimmi jeg skjønner du :)

Og nå kaller alle hu det, alle barnebarna og alle ungene hennes pluss mannfolka dems hihi :)

Litt morro :P

Kødder du eller?! Akkurat det samme i familien min, mormor kaller vi mimmi og ALLE i familien omtaler henne som det! :Laugh:

Skrevet

Sier mamma og pappa. Kalte besteforeldrene mine for mor og far (de på mamma sin side) og besteforeldrene på pappa sin side kalte/kaller jeg farfar og farmor. Søskene mine kaller jeg ved navn når jeg snakker til dem. Kalte storesøsteren min for daidda når jeg var lita. Husker ikke hva jeg kalte storebroren min, men hadde et kallenavn der også. Ble også kalt for daidda av småbrødrene mine.

Skrevet
Kødder du eller?! Akkurat det samme i familien min, mormor kaller vi mimmi og ALLE i familien omtaler henne som det! :Laugh:

nei ikke noe kødd :)

Tilogmed de hu er farmor til kaller hu mimmi :)

Skrevet

For å si det slik, så fikk mine foreldre skriftlig "oppsigelse og varsel" om at 2 (to) uker senere ville de gå fra å bli kalt "mamma og pappa" til å bli kalt det de heter til fornavn :getlost: Tror min mor syntes det var litt trist. Det var ikke noe traumatisk eller opprørsk bak det, det føltes bare mer korrekt

Hvis jeg snakker om dem til "fremmede", altså bekjente som ikke vet hva de heter så er det "mamma eller pappa" det går under.

Men når dette er sagt, skulle jeg virkelig trenge min mor som MOR liksom, i en eller annen akutt situasjon hvor jeg føler meg super liten, så kaller jeg henne for "mamma". Da vet hun at mammaen må tre ut og hjelpe lille frøkna si :wub: Veldig grei ordning, med dette så "slipper" jeg at hun blander seg mer enn nødvendig i mitt "voksne" liv ;9

Skrevet

Mamma og pappa her. Begge to prøvde i en periode (når jeg var 3-5 år) å få meg til å kalle dem mor og far, men de måtte etter hvert gi opp. Pappas foreldre kalte/kaller jeg farfar og farmor. Mammas foreldre kalte jeg bestemor og bestefar.

Skrevet

Mamma og pappa. Snakker jeg til andre er det min mor og far, er vel en bergenser-greie det der :)

Kaller også min stemor for mor jeg ;)

Skrevet

Jeg sier mest mamma og pappa. Mamma har jeg aldri hatt noen andre "kallenavn" til men pappa går som paps'n,gamlingen, osv også

Mormor likte forøvrig ikke at jeg kallte henne for "mormor" for det fikk henne til å føle seg så gammel, så hun gikk for "mamma-ma" :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...