Gå til innhold
Hundesonen.no

Mor og far eller mamma og pappa?


Artemis

Recommended Posts

Skrevet

Sier mamma. Mor brukte jeg på min mormor.

Brukte fornavnet til far min. Om jeg snakker om han til andre (sånn hvert fjerde skuddår eller noe), så sier jeg "faren min/far min", "andre del av genpoolen min" eller "markeføde" (og av en eller annen grunn ser folk så rart på meg da. :))

Skrevet

Mamma og pappa vel :)

Mamma er litt rar da, for hu har tatt over kallenavnet som jeg lagde på mormor da jeg var liten, og nå kaller alle i familien henne det,. jeg kaller mormora mi for Mimmi jeg skjønner du :)

Og nå kaller alle hu det, alle barnebarna og alle ungene hennes pluss mannfolka dems hihi :)

Litt morro :P

Skrevet

Jeg sier mamma og pappa, helt klart. For meg blir mor og far veldig rart.

Søstra mi kaller jeg Ingvild eller Ia. Hun kaller meg for Nænnæ. Har aldri hørt henne si Ane faktisk.. Hun har kalt meg Nænna siden hun var bitteliten.

Skrevet
Jeg sier mamma og pappa, og søsknene mine ved navn. Jeg sier ikke bestemamma og bestepappa dog, der er det bestemor og bestefar.

Jeg gjør (sier?) det samme som Helene :)

Men omtaler dem gjerne som "broren min" eller "søstren min".

Også kan jeg omtale brødrene mine, for "brødrene mine" eller "broren min" også :)

Skrevet
Mamma og pappa vel :)

Mamma er litt rar da, for hu har tatt over kallenavnet som jeg lagde på mormor da jeg var liten, og nå kaller alle i familien henne det,. jeg kaller mormora mi for Mimmi jeg skjønner du :)

Og nå kaller alle hu det, alle barnebarna og alle ungene hennes pluss mannfolka dems hihi :)

Litt morro :P

Kødder du eller?! Akkurat det samme i familien min, mormor kaller vi mimmi og ALLE i familien omtaler henne som det! :Laugh:

Skrevet

Sier mamma og pappa. Kalte besteforeldrene mine for mor og far (de på mamma sin side) og besteforeldrene på pappa sin side kalte/kaller jeg farfar og farmor. Søskene mine kaller jeg ved navn når jeg snakker til dem. Kalte storesøsteren min for daidda når jeg var lita. Husker ikke hva jeg kalte storebroren min, men hadde et kallenavn der også. Ble også kalt for daidda av småbrødrene mine.

Skrevet
Kødder du eller?! Akkurat det samme i familien min, mormor kaller vi mimmi og ALLE i familien omtaler henne som det! :Laugh:

nei ikke noe kødd :)

Tilogmed de hu er farmor til kaller hu mimmi :)

Skrevet

For å si det slik, så fikk mine foreldre skriftlig "oppsigelse og varsel" om at 2 (to) uker senere ville de gå fra å bli kalt "mamma og pappa" til å bli kalt det de heter til fornavn :getlost: Tror min mor syntes det var litt trist. Det var ikke noe traumatisk eller opprørsk bak det, det føltes bare mer korrekt

Hvis jeg snakker om dem til "fremmede", altså bekjente som ikke vet hva de heter så er det "mamma eller pappa" det går under.

Men når dette er sagt, skulle jeg virkelig trenge min mor som MOR liksom, i en eller annen akutt situasjon hvor jeg føler meg super liten, så kaller jeg henne for "mamma". Da vet hun at mammaen må tre ut og hjelpe lille frøkna si :wub: Veldig grei ordning, med dette så "slipper" jeg at hun blander seg mer enn nødvendig i mitt "voksne" liv ;9

Skrevet

Mamma og pappa her. Begge to prøvde i en periode (når jeg var 3-5 år) å få meg til å kalle dem mor og far, men de måtte etter hvert gi opp. Pappas foreldre kalte/kaller jeg farfar og farmor. Mammas foreldre kalte jeg bestemor og bestefar.

Skrevet

Mamma og pappa. Snakker jeg til andre er det min mor og far, er vel en bergenser-greie det der :)

Kaller også min stemor for mor jeg ;)

Skrevet

Jeg sier mest mamma og pappa. Mamma har jeg aldri hatt noen andre "kallenavn" til men pappa går som paps'n,gamlingen, osv også

Mormor likte forøvrig ikke at jeg kallte henne for "mormor" for det fikk henne til å føle seg så gammel, så hun gikk for "mamma-ma" :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...