Gå til innhold
Hundesonen.no

Mor og far eller mamma og pappa?


Artemis

Recommended Posts

Skrevet

Det er jo så mange versjoner, men hva kaller du dine foreldre? Mamma? Pappa? Mor? Far? Mamzen? Papzen? Kaller du dem ved navn? Eller kanskje noe annet?

Føler at jeg som ikke sier "mamma og pappa", er en utdøende rase. :) Er det bare jeg som synes at det høres rart ut når 50åringer omtaler sine foreldre som "mamma og pappa"?

Selv sier jeg mummy/mum og daddy/dad/far :)

Skrevet

Jeg sier mamma og pappa. Også bruker jeg pappa sitt navn av og til, også hender det jeg bruker mamma sitt etternavn. Men de to siste er egentlig bare to spøker som har blitt med videre... Særlig at jeg av og til bruker fornavnet til pappa (for noen år siden bytta vi på det, slik at han sa "datter" og jeg brukte hans navn når jeg snakket til ham).

Mamma bruker "mamma" og "pappa" både når hun snakker til og om foreldrene sine, og pappa bruker mamma når han snakker til moren sin, mens han omtaler henne som farmor. Syns det er like naturlig begge deler, og reagerer ikke i det hele tatt på at de sier mamma og pappa selv om de etterhvert begynner å nærme seg femti begge to.

Skrevet

Jeg sier mamma og daddy/pappa..

Føler at jeg som ikke sier "mamma og pappa", er en utdøende rase. :) Er det bare jeg som synes at det høres rart ut når 50åringer omtaler sine foreldre som "mamma og pappa"?

Jeg syns også det høres litt rart ut :)

Mamma sier til bestemor (Gofa/bestefar lever ikke lenger) mamma og mor! Når hun skal spørre hun om noe sier hun mamma og når hun skal spørre oss om noe.. eks:skal du til mor i dag? Da bruker hun mor! :)

Skrevet

Her går det i mamma og pappa, pappa går også under "daden" uttales "dæden" eller muttert og fattern.. Mor og far virker liksom litt ukjent.. de kler å hete mamma og pappa :)

Skrevet

Mamma og Pappa vel:D Stefaren og stemoren min, som jeg igrunn har kjent like lenge som jeg har kjent foreldrene mine omtrent blir kalt ved navn/kallenavn. En periode kalte jeg pappa Mutte (intern humor, en periode syntes jeg det var festlig at alle i familien hadde samme forbokstav. Dessverre bestemte jeg at alle skulle kalles noe på M siden KATTEN begynte på M :rolleyes: ), og stemoren min går fremdeles under navnet Kings. Jeg har et annet tilleggs-spørsmål; hva kaller dere søsken? Jeg bruker navn, men har venner som sier lillesøster/lillebror. Innimellom går det i "Sis" her.

Skrevet

Mor og fa høres eldgammelt ut, så det kan godt være en utdøende rase :)

Selv sier jeg mamma og pappa. Synns det er koselig når også gammle mennesler omtaler foreldrene sine på denne måten jeg da :)

Skrevet

Jeg sier mamma og pappa, og that's it. Ikke noe "pappsen" eller "muttern" her i gården.. :)

Jeg synes bare det er koselig å høre "voksne" folk omtale sine foreldre som mamma og pappa. Jeg kommer nok alltid til å kalle den for det. :)

Skrevet

jeg sier mamma og pappa til de, men når jeg snakker om de til andre folk sier jeg mudern og fadern.. :)

mamma sa mamma til besta ogsåå.. :) Litt søtt synes jeg :) hehe

Skrevet
Jeg har et annet tilleggs-spørsmål; hva kaller dere søsken? Jeg bruker navn, men har venner som sier lillesøster/lillebror. Innimellom går det i "Sis" her.

Jeg bruker bare navn... Eller, det hender jeg kan si "søstra mi!" når jeg er i klengete humør og vi f.eks. sitter og ser film sammen, men det kunne aldri falle meg inn å rope "storesøster!" når jeg skal spørre henne om hun veit hvor lenge det er til middag.

Guest Christine
Skrevet

Sier bror jeg...Om er det spørsmål om hvilken bror så sier jeg bror 1 eller bror 2 :)

Og, JA! Jeg ER trønder :)

Skrevet

Jeg er MAMMA - og det håper jeg at jeg alltid får være :) Blir ordentlig rørt når jeg tenker på moren min (joda, jeg sier mor og far om mine egne) som kalte sin 80 år gamle mamma, for mamma - det er det varmeste og vakreste ordet på jord!

(Barnas far er pappa, naturligvis - like verdifullt og et nesten like flott ord som mamma... Syns jeg :))

Skrevet

Sier mamma og pappa, synes det er koseligst. Mor og far, det er besteforeldrene til søstrene mine det. :)

Til søstrene mine sier jeg navnene, eller søøøøsteeer hvis jeg er i sånn mushy-humør. :) Og av og til minsta til den minste - naturlig nok. :)

En periode for lenge siden kalte den mellomste meg for 'dadda'. I den tiden var jeg for 'kul' til å bli kalt dadda, så jeg fikk henne til å slutte med det - men i ettertid har jeg savnet det en del. Regner med hun hadde sluttet av seg selv etterhvert uansett, men likevel..

Skrevet

Sier mamma og pappa. Noen ganger når jeg snakker med pappa, kaller jeg han for "dad" eller "daddy" :)

Søsknene mine går som regel under navn. Men omtaler dem gjerne som "broren min" eller "søstren min".

Har to søstre ja :)

Skrevet
Jeg sier mamma og daddy/pappa..

Noen ganger når jeg snakker med pappa, kaller jeg han for "dad" eller "daddy"

*Nysgjerrig* Er fedrene deres fra utlandet? Siden dere sier daddy? :)

Skrevet

mamma å pappa...

(muttern fattern, fosila'n, krøplinga'n ol, etter hvem man snakker med)

noen går vel over til mor å far i det de får barn...

Skrevet

Jeg sier mamma og pappa og skal gjøre det til jeg dør! Her i familien min er det veldig tradisjon at alle sier mamma og pappa. Min kjære oldemor var mamma til sine barn til hun døde, og når de snakker om henne nå kaller de henne fremdeles for mamma.

Min far kaller jeg som andre også for Daddy....... men det er fordi han bor i skotland sammen med mom som er min stemor :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...