Gå til innhold
Hundesonen.no

Mor og far eller mamma og pappa?


Artemis

Recommended Posts

Skrevet

Det er jo så mange versjoner, men hva kaller du dine foreldre? Mamma? Pappa? Mor? Far? Mamzen? Papzen? Kaller du dem ved navn? Eller kanskje noe annet?

Føler at jeg som ikke sier "mamma og pappa", er en utdøende rase. :) Er det bare jeg som synes at det høres rart ut når 50åringer omtaler sine foreldre som "mamma og pappa"?

Selv sier jeg mummy/mum og daddy/dad/far :)

Skrevet

Jeg sier mamma og pappa. Også bruker jeg pappa sitt navn av og til, også hender det jeg bruker mamma sitt etternavn. Men de to siste er egentlig bare to spøker som har blitt med videre... Særlig at jeg av og til bruker fornavnet til pappa (for noen år siden bytta vi på det, slik at han sa "datter" og jeg brukte hans navn når jeg snakket til ham).

Mamma bruker "mamma" og "pappa" både når hun snakker til og om foreldrene sine, og pappa bruker mamma når han snakker til moren sin, mens han omtaler henne som farmor. Syns det er like naturlig begge deler, og reagerer ikke i det hele tatt på at de sier mamma og pappa selv om de etterhvert begynner å nærme seg femti begge to.

Skrevet

Jeg sier mamma og daddy/pappa..

Føler at jeg som ikke sier "mamma og pappa", er en utdøende rase. :) Er det bare jeg som synes at det høres rart ut når 50åringer omtaler sine foreldre som "mamma og pappa"?

Jeg syns også det høres litt rart ut :)

Mamma sier til bestemor (Gofa/bestefar lever ikke lenger) mamma og mor! Når hun skal spørre hun om noe sier hun mamma og når hun skal spørre oss om noe.. eks:skal du til mor i dag? Da bruker hun mor! :)

Skrevet

Her går det i mamma og pappa, pappa går også under "daden" uttales "dæden" eller muttert og fattern.. Mor og far virker liksom litt ukjent.. de kler å hete mamma og pappa :)

Skrevet

Mamma og Pappa vel:D Stefaren og stemoren min, som jeg igrunn har kjent like lenge som jeg har kjent foreldrene mine omtrent blir kalt ved navn/kallenavn. En periode kalte jeg pappa Mutte (intern humor, en periode syntes jeg det var festlig at alle i familien hadde samme forbokstav. Dessverre bestemte jeg at alle skulle kalles noe på M siden KATTEN begynte på M :rolleyes: ), og stemoren min går fremdeles under navnet Kings. Jeg har et annet tilleggs-spørsmål; hva kaller dere søsken? Jeg bruker navn, men har venner som sier lillesøster/lillebror. Innimellom går det i "Sis" her.

Skrevet

Mor og fa høres eldgammelt ut, så det kan godt være en utdøende rase :)

Selv sier jeg mamma og pappa. Synns det er koselig når også gammle mennesler omtaler foreldrene sine på denne måten jeg da :)

Skrevet

Jeg sier mamma og pappa, og that's it. Ikke noe "pappsen" eller "muttern" her i gården.. :)

Jeg synes bare det er koselig å høre "voksne" folk omtale sine foreldre som mamma og pappa. Jeg kommer nok alltid til å kalle den for det. :)

Skrevet

jeg sier mamma og pappa til de, men når jeg snakker om de til andre folk sier jeg mudern og fadern.. :)

mamma sa mamma til besta ogsåå.. :) Litt søtt synes jeg :) hehe

Skrevet
Jeg har et annet tilleggs-spørsmål; hva kaller dere søsken? Jeg bruker navn, men har venner som sier lillesøster/lillebror. Innimellom går det i "Sis" her.

Jeg bruker bare navn... Eller, det hender jeg kan si "søstra mi!" når jeg er i klengete humør og vi f.eks. sitter og ser film sammen, men det kunne aldri falle meg inn å rope "storesøster!" når jeg skal spørre henne om hun veit hvor lenge det er til middag.

Guest Christine
Skrevet

Sier bror jeg...Om er det spørsmål om hvilken bror så sier jeg bror 1 eller bror 2 :)

Og, JA! Jeg ER trønder :)

Skrevet

Jeg er MAMMA - og det håper jeg at jeg alltid får være :) Blir ordentlig rørt når jeg tenker på moren min (joda, jeg sier mor og far om mine egne) som kalte sin 80 år gamle mamma, for mamma - det er det varmeste og vakreste ordet på jord!

(Barnas far er pappa, naturligvis - like verdifullt og et nesten like flott ord som mamma... Syns jeg :))

Skrevet

Sier mamma og pappa, synes det er koseligst. Mor og far, det er besteforeldrene til søstrene mine det. :)

Til søstrene mine sier jeg navnene, eller søøøøsteeer hvis jeg er i sånn mushy-humør. :) Og av og til minsta til den minste - naturlig nok. :)

En periode for lenge siden kalte den mellomste meg for 'dadda'. I den tiden var jeg for 'kul' til å bli kalt dadda, så jeg fikk henne til å slutte med det - men i ettertid har jeg savnet det en del. Regner med hun hadde sluttet av seg selv etterhvert uansett, men likevel..

Skrevet

Sier mamma og pappa. Noen ganger når jeg snakker med pappa, kaller jeg han for "dad" eller "daddy" :)

Søsknene mine går som regel under navn. Men omtaler dem gjerne som "broren min" eller "søstren min".

Har to søstre ja :)

Skrevet
Jeg sier mamma og daddy/pappa..

Noen ganger når jeg snakker med pappa, kaller jeg han for "dad" eller "daddy"

*Nysgjerrig* Er fedrene deres fra utlandet? Siden dere sier daddy? :)

Skrevet

mamma å pappa...

(muttern fattern, fosila'n, krøplinga'n ol, etter hvem man snakker med)

noen går vel over til mor å far i det de får barn...

Skrevet

Jeg sier mamma og pappa og skal gjøre det til jeg dør! Her i familien min er det veldig tradisjon at alle sier mamma og pappa. Min kjære oldemor var mamma til sine barn til hun døde, og når de snakker om henne nå kaller de henne fremdeles for mamma.

Min far kaller jeg som andre også for Daddy....... men det er fordi han bor i skotland sammen med mom som er min stemor :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...