Gå til innhold
Hundesonen.no

Mor og far eller mamma og pappa?


Artemis

Recommended Posts

Det er jo så mange versjoner, men hva kaller du dine foreldre? Mamma? Pappa? Mor? Far? Mamzen? Papzen? Kaller du dem ved navn? Eller kanskje noe annet?

Føler at jeg som ikke sier "mamma og pappa", er en utdøende rase. :) Er det bare jeg som synes at det høres rart ut når 50åringer omtaler sine foreldre som "mamma og pappa"?

Selv sier jeg mummy/mum og daddy/dad/far :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier mamma og pappa. Også bruker jeg pappa sitt navn av og til, også hender det jeg bruker mamma sitt etternavn. Men de to siste er egentlig bare to spøker som har blitt med videre... Særlig at jeg av og til bruker fornavnet til pappa (for noen år siden bytta vi på det, slik at han sa "datter" og jeg brukte hans navn når jeg snakket til ham).

Mamma bruker "mamma" og "pappa" både når hun snakker til og om foreldrene sine, og pappa bruker mamma når han snakker til moren sin, mens han omtaler henne som farmor. Syns det er like naturlig begge deler, og reagerer ikke i det hele tatt på at de sier mamma og pappa selv om de etterhvert begynner å nærme seg femti begge to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier mamma og daddy/pappa..

Føler at jeg som ikke sier "mamma og pappa", er en utdøende rase. :) Er det bare jeg som synes at det høres rart ut når 50åringer omtaler sine foreldre som "mamma og pappa"?

Jeg syns også det høres litt rart ut :)

Mamma sier til bestemor (Gofa/bestefar lever ikke lenger) mamma og mor! Når hun skal spørre hun om noe sier hun mamma og når hun skal spørre oss om noe.. eks:skal du til mor i dag? Da bruker hun mor! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma og Pappa vel:D Stefaren og stemoren min, som jeg igrunn har kjent like lenge som jeg har kjent foreldrene mine omtrent blir kalt ved navn/kallenavn. En periode kalte jeg pappa Mutte (intern humor, en periode syntes jeg det var festlig at alle i familien hadde samme forbokstav. Dessverre bestemte jeg at alle skulle kalles noe på M siden KATTEN begynte på M :rolleyes: ), og stemoren min går fremdeles under navnet Kings. Jeg har et annet tilleggs-spørsmål; hva kaller dere søsken? Jeg bruker navn, men har venner som sier lillesøster/lillebror. Innimellom går det i "Sis" her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier mamma og pappa, og that's it. Ikke noe "pappsen" eller "muttern" her i gården.. :)

Jeg synes bare det er koselig å høre "voksne" folk omtale sine foreldre som mamma og pappa. Jeg kommer nok alltid til å kalle den for det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et annet tilleggs-spørsmål; hva kaller dere søsken? Jeg bruker navn, men har venner som sier lillesøster/lillebror. Innimellom går det i "Sis" her.

Jeg bruker bare navn... Eller, det hender jeg kan si "søstra mi!" når jeg er i klengete humør og vi f.eks. sitter og ser film sammen, men det kunne aldri falle meg inn å rope "storesøster!" når jeg skal spørre henne om hun veit hvor lenge det er til middag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er MAMMA - og det håper jeg at jeg alltid får være :) Blir ordentlig rørt når jeg tenker på moren min (joda, jeg sier mor og far om mine egne) som kalte sin 80 år gamle mamma, for mamma - det er det varmeste og vakreste ordet på jord!

(Barnas far er pappa, naturligvis - like verdifullt og et nesten like flott ord som mamma... Syns jeg :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier mamma og pappa, synes det er koseligst. Mor og far, det er besteforeldrene til søstrene mine det. :)

Til søstrene mine sier jeg navnene, eller søøøøsteeer hvis jeg er i sånn mushy-humør. :) Og av og til minsta til den minste - naturlig nok. :)

En periode for lenge siden kalte den mellomste meg for 'dadda'. I den tiden var jeg for 'kul' til å bli kalt dadda, så jeg fikk henne til å slutte med det - men i ettertid har jeg savnet det en del. Regner med hun hadde sluttet av seg selv etterhvert uansett, men likevel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier mamma og pappa. Noen ganger når jeg snakker med pappa, kaller jeg han for "dad" eller "daddy" :)

Søsknene mine går som regel under navn. Men omtaler dem gjerne som "broren min" eller "søstren min".

Har to søstre ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier mamma og pappa og skal gjøre det til jeg dør! Her i familien min er det veldig tradisjon at alle sier mamma og pappa. Min kjære oldemor var mamma til sine barn til hun døde, og når de snakker om henne nå kaller de henne fremdeles for mamma.

Min far kaller jeg som andre også for Daddy....... men det er fordi han bor i skotland sammen med mom som er min stemor :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...