Gå til innhold
Hundesonen.no

Film: Hund som angriper


Djervekvinnen

Recommended Posts

stakkar gutt da. Dette kan skje med alle raser desverre. og det er mange som ikke burde ha hund :D

Nettopp, det kan likeså godt være en golden!!

Fælt å se på [-X Men andre en meg som syntes disse var litt kortvokste til å være pitbull? :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden(e) løp rundt sånn de gjør når de leker, og de logret med halen...

Ble jo bare mer gira og logret mer når gutten løp...

Virker som de (i følge seg selv) bare lekte, og tydelig at de ikke er lært opp til når leken skal stoppe... Eier har vel ikke kontroll i det hele tatt, så lenge de lp løse rundt. [-X

Er enig i at det kunne vært hvem som helst hund, av hvilken rase som helst...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig.. Det såg faktisk ut som om de bare skulle leke, men ikke viste når de skulle stoppe.. For hundene står jo faktisk ved siden av gutten og gjør ingenting med han.. Den ene hopper opp på han, for å leke..

Så vil ikke si dette var aggresive hunder..

Men Eier hadde ikke kontroll, burde ikke hatt hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker ikke pitbuller. Jeg mener at det er en skummel rase som kan være mye mer uforutsigbar enn andre raser. Jeg ble slettes ikke overrasket over at det var pitbuller denne filmen dreide seg om. Synd folk som eier slike hunder ikke kan ha orntlig kontroll på en slik rase. Men skal si den lærte fort da mannen rettet pistolen mot den andre gang! Da var den ikke så tøff nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med milie, så jo ut som hundene lekte og når mora? begynte å svinge gutten rundt seg så ble jo leken ennå kjekkere for hunden. Hadde de villa skade gutten så hadde de gått skikkelig inn for det.

Men selvfølgelig er det jo veldig skummelt for de som opplever dette.

Skal ikke være påståelig, men mine erfaringer med såkalte "kamphunder" er at de ofte blir så giret i lek at de har vanskelig for å gi seg. Det problemet hadde iallefall stemora mi med sin bull terrier, hunden kunne hoppe og sprette selv om den hadde brukket foten og måtte tas ut av leken og inn på et rom for å roe seg ned. Men hunden var en engel i nærheten av barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at det ser ut som om hundene bare leker. Alt for voldsomt selvfølgelig, men fortsatt lek. Hadde de ville tatt guttene, hadde de gjort det for lenge siden. Det er naturlig for dem å løpe etter når noen løper fra dem, det gjør jo de aller fleste hunder. Og når folkene blir så hysteriske som her, så blir de vel bare enda mer gira. Så ikke ut som bittet var så ille heller, gutten gikk og sto fint på benet etterpå. Virker nesten som om dette er en film som er lagd for å bevise at pit-buller er farlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var nok bare lek fra hunden sin side det der ja.

Men det er ingen unnskyldning [-X

Mange Pit Buller er kjempsnille og verdens beste familiehund men man må ALDRI glemme at disse rasene er gamle kamhund raser! De vil ALLTID ha det i seg. Folk skal beskytte rasene og si "nei de er sååå snille det var barnet/mannen/dama sin feil osv osv" men det er ingen unnskyldning! En familiehund skal takle at en unge klatrer på den,at en mann bøyer seg over den,at en dame skal f.eks sette den i bånd.

Jeg ville ALDRI hatt en pit bull i hus! ALDRI!!!

Det er en GRUNN til at disse rasene blir brukt i kamp,det er en grunn til at de har dårlig rykte.

Ja det kunne likegodt vært en collie men Pit Bullen har gjort mer skade på mennesker enn f.eks Collien. BASTA

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig Jeampi :D Jeg ville heller aldri hatt en pit-bull, av den enkle grunn at den er avlet frem for å bli en best mulig kamphund. Ikke liker jeg utseendet deres heller, men det får være en annen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig Jeampi :D Jeg ville heller aldri hatt en pit-bull, av den enkle grunn at den er avlet frem for å bli en best mulig kamphund. Ikke liker jeg utseendet deres heller, men det får være en annen sak.

Du liker ikke amstaffen heller da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du liker ikke amstaffen heller da?

Hva mener du? Utseendemessig eller?

Jeg ville ikke hatt en amstaff heller nei, hvis det er det du mener. Men jeg ville heller hatt en amstaff enn en pitbull! Jeg vet om mange herlige amstaffer jeg, det er ikke det. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var nok bare lek fra hunden sin side det der ja.

Men det er ingen unnskyldning [-X

Mange Pit Buller er kjempsnille og verdens beste familiehund men man må ALDRI glemme at disse rasene er gamle kamhund raser! De vil ALLTID ha det i seg. Folk skal beskytte rasene og si "nei de er sååå snille det var barnet/mannen/dama sin feil osv osv" men det er ingen unnskyldning! En familiehund skal takle at en unge klatrer på den,at en mann bøyer seg over den,at en dame skal f.eks sette den i bånd.

Jeg ville ALDRI hatt en pit bull i hus! ALDRI!!!

Det er en GRUNN til at disse rasene blir brukt i kamp,det er en grunn til at de har dårlig rykte.

Ja det kunne likegodt vært en collie men Pit Bullen har gjort mer skade på mennesker enn f.eks Collien. BASTA

Det er VELDIG mange hunderaser som har bakgrunn som kamphund.. :Boxer, Akita Inu, Fransk Bulldog, Boston terrierens forfedre var kamphunder, Bull terrier osv.. Gjennom fornuftig avl er disse utmerkede familiehunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er VELDIG mange hunderaser som har bakgrunn som kamphund.. :Boxer, Akita Inu, Fransk Bulldog, Boston terrierens forfedre var kamphunder, Bull terrier osv.. Gjennom fornuftig avl er disse utmerkede familiehunder...

Men dette er sånn over 100 år siden de holdt på med det. Så ble det stopp og denne kamplysten er utvannet. Mens pitbull fremdeles er en ettertraktet kamphund. Så syns ikke man kan sammenligne forhistoriske kamphunder med en kamphund som brukes idag og avles videre på sine aggresive gener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tenkte vel mer på det hun sa om at tidligere kamphunder ALLTID vil ha det i seg.. Og vanlig staffe er det jo ikke såå lenge siden ble brukt til kamphund? Nå ville ikke jeg hatt en pit, men allikevel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er faktisk ganske enig med Jeanette og lodotten.Det største problemet er hundeeierene som ikke kjenner sin hunds begrensninger og bruksområde, og tar ansvar for dette. Både amstaff-pittbull er ikke en typisk familiehund, men har en høyere tolleranse for egen familie...en andre...etter min mening. Har 2 avkom fra vårt oppdrett (bullmastiff) som er blitt angrepet av amstaff/pittbull det siste året. "Våre" hunder har stått stille, mens amstaffen/pittbullen har hengt fast i hodet på dem. Det største problemet er at lek blir til alvor i løpet av brøkdelen av et sekund.......uten forvarsel. Flott rase, men kun for ansvarlige eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...