Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemmeside


HHC

Recommended Posts

På den ene siden vil jeg si at det avhenger av oppdrettets kvalitet og egne ambisjonsnivå. På den annen side tror jeg flere og flere valpekjøpere bruker nettsøk for å finne oppdrettere.

Har man hunder av høy klasse, er det klart det er lettere å få "markedsført" blodet sitt (for utlandet) gjennom en hjemmeside. Samtidig som utstillingsresultat og andre prestasjoner er med på å markedsføre kennelnavnet, og spre ordet uten at du gjør det selv via egen hjemmeside.

Jeg bruker hjemmesider veldig mye, for å finne informasjon. Googler kennelnavnet som er interessant, og får da opp alt fra oppdretteren selv, storvinnere - til kjæledeggen til familien Smith. Slik får jeg mer oversikt over kullstørrelser og avkom, der oppdretterne ikke har fulle kulloversikter på hjemmesiden. Noen ganger vil man bare sondere terreng, uten å ta direkte kontakt.

Men det irriterer meg veldig med hjemmesider som er utdaterte og/eller dårlige.

Hvis man ikke ønsker å oppdatere hjemmesiden sin jevnlig, foretrekker jeg at man har en generell hjemmeside med "skryteside" om tidligere hunder og kontaktinformasjon. Jeg har sett flere sider som presenterer husets hunder, men de er døde, og på nyheter forteller at kull planlegges vinteren 2002.

Så: En hjemmeside kan være en stor ressurs, men det forutsetter at hjemmesiden er av en viss kvalitet. Den må ikke oppdateres ofte, hvis man for eksempel har gode navn i fortiden å flyte på. Samtidig så er jeg mest interessert i hvilke hunder oppdretter har nå, ikke hvilke som vant på 1980-tallet. Selv om dagens hund er 8 x tippoldebarn av storvinneren for 30 år siden, kan den hunden meget vel være møkk.

Så jeg blir glad når oppdrettere jeg er nysgjerrige på har hjemmesider, men jeg blir skuffet om de ble oppdatert i forrige århundre, eller egentlig ikke forteller meg noe.

Jeg hører også at noen tror at oppdrettere med hjemmeside er mer seriøse/kvalitetsfylte, og det vil jeg i hvert fall protestere mot på det kraftigste. Enhver kan skaffe seg hjemmeside. Men det er en god måte å skaffe seg informasjon - og jeg har også funnet negativ informasjon, som jeg også vil ha med i vurderinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Oppdrettere og hjemmesider!

I grunn veldig enig med Emma...

En hjemmeside kan være en godt verktøy til å finne ut mer om oppdretter og hundene, siste nytt osv.

Men når man trykker på nyheter og finner siste innlagte nyhet fra 3 år tilbake så mister siden litt av sin nytte!

En lite oppdatert hjemmeside, en hjemmeside med KUN skryt eller en hjemmeside som lever på gamle minner er lite verdt om man er ute etter informasjon...

Selv bruker vi hjemmesiden aktivt og oppdaterer så og si hver eneste uke gjennom hele året... dog finnes det noen untak selvfølgelig...

Men så bruker vi hjemmesiden også til familiære aktiviteter som bursdag for Junior og Påske rebusen...

Vi legger også ut eksterne nyheter for rasen, slik at vi også oppdaterer nyheter for rasen generellt og ikke bare nyheter fra egen kennel...

Med andre ord en hjemmeside som oppdateres gjevnlig er en BRA hjemmeside... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus

Jeg synes i vertfalll at det hadde vært lurt, både for oppdretteren og intresserte valpekjøpere.. Da kunnr de som var inntresert fått følgt med på f.eks hvordan det går med valpekullet eller når neste valpekull er og hvordan alt står til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan klare seg uten hjemmeside, men med tanke på at største parten av interiserte valpekjøpere først leter etter info, oppdrettere og slikt på internett så er jo hjemmeside en fin ting å ha :)

Jeg liker hjemmesider, der oppdrettere er helt ærlige. Ikke en side med kun alle premieringene en hund har fått på utstilling. Men en statestikk side av avkom, sykdom hos oppdretters hunder og rasen generelt, info om gemytt, trening, konkurranser, mentalitet og hva han/hun har som planer med sin avl.. Kan nevne i det uendelige hva jeg ville likt å hatt på en god side..

Jeg liker også sider der det er dagbøker. Så man kan følge med treningen, nyheter, nye valper og konkurranser.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...