Gå til innhold
Hundesonen.no

Vee Pia


Martine

Recommended Posts

Skrevet

Høsten 2005 møtte jeg henne første gang. Red en liten tur på henne, jeg skulle bli forrytteren hennes. Var hos henne noen helger etter første møte, og koste meg veldig. Hun var den beste hesten jeg noen gang hadde møtt! Så måtte hun settes bort på helfor, og en jente i Aurskog fikk henne. Jeg savnet henne, gråt masse. Etter to uker fikk jeg vite at hun måtte settes bort til en annen, fordi de ikke passet sammen. Jeg fikk overtalt foreldrene mine, og 8. desember 05 kom hun "hjem", til Hauger gård i Maridalen. Tror aldri jeg har vært så stolt...Da eieren tok henne ut av hengeren, og alle stod å så på. En fjording var kommet til stallen, en SPREK fjording. For det var hun...Hun nærmest travet ned til stallen hun skulle stå i. Eieren av stallen, pappa, eieren til Pia og faren hennes ble med ned. Første gangen jeg red henne etter at hun kom dit, var to dager etter. Hun var helt ødelagt! Løp ut, skøyt ut skulderen, og var ikke helt god... Men,men, tenkte jeg..."Dette blir bare en utfordring, jeg klarer det!" Og det gjorde jeg. Etter en stund var hun helt fin igjen, men bare når jeg red henne. Hun kastet av nesten alle som satte seg oppå henne, og som red henne da jeg ikke var tilstede. Når jeg var der var hun snill som et lam! Hadde det så utrolig bra sammen med henne, hun hjalp meg gjennom vanskelige perioder. Før sommerferien 06 fikk jeg vite at hun måtte selges...Jeg hadde ikke muligheten til å ha henne mer, og koste meg gjennom resten av sommeren. Jeg meldte oss på rideleir, og noen dager før vi skulle dra så begynte jeg å pakke. Jeg skulle på hytta til dagen før rideleiren, og eieren hennes hadde henne de to dagene. Plutselig fikk jeg en tlf av eieren...Pia var solgt! Hun skulle dra samme dagen. Jeg begynte å gråte...Jeg visste ikke hvor hun skulle, og fikk ikke en gang sagt ha det til henne...

Savner deg, jenta mi... Tenker på deg!

Snill som et lam!

Savner deg...:icon_redface:

Farris, sa du?!

Mmm!

Jeg er gaal!

En av de siste turene

  • 1 year later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Korthåret collie var det første som slo meg. Gjeterhundtype men stort sett avlet som selskapshund nå. Røyter en del, men er ganske førerorientert og spennende rase. Generelt vil du se på raser som er avlet for å samarbeide med fører. Det er noen typer jakthunder som ikke skal jobbe selvstendig, men på førers kommando, f.eks, apporterende o.l., som typisk retrievere og spanieler. Og så har du gjeterhunder som er de klassiske som er forholdsvis førerorienterte og lette å trene, men som også krever en del både fysisk og mental akvitisering. Så kommer det litt an på om det spiller noen rolle med bjeffing, for eksempel. Dansk/svensk gårdshund har en del jaktinstinkt men er også ganske førerorientert og lett å trene. Finsk og svensk lapphund, mye pels, mye lyd, litt mer selvstendig enn mange gjeterhunder, men morsomme hunder. Schapendoes, pumi, tibetansk terrier, bearded collie kan være alternativer. 
    • Hvilke av de sjeldne mellomstore hundene passer best til å trene lydighet og å gå skogsturer med? Skriver sjeldne da jeg er ganske kjent med de som er mest populære. Gjerne med minst mulig jakt siden jeg ikke skal trene jakt og ønsker at hunden skal gå løs på turer hvis den blir lydig nok. Pelsstell betyr ikke noe og vakt betyr heller ikke noe da vi bor på bygda. Ønsker hunderase mellom 10-30 kilo da jeg ikke har styrke nok selv og jeg ikke ønsker altfor stor hund. Kanskje prøve agility også.
    • Min golden (jakt) røyter bare to ganger i året, men de vanlige goldene jeg vokste opp med røyta helt sykt mye😅 Ellers er de veldig fine hunder, så lenge de får brukt hodet nok. 
    • Jeg har min med på trening i all slags vær, og da kan det fort bli timer i bilen. Men ved å parkere i skyggen (hvis mulig), silvershade duk og alle vinduer åpne pluss glippe på bagasjerommet (med krok) så er det alltid behagelig i bilen, selv i 30 varmegrader. 
    • Det kan være mange grunner til at en hund ikke fungerer i hundemøter. Mye av grunnlaget legges i valpekassa, hvordan mor og søsken interagerer, og sosialisering med andre hunder i valpe- og unghundtiden. I tillegg kommer rasetypisk adferd og arvelighet. Avhengig av adferden til mor og hva slags sosialisering hunden har fått i ung alder så har hunden lært seg hvordan den skal eller kan oppføre seg rundt andre. Eller ikke lært det, forsåvidt. Det er aldri for sent å trene på sosialisering, men er viktig å lese språket til alle de involverte hundene og gå inn og avbryte adferd som ikke er greit. Hvis andre hunder sier fra og setter grenser uten at hun respekterer det er det ditt ansvar som eier å fjerne henne fra situasjonen. Om hun får fortsette lærer hun jo bare at det er greit å holde på slik.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...