Vee Pia

Martine · 11. Mars 2007

Høsten 2005 møtte jeg henne første gang. Red en liten tur på henne, jeg skulle bli forrytteren hennes. Var hos henne noen helger etter første møte, og koste meg veldig. Hun var den beste hesten jeg noen gang hadde møtt! Så måtte hun settes bort på helfor, og en jente i Aurskog fikk henne. Jeg savnet henne, gråt masse. Etter to uker fikk jeg vite at hun måtte settes bort til en annen, fordi de ikke passet sammen. Jeg fikk overtalt foreldrene mine, og 8. desember 05 kom hun "hjem", til Hauger gård i Maridalen. Tror aldri jeg har vært så stolt...Da eieren tok henne ut av hengeren, og alle stod å så på. En fjording var kommet til stallen, en SPREK fjording. For det var hun...Hun nærmest travet ned til stallen hun skulle stå i. Eieren av stallen, pappa, eieren til Pia og faren hennes ble med ned. Første gangen jeg red henne etter at hun kom dit, var to dager etter. Hun var helt ødelagt! Løp ut, skøyt ut skulderen, og var ikke helt god... Men,men, tenkte jeg..."Dette blir bare en utfordring, jeg klarer det!" Og det gjorde jeg. Etter en stund var hun helt fin igjen, men bare når jeg red henne. Hun kastet av nesten alle som satte seg oppå henne, og som red henne da jeg ikke var tilstede. Når jeg var der var hun snill som et lam! Hadde det så utrolig bra sammen med henne, hun hjalp meg gjennom vanskelige perioder. Før sommerferien 06 fikk jeg vite at hun måtte selges...Jeg hadde ikke muligheten til å ha henne mer, og koste meg gjennom resten av sommeren. Jeg meldte oss på rideleir, og noen dager før vi skulle dra så begynte jeg å pakke. Jeg skulle på hytta til dagen før rideleiren, og eieren hennes hadde henne de to dagene. Plutselig fikk jeg en tlf av eieren...Pia var solgt! Hun skulle dra samme dagen. Jeg begynte å gråte...Jeg visste ikke hvor hun skulle, og fikk ikke en gang sagt ha det til henne...

Savner deg, jenta mi... Tenker på deg!

Snill som et lam!

Savner deg... :icon_redface: