Gå til innhold
Hundesonen.no

Kvinnedagen


Ingvild

Recommended Posts

Jeg er SÅ enig med deg Velvet! (HVOR er applaus smiliyen!?)

Jeg vil IKKE ha en jobb der det er det mellom beina mine som er den utløsende årsaken til at jeg får den.

At det skal sitte en annen søker som er bedre kvalifisert til jobben uten jobben fordi det var en mann.... nei det er ikke likestilling i mine øyne!

Jeg vil ha jobben fordi det jeg kan tilføre arbeidsplassen er unikt og fordi jeg har de kvalifikasjoner som trengs!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi også kommer jeg da, femminist til tusen ;) Jeg mener at det forsatt er behov for kvinnedagen! kanskje ikke pågrunn av at vi har det vondt og blir behandlet urettferdig men fordi vi er KVINNER! og vi trenger en dag som er bare vår:) Dessuten er det vel ingen kvinne som kan si at de aldri har opplevd å bli urettferdig behandlet på byen, arbeidsplassen osv, dette er uakseptabelt spør du meg da! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men blir ikke menn urettferdig behandlet på byen og på arbeidsplassen da?

Jeg er for likestilling.... absolutt..... lik lønn for likt arbeid, høyere lønn til de typiske kvinnedominerte yrkene...

MEN jeg vil ikke ha særbehandling fordi jeg er kvinne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi også kommer jeg da, femminist til tusen ;) Jeg mener at det forsatt er behov for kvinnedagen! kanskje ikke pågrunn av at vi har det vondt og blir behandlet urettferdig men fordi vi er KVINNER! og vi trenger en dag som er bare vår:P Dessuten er det vel ingen kvinne som kan si at de aldri har opplevd å bli urettferdig behandlet på byen, arbeidsplassen osv, dette er uakseptabelt spør du meg da! :P

der reagerer jeg. Jeg er for likestilling, men kvinnedagen bryr jeg meg ikke det døyt om. Og om du mener kvinner skal ha sin egen dag, bør da mennene få det også?! Ellers blir jo DET noe som sier imot likestillingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi også kommer jeg da, femminist til tusen ;) Jeg mener at det forsatt er behov for kvinnedagen! kanskje ikke pågrunn av at vi har det vondt og blir behandlet urettferdig men fordi vi er KVINNER! og vi trenger en dag som er bare vår:) Dessuten er det vel ingen kvinne som kan si at de aldri har opplevd å bli urettferdig behandlet på byen, arbeidsplassen osv, dette er uakseptabelt spør du meg da! :P

Jeg skal kose meg med "vår" dag den dagen mennene får sin dag! De er jo tross alt MENN!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde du vært den best kvalifiserte søkeren til den jobben, så hadde du fått den uten kvotering.. Det er ikke snakk om om du behersker stillingen.. Mange kandidater hadde helt sikkert behersket stillingen, man kan ikke ansette alle fordiom.. Man velger selvsagt den beste kandidaten!

Hvorfor skal ikke jenter "tørre" å ta realfag? Ærlig talt, vi er da tenkende vesen som ikke trenger å få sydd puter oppunder armene bare fordi vi er hokjønn.. Det understreker vel bare at vi er svake? Jeg ser på meg selv som en person på samme linje som menn, kvotering forteller meg at jeg er "svakere" og trenger hjelp ved å få fordeler gratis.. Vil ikke ha noe gratis, vil ha samme villkår som alle andre :rolleyes:

Ja - men problemet oppstår når en del (ikke alle, for all del) har litt mer tradisjonelle syn, og på forhånd har bestemt seg for at kvinner ikke kan gjøre en like god jobb som menn når det gjelder for eksempel ingeniørarbeid, styrerarbeid osv. Det spiller ikke noen rolle hvor velegnet de er for jobben, om de ikke får jobb fordi arbeidsgiveren ikke tror at kvinner kan gjøre en så god jobb som menn.

Og det er faktisk en del som ikke "tør" å ta realfag. Det virker i alle fall sånn (kanskje ikke i klassen min, siden vi er fem gutter og tjueen jenter - og kun en av guttene tar realfag mens nesten alle av de jentene som ikke skal til utlandet eller ta IB tar realfag) - at gutter kanskje har litt mer tro på at "joda, jeg er sikkert flink nok til å ta realfag" enn det jenter har. Og i noen tilfeller syns jeg ikke det er noen tvil om at enkelte gutter kunne ha hatt litt mindre av denne troa og jenter fått litt mer.

Jeg mener at kvotering på f.eks. sivilingeniørstudier er nødvendig for å få flere jenter som tør å velge realfag på videregående fordi de veit at de har mulighet til å komme inn på sivilingeniørstudier seinere. Og selvsagt bør ikke dette være noe permanent tiltak - det handler bare om å få bort den sperra noen jenter har til å velge realfag, selv om de faktisk er flinke nok til det og har lyst til det selv.

Og nei - det er ikke alle jenter som er såpass pinglete at de trenger å leies inn på realfagsstudier og få personlig tilrettelegging og alle tilbud uten vilkår.

Edit: Og i Norge har vi det fordømt godt - vi trenger ikke kvinnedag lenger, forsåvidt. Men det er så mange andre millioner av kvinner som gjør det, at jeg ser ingen problemer med å ha en dag for å markere vår støtte til dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Som Loke sier så er ikke Norge verden. At det er for få folk her betyr ikke at ikke resten av verden er overbefolket. Det er da ikke bedre at Norge er tett befolket i tillegg.

Det finnes adopsjon. Det er utrolig mange som ønsker å adoptere, og som venter i flere år i kø. Men som sagt, i ekstreme tilfeller er det noe som kan være veldig aktuellt. Som f.eks voldtekt, ol. Men jeg mener det blir litt for enkelt å si at det er bare en blodklump, eller det er for mange mennesker i verden så da kan man bare fyre løs med så mange aborter man vil. Det er et liv, det er ikke til å legge under en stol. Det handler om å prioritere menneskene. En som har opplevd en voldtekt burde ikke i tillegg måtte sette til verden voldtektsmannens barn. Dvs i ekstreme tilfeller, eller hvor prevensjonen ikke har fungert syns jeg det er ok.

Litt rart å si man er mot abort fordi det finnes for få barn, for det gjør det nok ikke om man ser på verden, da hadde ikke befolkningstallet (ja ja, hva skal man kalle det da?!) steget.

Men det har jeg vel aldri sagt? Jeg har bare kommentert en kommentar om at det er for mange mennesker i verden.

Og vi i norge har nok eeegentlig nok arbeidere, men så kommer de polske(f.eks) fordi det er marked for jobb, hvem vil vel ikke få gjort en jobb billigere?

Statistikkene viser at Norge sliter på det området. Hvis du ser i industrien vil du nok se det.

Og jeg syns det er drit dårlig gjort mot polakkene å lønne dem lite for en jobb en nordmann ville fått mye for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...