Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør jeg?


Martine

Recommended Posts

Jeg har da en cocker spaniel på snart ett år, som kan finne på å begynne å bjeffe å knurre på ALT! Også er han redd for noen mennesker. Hva kan jeg gjøre for å få han tryggere og "mildere"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han TØFFER seg ikke... hvis du tenker som i "tøff". Han prøver derimot å jage vekk og gjøre "noe" med ting han synes er skumle...

Kan du ikke lese litt i tråden om Siljes hund, og også gå inn på artiklene som du finner på www.manimal.no, der er det mye nyttig for deg. Du skriver jo fint lite om dette, så det er vanskelig å se hva du mener - annet enn at du nok har et problem :P

Men sånt kan skje, nå tør han å si fra hva som er skummelt - han har kanskje synes folk og ting har vært skumle hele tiden, men man ser det ikke så lett på valper som ikke tør å bjeffe og tør å prøve å få det skumle vekk.

Du må få hjelp til å legge opp hilsetrening på folk, og på å få god kontroll på ham, slik at du kan kalle ham inn, be ham gjøre en annen atferd, så han får tillit til at du ordner opp og tar ansvaret. Dette er vanskelig å forklare skriftlig en del av dette, pluss at du trenger folk han skal hilse på - så kanskje en hundeklubb eller hundeskole kan hjelpe deg? Hund i fokus har jo kurs, for eksempel, men det er jo her nede...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kan hende! Mhm, Billy ikke sant? Akkurat nå ligger dyret med hodet på fanget mitt å sover... Hvem skulle tro han var den "tøffe" hunden han utgir seg for å være? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikkesant... Mike er en utrolig hund å ha inne, før den kjemiske kastereringen så sleit jeg mye med han på tur i møte med andre hunder og mennesker... Han blir usikker og vil på en måte hilse og hvis han fikk lov, så fløy han rundt det mennesket å bjeffet, ikke noe særlig rett og slett. Og hvis jeg holdt han igjen og båndet strammet, så ble han veldig usikker og klikka helt...

Det værste var vel på treninger når han skulle forsvare seg for alle de 15 hundene som sto rundt oss... brukte 40 min på å roe han ned... og da var han allerede sliten...

Men nå ble han påvisk høyt testosteron... Var kanskje derfor han var som han var... Og at jeg har blitt tryggere på han nå.. jeg slapper mer av og det smitter over på han...

Er jo nydli de cockerne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oida - var slekta, det.

Siden du, Silje, skriver at du har forhørt deg rundt og hørt om flere i familien deres som sliter, så ER det neppe verken testosteronets feil alene (det "bare" forverrer det) eller hva dere har gjort eller ikke gjort... da kan det være at disse hundene har medfødt et litt veikere gemytt, og en lavere terskel for å synes at verden er skummel og rar.

Arv er like viktig som miljø omtrent. Og det er ikke noe rart i at dere sliter - hvis dere tror dere har fått dere en søt og snill hund da; slik man "forventer" at cocker spanieler skal være. Men som de ikke alltid er. En eier som fra første stund ser at "oi, denne valpen er usikker" og som så pøser på med god og riktig miljøtrening i bøtter og spann, kan "berge" mye - selv med dårlig utgangspunkt.

Men man skal være litt erfaren for å se disse tingene, særlig hvis man ikke venter det. Og noen ganger er ikke dét nok heller. Så ja, ting kan gjøres noe med, men det blir litt annerledes - enn hvis det er snakk om en hund som enten mangler positive erfaringer eller har fått en negativ en, men som medfødt har nokså god mentalitet.

Å tro at man "kurere" slike hunder... blir feil. Det handler om å gi hunden NOK erfaring med at "dette går bra", før den rekker å bjeffe, og gi den andre måter å reagere på - og å gi den tillit til å stole på eiers vurderinger. Og da kan hunden få et bra liv - og eier også - hvis man får til dette.

Jeg håper de ikke fortsetter å avle på disse linjene/kombinasjonene - for det er egentlig ganske slemt gjort, både mot hundene det resulterer i, og ferske eiere som får en mulig problemhund i fanget uten å vite det. En god hund skal være trygg og tillitsfull, også utenfor hjemmet - verden utenfor skal ikke oppleves som et minefelt.

Lykke til, jeg tror jeg hadde fått meg solid hjelp til å vurdere ham, og så har du jo Silje som har "been there, done that". Silje, jeg håper du finner ut av Mike mer nå, som du har en sjanse til å nå inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være slekta ja... men faren til dem er jo en gangske fin hund med stabil psyke, ikke mye usikker den hunden, en ganske omgjengelig god hun som alltid er glad... Moren til Mike er noe av det snilleste, godeste, tilitsfulle jeg har vært borti... men nå vet ikke jeg hvordan moren til din hun er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alltid så lett å se, dessverre - særlig ikke hvis eiere er flinke til å jobbe med saker og ting. Det er derfor jeg synes mentaltester er svært viktige, for å gi et mer objektivt inntrykk av hunden tidlig - slik svenskene har system for.

En "god og blid hund" kan godt være en ganske myk og forsiktig hund innerst inne, altså ikke nødvendig beintrygg. Det er jo det som er vanskelig å si... Det KAN jo være en tilfeldighet at to halvbrødre oppfører seg såpass likt, men igjen - så kan greie foreldredyr nedarve "noe" som gir ikke så mentalt bra valper.

Husker en oppdretter jeg snakket med, som var svært kunnskapsrik på atferd, som sa at en kombinasjon h*n hadde prøvd bare ikke ble bra - eierne merket ikke så mye, men oppdretter så det var "noe" der som bare ikke var det h*n ville ha på hundene sine. Avl ække lett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren har to tisper. Den ene er ganske "tøff", bjeffer veldig mye, og "tøffer" seg for de fleste hun ser. Fikk jeg inntrykket av! Moren er helt annerledes, mye mykere, hvis du skjønner. Virker som en hund som er mye tryggere på seg selv, for den tør også å si i fra, samtidig som den ikke er veldig "frampå".

Skal få med meg folk på å trene på det, tusen takk for råd! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...