Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør jeg?


Martine

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har da en cocker spaniel på snart ett år, som kan finne på å begynne å bjeffe å knurre på ALT! Også er han redd for noen mennesker. Hva kan jeg gjøre for å få han tryggere og "mildere"?

Skrevet

Han TØFFER seg ikke... hvis du tenker som i "tøff". Han prøver derimot å jage vekk og gjøre "noe" med ting han synes er skumle...

Kan du ikke lese litt i tråden om Siljes hund, og også gå inn på artiklene som du finner på www.manimal.no, der er det mye nyttig for deg. Du skriver jo fint lite om dette, så det er vanskelig å se hva du mener - annet enn at du nok har et problem :P

Men sånt kan skje, nå tør han å si fra hva som er skummelt - han har kanskje synes folk og ting har vært skumle hele tiden, men man ser det ikke så lett på valper som ikke tør å bjeffe og tør å prøve å få det skumle vekk.

Du må få hjelp til å legge opp hilsetrening på folk, og på å få god kontroll på ham, slik at du kan kalle ham inn, be ham gjøre en annen atferd, så han får tillit til at du ordner opp og tar ansvaret. Dette er vanskelig å forklare skriftlig en del av dette, pluss at du trenger folk han skal hilse på - så kanskje en hundeklubb eller hundeskole kan hjelpe deg? Hund i fokus har jo kurs, for eksempel, men det er jo her nede...

Skrevet

Var det hundene våres som var i slekt?

Har forhørt meg litt... og det er en til fra kullet til Mike som er lik han med endel adferd problemer. Og flere i slekten hans...

Skrevet

Ja, det kan hende! Mhm, Billy ikke sant? Akkurat nå ligger dyret med hodet på fanget mitt å sover... Hvem skulle tro han var den "tøffe" hunden han utgir seg for å være? :P

Skrevet

Ikkesant... Mike er en utrolig hund å ha inne, før den kjemiske kastereringen så sleit jeg mye med han på tur i møte med andre hunder og mennesker... Han blir usikker og vil på en måte hilse og hvis han fikk lov, så fløy han rundt det mennesket å bjeffet, ikke noe særlig rett og slett. Og hvis jeg holdt han igjen og båndet strammet, så ble han veldig usikker og klikka helt...

Det værste var vel på treninger når han skulle forsvare seg for alle de 15 hundene som sto rundt oss... brukte 40 min på å roe han ned... og da var han allerede sliten...

Men nå ble han påvisk høyt testosteron... Var kanskje derfor han var som han var... Og at jeg har blitt tryggere på han nå.. jeg slapper mer av og det smitter over på han...

Er jo nydli de cockerne :P

Skrevet

Oida - var slekta, det.

Siden du, Silje, skriver at du har forhørt deg rundt og hørt om flere i familien deres som sliter, så ER det neppe verken testosteronets feil alene (det "bare" forverrer det) eller hva dere har gjort eller ikke gjort... da kan det være at disse hundene har medfødt et litt veikere gemytt, og en lavere terskel for å synes at verden er skummel og rar.

Arv er like viktig som miljø omtrent. Og det er ikke noe rart i at dere sliter - hvis dere tror dere har fått dere en søt og snill hund da; slik man "forventer" at cocker spanieler skal være. Men som de ikke alltid er. En eier som fra første stund ser at "oi, denne valpen er usikker" og som så pøser på med god og riktig miljøtrening i bøtter og spann, kan "berge" mye - selv med dårlig utgangspunkt.

Men man skal være litt erfaren for å se disse tingene, særlig hvis man ikke venter det. Og noen ganger er ikke dét nok heller. Så ja, ting kan gjøres noe med, men det blir litt annerledes - enn hvis det er snakk om en hund som enten mangler positive erfaringer eller har fått en negativ en, men som medfødt har nokså god mentalitet.

Å tro at man "kurere" slike hunder... blir feil. Det handler om å gi hunden NOK erfaring med at "dette går bra", før den rekker å bjeffe, og gi den andre måter å reagere på - og å gi den tillit til å stole på eiers vurderinger. Og da kan hunden få et bra liv - og eier også - hvis man får til dette.

Jeg håper de ikke fortsetter å avle på disse linjene/kombinasjonene - for det er egentlig ganske slemt gjort, både mot hundene det resulterer i, og ferske eiere som får en mulig problemhund i fanget uten å vite det. En god hund skal være trygg og tillitsfull, også utenfor hjemmet - verden utenfor skal ikke oppleves som et minefelt.

Lykke til, jeg tror jeg hadde fått meg solid hjelp til å vurdere ham, og så har du jo Silje som har "been there, done that". Silje, jeg håper du finner ut av Mike mer nå, som du har en sjanse til å nå inn.

Skrevet

Det kan være slekta ja... men faren til dem er jo en gangske fin hund med stabil psyke, ikke mye usikker den hunden, en ganske omgjengelig god hun som alltid er glad... Moren til Mike er noe av det snilleste, godeste, tilitsfulle jeg har vært borti... men nå vet ikke jeg hvordan moren til din hun er?

Skrevet

Moren hans er en utrolig rolig og fin hund. De gangene jeg har møtt henne har hun vært veldig trygg også!

Skrevet

Det er ikke alltid så lett å se, dessverre - særlig ikke hvis eiere er flinke til å jobbe med saker og ting. Det er derfor jeg synes mentaltester er svært viktige, for å gi et mer objektivt inntrykk av hunden tidlig - slik svenskene har system for.

En "god og blid hund" kan godt være en ganske myk og forsiktig hund innerst inne, altså ikke nødvendig beintrygg. Det er jo det som er vanskelig å si... Det KAN jo være en tilfeldighet at to halvbrødre oppfører seg såpass likt, men igjen - så kan greie foreldredyr nedarve "noe" som gir ikke så mentalt bra valper.

Husker en oppdretter jeg snakket med, som var svært kunnskapsrik på atferd, som sa at en kombinasjon h*n hadde prøvd bare ikke ble bra - eierne merket ikke så mye, men oppdretter så det var "noe" der som bare ikke var det h*n ville ha på hundene sine. Avl ække lett...

Skrevet

Oppdretteren har to tisper. Den ene er ganske "tøff", bjeffer veldig mye, og "tøffer" seg for de fleste hun ser. Fikk jeg inntrykket av! Moren er helt annerledes, mye mykere, hvis du skjønner. Virker som en hund som er mye tryggere på seg selv, for den tør også å si i fra, samtidig som den ikke er veldig "frampå".

Skal få med meg folk på å trene på det, tusen takk for råd! :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...