Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør jeg?


Martine

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har da en cocker spaniel på snart ett år, som kan finne på å begynne å bjeffe å knurre på ALT! Også er han redd for noen mennesker. Hva kan jeg gjøre for å få han tryggere og "mildere"?

Skrevet

Han TØFFER seg ikke... hvis du tenker som i "tøff". Han prøver derimot å jage vekk og gjøre "noe" med ting han synes er skumle...

Kan du ikke lese litt i tråden om Siljes hund, og også gå inn på artiklene som du finner på www.manimal.no, der er det mye nyttig for deg. Du skriver jo fint lite om dette, så det er vanskelig å se hva du mener - annet enn at du nok har et problem :P

Men sånt kan skje, nå tør han å si fra hva som er skummelt - han har kanskje synes folk og ting har vært skumle hele tiden, men man ser det ikke så lett på valper som ikke tør å bjeffe og tør å prøve å få det skumle vekk.

Du må få hjelp til å legge opp hilsetrening på folk, og på å få god kontroll på ham, slik at du kan kalle ham inn, be ham gjøre en annen atferd, så han får tillit til at du ordner opp og tar ansvaret. Dette er vanskelig å forklare skriftlig en del av dette, pluss at du trenger folk han skal hilse på - så kanskje en hundeklubb eller hundeskole kan hjelpe deg? Hund i fokus har jo kurs, for eksempel, men det er jo her nede...

Skrevet

Var det hundene våres som var i slekt?

Har forhørt meg litt... og det er en til fra kullet til Mike som er lik han med endel adferd problemer. Og flere i slekten hans...

Skrevet

Ja, det kan hende! Mhm, Billy ikke sant? Akkurat nå ligger dyret med hodet på fanget mitt å sover... Hvem skulle tro han var den "tøffe" hunden han utgir seg for å være? :P

Skrevet

Ikkesant... Mike er en utrolig hund å ha inne, før den kjemiske kastereringen så sleit jeg mye med han på tur i møte med andre hunder og mennesker... Han blir usikker og vil på en måte hilse og hvis han fikk lov, så fløy han rundt det mennesket å bjeffet, ikke noe særlig rett og slett. Og hvis jeg holdt han igjen og båndet strammet, så ble han veldig usikker og klikka helt...

Det værste var vel på treninger når han skulle forsvare seg for alle de 15 hundene som sto rundt oss... brukte 40 min på å roe han ned... og da var han allerede sliten...

Men nå ble han påvisk høyt testosteron... Var kanskje derfor han var som han var... Og at jeg har blitt tryggere på han nå.. jeg slapper mer av og det smitter over på han...

Er jo nydli de cockerne :P

Skrevet

Oida - var slekta, det.

Siden du, Silje, skriver at du har forhørt deg rundt og hørt om flere i familien deres som sliter, så ER det neppe verken testosteronets feil alene (det "bare" forverrer det) eller hva dere har gjort eller ikke gjort... da kan det være at disse hundene har medfødt et litt veikere gemytt, og en lavere terskel for å synes at verden er skummel og rar.

Arv er like viktig som miljø omtrent. Og det er ikke noe rart i at dere sliter - hvis dere tror dere har fått dere en søt og snill hund da; slik man "forventer" at cocker spanieler skal være. Men som de ikke alltid er. En eier som fra første stund ser at "oi, denne valpen er usikker" og som så pøser på med god og riktig miljøtrening i bøtter og spann, kan "berge" mye - selv med dårlig utgangspunkt.

Men man skal være litt erfaren for å se disse tingene, særlig hvis man ikke venter det. Og noen ganger er ikke dét nok heller. Så ja, ting kan gjøres noe med, men det blir litt annerledes - enn hvis det er snakk om en hund som enten mangler positive erfaringer eller har fått en negativ en, men som medfødt har nokså god mentalitet.

Å tro at man "kurere" slike hunder... blir feil. Det handler om å gi hunden NOK erfaring med at "dette går bra", før den rekker å bjeffe, og gi den andre måter å reagere på - og å gi den tillit til å stole på eiers vurderinger. Og da kan hunden få et bra liv - og eier også - hvis man får til dette.

Jeg håper de ikke fortsetter å avle på disse linjene/kombinasjonene - for det er egentlig ganske slemt gjort, både mot hundene det resulterer i, og ferske eiere som får en mulig problemhund i fanget uten å vite det. En god hund skal være trygg og tillitsfull, også utenfor hjemmet - verden utenfor skal ikke oppleves som et minefelt.

Lykke til, jeg tror jeg hadde fått meg solid hjelp til å vurdere ham, og så har du jo Silje som har "been there, done that". Silje, jeg håper du finner ut av Mike mer nå, som du har en sjanse til å nå inn.

Skrevet

Det kan være slekta ja... men faren til dem er jo en gangske fin hund med stabil psyke, ikke mye usikker den hunden, en ganske omgjengelig god hun som alltid er glad... Moren til Mike er noe av det snilleste, godeste, tilitsfulle jeg har vært borti... men nå vet ikke jeg hvordan moren til din hun er?

Skrevet

Moren hans er en utrolig rolig og fin hund. De gangene jeg har møtt henne har hun vært veldig trygg også!

Skrevet

Det er ikke alltid så lett å se, dessverre - særlig ikke hvis eiere er flinke til å jobbe med saker og ting. Det er derfor jeg synes mentaltester er svært viktige, for å gi et mer objektivt inntrykk av hunden tidlig - slik svenskene har system for.

En "god og blid hund" kan godt være en ganske myk og forsiktig hund innerst inne, altså ikke nødvendig beintrygg. Det er jo det som er vanskelig å si... Det KAN jo være en tilfeldighet at to halvbrødre oppfører seg såpass likt, men igjen - så kan greie foreldredyr nedarve "noe" som gir ikke så mentalt bra valper.

Husker en oppdretter jeg snakket med, som var svært kunnskapsrik på atferd, som sa at en kombinasjon h*n hadde prøvd bare ikke ble bra - eierne merket ikke så mye, men oppdretter så det var "noe" der som bare ikke var det h*n ville ha på hundene sine. Avl ække lett...

Skrevet

Oppdretteren har to tisper. Den ene er ganske "tøff", bjeffer veldig mye, og "tøffer" seg for de fleste hun ser. Fikk jeg inntrykket av! Moren er helt annerledes, mye mykere, hvis du skjønner. Virker som en hund som er mye tryggere på seg selv, for den tør også å si i fra, samtidig som den ikke er veldig "frampå".

Skal få med meg folk på å trene på det, tusen takk for råd! :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis han spiser og drikker som normalt og alt ellers er normalt ville jeg sett det an en dag til, og så evt. tatt en telefon til dyrlegen i morra hvis det ikke endrer seg. Kanskje det bare er for kaldt? Det kan også være urinveisinfeksjon. Men generelt hvis du er usikker på helsespørsmål så er det ofte bedre å ta en telefon til dyrlegen heller enn å spørre på et forum.
    • Hei, første gang inne på hundeforum men trenger virkelig råd. Jeg har nylig fått en tibetansk spaniel valp på 9 mnd. han har vært så frisk og rask, spiser og drikker masse, har både bæsje og tissa og leker som bare det helt siden vi fikk han. Men onsdag morgen så tissa han ikke… nå har det gått et døgn og han har enda ikke tissa😰 hva kan være galt?? 
    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...