Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør jeg?


Martine

Recommended Posts

Jeg har da en cocker spaniel på snart ett år, som kan finne på å begynne å bjeffe å knurre på ALT! Også er han redd for noen mennesker. Hva kan jeg gjøre for å få han tryggere og "mildere"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han TØFFER seg ikke... hvis du tenker som i "tøff". Han prøver derimot å jage vekk og gjøre "noe" med ting han synes er skumle...

Kan du ikke lese litt i tråden om Siljes hund, og også gå inn på artiklene som du finner på www.manimal.no, der er det mye nyttig for deg. Du skriver jo fint lite om dette, så det er vanskelig å se hva du mener - annet enn at du nok har et problem :P

Men sånt kan skje, nå tør han å si fra hva som er skummelt - han har kanskje synes folk og ting har vært skumle hele tiden, men man ser det ikke så lett på valper som ikke tør å bjeffe og tør å prøve å få det skumle vekk.

Du må få hjelp til å legge opp hilsetrening på folk, og på å få god kontroll på ham, slik at du kan kalle ham inn, be ham gjøre en annen atferd, så han får tillit til at du ordner opp og tar ansvaret. Dette er vanskelig å forklare skriftlig en del av dette, pluss at du trenger folk han skal hilse på - så kanskje en hundeklubb eller hundeskole kan hjelpe deg? Hund i fokus har jo kurs, for eksempel, men det er jo her nede...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kan hende! Mhm, Billy ikke sant? Akkurat nå ligger dyret med hodet på fanget mitt å sover... Hvem skulle tro han var den "tøffe" hunden han utgir seg for å være? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikkesant... Mike er en utrolig hund å ha inne, før den kjemiske kastereringen så sleit jeg mye med han på tur i møte med andre hunder og mennesker... Han blir usikker og vil på en måte hilse og hvis han fikk lov, så fløy han rundt det mennesket å bjeffet, ikke noe særlig rett og slett. Og hvis jeg holdt han igjen og båndet strammet, så ble han veldig usikker og klikka helt...

Det værste var vel på treninger når han skulle forsvare seg for alle de 15 hundene som sto rundt oss... brukte 40 min på å roe han ned... og da var han allerede sliten...

Men nå ble han påvisk høyt testosteron... Var kanskje derfor han var som han var... Og at jeg har blitt tryggere på han nå.. jeg slapper mer av og det smitter over på han...

Er jo nydli de cockerne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oida - var slekta, det.

Siden du, Silje, skriver at du har forhørt deg rundt og hørt om flere i familien deres som sliter, så ER det neppe verken testosteronets feil alene (det "bare" forverrer det) eller hva dere har gjort eller ikke gjort... da kan det være at disse hundene har medfødt et litt veikere gemytt, og en lavere terskel for å synes at verden er skummel og rar.

Arv er like viktig som miljø omtrent. Og det er ikke noe rart i at dere sliter - hvis dere tror dere har fått dere en søt og snill hund da; slik man "forventer" at cocker spanieler skal være. Men som de ikke alltid er. En eier som fra første stund ser at "oi, denne valpen er usikker" og som så pøser på med god og riktig miljøtrening i bøtter og spann, kan "berge" mye - selv med dårlig utgangspunkt.

Men man skal være litt erfaren for å se disse tingene, særlig hvis man ikke venter det. Og noen ganger er ikke dét nok heller. Så ja, ting kan gjøres noe med, men det blir litt annerledes - enn hvis det er snakk om en hund som enten mangler positive erfaringer eller har fått en negativ en, men som medfødt har nokså god mentalitet.

Å tro at man "kurere" slike hunder... blir feil. Det handler om å gi hunden NOK erfaring med at "dette går bra", før den rekker å bjeffe, og gi den andre måter å reagere på - og å gi den tillit til å stole på eiers vurderinger. Og da kan hunden få et bra liv - og eier også - hvis man får til dette.

Jeg håper de ikke fortsetter å avle på disse linjene/kombinasjonene - for det er egentlig ganske slemt gjort, både mot hundene det resulterer i, og ferske eiere som får en mulig problemhund i fanget uten å vite det. En god hund skal være trygg og tillitsfull, også utenfor hjemmet - verden utenfor skal ikke oppleves som et minefelt.

Lykke til, jeg tror jeg hadde fått meg solid hjelp til å vurdere ham, og så har du jo Silje som har "been there, done that". Silje, jeg håper du finner ut av Mike mer nå, som du har en sjanse til å nå inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være slekta ja... men faren til dem er jo en gangske fin hund med stabil psyke, ikke mye usikker den hunden, en ganske omgjengelig god hun som alltid er glad... Moren til Mike er noe av det snilleste, godeste, tilitsfulle jeg har vært borti... men nå vet ikke jeg hvordan moren til din hun er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alltid så lett å se, dessverre - særlig ikke hvis eiere er flinke til å jobbe med saker og ting. Det er derfor jeg synes mentaltester er svært viktige, for å gi et mer objektivt inntrykk av hunden tidlig - slik svenskene har system for.

En "god og blid hund" kan godt være en ganske myk og forsiktig hund innerst inne, altså ikke nødvendig beintrygg. Det er jo det som er vanskelig å si... Det KAN jo være en tilfeldighet at to halvbrødre oppfører seg såpass likt, men igjen - så kan greie foreldredyr nedarve "noe" som gir ikke så mentalt bra valper.

Husker en oppdretter jeg snakket med, som var svært kunnskapsrik på atferd, som sa at en kombinasjon h*n hadde prøvd bare ikke ble bra - eierne merket ikke så mye, men oppdretter så det var "noe" der som bare ikke var det h*n ville ha på hundene sine. Avl ække lett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren har to tisper. Den ene er ganske "tøff", bjeffer veldig mye, og "tøffer" seg for de fleste hun ser. Fikk jeg inntrykket av! Moren er helt annerledes, mye mykere, hvis du skjønner. Virker som en hund som er mye tryggere på seg selv, for den tør også å si i fra, samtidig som den ikke er veldig "frampå".

Skal få med meg folk på å trene på det, tusen takk for råd! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...