Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør jeg?


Martine

Recommended Posts

Jeg har da en cocker spaniel på snart ett år, som kan finne på å begynne å bjeffe å knurre på ALT! Også er han redd for noen mennesker. Hva kan jeg gjøre for å få han tryggere og "mildere"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han TØFFER seg ikke... hvis du tenker som i "tøff". Han prøver derimot å jage vekk og gjøre "noe" med ting han synes er skumle...

Kan du ikke lese litt i tråden om Siljes hund, og også gå inn på artiklene som du finner på www.manimal.no, der er det mye nyttig for deg. Du skriver jo fint lite om dette, så det er vanskelig å se hva du mener - annet enn at du nok har et problem :P

Men sånt kan skje, nå tør han å si fra hva som er skummelt - han har kanskje synes folk og ting har vært skumle hele tiden, men man ser det ikke så lett på valper som ikke tør å bjeffe og tør å prøve å få det skumle vekk.

Du må få hjelp til å legge opp hilsetrening på folk, og på å få god kontroll på ham, slik at du kan kalle ham inn, be ham gjøre en annen atferd, så han får tillit til at du ordner opp og tar ansvaret. Dette er vanskelig å forklare skriftlig en del av dette, pluss at du trenger folk han skal hilse på - så kanskje en hundeklubb eller hundeskole kan hjelpe deg? Hund i fokus har jo kurs, for eksempel, men det er jo her nede...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det kan hende! Mhm, Billy ikke sant? Akkurat nå ligger dyret med hodet på fanget mitt å sover... Hvem skulle tro han var den "tøffe" hunden han utgir seg for å være? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikkesant... Mike er en utrolig hund å ha inne, før den kjemiske kastereringen så sleit jeg mye med han på tur i møte med andre hunder og mennesker... Han blir usikker og vil på en måte hilse og hvis han fikk lov, så fløy han rundt det mennesket å bjeffet, ikke noe særlig rett og slett. Og hvis jeg holdt han igjen og båndet strammet, så ble han veldig usikker og klikka helt...

Det værste var vel på treninger når han skulle forsvare seg for alle de 15 hundene som sto rundt oss... brukte 40 min på å roe han ned... og da var han allerede sliten...

Men nå ble han påvisk høyt testosteron... Var kanskje derfor han var som han var... Og at jeg har blitt tryggere på han nå.. jeg slapper mer av og det smitter over på han...

Er jo nydli de cockerne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oida - var slekta, det.

Siden du, Silje, skriver at du har forhørt deg rundt og hørt om flere i familien deres som sliter, så ER det neppe verken testosteronets feil alene (det "bare" forverrer det) eller hva dere har gjort eller ikke gjort... da kan det være at disse hundene har medfødt et litt veikere gemytt, og en lavere terskel for å synes at verden er skummel og rar.

Arv er like viktig som miljø omtrent. Og det er ikke noe rart i at dere sliter - hvis dere tror dere har fått dere en søt og snill hund da; slik man "forventer" at cocker spanieler skal være. Men som de ikke alltid er. En eier som fra første stund ser at "oi, denne valpen er usikker" og som så pøser på med god og riktig miljøtrening i bøtter og spann, kan "berge" mye - selv med dårlig utgangspunkt.

Men man skal være litt erfaren for å se disse tingene, særlig hvis man ikke venter det. Og noen ganger er ikke dét nok heller. Så ja, ting kan gjøres noe med, men det blir litt annerledes - enn hvis det er snakk om en hund som enten mangler positive erfaringer eller har fått en negativ en, men som medfødt har nokså god mentalitet.

Å tro at man "kurere" slike hunder... blir feil. Det handler om å gi hunden NOK erfaring med at "dette går bra", før den rekker å bjeffe, og gi den andre måter å reagere på - og å gi den tillit til å stole på eiers vurderinger. Og da kan hunden få et bra liv - og eier også - hvis man får til dette.

Jeg håper de ikke fortsetter å avle på disse linjene/kombinasjonene - for det er egentlig ganske slemt gjort, både mot hundene det resulterer i, og ferske eiere som får en mulig problemhund i fanget uten å vite det. En god hund skal være trygg og tillitsfull, også utenfor hjemmet - verden utenfor skal ikke oppleves som et minefelt.

Lykke til, jeg tror jeg hadde fått meg solid hjelp til å vurdere ham, og så har du jo Silje som har "been there, done that". Silje, jeg håper du finner ut av Mike mer nå, som du har en sjanse til å nå inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være slekta ja... men faren til dem er jo en gangske fin hund med stabil psyke, ikke mye usikker den hunden, en ganske omgjengelig god hun som alltid er glad... Moren til Mike er noe av det snilleste, godeste, tilitsfulle jeg har vært borti... men nå vet ikke jeg hvordan moren til din hun er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alltid så lett å se, dessverre - særlig ikke hvis eiere er flinke til å jobbe med saker og ting. Det er derfor jeg synes mentaltester er svært viktige, for å gi et mer objektivt inntrykk av hunden tidlig - slik svenskene har system for.

En "god og blid hund" kan godt være en ganske myk og forsiktig hund innerst inne, altså ikke nødvendig beintrygg. Det er jo det som er vanskelig å si... Det KAN jo være en tilfeldighet at to halvbrødre oppfører seg såpass likt, men igjen - så kan greie foreldredyr nedarve "noe" som gir ikke så mentalt bra valper.

Husker en oppdretter jeg snakket med, som var svært kunnskapsrik på atferd, som sa at en kombinasjon h*n hadde prøvd bare ikke ble bra - eierne merket ikke så mye, men oppdretter så det var "noe" der som bare ikke var det h*n ville ha på hundene sine. Avl ække lett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren har to tisper. Den ene er ganske "tøff", bjeffer veldig mye, og "tøffer" seg for de fleste hun ser. Fikk jeg inntrykket av! Moren er helt annerledes, mye mykere, hvis du skjønner. Virker som en hund som er mye tryggere på seg selv, for den tør også å si i fra, samtidig som den ikke er veldig "frampå".

Skal få med meg folk på å trene på det, tusen takk for råd! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...