Kjemisk kasterering fungerer

[Turnip]

Som sagt så fikk Mike kjemisk kasterering for 1 uke siden etter mye om og men. I går var vi på trening første gang etter kastereringen, vi kom litt før de andre hundene som vanlig, så vi fikk varmet opp grundig. Da første hunden kom, så bjeffet han litt som han pleide, flekket tenner og alt... Men etter 1 min så roet han seg og var mer opptatt av mine kommandoer og godbitene, etter alle hundene hadde kommet (ca 15 stk) så enset han de ikke engang... Vi sto i tett ring med alle hundene (noe vi aldri ha kunnet gjøre før) Han satt lydig ved siden av meg og tittet ikke på de andre hundene engang!! Treneren var helt i sjokk og sa at han aldri har vært så konsentrert og flink noengang.

Han spiser til og med opp maten sin når jeg setter den frem!!

Men den kjemiske kastereringen går jo ut om noen måneder... Og da faller han tilbake... Burde jeg kasterer han fysisk da? jeg vil ikke ha tilbake den sinte hunden som virkelig sleit mye med andre hunder... Og stresset på seg sykdommer...

Det kan også være mulig han ikke faller tilbake... at han kanskje har lært seg at andre hunder ikke er noe å stresse seg over og sånt... Er så i tvil...

Hva burde jeg gjøre??

Silje

[Guest 2ne]

For det første, det er ikke sikkert at han "faller tilbake" selv om den kjemiske kastreringa går ut, om det er sånn at problemene du har hatt med han kan trenes mindre problematiske i denne perioden, så KAN det hende at denne læringen sitter senere også..

For det andre, om du mener at det er den kjemiske kastreringa som har hjulpet, så er det vel bare å kastrere på ordentlig?

Jeg ville vel venta en måned eller to og sett, og om jeg hadde følt at det var den kjemiske kastreringa som var nøkkelen her, så ville jeg bestilt en ordentlig kastrering. Heller det enn at du fortsetter med kjemisk kastrering, ihvertfall - det er ikke sunt i lengden

[Turnip]

Jeg håper jo at han ikke faller tilbake, men hvis han gjør det, så blir det selvfølgelig ikke enda en kjemisk kasterering... det kan gi sukkersyke og masse andre bivirninger... Men er er tungt valg å evt kasterere han, for er redd det tar bort mer av den hunden han er hvis dere skjønner?

Kjemisk gir bare en liten pekepinn, en fysisk vil jo ta mye mer...

[molly]

Om hunden har en viss læring denne perioden han går på kjemisk kastrering, trenger han ikke å falle tilbake til "gamle synder". Men det er viktig at du bruker tiden til å gi han masse positive erfaringer og god læring i forhold til dette med andre hunder.

Faller han tilbake når du slutter, er det vel mest sannsynlig hormoner som styrer hele baletten, og en kirurgisk kastrering er vel antakelig det beste for hunden.

Edit: Jeg minns å huske at du hadde fått påvist høyt testosteronnivå hos han? Da er det vel kanskje mest sannsynlig at dette har falt litt mer på plass nå, og at en kastraksjon er det beste for denne hunden... ?

[Margrete]

Jeg håper jo at han ikke faller tilbake, men hvis han gjør det, så blir det selvfølgelig ikke enda en kjemisk kasterering... det kan gi sukkersyke og masse andre bivirninger... Men er er tungt valg å evt kasterere han, for er redd det tar bort mer av den hunden han er hvis dere skjønner?

Kjemisk gir bare en liten pekepinn, en fysisk vil jo ta mye mer...

Bor med en kastrat og det har ikke tatt bort mer enn høyst nødvendig (les bjellene). Det kommer ann på hvordan du legger det opp det. Hadde jeg fortsatt å trene han så hadde han ikke vært noe mindre hund av den grunn, det ser jeg når en sjelden gang jobber med han. Du må bare fortsette å jobbe med han som om han var inntakt, værre er det ikke. Han er mer satt på en måte, lettere å jobbe med og er ikke så opptatt av å spise alle til lunch lenger. Nå slet jeg med andre problemer og var heldig med at han ikke mistet så mye av motet sitt OG at jeg jobbet med problemene også i ettertid!

Nei, jeg sier som 2ne se det ann en stund til og se om det er virklig sant.

Kom på en ting. Vi er jo mestere i å påføre ting som egentlig ikke er tilstede. Kan det tenkes at du slappet mer av på trening i går? Siden du forventet en virkning, en placebo effekt på en måte. Så når du slappet av, slappet han av. Det var jo ikke nødvendig å gire seg opp, mor var jo trygg.

[Turnip]

Det kan være at min trygghet smittet på han ja...

Det ble vist at han hadde for mye testosteron i kroppen via blodprøve ja, og hvis han skal falle tilbake til den hunden som skremte skiten av mennesker og hunder og stresset på seg dårlig imunforsvar og sykdommer... så kan det være jeg tar den harde veien av å kasterere han...

Er bare da at man ikke har noen angrerett og er livredd for at han ikke skal være den samme som han er.

Han er dog lett å motivere, bare vise han en ball eller godbit eller hoppe litt opp og ned, så hopper han sammen meg Vil ikke ha en "sofahund" eller hva jeg skal kalle det...

[ElinT]

Det kan være at min trygghet smittet på han ja...

Det ble vist at han hadde for mye testosteron i kroppen via blodprøve ja, og hvis han skal falle tilbake til den hunden som skremte skiten av mennesker og hunder og stresset på seg dårlig imunforsvar og sykdommer... så kan det være jeg tar den harde veien av å kasterere han...

Er bare da at man ikke har noen angrerett og er livredd for at han ikke skal være den samme som han er.

Han er dog lett å motivere, bare vise han en ball eller godbit eller hoppe litt opp og ned, så hopper han sammen meg Vil ikke ha en "sofahund" eller hva jeg skal kalle det...

Jeg kastrerte min hann hund da han var 1,5år (han er nå 7år). Eneste som forandret seg med han var at han ikke bryr seg om løpetisper lenger og at han begynte å spise Har heller ikke hørt andre som har fått "late" hunder etter kastrering.

Eneste negative erfaringen min med kastrering er pelsen. Min har fått en ullen krøllete umulig pels som bare floker seg og alt henger seg fast. til og med gress... Men det behøver ikke bli sånn med din, min hadde nok litt ekstrem pels fra før også. Alt i alt har jeg bare positiv erfaring med kastrering av min hund, og etter min erfaring med andre kastrater også så tror jeg ikke du behøver å være redd for å få en "sofa hund".

[Havana]

Nå har han bare vært kjemisk kastrert en uke. Du trenger jo ikke å ta noen avgjørelse ennå. Hvis jeg var deg, ville jeg sett hvordan han oppførte seg over tid, før jeg tok stilling til saken. Du kan jo la effekten av kastreringen gå ut. Kanskje det han - og du - trenger bare er en pause fra hormonkaoset. Hvis han fortsetter å oppføre seg fint, er det jo greit. Hvis den uønskede adferden kommer tilbake igjen sammen med hormonene, til tross for at du har jobbet med den, så er det ikke verdens ende å kastrere.

Mange som har hunder som faktisk er overhormonelle, går rundt med dårlig samvittighet fordi de hele tiden får høre historier om alle folka som har skaffet seg for mye hund, eller som ikke har skjønt hva det innebærer å ha hannhund. Det er lett å tenke at om man bare hadde gjort sånn eller sånn, så hadde ting kanskje vært bedre. Men i ditt tilfelle er det jo målt høyt testosteronnivå. Hvis han feks hadde hatt et annet hormonelt problem som ikke var kjønnsrelatert, kanskje noe med stoffskiftet som feks gjorde at han ble slapp og apatisk, og det var mulig å gjøre et lite inngrep som kunne gjøre at han ville fungere noenlunde normalt, så ville du sannsynligvis ha gjort det uten å nøle. Og ingen ville ha klandret deg for det heller. Folk ville heller ha klandret deg for ikke å gjøre det...

Det blir spennende å se hvordan det går med Mike og den kjemiske kastreringen. Håper uansett at det ordner seg på en eller annen måte

[Teddy]

Først må jeg si at det var virkelig morsomt å høre at det fungerer! Da ville jeg vært svært nær å si at denne hunden faktisk er av de som får adferdsproblemer fordi de har høyt testosteronnivå og ikke fordi de er usikre. Hadde denne hunden vært usikker, så hadde den ikke endret adferden så drastisk på en uke.

Det er umulig å si hvordan han vil bli som voksen, men jeg mener definitivt at det er bedre å ha en hund man trives med og kan håndtere, enn å ha en intakt hannhund fordi man har etiske motforestillinger mot å kastrere. Tenk litt på det og nyt din "nye" hund

Tenk på hva du kan få til med ham nå!

[Turnip]

Jeg hadde overhode ikke trodd at dette skulle fungere så bra, han har begrenset markeringen ute, han løper faktisk rundt og snuser og vil leke og er mye mer oppmerksom på komandoene mine på tur. Han har sluttet å markere inne. Og han er en mye bedre hund å ha med å gjøre allerede...

Jeg var forberedt på at det var et visst ansvar å ha en hannhund, og jeg gjorde det jeg kunne... det at han har et for høyt testosteron nivå i kroppen, er dessverre ikke noe jeg for gjort noe med... men som veterinæren for gjort noe med. Jeg tro han har det bedre med seg selv nå, og da har jeg det bra også!

[Wanderlust]

Så bra det fungerte og går så bra

Da er det tydeligvis at dette er pga hormonene, men kan jo gjøre som flere sier, vente til den har "gått ut" og se om han går tilbake til samme gamle, gjør han derimot det så ville jeg kastrert han.

Jeg har kastrert min (pga kryptorchisme), og greit han har blitt mer kosete, og litt mer rolig inne, MEN samme gamle hunden for det, ut på tur og farte, er like ivrig, samme personlighet. Eneste som jeg og ei venninne har lagt merke til er at ho kan slippe den hannagressive hunden sin med Rex. Og Rex er den eneste hannhunden han "godtar". Er vel pga han ikke har de hormonene?!

[Turnip]

Tror den kjemiske kastereringen virkelig har begynt å fungere nå... Jeg syns han ble litt for rolig etter min smak egentlig...Når vi er inne, så er han rett og slett for lydig... kverulerer ikke... piper ikke... roter ikke... syns nesten det blir for kjedelig... Liker de raptusanfallene han får.. Liker han han tar fart og hiver seg oppå meg i sofaen. Når vi er ute på tur så pleide han alltid før og løpe og herje og virkelig kose seg... Nå så lunter han forsiktig ved siden av meg på tur.. Han er ikke så lett å motivere lenger.. I går måtte jeg virkelig slite får å "vekke" han opp før vi skulle trene...

Nesten litt rart... men savner en hund med mye energi som han hadde før.... Så tror nå at jeg ikke kommer til å kasterere han.. han er ikke den samme som før dessverre... Han er blitt en skikkelig sofahund..

[Wanderlust]

Er det ikke også sånn at en kjemisk kastrering og en kastrering kan ha ulike virkninger? Eller er jeg helt på jordet nå?

Men da har du funnet ut at det er hormonene hvertfall.

Min hund er heldigvis den "samme" selvom den er kastrert. Litt roligere inne og ønsker kos litt mer og klarer å slå seg til ro (det er litt digg egentlig), men ute så er han den samme som får raptuser og er helt seg selv Han får raptuser inne også. litt sånne små-kikk ;)

[molly]

Vet du, det er antakelig den kjemiske kastreringen sin skyld... Det finnes noe stoffer i dette som gjør de litt "sløvet", noe som ikke vil skje ved kirurgis kastrering...

Som tidligere fortalt gikk jeg ned fra 2 (normaldose) til en halv tablett på min hund, nettopp pga sløvethet. Gå ned på dosen, så ser du antakelig en bedring...

[Havana]

Vet du, det er antakelig den kjemiske kastreringen sin skyld... Det finnes noe stoffer i dette som gjør de litt "sløvet", noe som ikke vil skje ved kirurgis kastrering...

Dyrlegen min sier at hundene ofte blir litt daffere ved kjemisk kastrering fordi man da tilsetter kvinnelige hormoner. Ved kirurgisk kastrering fjerner man testosteronet og da blir hunden mindre hormonell, men visstnok ikke like daff. Jeg kjenner i hverfall noen kirurgisk kastrerte hannhunder med mye futt Men du får jo ikke noe skikkelig svar på hvordan det blir før inngrepet er gjort. Spørsmålet blir jo også hva man selv har lyst til å leve med og føler at man kan takle, og hva hunden ser ut til å trives best med.

[molly]

Dyrlegen min sier at hundene ofte blir litt daffere ved kjemisk kastrering fordi man da tilsetter kvinnelige hormoner. Ved kirurgisk kastrering fjerner man testosteronet og da blir hunden mindre hormonell, men visstnok ikke like daff. Jeg kjenner i hverfall noen kirurgisk kastrerte hannhunder med mye futt Men du får jo ikke noe skikkelig svar på hvordan det blir før inngrepet er gjort. Spørsmålet blir jo også hva man selv har lyst til å leve med og føler at man kan takle, og hva hunden ser ut til å trives best med.

Det var en litt bedre måte å si det på ja...

[Guest 2ne]

Jeg har kastrert 2 hannhunder, ingen av de ble daffere av den grunn. Hvis kjemisk kastrering fungerer på aggresjonen til hunden din, ville jeg nok kastrert han - jeg syns jo det er bedre med en daff kjedelig hund enn en som oppfører seg sånn som du har beskrevet.. Det er grenser for hvor mye spenning man trenger i hverdagen liksom

[goklumpen]

Hei,

Kaster meg inn i denne saken da den er aktuell for oss også og kanskje noen kan komme med tips. Jeg har fått høre fra dyrlegen at Oscar "egner" seg for kastrering pga hormoner. Jeg er usikker på om jeg vil gå så langt og vurderer kjemisk kastrering. Jeg lurer også på om dette med mye hormoner/energi kan ha noe med å gjøre at han bjeffer veldig når jeg går fra han hjemme. Har fått tips om at etter tur skal han "roes" ned før jeg går fra han. Jeg har gjort feil ved å ha han på tur og giret han opp før jeg går og derfor kan det føre til at han stresser når jeg forlater han. Jeg jobber med saken, men ser ikke så mye resultat. Jeg har ikke holdt på lenge men er litt oppgitt. En nabo sier hun hører han hver gang jeg har gått og han han da holder på i opptil 30 minutter. Jeg har forsøkt å gi han bein e.l smurt inn i f.eks leverpostei for å holde han opptatt med dette. Men han sparer det til jeg kommer hjem, først da tar han frem beinet. Jeg har også sluttet å gi han oppmerksomhet når jeg kommer hjem, lar han avreagere før jeg koser med han. Kan dette problemet bli borte med kastrering tro? Vurderer å få inn en ekspert på adferd for å se hva jeg gjør galt mtp oppdragelsen. Er nok ikke konsekvent nok tenker jeg. Men dette må jeg jobbe med vet jeg.

[Aya]

Hei,

Kaster meg inn i denne saken da den er aktuell for oss også og kanskje noen kan komme med tips. Jeg har fått høre fra dyrlegen at Oscar "egner" seg for kastrering pga hormoner. Jeg er usikker på om jeg vil gå så langt og vurderer kjemisk kastrering. Jeg lurer også på om dette med mye hormoner/energi kan ha noe med å gjøre at han bjeffer veldig når jeg går fra han hjemme. Har fått tips om at etter tur skal han "roes" ned før jeg går fra han. Jeg har gjort feil ved å ha han på tur og giret han opp før jeg går og derfor kan det føre til at han stresser når jeg forlater han. Jeg jobber med saken, men ser ikke så mye resultat. Jeg har ikke holdt på lenge men er litt oppgitt. En nabo sier hun hører han hver gang jeg har gått og han han da holder på i opptil 30 minutter. Jeg har forsøkt å gi han bein e.l smurt inn i f.eks leverpostei for å holde han opptatt med dette. Men han sparer det til jeg kommer hjem, først da tar han frem beinet. Jeg har også sluttet å gi han oppmerksomhet når jeg kommer hjem, lar han avreagere før jeg koser med han. Kan dette problemet bli borte med kastrering tro? Vurderer å få inn en ekspert på adferd for å se hva jeg gjør galt mtp oppdragelsen. Er nok ikke konsekvent nok tenker jeg. Men dette må jeg jobbe med vet jeg.

I mine ører høres det ut som hunden din rett og slett har seperasjonsangst, og jeg tviler på at kastrering vil gjøre han noe tryggere alene hjemme. Jeg ville startet på scratsj, trent alene-trening som da han var valp. Fem minutter borte, gå masse ut og inn, aldri gå inn mens han bjeffer. Hvis ikke det fungerer ville jeg koblet inn en adferdsterapaut.. Tviler egentlig på at det har noe med din oppdragelse av hunden å gjøre.

[akela]

Sier dyrlegen at separasjonsangst kan løses med kastrering? Slik forstår jeg innlegget ditt iallfall. Finn en annen veterinær, sier nå jeg - et sted som samarbeider med atferdseksperter, som kan gi deg bedre råd ut fra en helhetsvurdering.

For dette høres heller ut som en redd liten kar, som stresser seg opp når dere går. Han "sparer" neppe beinet sitt, han er antagelig så anspent at han ikke ORKER eller KLARER å spise noe. En hund må klare å "roe seg" for å spise, og det at din hund ikke makter å ta for seg av så god mat er muligens et sterkt tegn på at han er veldig anspent.

http://petvett.no/vett-paa-nett/adferd/hun...eparasjonsangst

For hvordan er din EGENTLIG med andre hannhunder og tisper? Jeg kjenner en veldig usikker hannhund, som synes mennesker og andre hannhunder er så skumle, at han "overkompenserer" når han treffer hyggelige hunder - altså tisper - og blir helt ellevill. Men det har mer å gjøre med usikkerhet og stress og at eier har ufrivillig trøstet hunden i visse situasjoner, enn det har med hormoner å gjøre. Men har det med hormoner å gjøre, så få nå en vurdering i samråd med en dyrlege OG en atferdskonsulent som samarbeider før du gjør noe.