Gå til innhold
Hundesonen.no

Bør vi ha ulv i Norge?


Wheaten terrier

Recommended Posts

der nok heller tap av inntekt enn tap av sau som er motivasjonen for sauebøndene til å ta ulv...

(for min del kan egentlig ulven spise all sau, da slipper jeg at typen lurer meg til å spise smalahove... blæh!;))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulv som art vil jo leve selv om vi begrenser dens utbredelse i Norge... Ulven er ikke truet...

Derimot har enkelte ulvestammer i Norge blitt skutt ut pga villreinen. Hvilke tanker stiller man seg da? når en art står i fare for å utrydde en annen? Skal man fortsatt ha ulv? eller blir det i et slikt tilfelle rett å skyte ut den ulven som truer en annen art? Står det i vår makt, eller er dette også feil?

Alle har rett til å leve, men alikevel knerter vi alle mygg hver sommer og norge har mange jegere. Er jakt i seg selv galt? eller er det bare at vi begrenser en art bevisst som provoserer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulv som art vil jo leve selv om vi begrenser dens utbredelse i Norge... Ulven er ikke truet...

Derimot har enkelte ulvestammer i Norge blitt skutt ut pga villreinen. Hvilke tanker stiller man seg da? når en art står i fare for å utrydde en annen?

Status:

Norsk rødliste: Kritisk truet (CR)

IUCNs rødliste: Sårbar

Ikke hva jeg mener betyr at det er rett frem å skyte...

Kan du fortelle når og hvor denne påståtte utskyting av ulv til fordel for villrein, skal ha skjedd??

Forøvrig bedrives det jo jakt på villreinen. Er det ikke mennesket som bør skytes ut da? Siden de plafrer løs på en truet dyreart? At ulven spiser villrein er naturlig. Menneskets jakt med moderne våpen, DET er ikke naturlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ulven har blitt skutt ut pga av villreinstammen... Gamle Atnaflokken (ulv) ble skutt ut fordi villreinen og ulven havnet i samme område og dette skapte problemer for villreinstammen.

Mente selvfølgelig at ulven ikke var truet i verdens bilde, i Norge er den rangert som truet siden stammen er såpass få og begrenset (det er jo igrunn det vi diskuterer her).

Ja mennesker jakter villrein, som en del av viltforvaltningen. Norge har et ansvar ovenfor verden for for å sikre villreinen for fremtiden. Da er det bedre å skyte ulven som lever i våre naboland enn villreinen som ikke finnes stort flere steder i verden...

Naturen sluttet å være naturlig den dagen menneskene byttet ut never med stein og oppfant ilden. Men man må ta utgangspunkt i slik det har blitt nå. Ingen dyr i Norge kan leve helt naturlig, for det har vi mennesker allerede gjort for mye.

Norsk viltforvaltning handler mye om begrensing av arter gjennom høsting. Men skal man si ja til å skyte rype men ikke ulv? hva er igrunn forskjellen? at rypene i lengre tid har vært i vår fauna derfor er det ikke så farlig? hva er det som gjør at ulven er så utrolig omstridt, mens jerv, bjørn og gaupe får tasle rundt nesten ifred?

Hvorfor skal ulven absolutt beskyttes, mens jakt på rein, elg, rype og gaupe er greit? Og hva med villsvin og mårhund? disse er det jakt på året rundt, men hvem beskytter deres rettigheter? Her er det konsekvent utskyting. men ingen arge toner til deres glede...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamle Atnaflokken (ulv) ble skutt ut fordi villreinen og ulven havnet i samme område og dette skapte problemer for villreinstammen.

Mente selvfølgelig at ulven ikke var truet i verdens bilde, i Norge er den rangert som truet siden stammen er såpass få og begrenset (det er jo igrunn det vi diskuterer her).

Ja mennesker jakter villrein, som en del av viltforvaltningen. Norge har et ansvar ovenfor verden for for å sikre villreinen for fremtiden. Da er det bedre å skyte ulven som lever i våre naboland enn villreinen som ikke finnes stort flere steder i verden...

Den norske villreinbestanden/tamreinbestanden består av hundretusenvis av dyr. Strengt tatt tar ulven forsvinnende lite reinsdyr. Ulv lever i hovedsak av elg. Om ulven skulle tatt noen villrein, så ville den etter all sannsynlighet valgt ut de svakeste og dårligste dyrene, og således forbedret den generelle helsetilstanden i flokkene(konf: Sarek nasjonalpark). Jegere skyter jo stort sett de største dyrene, og påvirker bestanden slik at det stadig blir mindre dyr.

Ulven i skandinavia tilhører den fennoskadinaviske gruppen. Menneskets utbredelse har hindret den normale ferdsel for denne stammen. Dette betyr at man får lokaliserte små flokker som lett kan utarmes genetisk. Den sørskandinaviske flokken er i en slik situasjon. Hvert eneste individ teller her og en ytterligere nedskyting vil kun forringe det genetiske materialet.

Naturen sluttet å være naturlig den dagen menneskene byttet ut never med stein og oppfant ilden. Men man må ta utgangspunkt i slik det har blitt nå. Ingen dyr i Norge kan leve helt naturlig, for det har vi mennesker allerede gjort for mye.

Det er riktig at få dyr i Norge kan leve naturlig pga. menneskets eksistens, og dets behov for areal og ressurser. Alle dyr har dog en rett til å eksistere i Norge. Vi har egentlig ingen rett til å fortelle hvilken art som skal få være og ikke være, ut fra våre egoistiske hensyn. Mennesket er den eneste art med rasonelle tenkeevner og vi burde derfor være bevisst vårt ansvar ovenfor andre dyrearter som ikke kan målføre sine behov.

Norsk viltforvaltning handler mye om begrensing av arter gjennom høsting. Men skal man si ja til å skyte rype men ikke ulv? hva er igrunn forskjellen? at rypene i lengre tid har vært i vår fauna derfor er det ikke så farlig? hva er det som gjør at ulven er så utrolig omstridt, mens jerv, bjørn og gaupe får tasle rundt nesten ifred?

Hvorfor ulven har blitt så forhatt er vanskelig å si med sikkerhet. Det kan være gamle folkloristiske fortellinger hvor ulven fremstilles i et negativt lys. I enkelte bygder i land hvor ulvehatet synes å være sterkere enn kjønnsdriften, dannes grobunn for et gammelt syn på denne meget intelligente dyrearten, som behandles tidvis på en bestialsk og respektløs måte. Den forgiftes, fanges i feller og skytes uten at den egentlig har forårsaket noen særlige problemer for dem som hater den mest. F.eks. lemlestes mange hundre av sine egne hunder hvert år. Flere dør etter bitt, slag og spark fra husdyr uten at noen setter frem krav om at disse må utryddes.

Selvfølgelig er det en forskjell på å skyte ulv og skyte rype. Den norske ulvebestanden består på knapt 10-20 dyr, mens det er hundretusener av ryper.

Hvorfor skal ulven absolutt beskyttes, mens jakt på rein, elg, rype og gaupe er greit? Og hva med villsvin og mårhund? disse er det jakt på året rundt, men hvem beskytter deres rettigheter? Her er det konsekvent utskyting. men ingen arge toner til deres glede...

Det er trist å se at mange ikke opplever gleden over å se alle dyrearter i et tilnærmet naturlig samspill ute i det fri. Vi har ikke lenger behov for å gå på jakt egentlig. En del arter må nok reguleres antallsmessig med avskytes, men hvorfor ikke la noen av våre rovdyr ta del i denne antallsreguleringen?

Det er forøvrig ikke riktig som du skriver, at bjørn, jerv og gaupe får gå noen lunde fritt. Bjørnen skytes så snart den nærmer seg mennesker eller buskap, gaupebestanden er i ferd med å utryddes og særlig mye ynglende jerv i sørnorge tillates ikke. Her går man ikke av veien for hijakt for å oppnå sine mål.

I våre dager hvor verden er i ferd med å bli fullstendig ødelagt av menneskets handlinger, er det på tide at det ropes et varsko for redde stumpene av arter og områder som er igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja til ulv i Norge!

Det er over 200 år siden en ulv sist drepte et menneske, så det skulle jo ikke være så veldig stor grunn til bekymring når det gjelder akkurat det. Og hvis man har problemer med sauer som blir tatt av ulv, hvorfor ikke anskaffe en sauehund? Flere gjeterhundraser er avlet frem til nettopp det, å passe på sauene.

Å sammenligne å skyte ryper og å skyte ulv blir ihvertfall feil... Som Mrs.Powers skriver, så er rypebestanden i Norge langt fra utrydningstruet, noe ulven i Norge faktisk er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for å starte med de siste. Ulv- rype var kun et skesmpel, ikke en reel mening. Og i argumentasjon for/imot ulv i norge er det viktig å få med at vår ulvestamme er felles med sverige og dette bør dermed taes med i vurderingen for forvaltningen. I Norge er ulven alvorlig truet, men tilstanden er ikke like ille om man ser på ulven som art og den norsk/ svenske ulvestammen. Mye ulv er det vel uansett sikkert at det ikke er.

Når et menneske sist ble tatt av ulv er vel usikekrt da man er usikker på om ulv i det hele tatt har mennesker, men dette fjerner fortsatt ikke det argumentet jeg har fremlagt tildigere om at frykt for ulv kan gi en negativ naturopplevelse.

Mrs. Powers har mye gode poenger, og god kunnskap. Men ønsket å belyse hvorfor er det ulven som blir debattert, når de andre nevnte rovdyrene også skaper mye problemer? Man har folk som kjemper med nebb og klør for og imot ulv, mens gaupe, jerv og bjørn på begge sider er et like reelt (om ikke mer) problem som ulven.

Gaupe bestanden i Norge står vel ikke forann en overhengende fare for uttrydning enda. Og rovviltet er allerede en del av forvaltningen, da deres angrep og inngrep i elg, villrein og andre flokker spiller inn på antall dyr som det skal gi fellingstillatelse for. Og bare for å ha en ting på det rene. Ingen dyr "velger" det svakeste eller syke dyret. Alle dyr hadde nok tatt det beste kjøttet (slik som oss mennesker) om de hadde hatt tilgan på det.

Det flotte med naturen er i derimot det at de som er best tilpasset vil overleve og føre sine gener videre. Her vil f. eks en elg med gode gener og god helse komme unna ulvene, mens en elg med mindre heldige gener og evt dårlig helse ikke slipper unna. "survival of the fittest" har faktisk veldig mye i seg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når et menneske sist ble tatt av ulv er vel usikekrt da man er usikker på om ulv i det hele tatt har mennesker, men dette fjerner fortsatt ikke det argumentet jeg har fremlagt tildigere om at frykt for ulv kan gi en negativ naturopplevelse.

Mener du det er en grunn for ikke å ha ulv i Norge, at det kan gi noen en negativ naturopplevelse?

Folk er redde for alt mulig, fra edderkopper til ulver til andre ting, men da er det frykten som er problemet for at de får en negativ naturopplevelse, og det er i så fall den de burde jobbe med, ikke å få fjernet ulvene eller edderkoppene (for den saks skyld) som i over 99% av tilfellene ikke gjør noen skade på mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...