Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan du ha belger?


Imre

Recommended Posts

He he... Høres ut som om pyrren har mye til felles med belgeren :o

Har heldigvis sluppet unna punkterte lår, men det hender jo labbisen tar med seg en fingertupp i ny og ne...

Kjenner ihverfall igjen mye av det dere beskriver, og ja jeg kunne nok hatt belger :P (men hannene blir i største laget for meg.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Beskrivelsen passer sånn ca 99% med oppførselen til Casper, så tror nok ikke belgerne har "enerett" på å være morsomme, rare, intense, ville og "gæærne"...

Eneste forskjellen er at Caspersen foretrekker BH'er og ikke gensere (og at vi ikke bruker bur annet enn i bilen). Tror ikke det er håp om at han blir "voksen" heller, han er snart tre år og kastrert (uten at sistnevnte hadde nevneverdig betydning for den dagligdagse oppførsel).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NEi, kunne ikke hatt belger, er alt for lat! :icon_confused:

Tilbøyelig til å si det samme, selv om jeg har en "prikkebelger"... :(

Morsomt.. Hverken boxer eller dalmiser går for å være "late" raser - dalmisen er vel og en slags belger light (forskjellen er vel at det går en smule tregere i hodet til dalmisen - og det er ikke nødvendigvis noe negativt.. hehe) - men folk kan liksom ikke ha belger, for da må man være så innmari aktiv :rolleyes:

Belgere flest er familiehunder, faktisk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må ha humor når man kommer inn i stua og finner ett stykk belgervalp sovende på salongbordet med beina i været.

Eller når den girer seg opp å bjeffer og bare helt tilfeldig får ett stykke lår eller arm imellom tenna ....... (au)

Eller når du kommer ut fra do og blir møtt av tre stykk superforundra ansikter som blir superhappy for å finne ut at du ikke forsvant i dragsuget den gangen heller..

Eller du står barfot i pysjen og belgerdyret strekker seg og en klo sånn helt tilfeldig borer seg ned i stortåa di...

Eller du brått sitter på kjøkkengulvet og tre ansikter stirrer på deg ett sekund med "hva gjør du der" look før de overfaller deg med sinnsyk kyssing - helt uforstående til alle banneordene som raser ut av munnen din fordi bikkjekreka er årsaken til at du lander der fordi de var i veien når du rygga...

...... eller du ser klesvaska spredd utover gulvet, blir forbanna og bikkja lurer på hvorfor du er så sur?? Skal ikke klesvaska brukes til leker??

.....eller du putter frolic i lomma og det bare raser ut fordi noen har gnagd hull...

Eller du tar på deg ei bukse - putter hånda i lomma og oppdager at du lett kan klø deg på låret fordi noen har gnagd ut tyggisen som lå der...

Eller - den værste....... - når den kommer mot deg i hundreogti - og tre meter fra deg tar av fra bakken og kommer mot deg som en kamikazepilot med poter og klør strukket ut foran seg akkurat i midjehøyde og treffer deg av full kraft...........

Belgeren er helt klart hundeverdenens svar på Emil i Lønneberget - full av påhitt, men aldri med onde hensikter eller med vilje - det bare blir sånn liksom..

Da må jeg ha bodd med tre wanneby belgere... To schæfere (ting går bare ikke like fort) og en bc (ting går fortere) og alle tre minner mistenklig om beskrivelsen av belger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

.......... se det ja.............. Det er etterhvert mange som kjenner igjen sin egen hund og rase i beskrivelsen av belgeren (malle, laeken, tervueren og groenendael).... Pussig!

Ja, for det er jo pussig er det ikke - når belgeren støtt beskrives som en rase for spesielt interesserte hyperaktive mennesker som ikke har noe liv utenom å trene bikkja............ brått så er visst flere raser akkurat sånn *ler*

Kanskje det er sånn som enkelte av oss forfekter at de fleste faktisk kan ha belger - uten at hverken hund eller eier dør????

Jeg tror det jeg gitt - de er ikke så spes som en del liker å gi inntrykk av - de er helt vanlige hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.......... se det ja.............. Det er etterhvert mange som kjenner igjen sin egen hund og rase i beskrivelsen av belgeren (malle, laeken, tervueren og groenendael).... Pussig!

Ja, for det er jo pussig er det ikke - når belgeren støtt beskrives som en rase for spesielt interesserte hyperaktive mennesker som ikke har noe liv utenom å trene bikkja............ brått så er visst flere raser akkurat sånn *ler*

Kanskje det er sånn som enkelte av oss forfekter at de fleste faktisk kan ha belger - uten at hverken hund eller eier dør????

Jeg tror det jeg gitt - de er ikke så spes som en del liker å gi inntrykk av - de er helt vanlige hunder.

Amen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt.. Hverken boxer eller dalmiser går for å være "late" raser - dalmisen er vel og en slags belger light (forskjellen er vel at det går en smule tregere i hodet til dalmisen - og det er ikke nødvendigvis noe negativt.. hehe) - men folk kan liksom ikke ha belger, for da må man være så innmari aktiv :rolleyes:

Belgere flest er familiehunder, faktisk :icon_confused:

Hehe, joda - jeg er klar over det, og når jeg virkelig tenker meg om er ikke belger så uaktuelt lenger...

Det har vel mest å gjøre med at dere belgereiere er frodigere historiefortellere enn folk flest... :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, joda - jeg er klar over det, og når jeg virkelig tenker meg om er ikke belger så uaktuelt lenger...

Det har vel mest å gjøre med at dere belgereiere er frodigere historiefortellere enn folk flest... :Laugh:

Det er fordi man må ha en masse humor, fantasi og eventyrlyst for å overleve med en belger, ehum... hund var det visst :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, joda - jeg er klar over det, og når jeg virkelig tenker meg om er ikke belger så uaktuelt lenger...

Det har vel mest å gjøre med at dere belgereiere er frodigere historiefortellere enn folk flest... :Laugh:

Eller bare kørka nok til å legge ut i det vide og brede om våre hunders mange rare greier? *flir*

De KAN slappe av da.. Se:

aCIMG3837.jpg

Og ja, hun ligger stort sett sånn og sover.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller bare kørka nok til å legge ut i det vide og brede om våre hunders mange rare greier? *flir*

De KAN slappe av da.. Se:

aCIMG3837.jpg

Og ja, hun ligger stort sett sånn og sover.. hehe

Er det ditt blod der på dyna? :icon_confused::(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ditt blod der på dyna? :icon_confused::(

Blod? hehe - Det er spaden til drittunga til naboen som Ems har fått lov å spise opp.. Spaden altså, ikke drittunga til naboen.. hehe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.......... se det ja.............. Det er etterhvert mange som kjenner igjen sin egen hund og rase i beskrivelsen av belgeren (malle, laeken, tervueren og groenendael).... Pussig!

Ja, for det er jo pussig er det ikke - når belgeren støtt beskrives som en rase for spesielt interesserte hyperaktive mennesker som ikke har noe liv utenom å trene bikkja............ brått så er visst flere raser akkurat sånn *ler*

Kanskje det er sånn som enkelte av oss forfekter at de fleste faktisk kan ha belger - uten at hverken hund eller eier dør????

Jeg tror det jeg gitt - de er ikke så spes som en del liker å gi inntrykk av - de er helt vanlige hunder.

Takk for at noen sa det! Jeg synes man er flinke til å overdrive hvor vanskelig det er å ha belger. Jeg sliter ikke, liksom - og jeg er oppvokst med småtupper.. I går regnet det her, da fikk de kun lufteturer alle 3, pluss 5 minutter apporttrening, og tro det eller ei - gipsveggene står enda, og Ace tilbrakte mesteparten av dagen slik;

acesover.jpg

Det går an å være rolig en dag uten at hunden plutselig omgir seg til masehelvete på 4 ben..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ikke hatt det annerledes heller... Gledesspredere er de :icon_confused:

Har hatt belger i 12 år, og slutter nok ikke med belger med det første nei :(

Livet er aldri kjedelig med en belger i hus, men de kan jo kjede seg de og :P

Selv gamlefar Trevi som var sprettball til han fylte 9, lå slik...

Og lille monster... Som har en AV-knapp de fleste bare kan drømme om :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg kunne hatt belger, jeg har nemlig blitt herdet gjennom å ha wheaten... Pippin hopper også over møbler når han skal fort fram. Dersom jeg står og venter og kaller på han derimot, er det plutselig viktig å tasse langsomt rundt hver eneste lille hindring.

Humøret og barnsligheten høres jo også veldig kjent ut da. Pips er to og et halvt år, men kan fortsatt bli så opptatt av å jule opp sjiraffen sin at han plutselig ligger oppå rekesmørbrødet til far, under sofaen. Det gjelder å kunne se humoristisk på det ja... Jeg pleier å si: Hadde det ikke vært så gøy å ha hund, så hadde det jaggu ikke vært særlig gøy å ha hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for at noen sa det! Jeg synes man er flinke til å overdrive hvor vanskelig det er å ha belger. Jeg sliter ikke, liksom - og jeg er oppvokst med småtupper.. I går regnet det her, da fikk de kun lufteturer alle 3, pluss 5 minutter apporttrening, og tro det eller ei - gipsveggene står enda, og Ace tilbrakte mesteparten av dagen slik;

acesover.jpg

Det går an å være rolig en dag uten at hunden plutselig omgir seg til masehelvete på 4 ben..

Har alltid trodd at belger er slik at de MÅ aktiveres hele tiden, ellers blir de stresset? Mulig bare historiene har gått inn på meg... :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne har ikke av-knapp, den er dopa :icon_confused: (fryktlig søt da)

Dopa på sjøluft :( hun er nesten like bedårende nå som hun er blitt "nesten voksen"

Har alltid trodd at belger er slik at de MÅ aktiveres hele tiden, ellers blir de stresset? Mulig bare historiene har gått inn på meg... :P

Det blir hva man gjør det til selv vil jeg si... De fleste hunder vil jo bli litt kreative dersom de blir understimulert... Det gjelder vel kanskje de som blir overstimulert og?!

Har iallefall ikke hatt problemer med mine...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor greie de er å ha i hus kommer vel mye ann på linjer, oppdragelse og type hundehold..Mors lille Loke her var IKKE grei å ha i hus når han kom...det var jo derfor han kom. Han var understimulert, uoppdragen og hadde en fryktelig god kondis. Faktisk er det ikke før Lyra kom han har kunnet gå et par dager i strekk uten hjernetrim uten å bli masete( og nei, det var ikke fordi jeg har skjemt han bort med trening, han har alltid fått minst en dag i uken fri slik at han skulle lære seg at noen dager skjedde det ikke det spøtt .) Selvfølgelig: man merker sånt mye bedre når man har bare en hund og man har den rundt seg 24/7.Kjeder han seg nå så plager han valpen litt istedet.. veldig behagelig..

Jeg synes stort sett belgeren er enklere en sitt rykte jeg og, men det er ikke til å komme bort i fra at de krever mer enn en gjennomsnittelig hund. Eller SKAL kreve mer etter min smak. Det er en av grunnene til at jeg har valgt rasen, jeg vil ha en hund som ikke begrenser aktivitetsbehovet mitt. Da synes ikke jeg det er riktig å begrense dens heller...

Jeg synes ikke det er riktig å fremstille belgeren som en sofahund som passer hvem som helst som har lyst på en pen hund kan skaffe seg, jeg bor tross alt med et offer for den kortsiktige tankegangen så jeg får litt spader. "Naboen har jo hatt en og det gikk bra liksom". Men nå er jeg så sær at jeg heller ikke synes det er riktig å tilpasse rasen etter alle de som har lyst på en vakker hund, vil folk absolutt ha belger så får de tilpasse seg den og faktisk være en smule aktiv de og, eventuellt ha den med seg på jobb etc så den får opplevd litt. Det sagt så har jeg en sånn jeg og:

Lokeslappeav009web.jpg

Han må bare få ut litt først :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor greie de er å ha i hus kommer vel mye ann på linjer, oppdragelse og type hundehold..Mors lille Loke her var IKKE grei å ha i hus når han kom...det var jo derfor han kom. Han var understimulert, uoppdragen og hadde en fryktelig god kondis. Faktisk er det ikke før Lyra kom han har kunnet gå et par dager i strekk uten hjernetrim uten å bli masete( og nei, det var ikke fordi jeg har skjemt han bort med trening, han har alltid fått minst en dag i uken fri slik at han skulle lære seg at noen dager skjedde det ikke det spøtt .)

Understimulerte og uoppdragne hunder finnes i alle raser, belgere har ikke enerett på sånt.. Og de skal ikke være sånn at de stresser seg opp for ingenting - samme hva - de skal være våkne og klare for å være med på noe NÅR det skjer noe - IKKE hele tiden..

Selvfølgelig: man merker sånt mye bedre når man har bare en hund og man har den rundt seg 24/7.Kjeder han seg nå så plager han valpen litt istedet.. veldig behagelig..

Jeg synes stort sett belgeren er enklere en sitt rykte jeg og, men det er ikke til å komme bort i fra at de krever mer enn en gjennomsnittelig hund. Eller SKAL kreve mer etter min smak. Det er en av grunnene til at jeg har valgt rasen, jeg vil ha en hund som ikke begrenser aktivitetsbehovet mitt. Da synes ikke jeg det er riktig å begrense dens heller...

Jeg har hunder som ikke begrenser aktivitetsbehovet mitt jeg - samme rase som din - uten at det tvinger meg til å finne på noe med de 6 dager i uka.. Og jeg syns de skal være SÅNN - at jeg kan gjøre det jeg vil med de, ikke at jeg MÅ gjøre noe med de for å kunne ha de i hus..

Jeg synes ikke det er riktig å fremstille belgeren som en sofahund som passer hvem som helst som har lyst på en pen hund kan skaffe seg, jeg bor tross alt med et offer for den kortisktige tankegangen så jeg får litt spader. "Naboen har jo hatt en og det gikk bra liksom". Men nå er jeg så sær at jeg heller ikke synes det er riktig å tilpasse rasen etter alle de som har lyst på en vakker hund, vil folk absolutt ha belger så får de tilpasse seg den og faktisk være en smule aktiv de og, eventuellt ha den med seg på jobb etc så den får opplevd litt.

hehe - Det var ingen som fremstilte belgeren som sofahund, vi påpekte at de neppe er noe verre enn f.eks boxer og dalmis - som også er aktive raser, belive it or not - og jeg for min del er drit lei av å måtte fortelle folk at 90% av alle belgere i landet lever først og fremst som familiehunder, man MÅ ikke være superaktiv eller spesielt interessert for å kunne ha belger - de er BIKKJER, som alle andre bikkjer.. Som det rett nok går litt fort med, som rett nok kan finne på rare ting fordi de er kreative og har humor (som dalmis og boxer, egentlig, om enn ikke helt på samme måte) - men de er ikke så spesielle at det bare er noen "få utvalgte" som kan ha de.. De er hunder, belgeren og, det bare høres ikke sånn ut når særlig belgereiere legger ut om hvor mye de trenger av ditt og hvor spesiell behandling de må ha av datt osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...