Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan du ha belger?


Imre

Recommended Posts

Denne fant jeg på internett da jeg hadde kjöpt min förste belger. Noen belgere senere kan jeg skrive under på at alle påstander stemmer :angry:

Kan du takle disse situasjonene med humor - ja da kan du vurdere belger

Den går over salongbordet i stedet for å gå rundt når den vil opp i sofaen - eller den spretter opp i sofaen over ryggen.

Lager hull i både klär og hender under lek

Den misser nesa med en millimeter - kalles neseklipping. Belgeren er i tillegg til neseklippen kjent for lårklippen - den treffer gjerne låret og klipper til i forbifarten og sist men ikke minst - hvorfor bremse farten når eier kan brukes? - Du vil etterhvert få svärt raske reflekser.

Den tror hageslangen er en ekte slange og den kommer på ingen måte til å la deg sloss med den, stövsugeren eller langkosten alene.

Den påförer deg hjerteinfarkt når den 4 måneder gammel hopper ned fra din 1,5 m höye veranda eller trappeutgang- og den hopper over et 2 meter höyt gjerde så snart du snur ryggen til den.

Suger din favoritt genser inn i buret og spiser den -oggjör det samme med din neste genser for du glemte å lage en belgersikker sone rundt buret etter förste gang.

Biter litt om du ikke gir den ballen

Hopper fra stillestående opp på bilpanseret, kjökkenbordet eller kjökkenbenken

Spiser opp mer enn en vannskål

ect..ect...ect..ect..i det uendelige............

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Jepp..den stemmer...kan gjerne legge til et par punkter som at knærne dine vil bli brukt som brems, de river ned alt i gangen når du kommer hjem fra jobb, klesvasken er kampleksak etc :rolleyes: Herlig! :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okey da er det klart, Belgere er ikke noe for meg :o Men så er det langt fra alle som liker spesi- personligheten til "min" rase heller. (og det skjønner jeg til tider veldig godt :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flir.. tror jeg står over belgeren ja! Synes det er ille nok at 8 kg basenji plutselig sitter på tastaturet og ser meg dypt i øynene mens hun gurgler "rrrrrooooarrrrr" (kjenner ingen Roar jeg..). Belgeren er jo en god del større.. tror ikke PC-en ville klare det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å ikke snakke om BC. Spesielt det med å hoppe over stuebordet (og laptop) isteden for å gå rundt. :o

Enig! Jeg satt pent og pyntelig i sofaen her en dag, mens Fix sov i den andre.. Plutselig våkner han, spaserer over stuebordet, og forsvinner ut. Hva er det for noe liksom???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg kunne ærlig talt aldri hatt en belger, hvis det er sånn de oppfører seg. Nei, takke seg til en Border Collie som er født lydig og ferdig dressert.... :rolleyes:

Ikke glem pokalhyllen de også kommer med da...! :P:o

Har aldri hatt belger og kommer nok aldri til å få det heller, men de belgerene jeg kjenner, kjenner jeg godt igjen i beskrivelsen ja! Søtingene! :P Men syns nå de er ganske så skjønne når de gliser fra øre til øre jeg da! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne fant jeg på internett da jeg hadde kjöpt min förste belger. Noen belgere senere kan jeg skrive under på at alle påstander stemmer :P

Kan du takle disse situasjonene med humor - ja da kan du vurdere belger

Den går over salongbordet i stedet for å gå rundt når den vil opp i sofaen - eller den spretter opp i sofaen over ryggen.

Lager hull i både klär og hender under lek

Den misser nesa med en millimeter - kalles neseklipping. Belgeren er i tillegg til neseklippen kjent for lårklippen - den treffer gjerne låret og klipper til i forbifarten og sist men ikke minst - hvorfor bremse farten når eier kan brukes? - Du vil etterhvert få svärt raske reflekser.

Den tror hageslangen er en ekte slange og den kommer på ingen måte til å la deg sloss med den, stövsugeren eller langkosten alene.

Den påförer deg hjerteinfarkt når den 4 måneder gammel hopper ned fra din 1,5 m höye veranda eller trappeutgang- og den hopper over et 2 meter höyt gjerde så snart du snur ryggen til den.

Suger din favoritt genser inn i buret og spiser den -oggjör det samme med din neste genser for du glemte å lage en belgersikker sone rundt buret etter förste gang.

Biter litt om du ikke gir den ballen

Hopper fra stillestående opp på bilpanseret, kjökkenbordet eller kjökkenbenken

Spiser opp mer enn en vannskål

ect..ect...ect..ect..i det uendelige............

Hehe, da har jeg en wannabe Belger :P

Bytt ut neseklipping med kyssing og genserspising med spising av jakkelommer og ryggsekker med godbiter i så har du Balder, han er 2 1/2 år og jeg tviler sterkt på at han vokser seg fra det :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg prøvd å si lenge jeg, det eneste man egentlig trenger for å kunne ha belger, er humor.. For de mener jo egentlig ikke å være uoppdragne, de bare tenker seg ikke om, liksom.. Og da bare blir det sånn av seg selv :rolleyes:

Huskyer tar også snarveien over bordet for å legge seg i sofaen.. :o

Sånt gjorde ikke huskyen min.. Ikke når jeg så det ihvertfall.. Han hadde - i motsetning til belgerene jeg har hatt - en viss porsjon med verdighet han *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Man må ha humor når man kommer inn i stua og finner ett stykk belgervalp sovende på salongbordet med beina i været.

Eller når den girer seg opp å bjeffer og bare helt tilfeldig får ett stykke lår eller arm imellom tenna ....... (au)

Eller når du kommer ut fra do og blir møtt av tre stykk superforundra ansikter som blir superhappy for å finne ut at du ikke forsvant i dragsuget den gangen heller..

Eller du står barfot i pysjen og belgerdyret strekker seg og en klo sånn helt tilfeldig borer seg ned i stortåa di...

Eller du brått sitter på kjøkkengulvet og tre ansikter stirrer på deg ett sekund med "hva gjør du der" look før de overfaller deg med sinnsyk kyssing - helt uforstående til alle banneordene som raser ut av munnen din fordi bikkjekreka er årsaken til at du lander der fordi de var i veien når du rygga...

...... eller du ser klesvaska spredd utover gulvet, blir forbanna og bikkja lurer på hvorfor du er så sur?? Skal ikke klesvaska brukes til leker??

.....eller du putter frolic i lomma og det bare raser ut fordi noen har gnagd hull...

Eller du tar på deg ei bukse - putter hånda i lomma og oppdager at du lett kan klø deg på låret fordi noen har gnagd ut tyggisen som lå der...

Eller - den værste....... - når den kommer mot deg i hundreogti - og tre meter fra deg tar av fra bakken og kommer mot deg som en kamikazepilot med poter og klør strukket ut foran seg akkurat i midjehøyde og treffer deg av full kraft...........

Belgeren er helt klart hundeverdenens svar på Emil i Lønneberget - full av påhitt, men aldri med onde hensikter eller med vilje - det bare blir sånn liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må ha humor når man kommer inn i stua og finner ett stykk belgervalp sovende på salongbordet med beina i været.

Eller når den girer seg opp å bjeffer og bare helt tilfeldig får ett stykke lår eller arm imellom tenna ....... (au)

Eller når du kommer ut fra do og blir møtt av tre stykk superforundra ansikter som blir superhappy for å finne ut at du ikke forsvant i dragsuget den gangen heller..

Eller du står barfot i pysjen og belgerdyret strekker seg og en klo sånn helt tilfeldig borer seg ned i stortåa di...

Eller du brått sitter på kjøkkengulvet og tre ansikter stirrer på deg ett sekund med "hva gjør du der" look før de overfaller deg med sinnsyk kyssing - helt uforstående til alle banneordene som raser ut av munnen din fordi bikkjekreka er årsaken til at du lander der fordi de var i veien når du rygga...

...... eller du ser klesvaska spredd utover gulvet, blir forbanna og bikkja lurer på hvorfor du er så sur?? Skal ikke klesvaska brukes til leker??

.....eller du putter frolic i lomma og det bare raser ut fordi noen har gnagd hull...

Eller du tar på deg ei bukse - putter hånda i lomma og oppdager at du lett kan klø deg på låret fordi noen har gnagd ut tyggisen som lå der...

Eller - den værste....... - når den kommer mot deg i hundreogti - og tre meter fra deg tar av fra bakken og kommer mot deg som en kamikazepilot med poter og klør strukket ut foran seg akkurat i midjehøyde og treffer deg av full kraft...........

Belgeren er helt klart hundeverdenens svar på Emil i Lønneberget - full av påhitt, men aldri med onde hensikter eller med vilje - det bare blir sånn liksom..

Kan bare si at jeg skriver under på det der!

En gang belger - alltid belger. Og så har de tendens til å foröke seg, selv om de er av samme kjönn. Jeg hadde 2 hanhunder, som plutselig ble til 3 hanhunder :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må ha humor når man kommer inn i stua og finner ett stykk belgervalp sovende på salongbordet med beina i været.

Eller når den girer seg opp å bjeffer og bare helt tilfeldig får ett stykke lår eller arm imellom tenna ....... (au)

Eller når du kommer ut fra do og blir møtt av tre stykk superforundra ansikter som blir superhappy for å finne ut at du ikke forsvant i dragsuget den gangen heller..

Eller du står barfot i pysjen og belgerdyret strekker seg og en klo sånn helt tilfeldig borer seg ned i stortåa di...

Eller du brått sitter på kjøkkengulvet og tre ansikter stirrer på deg ett sekund med "hva gjør du der" look før de overfaller deg med sinnsyk kyssing - helt uforstående til alle banneordene som raser ut av munnen din fordi bikkjekreka er årsaken til at du lander der fordi de var i veien når du rygga...

...... eller du ser klesvaska spredd utover gulvet, blir forbanna og bikkja lurer på hvorfor du er så sur?? Skal ikke klesvaska brukes til leker??

.....eller du putter frolic i lomma og det bare raser ut fordi noen har gnagd hull...

Eller du tar på deg ei bukse - putter hånda i lomma og oppdager at du lett kan klø deg på låret fordi noen har gnagd ut tyggisen som lå der...

Eller - den værste....... - når den kommer mot deg i hundreogti - og tre meter fra deg tar av fra bakken og kommer mot deg som en kamikazepilot med poter og klør strukket ut foran seg akkurat i midjehøyde og treffer deg av full kraft...........

Belgeren er helt klart hundeverdenens svar på Emil i Lønneberget - full av påhitt, men aldri med onde hensikter eller med vilje - det bare blir sånn liksom..

Sitter og ler høyt for meg selv! Ser levende bilder flagre forbi inne i hodet. Jammen godt at det finnes folk som har disse herlige krapylene og som klarer å se den sjarmerende villskapen / livsgleden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...