Gå til innhold
Hundesonen.no

Felix


Aya
 Share

Recommended Posts

En junidag 2006 hentet vi lille store Felix i Egersund. Han var en av tre valper, eneste gutten i kullet.

babyF.jpg

Han var en tøff og herlig liten krabat, han bestemte seg fort for at han skulle være min og omvendt.TurmedFelixogIngvild024.jpg

Han var en aktiv valp (rimelig slitsomt innimellom), og vi hadde en veldig fin sommer sammen.

StevneiSandefjord24.jpg

Vi hadde blant annet en skikkelig fin langtur på heia sammen med Trine og Silje, den siste skikkelig turen før han ble halt.

IMG_2326FelixLite.jpg

IMG_2313Felixlite.jpg

Men med høsten kom haltingen, og vi var hos flere dyrleger.. Nr en sa strekk i ryggen, nr to sa prolaps og nr tre+veterinærhøyskolen sa det jeg fryktet mest- HD. Vi hadde en rolig høst, Felix måtte holdes i ro for å prøve å få ned betennelsen i hofta.

Vinteren kom og Felix ble voksen. Han haltet fremdeles, men vi hadde en herlig julehelg på fjellet hvor han gikk ut og inn som han ville. Det var herlig å se hvor godt han trivdes. Vi hadde mange fine turer denne vinteren, blant annet på Hellestøe-stranden utenfor Stavanger.

felix6-1.jpg

felix3.jpg

Men med våren ble han dårligere og dårligere, han klarte ikke lenger å gå ned trapper eller bratte bakker. Han ble mer stresset, begynte å bite litt på bein og hale.

Den 28. Februar ble han veldig skremt under kveldslufting, av en hissig mann som sparket etter han. Felix ble redd, og løp rett inn i piggtråd. Resultatet var store flenger og sår langs beina. Da sa vi stopp. Felix hadde hatt nok vondt i sitt korte liv, han fortjente å få slippe nå.

Tidlig Fredag 02/03 dro vi til dyrlegen, og tok nye røntgenbilder. Han var enda ikke gammel nok til å få bildene sendt inn til offisiell avlesning, men vår kjære dyrlege kikket på de selv. Han viste oss hoftene til en frisk hund, i forhold til Felix sine, og det var helt tydelig at det var sterk HD. En D eller en E ville nok blitt resultatet hos NKK.

Min kjære lille gutt sovnet rolig inn i armene mine klokken ni. Nå har du fått fred, alle dine smerter er borte, det er vi som er igjen som sitter med smertene. Du var en humørspreder av rang, og hadde alltid mange ting fore. Hvem skal nå angripe tv'en hver gang Tele 2 sender reklamen med den kortvokste som hogger ved? Hvem skal løpe to runder rundt huset hver gang du kommer hjem fra biltur? Hvem skal hilse meg med uling når jeg kommer hjem fra skolen?

Jeg savner deg sånn Fix'en min. Jeg elsker deg skatt. Nå må du leke med fetteren din og gjete englesauene på den andre siden. Verden er et tommere sted uten deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...