Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En junidag 2006 hentet vi lille store Felix i Egersund. Han var en av tre valper, eneste gutten i kullet.

babyF.jpg

Han var en tøff og herlig liten krabat, han bestemte seg fort for at han skulle være min og omvendt.TurmedFelixogIngvild024.jpg

Han var en aktiv valp (rimelig slitsomt innimellom), og vi hadde en veldig fin sommer sammen.

StevneiSandefjord24.jpg

Vi hadde blant annet en skikkelig fin langtur på heia sammen med Trine og Silje, den siste skikkelig turen før han ble halt.

IMG_2326FelixLite.jpg

IMG_2313Felixlite.jpg

Men med høsten kom haltingen, og vi var hos flere dyrleger.. Nr en sa strekk i ryggen, nr to sa prolaps og nr tre+veterinærhøyskolen sa det jeg fryktet mest- HD. Vi hadde en rolig høst, Felix måtte holdes i ro for å prøve å få ned betennelsen i hofta.

Vinteren kom og Felix ble voksen. Han haltet fremdeles, men vi hadde en herlig julehelg på fjellet hvor han gikk ut og inn som han ville. Det var herlig å se hvor godt han trivdes. Vi hadde mange fine turer denne vinteren, blant annet på Hellestøe-stranden utenfor Stavanger.

felix6-1.jpg

felix3.jpg

Men med våren ble han dårligere og dårligere, han klarte ikke lenger å gå ned trapper eller bratte bakker. Han ble mer stresset, begynte å bite litt på bein og hale.

Den 28. Februar ble han veldig skremt under kveldslufting, av en hissig mann som sparket etter han. Felix ble redd, og løp rett inn i piggtråd. Resultatet var store flenger og sår langs beina. Da sa vi stopp. Felix hadde hatt nok vondt i sitt korte liv, han fortjente å få slippe nå.

Tidlig Fredag 02/03 dro vi til dyrlegen, og tok nye røntgenbilder. Han var enda ikke gammel nok til å få bildene sendt inn til offisiell avlesning, men vår kjære dyrlege kikket på de selv. Han viste oss hoftene til en frisk hund, i forhold til Felix sine, og det var helt tydelig at det var sterk HD. En D eller en E ville nok blitt resultatet hos NKK.

Min kjære lille gutt sovnet rolig inn i armene mine klokken ni. Nå har du fått fred, alle dine smerter er borte, det er vi som er igjen som sitter med smertene. Du var en humørspreder av rang, og hadde alltid mange ting fore. Hvem skal nå angripe tv'en hver gang Tele 2 sender reklamen med den kortvokste som hogger ved? Hvem skal løpe to runder rundt huset hver gang du kommer hjem fra biltur? Hvem skal hilse meg med uling når jeg kommer hjem fra skolen?

Jeg savner deg sånn Fix'en min. Jeg elsker deg skatt. Nå må du leke med fetteren din og gjete englesauene på den andre siden. Verden er et tommere sted uten deg.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...