Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En junidag 2006 hentet vi lille store Felix i Egersund. Han var en av tre valper, eneste gutten i kullet.

babyF.jpg

Han var en tøff og herlig liten krabat, han bestemte seg fort for at han skulle være min og omvendt.TurmedFelixogIngvild024.jpg

Han var en aktiv valp (rimelig slitsomt innimellom), og vi hadde en veldig fin sommer sammen.

StevneiSandefjord24.jpg

Vi hadde blant annet en skikkelig fin langtur på heia sammen med Trine og Silje, den siste skikkelig turen før han ble halt.

IMG_2326FelixLite.jpg

IMG_2313Felixlite.jpg

Men med høsten kom haltingen, og vi var hos flere dyrleger.. Nr en sa strekk i ryggen, nr to sa prolaps og nr tre+veterinærhøyskolen sa det jeg fryktet mest- HD. Vi hadde en rolig høst, Felix måtte holdes i ro for å prøve å få ned betennelsen i hofta.

Vinteren kom og Felix ble voksen. Han haltet fremdeles, men vi hadde en herlig julehelg på fjellet hvor han gikk ut og inn som han ville. Det var herlig å se hvor godt han trivdes. Vi hadde mange fine turer denne vinteren, blant annet på Hellestøe-stranden utenfor Stavanger.

felix6-1.jpg

felix3.jpg

Men med våren ble han dårligere og dårligere, han klarte ikke lenger å gå ned trapper eller bratte bakker. Han ble mer stresset, begynte å bite litt på bein og hale.

Den 28. Februar ble han veldig skremt under kveldslufting, av en hissig mann som sparket etter han. Felix ble redd, og løp rett inn i piggtråd. Resultatet var store flenger og sår langs beina. Da sa vi stopp. Felix hadde hatt nok vondt i sitt korte liv, han fortjente å få slippe nå.

Tidlig Fredag 02/03 dro vi til dyrlegen, og tok nye røntgenbilder. Han var enda ikke gammel nok til å få bildene sendt inn til offisiell avlesning, men vår kjære dyrlege kikket på de selv. Han viste oss hoftene til en frisk hund, i forhold til Felix sine, og det var helt tydelig at det var sterk HD. En D eller en E ville nok blitt resultatet hos NKK.

Min kjære lille gutt sovnet rolig inn i armene mine klokken ni. Nå har du fått fred, alle dine smerter er borte, det er vi som er igjen som sitter med smertene. Du var en humørspreder av rang, og hadde alltid mange ting fore. Hvem skal nå angripe tv'en hver gang Tele 2 sender reklamen med den kortvokste som hogger ved? Hvem skal løpe to runder rundt huset hver gang du kommer hjem fra biltur? Hvem skal hilse meg med uling når jeg kommer hjem fra skolen?

Jeg savner deg sånn Fix'en min. Jeg elsker deg skatt. Nå må du leke med fetteren din og gjete englesauene på den andre siden. Verden er et tommere sted uten deg.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...