Gå til innhold
Hundesonen.no

Angrep mot annen hund, hvilke rettigheter?


Olsen

Recommended Posts

Hei

Jeg lurte bare på hvilke rettigheter man har om en hund angriper en annen hund? Har man noen som helst rettigheter i det hele tatt?

I min sak var begge hunder i bånd, men hunden som angrep slet seg løs da han så den andre hunden (eieren var ikke sterk nok til å håndtere den andre hunden)

Hunden som angrep rev opp låret på den andre hunden og eieren stakk deretter fra det hele uten å tilby hjelp e.l.

Så jeg lurer på om det er regler om erstatningskrav eller avlivning (aner ikke om det er noe de ønsker) eller om eieren står hjelpesløs tilbake med en alvorlig skadet hund og en svært dyr operasjon.

Det de er mest redde for er at denne hunden skal angripe andre hunder da angrepet skjedde uprovosert og hunden deres ikke var mer enn 8 måneder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det som er moralsk riktig her er å tilby seg å betale halvparten av utgiftene.

Nå vet jeg ikke hva slags raser det er snakk om her - og jeg håper jeg missforstod det du skrev nederst om at hunden som sleit seg og angrep bare var 8 måneder gammel.

Dersom det imidlertid er riktig at hunden som sleit seg og angrep bare var 8 måneder - så ville vel jeg kanskje tvilt litt på om den mente å angripe. For da antar jeg at det er snakk om en rase av anseelig størrelser - hvilket igjen betyr at de hverken er psykisk eller fysisk modne nok til seriøst å gå til angrep på noen. Med mindre de enten er syke og har vondt, eller er livredd andre hunder og har lært at angrep er beste forsvar. Sannsynligheten for at valpen bare var heftig og begeistret vil jeg si er større.......

Dersom valpen var agressiv så burde eier først og fremst oppsøke veterinær for å få en fullsjekk med tanke på sykdom - så bør eieren umiddelbart oppsøke hjelp til å løse problemet - for det er overhodet ikke normalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom jeg forstår det riktig, var det den hunden som ble angrepet som var 8 mnd - noe som selvsagt kan sette dype spor i en kanskje sart sjel...

Jeg vil anse det som at den hunden som angrep var løs (dersom den har slitt seg fra eier er den jo ikke lenger i bånd liksom) - og at eier av den hunden som angrep dermed har det hele og fulle ansvar for å betale veterinærbehandlingen for den skadde hunden.

Angående konsekvensene for den hunden som angrep, så synes jeg det kan være viktig å si noe om den personen som hadde ansvaret for hunden da den angrep. Var det en ung person som rett og slett ikke var fysisk sterk nok til å håndtere hunden - evt ikke psykisk moden nok til å håndtere en slik situasjon ? Dersom det var tilfelle, ville jeg ikke gjort noen sak ut av å kreve hunden avlivet (jeg er ikke så sikker på om et angrep mellom hunder er grunn god nok til avlivning heller - det skal nok verre trøkk til før det er aktuelt), men jeg ville derimot krevd at vedkommende ikke fikk lufte hunden alene - eller burde komme seg på kurs for å lære seg å håndtere hunden.

Alt dette med forbehold om at jeg har forstått det som er skrevet riktig - eller gjengitt riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk i byen med en ung hund i band.

En løs hund i byen hoppet på unghunden min uprovosert, angrep.

Den måtte til vetterinær.

De med den store hunden bestemte seg at det hadde gått bra, de stakk.

Midt i byen = vitner, så ble oppmuntret til å anmelde, siden dette er en hund som stadig flÿr på andre hunder. De som eier hunden(e) lever i hardt miljø.

Jeg skrev under anmeldelsen at jeg ønsker å få erstattet tapte utgifter med tanke på vetterinær.

Men saken ble henlagt...

Men jeg synes dere burde ta kontakt med denne hundeeieren, snakke med den og be om hjelp med regningene.

Håper den unge hunden som ble angrepet slipper store problemer senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg oppfatter dette også slik Siri oppfatter det. Og med forbehold om misforståelse:

Det står jo i Hundeloven at man skal ha kontroll på egen hund - og det inkluderer vel også kontroll når den er i bånd. Klarer man ikke å holde igjen hunden, er det et lovbrudd... og dermed kan man være glad man slipper med "bare" å betale hele beløpet for skaden.

Er det eier selv som ikke klarte å holde hunden, så hadde jeg vurdert en politianmeldelse - for dette blir kanskje ikke siste gangen det skjer. Alternativt å kreve at eier kommer seg avgårde til et godt problemhundkurs, og hvis ikke man får det bekreftet fra hundeskolen - så blir det politianmeldelse.

Jeg har selv sett en mindre hund som ble angrepet av en Grand Danois som hadde lagt den for hat, og som eier ikke hadde forutsetning for å klare å holde - og som hun da slapp, heller enn å risikere å skrubbe de pene, små knærne sine (eier veide atskillig mindre enn hunden sin, og luftet den gjerne på høye hæler). Er det noe lignende, så hadde jeg gått rett til politiet for det er rett og slett uforsvarlig.

Kanskje det var et uhell. Men er skaden så alvorlig som det skisseres?

Hunder som skambiter noe som er bare rett og slett en eldre valp, er vel helst ikke "bra hunder" - den har gått inn for å skade, for bittsår så langt bak skjer sjelden i dominanskamper eller normale oppgjør; da blir skadene gjerne rundt hode/hals/forbein. Derfor hadde jeg tatt dette nokså strengt.

Eier av den angrepne hunden bør prøve å finne hyggelige hunder, både unge og eldre, som denne hunden kan få treffe - og som den kan lære at normale omgangsformer er det som gjelder, både i bånd og løs. Går det bra, så finn kanskje en HYGGELIG hund av samme rase - noen hunder kan bli "rasister" av én enkelt opplevelse hvis den har gjort inntrykk. Er eierne blitt redde selv, så bør de kanskje få litt hjelp og opplæring til å lære hundespråk og til å se an andre hunder og hvordan de selv bør oppføre seg i situasjoner rundt andre hunder - for deres redsel vil også lett kunne smitte tilbake til hunden igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

beklager missforståelsen. hunden som ble angrepet er 8 måneder og lillesøsteren til min egen tispe (derfor eier kontaktet meg)

Hunden som angrep var voksen og eier er også godt voksen. Eieren har tidligere holdt seg borte fra stien og kun gått på fortau ved bilvei, antageligvis for å unngå møte med andre hunder. (Merk; eieren er en kvinne, så fysisk er hun nok ikke så sterk som en voksen mann)

Hunden som ble angrepet er en Berner Sennenhund-tispe.

Hunden som angrep er en Schæfer-hannhund (nevnte ikke dette tidligere da jeg ikke ønsker at noen dømmer dette ut fra rasen)

Så det hele er veldig spesielt syns nå jeg ihvertfall. At en voksen hannhund angriper en åtte måneder tispe-valp.

Det vi er mest redd for er at eier ikke tar ansvar og at hunden kan være en fare for omgivelsene i fremtiden. Vi ønsker ikke å høre at hunden har gått til angrep på flere hunder, i verste fall angrepet unger (!)

Vi ønsker heller ikke å overdrive dette sterkt og starte hat-propaganda mot eieren.

Men da eieren ikke viser noen form for anger, eller ansvarsfølelse (ikke kontaktet eier for å høre hvordan det går eller for å tilby seg å dekke noe av utgiftene) føler "vi" (les; eier av Berner Sennen) at noe bør gjøres.

Vi er usikre på hvem vi kan kontakte, veterinær kunne ikke hjelpe noe særlig, annet enn å skrive en erklæring på skadene.

Det beste i denne situasjonen ville jo vært om eier gikk til en adferds-spesialist. Jeg kan ikke mye om dette, men jeg har hørt mye bra om dette.

Nei, huff er en svært vanskelig situasjon ihvertfall.

Kanskje det var et uhell. Men er skaden så alvorlig som det skisseres?

Hunder som skambiter noe som er bare rett og slett en eldre valp, er vel helst ikke "bra hunder" - den har gått inn for å skade, for bittsår så langt bak skjer sjelden i dominanskamper eller normale oppgjør; da blir skadene gjerne rundt hode/hals/forbein. Derfor hadde jeg tatt dette nokså strengt.

Eier av den angrepne hunden bør prøve å finne hyggelige hunder, både unge og eldre, som denne hunden kan få treffe - og som den kan lære at normale omgangsformer er det som gjelder, både i bånd og løs. Går det bra, så finn kanskje en HYGGELIG hund av samme rase - noen hunder kan bli "rasister" av én enkelt opplevelse hvis den har gjort inntrykk. Er eierne blitt redde selv, så bør de kanskje få litt hjelp og opplæring til å lære hundespråk og til å se an andre hunder og hvordan de selv bør oppføre seg i situasjoner rundt andre hunder - for deres redsel vil også lett kunne smitte tilbake til hunden igjen.

Berner sennenhunden Betty fikk et åpent sår på låret. Hun har heldigvis tykk pels så skaden kunne vært verre. Man vet ennå ikke om alt fungerer som det skal i benet (med tanke på nerver) da hun ikke rører særlig på benet enda, de må bære henne rundt fremdeles. Mer vet desverre ikke jeg da jeg ikke var der. Har kun sett bilder de tok hos dyrlegen.

Ble fortalt at da schæferhunden slet seg løs ble Betty skremt og begynte å springe rundt bena på eieren sin. Dette førte da til at schæferen grep tak i låret til Betty og enten rev til, eller ristet. Det vet de ikke sikkert da det skjedde så fort. Uansett så ikke låret særlig bra ut etter operasjonen.

tusen takk for tips. dette er desverre deres første hund så jeg håper ikke det har skremt dem for mye. Jeg håper de har tenkt å muligens melde seg på noen kurs som kan hjelpe dem (?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier av hunden som angrep har vel erstattningskrav?

Altså betale veterinär regningen.

Diego ble også angrepet når han var valp, ca 5 mnd, av en voksen Flat coated hanne.

Helt uprovosert..

Diego unngår problemer og gå heller vekk, snur seg osv).

Men denne flöy bare rett på han og nektet å slippe.

Traff aldri eieren igjen, så veterinär regningen satt jeg igjen med..

Heldigvis ble det ikke så veldig dyrt, og Diego kom fra det med skrekken (kanskje det värste?) og

ganske mangen sår i hodet.

Så håper ikke hunden som ble angrepen får noen psykiske varige men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble fortalt at da schæferhunden slet seg løs ble Betty skremt og begynte å springe rundt bena på eieren sin. Dette førte da til at schæferen grep tak i låret til Betty og enten rev til, eller ristet. Det vet de ikke sikkert da det skjedde så fort. Uansett så ikke låret særlig bra ut etter operasjonen.

Nå skyter jeg kanskje litt i blinde, men den adferden schäferen utviser her er kanskje litt typisk for gjeterhundtyper som trigges av bevegelse... Jeg ser det på mine egne hunder også dersom de opplever en hund som begynner å løpe litt ukontrollert. De løper etter for å nappe/bite i bakparten til den "flyktende" hunden. Dette gjør de gjerne under lek med andre hunder dersom det tar av litt (de får jo aldri sjansen til å gjøre slikt i forhold til hunder vi møter på tur i bånd liksom - man skal jo ha kontroll på sine hunder) - og det KAN jo være noe sånt som har trigget denne schäferen også, selv om det OVERHODET ikke unnskylder det som skjedde selvsagt ! Et bitt i en sånn setting kan fort ende i en stygg flenge dersom "forfølgeren" tar I litt mer enn nødvendig.

Uansett er dette noe EIER av schäferen må ta ansvar for... Det SKAL liksom ikke skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det der var ingen bra situasjon. En hannhund som flyr på en tispevalp, som prøver å gjemme seg og som likevel blir bitt - det er en møkkabikkje, for å si det på godt norsk.

Og hunden mente nok å bite. Det er ikke noen tilfeldighet at det blir skader - hunder har utrolig kontroll over tennene. Se bare på mer normale "oppgjør" - korte utbrudd mellom to (for) jevnt matchede hannhunder for eksempel: Det kan høres ut som om de dreper hverandre, mens det ikke blir et merke.

Jeg hadde kanskje vurdert å politianmelde det, det behøver ikke bety avlivning - men da er det registrert, i tilfelle dette skjer på ny. Og jeg tror også politiet kan kreve at eier bruker munnkurv på hunden når den er ute på offentlig grunn.

Det virker jo ikke som noen bra eier, siden hun bare gikk. Så jeg hadde kanskje vurdert å ringe politiet, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sto oppe i nesten samme situasjon for noen uker siden. Mine var i bånd, den andre var løs og skulle komme bort til meg. Jeg ber eier ta den vekk, da mine ville nytt ett godt måltid om den kom bort til oss. Han hadde ikke kontroll overhodet og dyret kom bort til oss. Det sa jo så klart pang. Midt oppe i dette fikk den fremmede hunden ett realt tak i leggen min. Han fikk en skade i brystet fra en av mine hunder. Fikk lagt mine ned, sjekket min skade, sjekket den andre hundens skade og begynte å samle sammen meg og mitt. Da var fyren så utrolig frekk at han ville ha navn og nummer så han kunne sende meg dyrlegeregning... hehehe tror ikke det... vi kunne eventuelt ta turen til politiet, forklare hva som skjedde, vise politiet bittet jeg hadde i leggen liksom... hørte ikke mer om den saken.

Det ramlet meg IKKE inn at jeg skulle betale for noen ting, jeg hadde mine i bånd den andre kom bort til oss. Ergo, så er det hans ansvar og ikke mitt. Likt i ditt tilfelle, mener jeg. Overhodet ikke noen dikedarer rundt det i det hele tatt! Det er schæfereiers ansvar å dekke vet.utgifter din søster har hatt.

Der er jeg faktisk ufravikelig. Om jeg skulle komme opp i en situasjon der mine hunder har kommet seg løs og jeg ikke har kontrollen, så betaler jeg så klart. Kommer noen bort til meg og mitt, når jeg har kontroll så får det være deres problem. Jeg beklager og sjekker, men ikke ei krone fra min lommebok. Jeg kan dog være behjelpelig med å finne ett kurs der de kan lære seg innkalling :baby:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Særbestemmelse for tilfeller der hund skader hund (her er det ikke et objektivt ansvar, men krav om utvist skyld fra hundeeiers side):

Skadeerstatningsloven, § 1-5. (ansvar for dyr)

1. Eier og innehaver av dyr plikter uansett skyld fra sin side å erstatte skade som dyret volder på person eller på klær eller andre vanlige bruksting mens noen har dem på seg.

2. Eier og innehaver av hund eller ville dyr som holdes i fangenskap, plikter uansett skyld fra sin side å erstatte også tingskade som dyret volder.

3. Ansvar uten skyld for skade på person, klær eller bruksting som nevnt i nr. 1, gjelder ikke så langt skaden er dekket av en motorvogns trafikkforsikring. Ansvar uten skyld etter nr. 2 gjelder ikke skade som hund volder på annen hund eller motorvogn.

4. Skade som voldes av dyr og som ikke går inn under bestemmelsene om ansvar uten skyld i nr. 1 til 3 ovenfor, plikter eier og innehaver å erstatte dersom han har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som er rimelig å kreve for å hindre skade.

5. Bestemmelsene i paragrafen gjør ikke noen endring i de særlige regler om ansvar for dyr som er gitt i annen lov eller det ansvar uten skyld som følger av alminnelige erstatningsregler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anmeld det.

Jeg skulle ønske at folk ble flinkere til å også anmelde angrep på andre hunder. Når det er alvorlige angrep vel og merke. Det finnes mange slike dritthunder som angriper i hytt og pine, uten noen som helst konsekvenser for eier. Eiere av angrepet hund tenker vel at det ikke har noe for seg å anmelde, og rett nok; saken blir antakelig henlagt, men om eier av angripende hund får nok anmeldelser på seg, vil det vel forhåpentligvis bli noen konsekvenser etter hvert...

Håper det går fint med valpen, og at skaden retter seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det der var ingen bra situasjon. En hannhund som flyr på en tispevalp, som prøver å gjemme seg og som likevel blir bitt - det er en møkkabikkje, for å si det på godt norsk.

Og hunden mente nok å bite. Det er ikke noen tilfeldighet at det blir skader - hunder har utrolig kontroll over tennene. Se bare på mer normale "oppgjør" - korte utbrudd mellom to (for) jevnt matchede hannhunder for eksempel: Det kan høres ut som om de dreper hverandre, mens det ikke blir et merke.

Jeg hadde kanskje vurdert å politianmelde det, det behøver ikke bety avlivning - men da er det registrert, i tilfelle dette skjer på ny. Og jeg tror også politiet kan kreve at eier bruker munnkurv på hunden når den er ute på offentlig grunn.

Det virker jo ikke som noen bra eier, siden hun bare gikk. Så jeg hadde kanskje vurdert å ringe politiet, ja.

Jeg er meget enig i det Akela sier her. Selv om det også er viktig å vise forståelse og prøve å utvise imøtekommenhet overfor andre ved å gi dem en sjanse til å gjøre opp for seg uten å anmelde til politi, så er det dessverre altfor mange eiere som virkelig fortjener en spark bak når det kommer til ansvar i slike situasjoner.

Dessuten, som Akela er inne på her, er det en stor fordel at slike hunder får "merke" på seg i registeret i tilfelle det skulle komme flere slike situasjoner.

Om hunden burde bli begjært avlivd er jo fryktelig vanskelig å svare på. Er med på både det Siri sier og det Akela sier over, men samtidig til tross for at det kanskje oppsto en gjeter situasjon, så er det uansett ikke "normalt" at en hund skal få en alvorlig skade i et slikt sammenstøt! Vanskelig å si når en ikke var der selv.

Uansett, en anmeldelse er på sin plass mener jeg.

Håper Berner sennen jenta har det bedre idag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for mange gode råd. Hun har anmeldt det, og vil få senere beskjed om hva som skjer videre. Hun har skaffet bevis fra veterinær, men selvfølgelig vil det bli hennes ord mot schæfer-eierens ord.

Har fått gode råd også om hvordan å tilvenne denne valpen til andre hunder igjen, og så fort hun er på bena igjen skal de begynne. Eierne har faktisk allerede besøkt en Schæferhund (selvfølgelig uten Berner sennenhunden sin) da de selv ble veldig skremt av denne erfaringen,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg mener de bør anmelde schäfereieren. Sansynligvis vil saken bare bli henlagt, men hvis det dukker opp flere saker senere ligger angrepet i arkivet.

For det første stakk eieren og har ikke gitt lyd fra seg siden. Det viser at hun ikke klarer å ta ansvar i det hele tatt.

For det andre angrep schäferen uprovoser en hund i bånd. Man kan begrunne det med mye rart som f.eks. gjeting, og det kan godt hende det, men hunder som ikke klarer å skille gjeting og angrep og dermed angriper andre hunder uprovosert mener jeg man ikke ønsker i samfunnet. Ihvertfall ikke når den helt klart ikke bli holdt under kontroll.

Nei, jeg ville anmeldt det i tilfelle noe lignende skulle skje igjen.

Red:

Oops, var litt sen der jeg. Fint at de har anmeldt saken. Og ja, hvis de selv har blitt usikre på schäfere etter hendelsen er det sikkert lurt at de selv blir trygge på schäfere igjen før de tar med seg hunden. Er de usikre smitter det fort over på hunden vet du. Og da blir det for hunden som en bekreftelse på at dette er noe å være redd for. I nye møter med schäfer med berner-tispa må de være helt trygge og rolige og vise med hele kroppsspråket at dette er ikke noe å være redd for (uten å trøste eller noe sånt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...