Jump to content
Hundesonen.no

Angrep mot annen hund, hvilke rettigheter?


Olsen

Recommended Posts

Posted

Hei

Jeg lurte bare på hvilke rettigheter man har om en hund angriper en annen hund? Har man noen som helst rettigheter i det hele tatt?

I min sak var begge hunder i bånd, men hunden som angrep slet seg løs da han så den andre hunden (eieren var ikke sterk nok til å håndtere den andre hunden)

Hunden som angrep rev opp låret på den andre hunden og eieren stakk deretter fra det hele uten å tilby hjelp e.l.

Så jeg lurer på om det er regler om erstatningskrav eller avlivning (aner ikke om det er noe de ønsker) eller om eieren står hjelpesløs tilbake med en alvorlig skadet hund og en svært dyr operasjon.

Det de er mest redde for er at denne hunden skal angripe andre hunder da angrepet skjedde uprovosert og hunden deres ikke var mer enn 8 måneder.

Guest Belgerpia
Posted

Det som er moralsk riktig her er å tilby seg å betale halvparten av utgiftene.

Nå vet jeg ikke hva slags raser det er snakk om her - og jeg håper jeg missforstod det du skrev nederst om at hunden som sleit seg og angrep bare var 8 måneder gammel.

Dersom det imidlertid er riktig at hunden som sleit seg og angrep bare var 8 måneder - så ville vel jeg kanskje tvilt litt på om den mente å angripe. For da antar jeg at det er snakk om en rase av anseelig størrelser - hvilket igjen betyr at de hverken er psykisk eller fysisk modne nok til seriøst å gå til angrep på noen. Med mindre de enten er syke og har vondt, eller er livredd andre hunder og har lært at angrep er beste forsvar. Sannsynligheten for at valpen bare var heftig og begeistret vil jeg si er større.......

Dersom valpen var agressiv så burde eier først og fremst oppsøke veterinær for å få en fullsjekk med tanke på sykdom - så bør eieren umiddelbart oppsøke hjelp til å løse problemet - for det er overhodet ikke normalt.

Posted

Dersom jeg forstår det riktig, var det den hunden som ble angrepet som var 8 mnd - noe som selvsagt kan sette dype spor i en kanskje sart sjel...

Jeg vil anse det som at den hunden som angrep var løs (dersom den har slitt seg fra eier er den jo ikke lenger i bånd liksom) - og at eier av den hunden som angrep dermed har det hele og fulle ansvar for å betale veterinærbehandlingen for den skadde hunden.

Angående konsekvensene for den hunden som angrep, så synes jeg det kan være viktig å si noe om den personen som hadde ansvaret for hunden da den angrep. Var det en ung person som rett og slett ikke var fysisk sterk nok til å håndtere hunden - evt ikke psykisk moden nok til å håndtere en slik situasjon ? Dersom det var tilfelle, ville jeg ikke gjort noen sak ut av å kreve hunden avlivet (jeg er ikke så sikker på om et angrep mellom hunder er grunn god nok til avlivning heller - det skal nok verre trøkk til før det er aktuelt), men jeg ville derimot krevd at vedkommende ikke fikk lufte hunden alene - eller burde komme seg på kurs for å lære seg å håndtere hunden.

Alt dette med forbehold om at jeg har forstått det som er skrevet riktig - eller gjengitt riktig.

Posted

Jeg gikk i byen med en ung hund i band.

En løs hund i byen hoppet på unghunden min uprovosert, angrep.

Den måtte til vetterinær.

De med den store hunden bestemte seg at det hadde gått bra, de stakk.

Midt i byen = vitner, så ble oppmuntret til å anmelde, siden dette er en hund som stadig flÿr på andre hunder. De som eier hunden(e) lever i hardt miljø.

Jeg skrev under anmeldelsen at jeg ønsker å få erstattet tapte utgifter med tanke på vetterinær.

Men saken ble henlagt...

Men jeg synes dere burde ta kontakt med denne hundeeieren, snakke med den og be om hjelp med regningene.

Håper den unge hunden som ble angrepet slipper store problemer senere.

Posted

Jeg oppfatter dette også slik Siri oppfatter det. Og med forbehold om misforståelse:

Det står jo i Hundeloven at man skal ha kontroll på egen hund - og det inkluderer vel også kontroll når den er i bånd. Klarer man ikke å holde igjen hunden, er det et lovbrudd... og dermed kan man være glad man slipper med "bare" å betale hele beløpet for skaden.

Er det eier selv som ikke klarte å holde hunden, så hadde jeg vurdert en politianmeldelse - for dette blir kanskje ikke siste gangen det skjer. Alternativt å kreve at eier kommer seg avgårde til et godt problemhundkurs, og hvis ikke man får det bekreftet fra hundeskolen - så blir det politianmeldelse.

Jeg har selv sett en mindre hund som ble angrepet av en Grand Danois som hadde lagt den for hat, og som eier ikke hadde forutsetning for å klare å holde - og som hun da slapp, heller enn å risikere å skrubbe de pene, små knærne sine (eier veide atskillig mindre enn hunden sin, og luftet den gjerne på høye hæler). Er det noe lignende, så hadde jeg gått rett til politiet for det er rett og slett uforsvarlig.

Kanskje det var et uhell. Men er skaden så alvorlig som det skisseres?

Hunder som skambiter noe som er bare rett og slett en eldre valp, er vel helst ikke "bra hunder" - den har gått inn for å skade, for bittsår så langt bak skjer sjelden i dominanskamper eller normale oppgjør; da blir skadene gjerne rundt hode/hals/forbein. Derfor hadde jeg tatt dette nokså strengt.

Eier av den angrepne hunden bør prøve å finne hyggelige hunder, både unge og eldre, som denne hunden kan få treffe - og som den kan lære at normale omgangsformer er det som gjelder, både i bånd og løs. Går det bra, så finn kanskje en HYGGELIG hund av samme rase - noen hunder kan bli "rasister" av én enkelt opplevelse hvis den har gjort inntrykk. Er eierne blitt redde selv, så bør de kanskje få litt hjelp og opplæring til å lære hundespråk og til å se an andre hunder og hvordan de selv bør oppføre seg i situasjoner rundt andre hunder - for deres redsel vil også lett kunne smitte tilbake til hunden igjen.

Posted

beklager missforståelsen. hunden som ble angrepet er 8 måneder og lillesøsteren til min egen tispe (derfor eier kontaktet meg)

Hunden som angrep var voksen og eier er også godt voksen. Eieren har tidligere holdt seg borte fra stien og kun gått på fortau ved bilvei, antageligvis for å unngå møte med andre hunder. (Merk; eieren er en kvinne, så fysisk er hun nok ikke så sterk som en voksen mann)

Hunden som ble angrepet er en Berner Sennenhund-tispe.

Hunden som angrep er en Schæfer-hannhund (nevnte ikke dette tidligere da jeg ikke ønsker at noen dømmer dette ut fra rasen)

Så det hele er veldig spesielt syns nå jeg ihvertfall. At en voksen hannhund angriper en åtte måneder tispe-valp.

Det vi er mest redd for er at eier ikke tar ansvar og at hunden kan være en fare for omgivelsene i fremtiden. Vi ønsker ikke å høre at hunden har gått til angrep på flere hunder, i verste fall angrepet unger (!)

Vi ønsker heller ikke å overdrive dette sterkt og starte hat-propaganda mot eieren.

Men da eieren ikke viser noen form for anger, eller ansvarsfølelse (ikke kontaktet eier for å høre hvordan det går eller for å tilby seg å dekke noe av utgiftene) føler "vi" (les; eier av Berner Sennen) at noe bør gjøres.

Vi er usikre på hvem vi kan kontakte, veterinær kunne ikke hjelpe noe særlig, annet enn å skrive en erklæring på skadene.

Det beste i denne situasjonen ville jo vært om eier gikk til en adferds-spesialist. Jeg kan ikke mye om dette, men jeg har hørt mye bra om dette.

Nei, huff er en svært vanskelig situasjon ihvertfall.

Kanskje det var et uhell. Men er skaden så alvorlig som det skisseres?

Hunder som skambiter noe som er bare rett og slett en eldre valp, er vel helst ikke "bra hunder" - den har gått inn for å skade, for bittsår så langt bak skjer sjelden i dominanskamper eller normale oppgjør; da blir skadene gjerne rundt hode/hals/forbein. Derfor hadde jeg tatt dette nokså strengt.

Eier av den angrepne hunden bør prøve å finne hyggelige hunder, både unge og eldre, som denne hunden kan få treffe - og som den kan lære at normale omgangsformer er det som gjelder, både i bånd og løs. Går det bra, så finn kanskje en HYGGELIG hund av samme rase - noen hunder kan bli "rasister" av én enkelt opplevelse hvis den har gjort inntrykk. Er eierne blitt redde selv, så bør de kanskje få litt hjelp og opplæring til å lære hundespråk og til å se an andre hunder og hvordan de selv bør oppføre seg i situasjoner rundt andre hunder - for deres redsel vil også lett kunne smitte tilbake til hunden igjen.

Berner sennenhunden Betty fikk et åpent sår på låret. Hun har heldigvis tykk pels så skaden kunne vært verre. Man vet ennå ikke om alt fungerer som det skal i benet (med tanke på nerver) da hun ikke rører særlig på benet enda, de må bære henne rundt fremdeles. Mer vet desverre ikke jeg da jeg ikke var der. Har kun sett bilder de tok hos dyrlegen.

Ble fortalt at da schæferhunden slet seg løs ble Betty skremt og begynte å springe rundt bena på eieren sin. Dette førte da til at schæferen grep tak i låret til Betty og enten rev til, eller ristet. Det vet de ikke sikkert da det skjedde så fort. Uansett så ikke låret særlig bra ut etter operasjonen.

tusen takk for tips. dette er desverre deres første hund så jeg håper ikke det har skremt dem for mye. Jeg håper de har tenkt å muligens melde seg på noen kurs som kan hjelpe dem (?)

Posted

Eier av hunden som angrep har vel erstattningskrav?

Altså betale veterinär regningen.

Diego ble også angrepet når han var valp, ca 5 mnd, av en voksen Flat coated hanne.

Helt uprovosert..

Diego unngår problemer og gå heller vekk, snur seg osv).

Men denne flöy bare rett på han og nektet å slippe.

Traff aldri eieren igjen, så veterinär regningen satt jeg igjen med..

Heldigvis ble det ikke så veldig dyrt, og Diego kom fra det med skrekken (kanskje det värste?) og

ganske mangen sår i hodet.

Så håper ikke hunden som ble angrepen får noen psykiske varige men..

Posted
Ble fortalt at da schæferhunden slet seg løs ble Betty skremt og begynte å springe rundt bena på eieren sin. Dette førte da til at schæferen grep tak i låret til Betty og enten rev til, eller ristet. Det vet de ikke sikkert da det skjedde så fort. Uansett så ikke låret særlig bra ut etter operasjonen.

Nå skyter jeg kanskje litt i blinde, men den adferden schäferen utviser her er kanskje litt typisk for gjeterhundtyper som trigges av bevegelse... Jeg ser det på mine egne hunder også dersom de opplever en hund som begynner å løpe litt ukontrollert. De løper etter for å nappe/bite i bakparten til den "flyktende" hunden. Dette gjør de gjerne under lek med andre hunder dersom det tar av litt (de får jo aldri sjansen til å gjøre slikt i forhold til hunder vi møter på tur i bånd liksom - man skal jo ha kontroll på sine hunder) - og det KAN jo være noe sånt som har trigget denne schäferen også, selv om det OVERHODET ikke unnskylder det som skjedde selvsagt ! Et bitt i en sånn setting kan fort ende i en stygg flenge dersom "forfølgeren" tar I litt mer enn nødvendig.

Uansett er dette noe EIER av schäferen må ta ansvar for... Det SKAL liksom ikke skje.

Posted

Nei, det der var ingen bra situasjon. En hannhund som flyr på en tispevalp, som prøver å gjemme seg og som likevel blir bitt - det er en møkkabikkje, for å si det på godt norsk.

Og hunden mente nok å bite. Det er ikke noen tilfeldighet at det blir skader - hunder har utrolig kontroll over tennene. Se bare på mer normale "oppgjør" - korte utbrudd mellom to (for) jevnt matchede hannhunder for eksempel: Det kan høres ut som om de dreper hverandre, mens det ikke blir et merke.

Jeg hadde kanskje vurdert å politianmelde det, det behøver ikke bety avlivning - men da er det registrert, i tilfelle dette skjer på ny. Og jeg tror også politiet kan kreve at eier bruker munnkurv på hunden når den er ute på offentlig grunn.

Det virker jo ikke som noen bra eier, siden hun bare gikk. Så jeg hadde kanskje vurdert å ringe politiet, ja.

Posted

Sto oppe i nesten samme situasjon for noen uker siden. Mine var i bånd, den andre var løs og skulle komme bort til meg. Jeg ber eier ta den vekk, da mine ville nytt ett godt måltid om den kom bort til oss. Han hadde ikke kontroll overhodet og dyret kom bort til oss. Det sa jo så klart pang. Midt oppe i dette fikk den fremmede hunden ett realt tak i leggen min. Han fikk en skade i brystet fra en av mine hunder. Fikk lagt mine ned, sjekket min skade, sjekket den andre hundens skade og begynte å samle sammen meg og mitt. Da var fyren så utrolig frekk at han ville ha navn og nummer så han kunne sende meg dyrlegeregning... hehehe tror ikke det... vi kunne eventuelt ta turen til politiet, forklare hva som skjedde, vise politiet bittet jeg hadde i leggen liksom... hørte ikke mer om den saken.

Det ramlet meg IKKE inn at jeg skulle betale for noen ting, jeg hadde mine i bånd den andre kom bort til oss. Ergo, så er det hans ansvar og ikke mitt. Likt i ditt tilfelle, mener jeg. Overhodet ikke noen dikedarer rundt det i det hele tatt! Det er schæfereiers ansvar å dekke vet.utgifter din søster har hatt.

Der er jeg faktisk ufravikelig. Om jeg skulle komme opp i en situasjon der mine hunder har kommet seg løs og jeg ikke har kontrollen, så betaler jeg så klart. Kommer noen bort til meg og mitt, når jeg har kontroll så får det være deres problem. Jeg beklager og sjekker, men ikke ei krone fra min lommebok. Jeg kan dog være behjelpelig med å finne ett kurs der de kan lære seg innkalling :baby:

Posted

Særbestemmelse for tilfeller der hund skader hund (her er det ikke et objektivt ansvar, men krav om utvist skyld fra hundeeiers side):

Skadeerstatningsloven, § 1-5. (ansvar for dyr)

1. Eier og innehaver av dyr plikter uansett skyld fra sin side å erstatte skade som dyret volder på person eller på klær eller andre vanlige bruksting mens noen har dem på seg.

2. Eier og innehaver av hund eller ville dyr som holdes i fangenskap, plikter uansett skyld fra sin side å erstatte også tingskade som dyret volder.

3. Ansvar uten skyld for skade på person, klær eller bruksting som nevnt i nr. 1, gjelder ikke så langt skaden er dekket av en motorvogns trafikkforsikring. Ansvar uten skyld etter nr. 2 gjelder ikke skade som hund volder på annen hund eller motorvogn.

4. Skade som voldes av dyr og som ikke går inn under bestemmelsene om ansvar uten skyld i nr. 1 til 3 ovenfor, plikter eier og innehaver å erstatte dersom han har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som er rimelig å kreve for å hindre skade.

5. Bestemmelsene i paragrafen gjør ikke noen endring i de særlige regler om ansvar for dyr som er gitt i annen lov eller det ansvar uten skyld som følger av alminnelige erstatningsregler.

Posted

Anmeld det.

Jeg skulle ønske at folk ble flinkere til å også anmelde angrep på andre hunder. Når det er alvorlige angrep vel og merke. Det finnes mange slike dritthunder som angriper i hytt og pine, uten noen som helst konsekvenser for eier. Eiere av angrepet hund tenker vel at det ikke har noe for seg å anmelde, og rett nok; saken blir antakelig henlagt, men om eier av angripende hund får nok anmeldelser på seg, vil det vel forhåpentligvis bli noen konsekvenser etter hvert...

Håper det går fint med valpen, og at skaden retter seg.

Posted
Nei, det der var ingen bra situasjon. En hannhund som flyr på en tispevalp, som prøver å gjemme seg og som likevel blir bitt - det er en møkkabikkje, for å si det på godt norsk.

Og hunden mente nok å bite. Det er ikke noen tilfeldighet at det blir skader - hunder har utrolig kontroll over tennene. Se bare på mer normale "oppgjør" - korte utbrudd mellom to (for) jevnt matchede hannhunder for eksempel: Det kan høres ut som om de dreper hverandre, mens det ikke blir et merke.

Jeg hadde kanskje vurdert å politianmelde det, det behøver ikke bety avlivning - men da er det registrert, i tilfelle dette skjer på ny. Og jeg tror også politiet kan kreve at eier bruker munnkurv på hunden når den er ute på offentlig grunn.

Det virker jo ikke som noen bra eier, siden hun bare gikk. Så jeg hadde kanskje vurdert å ringe politiet, ja.

Jeg er meget enig i det Akela sier her. Selv om det også er viktig å vise forståelse og prøve å utvise imøtekommenhet overfor andre ved å gi dem en sjanse til å gjøre opp for seg uten å anmelde til politi, så er det dessverre altfor mange eiere som virkelig fortjener en spark bak når det kommer til ansvar i slike situasjoner.

Dessuten, som Akela er inne på her, er det en stor fordel at slike hunder får "merke" på seg i registeret i tilfelle det skulle komme flere slike situasjoner.

Om hunden burde bli begjært avlivd er jo fryktelig vanskelig å svare på. Er med på både det Siri sier og det Akela sier over, men samtidig til tross for at det kanskje oppsto en gjeter situasjon, så er det uansett ikke "normalt" at en hund skal få en alvorlig skade i et slikt sammenstøt! Vanskelig å si når en ikke var der selv.

Uansett, en anmeldelse er på sin plass mener jeg.

Håper Berner sennen jenta har det bedre idag!

Posted

takk for mange gode råd. Hun har anmeldt det, og vil få senere beskjed om hva som skjer videre. Hun har skaffet bevis fra veterinær, men selvfølgelig vil det bli hennes ord mot schæfer-eierens ord.

Har fått gode råd også om hvordan å tilvenne denne valpen til andre hunder igjen, og så fort hun er på bena igjen skal de begynne. Eierne har faktisk allerede besøkt en Schæferhund (selvfølgelig uten Berner sennenhunden sin) da de selv ble veldig skremt av denne erfaringen,

Guest Snusmumrikk
Posted

Jeg mener de bør anmelde schäfereieren. Sansynligvis vil saken bare bli henlagt, men hvis det dukker opp flere saker senere ligger angrepet i arkivet.

For det første stakk eieren og har ikke gitt lyd fra seg siden. Det viser at hun ikke klarer å ta ansvar i det hele tatt.

For det andre angrep schäferen uprovoser en hund i bånd. Man kan begrunne det med mye rart som f.eks. gjeting, og det kan godt hende det, men hunder som ikke klarer å skille gjeting og angrep og dermed angriper andre hunder uprovosert mener jeg man ikke ønsker i samfunnet. Ihvertfall ikke når den helt klart ikke bli holdt under kontroll.

Nei, jeg ville anmeldt det i tilfelle noe lignende skulle skje igjen.

Red:

Oops, var litt sen der jeg. Fint at de har anmeldt saken. Og ja, hvis de selv har blitt usikre på schäfere etter hendelsen er det sikkert lurt at de selv blir trygge på schäfere igjen før de tar med seg hunden. Er de usikre smitter det fort over på hunden vet du. Og da blir det for hunden som en bekreftelse på at dette er noe å være redd for. I nye møter med schäfer med berner-tispa må de være helt trygge og rolige og vise med hele kroppsspråket at dette er ikke noe å være redd for (uten å trøste eller noe sånt).

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...