Gå til innhold
Hundesonen.no

Angrep mot annen hund, hvilke rettigheter?


Olsen

Recommended Posts

Hei

Jeg lurte bare på hvilke rettigheter man har om en hund angriper en annen hund? Har man noen som helst rettigheter i det hele tatt?

I min sak var begge hunder i bånd, men hunden som angrep slet seg løs da han så den andre hunden (eieren var ikke sterk nok til å håndtere den andre hunden)

Hunden som angrep rev opp låret på den andre hunden og eieren stakk deretter fra det hele uten å tilby hjelp e.l.

Så jeg lurer på om det er regler om erstatningskrav eller avlivning (aner ikke om det er noe de ønsker) eller om eieren står hjelpesløs tilbake med en alvorlig skadet hund og en svært dyr operasjon.

Det de er mest redde for er at denne hunden skal angripe andre hunder da angrepet skjedde uprovosert og hunden deres ikke var mer enn 8 måneder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det som er moralsk riktig her er å tilby seg å betale halvparten av utgiftene.

Nå vet jeg ikke hva slags raser det er snakk om her - og jeg håper jeg missforstod det du skrev nederst om at hunden som sleit seg og angrep bare var 8 måneder gammel.

Dersom det imidlertid er riktig at hunden som sleit seg og angrep bare var 8 måneder - så ville vel jeg kanskje tvilt litt på om den mente å angripe. For da antar jeg at det er snakk om en rase av anseelig størrelser - hvilket igjen betyr at de hverken er psykisk eller fysisk modne nok til seriøst å gå til angrep på noen. Med mindre de enten er syke og har vondt, eller er livredd andre hunder og har lært at angrep er beste forsvar. Sannsynligheten for at valpen bare var heftig og begeistret vil jeg si er større.......

Dersom valpen var agressiv så burde eier først og fremst oppsøke veterinær for å få en fullsjekk med tanke på sykdom - så bør eieren umiddelbart oppsøke hjelp til å løse problemet - for det er overhodet ikke normalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom jeg forstår det riktig, var det den hunden som ble angrepet som var 8 mnd - noe som selvsagt kan sette dype spor i en kanskje sart sjel...

Jeg vil anse det som at den hunden som angrep var løs (dersom den har slitt seg fra eier er den jo ikke lenger i bånd liksom) - og at eier av den hunden som angrep dermed har det hele og fulle ansvar for å betale veterinærbehandlingen for den skadde hunden.

Angående konsekvensene for den hunden som angrep, så synes jeg det kan være viktig å si noe om den personen som hadde ansvaret for hunden da den angrep. Var det en ung person som rett og slett ikke var fysisk sterk nok til å håndtere hunden - evt ikke psykisk moden nok til å håndtere en slik situasjon ? Dersom det var tilfelle, ville jeg ikke gjort noen sak ut av å kreve hunden avlivet (jeg er ikke så sikker på om et angrep mellom hunder er grunn god nok til avlivning heller - det skal nok verre trøkk til før det er aktuelt), men jeg ville derimot krevd at vedkommende ikke fikk lufte hunden alene - eller burde komme seg på kurs for å lære seg å håndtere hunden.

Alt dette med forbehold om at jeg har forstått det som er skrevet riktig - eller gjengitt riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk i byen med en ung hund i band.

En løs hund i byen hoppet på unghunden min uprovosert, angrep.

Den måtte til vetterinær.

De med den store hunden bestemte seg at det hadde gått bra, de stakk.

Midt i byen = vitner, så ble oppmuntret til å anmelde, siden dette er en hund som stadig flÿr på andre hunder. De som eier hunden(e) lever i hardt miljø.

Jeg skrev under anmeldelsen at jeg ønsker å få erstattet tapte utgifter med tanke på vetterinær.

Men saken ble henlagt...

Men jeg synes dere burde ta kontakt med denne hundeeieren, snakke med den og be om hjelp med regningene.

Håper den unge hunden som ble angrepet slipper store problemer senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg oppfatter dette også slik Siri oppfatter det. Og med forbehold om misforståelse:

Det står jo i Hundeloven at man skal ha kontroll på egen hund - og det inkluderer vel også kontroll når den er i bånd. Klarer man ikke å holde igjen hunden, er det et lovbrudd... og dermed kan man være glad man slipper med "bare" å betale hele beløpet for skaden.

Er det eier selv som ikke klarte å holde hunden, så hadde jeg vurdert en politianmeldelse - for dette blir kanskje ikke siste gangen det skjer. Alternativt å kreve at eier kommer seg avgårde til et godt problemhundkurs, og hvis ikke man får det bekreftet fra hundeskolen - så blir det politianmeldelse.

Jeg har selv sett en mindre hund som ble angrepet av en Grand Danois som hadde lagt den for hat, og som eier ikke hadde forutsetning for å klare å holde - og som hun da slapp, heller enn å risikere å skrubbe de pene, små knærne sine (eier veide atskillig mindre enn hunden sin, og luftet den gjerne på høye hæler). Er det noe lignende, så hadde jeg gått rett til politiet for det er rett og slett uforsvarlig.

Kanskje det var et uhell. Men er skaden så alvorlig som det skisseres?

Hunder som skambiter noe som er bare rett og slett en eldre valp, er vel helst ikke "bra hunder" - den har gått inn for å skade, for bittsår så langt bak skjer sjelden i dominanskamper eller normale oppgjør; da blir skadene gjerne rundt hode/hals/forbein. Derfor hadde jeg tatt dette nokså strengt.

Eier av den angrepne hunden bør prøve å finne hyggelige hunder, både unge og eldre, som denne hunden kan få treffe - og som den kan lære at normale omgangsformer er det som gjelder, både i bånd og løs. Går det bra, så finn kanskje en HYGGELIG hund av samme rase - noen hunder kan bli "rasister" av én enkelt opplevelse hvis den har gjort inntrykk. Er eierne blitt redde selv, så bør de kanskje få litt hjelp og opplæring til å lære hundespråk og til å se an andre hunder og hvordan de selv bør oppføre seg i situasjoner rundt andre hunder - for deres redsel vil også lett kunne smitte tilbake til hunden igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

beklager missforståelsen. hunden som ble angrepet er 8 måneder og lillesøsteren til min egen tispe (derfor eier kontaktet meg)

Hunden som angrep var voksen og eier er også godt voksen. Eieren har tidligere holdt seg borte fra stien og kun gått på fortau ved bilvei, antageligvis for å unngå møte med andre hunder. (Merk; eieren er en kvinne, så fysisk er hun nok ikke så sterk som en voksen mann)

Hunden som ble angrepet er en Berner Sennenhund-tispe.

Hunden som angrep er en Schæfer-hannhund (nevnte ikke dette tidligere da jeg ikke ønsker at noen dømmer dette ut fra rasen)

Så det hele er veldig spesielt syns nå jeg ihvertfall. At en voksen hannhund angriper en åtte måneder tispe-valp.

Det vi er mest redd for er at eier ikke tar ansvar og at hunden kan være en fare for omgivelsene i fremtiden. Vi ønsker ikke å høre at hunden har gått til angrep på flere hunder, i verste fall angrepet unger (!)

Vi ønsker heller ikke å overdrive dette sterkt og starte hat-propaganda mot eieren.

Men da eieren ikke viser noen form for anger, eller ansvarsfølelse (ikke kontaktet eier for å høre hvordan det går eller for å tilby seg å dekke noe av utgiftene) føler "vi" (les; eier av Berner Sennen) at noe bør gjøres.

Vi er usikre på hvem vi kan kontakte, veterinær kunne ikke hjelpe noe særlig, annet enn å skrive en erklæring på skadene.

Det beste i denne situasjonen ville jo vært om eier gikk til en adferds-spesialist. Jeg kan ikke mye om dette, men jeg har hørt mye bra om dette.

Nei, huff er en svært vanskelig situasjon ihvertfall.

Kanskje det var et uhell. Men er skaden så alvorlig som det skisseres?

Hunder som skambiter noe som er bare rett og slett en eldre valp, er vel helst ikke "bra hunder" - den har gått inn for å skade, for bittsår så langt bak skjer sjelden i dominanskamper eller normale oppgjør; da blir skadene gjerne rundt hode/hals/forbein. Derfor hadde jeg tatt dette nokså strengt.

Eier av den angrepne hunden bør prøve å finne hyggelige hunder, både unge og eldre, som denne hunden kan få treffe - og som den kan lære at normale omgangsformer er det som gjelder, både i bånd og løs. Går det bra, så finn kanskje en HYGGELIG hund av samme rase - noen hunder kan bli "rasister" av én enkelt opplevelse hvis den har gjort inntrykk. Er eierne blitt redde selv, så bør de kanskje få litt hjelp og opplæring til å lære hundespråk og til å se an andre hunder og hvordan de selv bør oppføre seg i situasjoner rundt andre hunder - for deres redsel vil også lett kunne smitte tilbake til hunden igjen.

Berner sennenhunden Betty fikk et åpent sår på låret. Hun har heldigvis tykk pels så skaden kunne vært verre. Man vet ennå ikke om alt fungerer som det skal i benet (med tanke på nerver) da hun ikke rører særlig på benet enda, de må bære henne rundt fremdeles. Mer vet desverre ikke jeg da jeg ikke var der. Har kun sett bilder de tok hos dyrlegen.

Ble fortalt at da schæferhunden slet seg løs ble Betty skremt og begynte å springe rundt bena på eieren sin. Dette førte da til at schæferen grep tak i låret til Betty og enten rev til, eller ristet. Det vet de ikke sikkert da det skjedde så fort. Uansett så ikke låret særlig bra ut etter operasjonen.

tusen takk for tips. dette er desverre deres første hund så jeg håper ikke det har skremt dem for mye. Jeg håper de har tenkt å muligens melde seg på noen kurs som kan hjelpe dem (?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eier av hunden som angrep har vel erstattningskrav?

Altså betale veterinär regningen.

Diego ble også angrepet når han var valp, ca 5 mnd, av en voksen Flat coated hanne.

Helt uprovosert..

Diego unngår problemer og gå heller vekk, snur seg osv).

Men denne flöy bare rett på han og nektet å slippe.

Traff aldri eieren igjen, så veterinär regningen satt jeg igjen med..

Heldigvis ble det ikke så veldig dyrt, og Diego kom fra det med skrekken (kanskje det värste?) og

ganske mangen sår i hodet.

Så håper ikke hunden som ble angrepen får noen psykiske varige men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble fortalt at da schæferhunden slet seg løs ble Betty skremt og begynte å springe rundt bena på eieren sin. Dette førte da til at schæferen grep tak i låret til Betty og enten rev til, eller ristet. Det vet de ikke sikkert da det skjedde så fort. Uansett så ikke låret særlig bra ut etter operasjonen.

Nå skyter jeg kanskje litt i blinde, men den adferden schäferen utviser her er kanskje litt typisk for gjeterhundtyper som trigges av bevegelse... Jeg ser det på mine egne hunder også dersom de opplever en hund som begynner å løpe litt ukontrollert. De løper etter for å nappe/bite i bakparten til den "flyktende" hunden. Dette gjør de gjerne under lek med andre hunder dersom det tar av litt (de får jo aldri sjansen til å gjøre slikt i forhold til hunder vi møter på tur i bånd liksom - man skal jo ha kontroll på sine hunder) - og det KAN jo være noe sånt som har trigget denne schäferen også, selv om det OVERHODET ikke unnskylder det som skjedde selvsagt ! Et bitt i en sånn setting kan fort ende i en stygg flenge dersom "forfølgeren" tar I litt mer enn nødvendig.

Uansett er dette noe EIER av schäferen må ta ansvar for... Det SKAL liksom ikke skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det der var ingen bra situasjon. En hannhund som flyr på en tispevalp, som prøver å gjemme seg og som likevel blir bitt - det er en møkkabikkje, for å si det på godt norsk.

Og hunden mente nok å bite. Det er ikke noen tilfeldighet at det blir skader - hunder har utrolig kontroll over tennene. Se bare på mer normale "oppgjør" - korte utbrudd mellom to (for) jevnt matchede hannhunder for eksempel: Det kan høres ut som om de dreper hverandre, mens det ikke blir et merke.

Jeg hadde kanskje vurdert å politianmelde det, det behøver ikke bety avlivning - men da er det registrert, i tilfelle dette skjer på ny. Og jeg tror også politiet kan kreve at eier bruker munnkurv på hunden når den er ute på offentlig grunn.

Det virker jo ikke som noen bra eier, siden hun bare gikk. Så jeg hadde kanskje vurdert å ringe politiet, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sto oppe i nesten samme situasjon for noen uker siden. Mine var i bånd, den andre var løs og skulle komme bort til meg. Jeg ber eier ta den vekk, da mine ville nytt ett godt måltid om den kom bort til oss. Han hadde ikke kontroll overhodet og dyret kom bort til oss. Det sa jo så klart pang. Midt oppe i dette fikk den fremmede hunden ett realt tak i leggen min. Han fikk en skade i brystet fra en av mine hunder. Fikk lagt mine ned, sjekket min skade, sjekket den andre hundens skade og begynte å samle sammen meg og mitt. Da var fyren så utrolig frekk at han ville ha navn og nummer så han kunne sende meg dyrlegeregning... hehehe tror ikke det... vi kunne eventuelt ta turen til politiet, forklare hva som skjedde, vise politiet bittet jeg hadde i leggen liksom... hørte ikke mer om den saken.

Det ramlet meg IKKE inn at jeg skulle betale for noen ting, jeg hadde mine i bånd den andre kom bort til oss. Ergo, så er det hans ansvar og ikke mitt. Likt i ditt tilfelle, mener jeg. Overhodet ikke noen dikedarer rundt det i det hele tatt! Det er schæfereiers ansvar å dekke vet.utgifter din søster har hatt.

Der er jeg faktisk ufravikelig. Om jeg skulle komme opp i en situasjon der mine hunder har kommet seg løs og jeg ikke har kontrollen, så betaler jeg så klart. Kommer noen bort til meg og mitt, når jeg har kontroll så får det være deres problem. Jeg beklager og sjekker, men ikke ei krone fra min lommebok. Jeg kan dog være behjelpelig med å finne ett kurs der de kan lære seg innkalling :baby:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Særbestemmelse for tilfeller der hund skader hund (her er det ikke et objektivt ansvar, men krav om utvist skyld fra hundeeiers side):

Skadeerstatningsloven, § 1-5. (ansvar for dyr)

1. Eier og innehaver av dyr plikter uansett skyld fra sin side å erstatte skade som dyret volder på person eller på klær eller andre vanlige bruksting mens noen har dem på seg.

2. Eier og innehaver av hund eller ville dyr som holdes i fangenskap, plikter uansett skyld fra sin side å erstatte også tingskade som dyret volder.

3. Ansvar uten skyld for skade på person, klær eller bruksting som nevnt i nr. 1, gjelder ikke så langt skaden er dekket av en motorvogns trafikkforsikring. Ansvar uten skyld etter nr. 2 gjelder ikke skade som hund volder på annen hund eller motorvogn.

4. Skade som voldes av dyr og som ikke går inn under bestemmelsene om ansvar uten skyld i nr. 1 til 3 ovenfor, plikter eier og innehaver å erstatte dersom han har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som er rimelig å kreve for å hindre skade.

5. Bestemmelsene i paragrafen gjør ikke noen endring i de særlige regler om ansvar for dyr som er gitt i annen lov eller det ansvar uten skyld som følger av alminnelige erstatningsregler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anmeld det.

Jeg skulle ønske at folk ble flinkere til å også anmelde angrep på andre hunder. Når det er alvorlige angrep vel og merke. Det finnes mange slike dritthunder som angriper i hytt og pine, uten noen som helst konsekvenser for eier. Eiere av angrepet hund tenker vel at det ikke har noe for seg å anmelde, og rett nok; saken blir antakelig henlagt, men om eier av angripende hund får nok anmeldelser på seg, vil det vel forhåpentligvis bli noen konsekvenser etter hvert...

Håper det går fint med valpen, og at skaden retter seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det der var ingen bra situasjon. En hannhund som flyr på en tispevalp, som prøver å gjemme seg og som likevel blir bitt - det er en møkkabikkje, for å si det på godt norsk.

Og hunden mente nok å bite. Det er ikke noen tilfeldighet at det blir skader - hunder har utrolig kontroll over tennene. Se bare på mer normale "oppgjør" - korte utbrudd mellom to (for) jevnt matchede hannhunder for eksempel: Det kan høres ut som om de dreper hverandre, mens det ikke blir et merke.

Jeg hadde kanskje vurdert å politianmelde det, det behøver ikke bety avlivning - men da er det registrert, i tilfelle dette skjer på ny. Og jeg tror også politiet kan kreve at eier bruker munnkurv på hunden når den er ute på offentlig grunn.

Det virker jo ikke som noen bra eier, siden hun bare gikk. Så jeg hadde kanskje vurdert å ringe politiet, ja.

Jeg er meget enig i det Akela sier her. Selv om det også er viktig å vise forståelse og prøve å utvise imøtekommenhet overfor andre ved å gi dem en sjanse til å gjøre opp for seg uten å anmelde til politi, så er det dessverre altfor mange eiere som virkelig fortjener en spark bak når det kommer til ansvar i slike situasjoner.

Dessuten, som Akela er inne på her, er det en stor fordel at slike hunder får "merke" på seg i registeret i tilfelle det skulle komme flere slike situasjoner.

Om hunden burde bli begjært avlivd er jo fryktelig vanskelig å svare på. Er med på både det Siri sier og det Akela sier over, men samtidig til tross for at det kanskje oppsto en gjeter situasjon, så er det uansett ikke "normalt" at en hund skal få en alvorlig skade i et slikt sammenstøt! Vanskelig å si når en ikke var der selv.

Uansett, en anmeldelse er på sin plass mener jeg.

Håper Berner sennen jenta har det bedre idag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for mange gode råd. Hun har anmeldt det, og vil få senere beskjed om hva som skjer videre. Hun har skaffet bevis fra veterinær, men selvfølgelig vil det bli hennes ord mot schæfer-eierens ord.

Har fått gode råd også om hvordan å tilvenne denne valpen til andre hunder igjen, og så fort hun er på bena igjen skal de begynne. Eierne har faktisk allerede besøkt en Schæferhund (selvfølgelig uten Berner sennenhunden sin) da de selv ble veldig skremt av denne erfaringen,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg mener de bør anmelde schäfereieren. Sansynligvis vil saken bare bli henlagt, men hvis det dukker opp flere saker senere ligger angrepet i arkivet.

For det første stakk eieren og har ikke gitt lyd fra seg siden. Det viser at hun ikke klarer å ta ansvar i det hele tatt.

For det andre angrep schäferen uprovoser en hund i bånd. Man kan begrunne det med mye rart som f.eks. gjeting, og det kan godt hende det, men hunder som ikke klarer å skille gjeting og angrep og dermed angriper andre hunder uprovosert mener jeg man ikke ønsker i samfunnet. Ihvertfall ikke når den helt klart ikke bli holdt under kontroll.

Nei, jeg ville anmeldt det i tilfelle noe lignende skulle skje igjen.

Red:

Oops, var litt sen der jeg. Fint at de har anmeldt saken. Og ja, hvis de selv har blitt usikre på schäfere etter hendelsen er det sikkert lurt at de selv blir trygge på schäfere igjen før de tar med seg hunden. Er de usikre smitter det fort over på hunden vet du. Og da blir det for hunden som en bekreftelse på at dette er noe å være redd for. I nye møter med schäfer med berner-tispa må de være helt trygge og rolige og vise med hele kroppsspråket at dette er ikke noe å være redd for (uten å trøste eller noe sånt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...