Gå til innhold
Hundesonen.no

Overlevelse kontra trivsel


vipsen

Recommended Posts

Skrevet

Ser både her og andre steder at folk mener fiskene trives fint i fiskesuppen deres, i det altfor overbefolka karet, eller i kar som er altfor lite i forhold til fisken, men feile vannforhold osv osv, de overlever jo sant, og det går jo helt fint.

Er det så at fisker automatisk trives når de overlever? Eller ser man tydelig forskjell på trivsel med en gang man kan legge forholdene til rette for akkurat den typen fisk? Fortjener ikke fisken å trives? Det finnes jo så uendelig mange å velge mellom...

Skrevet

Det der er et evig problem - mange ser ikke på fisken som et levende individ slik som f.eks. en hund.

Dette har nok mye rot i seg fra at som du sier: "fisken min har levd i x måneder, så derfor trives den...." samt at man får mye feil og mangelfull informasjon i dyrebutikkern - de har jo masse "fiskesupper" så da skal det vel være slik da...

Feil vannverdier, for lite kar og til og med feil innredning (bunnsubstrat, planter etc) og lysforhold påvirker fisken på mange områder, men det viktigste (og mest oversette) er at dette påvirker fiskens helse betraktelig - derfor fører dette til at fiskens naturlige adferd endres, fargene falmer, livsløpet forkortes betraktelig (f.eks. en gullfisk som har en levealder på 30+ overlever i 4...) etc.

At en fisk overlever i ei lita "balje", i ei "suppe" med upassende naboer eller under feil vannverdier er langt fra det samme som at den faktisk trives og har et verdig liv!

Når forholdene og vannverdiene legges til rette vil man få se fiskens sanne vesen, fargene blir vesentlig endret, adferden slik den skal være og alderen relativt høy. Dette er endringer man vil se på svært kort tid hvis en fisk som lever under feil forhold blir "omplassert" eller forholdene rettes opp.

Gjør man ikke dette for fiskene sine kan man like så godt holde seg for god til å ha akvarium og finne seg en annen hobby!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...