Gå til innhold
Hundesonen.no

Overlevelse kontra trivsel


vipsen

Recommended Posts

Ser både her og andre steder at folk mener fiskene trives fint i fiskesuppen deres, i det altfor overbefolka karet, eller i kar som er altfor lite i forhold til fisken, men feile vannforhold osv osv, de overlever jo sant, og det går jo helt fint.

Er det så at fisker automatisk trives når de overlever? Eller ser man tydelig forskjell på trivsel med en gang man kan legge forholdene til rette for akkurat den typen fisk? Fortjener ikke fisken å trives? Det finnes jo så uendelig mange å velge mellom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er et evig problem - mange ser ikke på fisken som et levende individ slik som f.eks. en hund.

Dette har nok mye rot i seg fra at som du sier: "fisken min har levd i x måneder, så derfor trives den...." samt at man får mye feil og mangelfull informasjon i dyrebutikkern - de har jo masse "fiskesupper" så da skal det vel være slik da...

Feil vannverdier, for lite kar og til og med feil innredning (bunnsubstrat, planter etc) og lysforhold påvirker fisken på mange områder, men det viktigste (og mest oversette) er at dette påvirker fiskens helse betraktelig - derfor fører dette til at fiskens naturlige adferd endres, fargene falmer, livsløpet forkortes betraktelig (f.eks. en gullfisk som har en levealder på 30+ overlever i 4...) etc.

At en fisk overlever i ei lita "balje", i ei "suppe" med upassende naboer eller under feil vannverdier er langt fra det samme som at den faktisk trives og har et verdig liv!

Når forholdene og vannverdiene legges til rette vil man få se fiskens sanne vesen, fargene blir vesentlig endret, adferden slik den skal være og alderen relativt høy. Dette er endringer man vil se på svært kort tid hvis en fisk som lever under feil forhold blir "omplassert" eller forholdene rettes opp.

Gjør man ikke dette for fiskene sine kan man like så godt holde seg for god til å ha akvarium og finne seg en annen hobby!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...