Gå til innhold
Hundesonen.no

Schnauzer?


xilef

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Er det noen som vet litt (eller mye), om mellomschnauzer kontra riesenschnauzer?

Er det noen store forskjeller, bortsett fra størrelsen? Hva med gemytt?

Har hørt at det kan være litt forskjell i gemytt fra sorte til pepper/salt schnauzere.

Prøver på denne måten å få litt kunnskap om rasen, pluss at jeg har lest endel på nettet.

Den beste kunnskapen er når man har opparbeidet egen erfarin med rasen, og vil dele den erfaringen med andre. Håper noen kan og vil det? :rolleyes:

Vi er forøvrig en familie; mor,far + 2 barn (8 og 12).

Håper på svar!!

Skrevet

Min erfaring er at schnauzerne er striere og skarpere enn riesen. Merker stor forskjell på de som vi møter i schnauzerklubben. Riesen virker som en gladere og triveligere hund rett og slett, men det er jo selvfølgelig individuelle forskjeller. Dog skal det sies at lilletuppa her også heller vil hilse på/leke med riesen fremfor schnauzeren..

Sjekk schnauzerklubbens hjemmeside for oppdrettere og besøk noen i ditt område. Hils på de forskjellige typene før dere tar et valg. Og ikke undervurder dvergen heller, den er liten i størrelse men ikke inni hodet :baby:

  • 3 months later...
Skrevet

Du må jo også huske på at riesenen blir kjempestor. Også som valp er den større enn vanlige hunder, og en ilter riesenvalp kan komme til å skade barna dine, særlig 8-åringen. Ikke ta det vondt ment. Schnauzeren er kanskje en litt bedre hund størrelsesmessig?

Skrevet

Jeg har passet en mellom schanuzer, salt/pepper i noen år.

Hun var sær, litt engstelig av seg, men kom ikke fra et bra kull.

Lydig var hun, så dårlig lynne ble kontrollert med lydighet.

Hun hadde en kjekk str, var med meg og eier over alt. Bjeffer og varsler en del.

Men jeg har virkelig sansen for rasen. Hadde lenge lyst på en mellom men sort.

Risesen er energibomber, viltre som valper, lekne, men STORE!

noe som kan være en utfordring i en barnefamilie.

men de jeg har møtt er vennlige, glade, men HYPER!

Men jeg kjenner ikke veldig godt til noen av rasene.

Men flotte dyr, det er de.

Vet ikke om min erfaring er noe til hjelp, men det får du avgjøre selv:)

kjempe lykke til med rasevalg!

  • 5 months later...
Skrevet

Min erfaring er nok også at schnauzer (salt/pepper, ikke sort - den sorte har et mykere gemytt enn s-p) er striere enn riesen. Riesenschnauzer er en større rase, og sterkere, men de er lettere å forstå seg på. I de riktige hendene er også schnauzerne trivelige hunder, men det krever mye arbeid og en litt annen måte å jobbe på enn med riesen.

Hva angår tryggheten med schnauzer kontra riesen: Mellom'en har også krefter, så dersom man tenker på barnas sikkerhet vil ikke forskjellen på de to rasene være så stor. Mellom'en kan gjøre like stor skade som riesen (her snakker vi av erfaring).

Nå høres det jo ut som jeg advarer mot min egen rase her, og det skal sies at det er herlige hunder i riktige hender. Vær bare forberedt på å jobbe mye, og å møte på utfordringer. Det er en rase som blir sent voksen. Den passerer gjerne tre år før den blir voksen. Til gjengjeld er det mye hund i en liten pakke. Du kan ha den med på nær sagt hva som helst.

Lykke til med valget! :)

Skrevet

Hei,

Jeg har selv hatt dverg,mellom og riesen schnauzer, driver også mye med dressur av denne rasen..

Schnauzere er som de fleste vet beryktet for gemyttet sitt, og desverre ikke på en god måte. Det er en hunderase med veldig masse personlighet, både på godt og vondt! De krever mer av deg som eier og gir mer tilbake.

som rase er mellom'en helt klart vanskeligst i klassen, ja..og nei jeg anbefaler ikke dette som en første gangs hund, spesiellt ikke hvis du har barn. Riesen er da klart et bedre valg.

En bør selvfølgelig alltid gjøre god research om rasen, og en stor hund krever alltid mer av deg som eier i form av valpetrening og lydighet. Men dette er en hund med stor familie følelse, og du kan få veldig mye ut av hunden din legger du litt trening i det.

Jeg er forresten i frognerparken på lørdag med en av de få salt'n'pepper riesenschnauzerne i norge. Ungarsk stammet Champ på 77 kg som har pensjonert seg i norge :)

Skrevet

Tanta mi har Schnauzer, og en mer lykkelig hund skal du lete lenge etter:)

Han er leken, glad, og går på nye oppgaver med liv og lyst. Fantastisk nydelig hund.

Han gjør slik at jeg får lyst på en sann engang jeg og:P

Skrevet
Tanta mi har Schnauzer, og en mer lykkelig hund skal du lete lenge etter:)

Han er leken, glad, og går på nye oppgaver med liv og lyst. Fantastisk nydelig hund.

Han gjør slik at jeg får lyst på en sann engang jeg og:P

Han er forresten salt og pepper;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...