Gå til innhold
Hundesonen.no

Schnauzer?


xilef

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Er det noen som vet litt (eller mye), om mellomschnauzer kontra riesenschnauzer?

Er det noen store forskjeller, bortsett fra størrelsen? Hva med gemytt?

Har hørt at det kan være litt forskjell i gemytt fra sorte til pepper/salt schnauzere.

Prøver på denne måten å få litt kunnskap om rasen, pluss at jeg har lest endel på nettet.

Den beste kunnskapen er når man har opparbeidet egen erfarin med rasen, og vil dele den erfaringen med andre. Håper noen kan og vil det? :rolleyes:

Vi er forøvrig en familie; mor,far + 2 barn (8 og 12).

Håper på svar!!

Skrevet

Min erfaring er at schnauzerne er striere og skarpere enn riesen. Merker stor forskjell på de som vi møter i schnauzerklubben. Riesen virker som en gladere og triveligere hund rett og slett, men det er jo selvfølgelig individuelle forskjeller. Dog skal det sies at lilletuppa her også heller vil hilse på/leke med riesen fremfor schnauzeren..

Sjekk schnauzerklubbens hjemmeside for oppdrettere og besøk noen i ditt område. Hils på de forskjellige typene før dere tar et valg. Og ikke undervurder dvergen heller, den er liten i størrelse men ikke inni hodet :baby:

  • 3 months later...
Skrevet

Du må jo også huske på at riesenen blir kjempestor. Også som valp er den større enn vanlige hunder, og en ilter riesenvalp kan komme til å skade barna dine, særlig 8-åringen. Ikke ta det vondt ment. Schnauzeren er kanskje en litt bedre hund størrelsesmessig?

Skrevet

Jeg har passet en mellom schanuzer, salt/pepper i noen år.

Hun var sær, litt engstelig av seg, men kom ikke fra et bra kull.

Lydig var hun, så dårlig lynne ble kontrollert med lydighet.

Hun hadde en kjekk str, var med meg og eier over alt. Bjeffer og varsler en del.

Men jeg har virkelig sansen for rasen. Hadde lenge lyst på en mellom men sort.

Risesen er energibomber, viltre som valper, lekne, men STORE!

noe som kan være en utfordring i en barnefamilie.

men de jeg har møtt er vennlige, glade, men HYPER!

Men jeg kjenner ikke veldig godt til noen av rasene.

Men flotte dyr, det er de.

Vet ikke om min erfaring er noe til hjelp, men det får du avgjøre selv:)

kjempe lykke til med rasevalg!

  • 5 months later...
Skrevet

Min erfaring er nok også at schnauzer (salt/pepper, ikke sort - den sorte har et mykere gemytt enn s-p) er striere enn riesen. Riesenschnauzer er en større rase, og sterkere, men de er lettere å forstå seg på. I de riktige hendene er også schnauzerne trivelige hunder, men det krever mye arbeid og en litt annen måte å jobbe på enn med riesen.

Hva angår tryggheten med schnauzer kontra riesen: Mellom'en har også krefter, så dersom man tenker på barnas sikkerhet vil ikke forskjellen på de to rasene være så stor. Mellom'en kan gjøre like stor skade som riesen (her snakker vi av erfaring).

Nå høres det jo ut som jeg advarer mot min egen rase her, og det skal sies at det er herlige hunder i riktige hender. Vær bare forberedt på å jobbe mye, og å møte på utfordringer. Det er en rase som blir sent voksen. Den passerer gjerne tre år før den blir voksen. Til gjengjeld er det mye hund i en liten pakke. Du kan ha den med på nær sagt hva som helst.

Lykke til med valget! :)

Skrevet

Hei,

Jeg har selv hatt dverg,mellom og riesen schnauzer, driver også mye med dressur av denne rasen..

Schnauzere er som de fleste vet beryktet for gemyttet sitt, og desverre ikke på en god måte. Det er en hunderase med veldig masse personlighet, både på godt og vondt! De krever mer av deg som eier og gir mer tilbake.

som rase er mellom'en helt klart vanskeligst i klassen, ja..og nei jeg anbefaler ikke dette som en første gangs hund, spesiellt ikke hvis du har barn. Riesen er da klart et bedre valg.

En bør selvfølgelig alltid gjøre god research om rasen, og en stor hund krever alltid mer av deg som eier i form av valpetrening og lydighet. Men dette er en hund med stor familie følelse, og du kan få veldig mye ut av hunden din legger du litt trening i det.

Jeg er forresten i frognerparken på lørdag med en av de få salt'n'pepper riesenschnauzerne i norge. Ungarsk stammet Champ på 77 kg som har pensjonert seg i norge :)

Skrevet

Tanta mi har Schnauzer, og en mer lykkelig hund skal du lete lenge etter:)

Han er leken, glad, og går på nye oppgaver med liv og lyst. Fantastisk nydelig hund.

Han gjør slik at jeg får lyst på en sann engang jeg og:P

Skrevet
Tanta mi har Schnauzer, og en mer lykkelig hund skal du lete lenge etter:)

Han er leken, glad, og går på nye oppgaver med liv og lyst. Fantastisk nydelig hund.

Han gjør slik at jeg får lyst på en sann engang jeg og:P

Han er forresten salt og pepper;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...