Gå til innhold
Hundesonen.no

Schnauzer?


xilef

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Er det noen som vet litt (eller mye), om mellomschnauzer kontra riesenschnauzer?

Er det noen store forskjeller, bortsett fra størrelsen? Hva med gemytt?

Har hørt at det kan være litt forskjell i gemytt fra sorte til pepper/salt schnauzere.

Prøver på denne måten å få litt kunnskap om rasen, pluss at jeg har lest endel på nettet.

Den beste kunnskapen er når man har opparbeidet egen erfarin med rasen, og vil dele den erfaringen med andre. Håper noen kan og vil det? :rolleyes:

Vi er forøvrig en familie; mor,far + 2 barn (8 og 12).

Håper på svar!!

Skrevet

Min erfaring er at schnauzerne er striere og skarpere enn riesen. Merker stor forskjell på de som vi møter i schnauzerklubben. Riesen virker som en gladere og triveligere hund rett og slett, men det er jo selvfølgelig individuelle forskjeller. Dog skal det sies at lilletuppa her også heller vil hilse på/leke med riesen fremfor schnauzeren..

Sjekk schnauzerklubbens hjemmeside for oppdrettere og besøk noen i ditt område. Hils på de forskjellige typene før dere tar et valg. Og ikke undervurder dvergen heller, den er liten i størrelse men ikke inni hodet :baby:

  • 3 months later...
Skrevet

Du må jo også huske på at riesenen blir kjempestor. Også som valp er den større enn vanlige hunder, og en ilter riesenvalp kan komme til å skade barna dine, særlig 8-åringen. Ikke ta det vondt ment. Schnauzeren er kanskje en litt bedre hund størrelsesmessig?

Skrevet

Jeg har passet en mellom schanuzer, salt/pepper i noen år.

Hun var sær, litt engstelig av seg, men kom ikke fra et bra kull.

Lydig var hun, så dårlig lynne ble kontrollert med lydighet.

Hun hadde en kjekk str, var med meg og eier over alt. Bjeffer og varsler en del.

Men jeg har virkelig sansen for rasen. Hadde lenge lyst på en mellom men sort.

Risesen er energibomber, viltre som valper, lekne, men STORE!

noe som kan være en utfordring i en barnefamilie.

men de jeg har møtt er vennlige, glade, men HYPER!

Men jeg kjenner ikke veldig godt til noen av rasene.

Men flotte dyr, det er de.

Vet ikke om min erfaring er noe til hjelp, men det får du avgjøre selv:)

kjempe lykke til med rasevalg!

  • 5 months later...
Skrevet

Min erfaring er nok også at schnauzer (salt/pepper, ikke sort - den sorte har et mykere gemytt enn s-p) er striere enn riesen. Riesenschnauzer er en større rase, og sterkere, men de er lettere å forstå seg på. I de riktige hendene er også schnauzerne trivelige hunder, men det krever mye arbeid og en litt annen måte å jobbe på enn med riesen.

Hva angår tryggheten med schnauzer kontra riesen: Mellom'en har også krefter, så dersom man tenker på barnas sikkerhet vil ikke forskjellen på de to rasene være så stor. Mellom'en kan gjøre like stor skade som riesen (her snakker vi av erfaring).

Nå høres det jo ut som jeg advarer mot min egen rase her, og det skal sies at det er herlige hunder i riktige hender. Vær bare forberedt på å jobbe mye, og å møte på utfordringer. Det er en rase som blir sent voksen. Den passerer gjerne tre år før den blir voksen. Til gjengjeld er det mye hund i en liten pakke. Du kan ha den med på nær sagt hva som helst.

Lykke til med valget! :)

Skrevet

Hei,

Jeg har selv hatt dverg,mellom og riesen schnauzer, driver også mye med dressur av denne rasen..

Schnauzere er som de fleste vet beryktet for gemyttet sitt, og desverre ikke på en god måte. Det er en hunderase med veldig masse personlighet, både på godt og vondt! De krever mer av deg som eier og gir mer tilbake.

som rase er mellom'en helt klart vanskeligst i klassen, ja..og nei jeg anbefaler ikke dette som en første gangs hund, spesiellt ikke hvis du har barn. Riesen er da klart et bedre valg.

En bør selvfølgelig alltid gjøre god research om rasen, og en stor hund krever alltid mer av deg som eier i form av valpetrening og lydighet. Men dette er en hund med stor familie følelse, og du kan få veldig mye ut av hunden din legger du litt trening i det.

Jeg er forresten i frognerparken på lørdag med en av de få salt'n'pepper riesenschnauzerne i norge. Ungarsk stammet Champ på 77 kg som har pensjonert seg i norge :)

Skrevet

Tanta mi har Schnauzer, og en mer lykkelig hund skal du lete lenge etter:)

Han er leken, glad, og går på nye oppgaver med liv og lyst. Fantastisk nydelig hund.

Han gjør slik at jeg får lyst på en sann engang jeg og:P

Skrevet
Tanta mi har Schnauzer, og en mer lykkelig hund skal du lete lenge etter:)

Han er leken, glad, og går på nye oppgaver med liv og lyst. Fantastisk nydelig hund.

Han gjør slik at jeg får lyst på en sann engang jeg og:P

Han er forresten salt og pepper;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...