Gå til innhold
Hundesonen.no

Mistet lekelysten


Flash

Recommended Posts

Skrevet

Har merket en ganske klar adferdsendring på tispa mi (som blir 3 år i mai) de siste ukene - etter at hun hadde løpetid sist.

Tidligere har herjing med andre hunder vært toppen. Litt i overkant toppen, spør du meg. Men i det siste, når vi f.eks har vært på fellesturer med raseklubben, har hun mye heller foretrukket å dilte ved siden av meg eller gå fri ved fot enn å hive seg inn i leiken. Hun reagerer også sikkert på all innkalling i slike "slipp-løs-situasjoner", noe som var høyst variabelt tidligere, for å si det mildt.

Misforstå meg rett - Jeg ser jo ikke på økt kontroll og et større ønske for å følge meg som et problem - det er bare det at endringen har skjedd omtrent over natta jeg stusser litt på.

Nå hører det jo med til historien at hun hele tiden har vært en ganske usikker hund, som kanskje aldri har lekt "for å leke". Jeg ser jo for eksempel nå at hun søker til meg når det blir litt "hett" der ute, med f.eks småkjekling mellom noen av de andre hundene, og det er jo positivt. Samtidig ser jeg også med alderen at det ikke er alle andre hunder hun liker like godt. Hun sier fra i mye større grad overfor hannhunder og også viltre ungtisper.

Jeg har faktisk vært inne på tanken om å ta en sjekk hos veterinæren - med tanke på at hun også generelt på "aleneturer" er mye mindre vilter, "tulleløper" mindre og virker generelt daffere, og litt det at hun tolererer mye mindre bajaseri fra andre hunder. Hun har blitt litt mer voksen for hver løpetid, medn den siste endringen i adferd er påfallende stor. Bekymrer jeg meg unødig?

Skrevet

Jeg har det på samme måte som deg. Jo eldre hunden er, jo oftere og tydeligere sier hun i fra til hannhundjyplinger, unghunder og i tillegg valper. Det går en kule varmt og kula blir fortere varm. Pinlig egentlig, da hun før var svært rettferdig, mens nå fyrer hun litt vel fort. Ikke direkte aggresjon, men heller høylydte beskjeder som ofte varer litt lenger enn hva jeg anser som nødvendig. Hun direkte hater unghunder som gjerne vil leke selv om hun ikke vil. Resultatet er at vi hilser fort og deretter går videre. Ikke søren om jeg kan bli stående og la henne leke for det tjener hverken hun, meg eller de andre hundene på.

Med alderen følger jo ofte et mindre behov for lek, og hunder viser denne reduserte gleden ved lek på forskjellige måter. Ofte kommer det i tillegg "over natta" og spesielt i følge med den tredje-fjerde løpetiden i hundens liv, noe som ofte er rundt 2,5-3 års alder.

Du kan jo sjekke allmenntilstanden hos veterinær, men i første omgang ville jeg sett det ann. Eventuelt se etter symptomer på innbildt svangerskap eller hormonelle plager i forbindelse med tiden etter løpetiden som gjør hunden litt mer sky og reservert.

Skrevet
Jeg har det på samme måte som deg. Jo eldre hunden er, jo oftere og tydeligere sier hun i fra til hannhundjyplinger, unghunder og i tillegg valper. Det går en kule varmt og kula blir fortere varm. Pinlig egentlig, da hun før var svært rettferdig, mens nå fyrer hun litt vel fort. Ikke direkte aggresjon, men heller høylydte beskjeder som ofte varer litt lenger enn hva jeg anser som nødvendig. Hun direkte hater unghunder som gjerne vil leke selv om hun ikke vil. Resultatet er at vi hilser fort og deretter går videre. Ikke søren om jeg kan bli stående og la henne leke for det tjener hverken hun, meg eller de andre hundene på.

Med alderen følger jo ofte et mindre behov for lek, og hunder viser denne reduserte gleden ved lek på forskjellige måter. Ofte kommer det i tillegg "over natta" og spesielt i følge med den tredje-fjerde løpetiden i hundens liv, noe som ofte er rundt 2,5-3 års alder.

Du kan jo sjekke allmenntilstanden hos veterinær, men i første omgang ville jeg sett det ann. Eventuelt se etter symptomer på innbildt svangerskap eller hormonelle plager i forbindelse med tiden etter løpetiden som gjør hunden litt mer sky og reservert.

Jo, hun er med tiden blitt tydelig hormonell - denne "surheten" er særdeles lite tilstede i de rolige periodene, men blusser tydeligvis opp i forbindelse med løpetid og innbilt (som hun nok er litt på vei inn i nå - hun var høyløpsk rundt 15. januar).

Hun fyrer forøvrig ytterst sjelden når hundene er løse - da trekker hun seg bare unna og støtter seg til meg dersom det blir for mye. Men i bånd merker jeg at hun tåler ganske lite. Det oppstår også sjelden problemer ved tilfeldige møter - det er vel mer i situsjoner der vi eiere blir stående stille og jabbe og det blir litt "stillingskrig" mellom de firbeinte i bånd...

Jeg lar henne aldri få holde på - kommer det antydning til brumling tar jeg henne bort. Og fortsatt har det til dags dato aldri blitt skikkelig tumulter. Men det er jo noe å være obs på...

Allmenntilstanden sånn ellers virker bra - hun drakk veldig mye før og under løpetida, men ikke nå. Matlysten er som vanlig fullstendig på topp og vel så det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...