Gå til innhold
Hundesonen.no

Mistet lekelysten


Flash

Recommended Posts

Skrevet

Har merket en ganske klar adferdsendring på tispa mi (som blir 3 år i mai) de siste ukene - etter at hun hadde løpetid sist.

Tidligere har herjing med andre hunder vært toppen. Litt i overkant toppen, spør du meg. Men i det siste, når vi f.eks har vært på fellesturer med raseklubben, har hun mye heller foretrukket å dilte ved siden av meg eller gå fri ved fot enn å hive seg inn i leiken. Hun reagerer også sikkert på all innkalling i slike "slipp-løs-situasjoner", noe som var høyst variabelt tidligere, for å si det mildt.

Misforstå meg rett - Jeg ser jo ikke på økt kontroll og et større ønske for å følge meg som et problem - det er bare det at endringen har skjedd omtrent over natta jeg stusser litt på.

Nå hører det jo med til historien at hun hele tiden har vært en ganske usikker hund, som kanskje aldri har lekt "for å leke". Jeg ser jo for eksempel nå at hun søker til meg når det blir litt "hett" der ute, med f.eks småkjekling mellom noen av de andre hundene, og det er jo positivt. Samtidig ser jeg også med alderen at det ikke er alle andre hunder hun liker like godt. Hun sier fra i mye større grad overfor hannhunder og også viltre ungtisper.

Jeg har faktisk vært inne på tanken om å ta en sjekk hos veterinæren - med tanke på at hun også generelt på "aleneturer" er mye mindre vilter, "tulleløper" mindre og virker generelt daffere, og litt det at hun tolererer mye mindre bajaseri fra andre hunder. Hun har blitt litt mer voksen for hver løpetid, medn den siste endringen i adferd er påfallende stor. Bekymrer jeg meg unødig?

Skrevet

Jeg har det på samme måte som deg. Jo eldre hunden er, jo oftere og tydeligere sier hun i fra til hannhundjyplinger, unghunder og i tillegg valper. Det går en kule varmt og kula blir fortere varm. Pinlig egentlig, da hun før var svært rettferdig, mens nå fyrer hun litt vel fort. Ikke direkte aggresjon, men heller høylydte beskjeder som ofte varer litt lenger enn hva jeg anser som nødvendig. Hun direkte hater unghunder som gjerne vil leke selv om hun ikke vil. Resultatet er at vi hilser fort og deretter går videre. Ikke søren om jeg kan bli stående og la henne leke for det tjener hverken hun, meg eller de andre hundene på.

Med alderen følger jo ofte et mindre behov for lek, og hunder viser denne reduserte gleden ved lek på forskjellige måter. Ofte kommer det i tillegg "over natta" og spesielt i følge med den tredje-fjerde løpetiden i hundens liv, noe som ofte er rundt 2,5-3 års alder.

Du kan jo sjekke allmenntilstanden hos veterinær, men i første omgang ville jeg sett det ann. Eventuelt se etter symptomer på innbildt svangerskap eller hormonelle plager i forbindelse med tiden etter løpetiden som gjør hunden litt mer sky og reservert.

Skrevet
Jeg har det på samme måte som deg. Jo eldre hunden er, jo oftere og tydeligere sier hun i fra til hannhundjyplinger, unghunder og i tillegg valper. Det går en kule varmt og kula blir fortere varm. Pinlig egentlig, da hun før var svært rettferdig, mens nå fyrer hun litt vel fort. Ikke direkte aggresjon, men heller høylydte beskjeder som ofte varer litt lenger enn hva jeg anser som nødvendig. Hun direkte hater unghunder som gjerne vil leke selv om hun ikke vil. Resultatet er at vi hilser fort og deretter går videre. Ikke søren om jeg kan bli stående og la henne leke for det tjener hverken hun, meg eller de andre hundene på.

Med alderen følger jo ofte et mindre behov for lek, og hunder viser denne reduserte gleden ved lek på forskjellige måter. Ofte kommer det i tillegg "over natta" og spesielt i følge med den tredje-fjerde løpetiden i hundens liv, noe som ofte er rundt 2,5-3 års alder.

Du kan jo sjekke allmenntilstanden hos veterinær, men i første omgang ville jeg sett det ann. Eventuelt se etter symptomer på innbildt svangerskap eller hormonelle plager i forbindelse med tiden etter løpetiden som gjør hunden litt mer sky og reservert.

Jo, hun er med tiden blitt tydelig hormonell - denne "surheten" er særdeles lite tilstede i de rolige periodene, men blusser tydeligvis opp i forbindelse med løpetid og innbilt (som hun nok er litt på vei inn i nå - hun var høyløpsk rundt 15. januar).

Hun fyrer forøvrig ytterst sjelden når hundene er løse - da trekker hun seg bare unna og støtter seg til meg dersom det blir for mye. Men i bånd merker jeg at hun tåler ganske lite. Det oppstår også sjelden problemer ved tilfeldige møter - det er vel mer i situsjoner der vi eiere blir stående stille og jabbe og det blir litt "stillingskrig" mellom de firbeinte i bånd...

Jeg lar henne aldri få holde på - kommer det antydning til brumling tar jeg henne bort. Og fortsatt har det til dags dato aldri blitt skikkelig tumulter. Men det er jo noe å være obs på...

Allmenntilstanden sånn ellers virker bra - hun drakk veldig mye før og under løpetida, men ikke nå. Matlysten er som vanlig fullstendig på topp og vel så det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange som har hund og katt sammen, men det kommer helt an på individene, rasene og tilvenningen. Det høres ut som du har kommet litt skjevt ut allerede, og som sagt tror jeg det kan bli krevende. Når du ikke har kompetansen selv til jeg anbefale å få hjelp (direkte, annet enn tilfeldige på nett) fra noen som kan komme og hjelpe deg der du er.
    • Er det noen som faktisk har fått til å få katter og hunder sammen?  Er bare redd det blir ett vanskelig prosjekt. Og hvor lenge bør man holde på å prøve å få det til?
    • Jeg ser at det står haket av som jakthunder på NKK rasevelger.    Er det da retriever og spaniel som har minst mulig jaktinstinkt da?   Skal prøve å få hundene til å slappe av når de ser pusene.
    • De er også varslere så jeg bjeffer dessverre lett.
    • Jaktinstinkt er litt ulikt hos ulike raser. Gjeterhunder, og jakthunder som er avlet for å "drive" vilt og jage på egenhånd har høyest jaktinstinkt og har lettere for å jage dyr. Jakthunder som er avlet for å samarbeide tettere med fører, som for eksempel retrieverene og spanieler som er avlet for å apportere vilt, har jaktinstinkt, men er også ofte lettere å kontrollere rundt dyr. Selskapshunder, vokterhunder og ulike andre raser har jevnt over mindre jaktinstinkt. Men opprinnelig har alle hunder noe jaktinstinkt, og det vil variere med individ også. Jeg tenker at du kan ha fordel av å kontakte en hundetrener som kan komme å se hundene og hjelpe deg med et opplegg for tilvenning så hundene kan lære seg å slappe av rundt kattene. Å bare la de stå og bjeffe og bråke vil gjøre det verre. Du må jobbe aktivt med at hundene skal slappe av når de ser kattene. Ideelt sett på god avstand først, og nærmere når de takler det bedre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...