Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund som tar igjen på tisper


Marthe

Recommended Posts

Skrevet

Naboen min har en rottweiler hannhund på 16 måneder. Han er veldig godt sosialisert, med store og små hunder ( fra han var valp. Han er daglig i lag med flere hunder). Han går i lag med min hannhund på 6 år, og fungerer greit bandt de ande hundene vi har.

Det som er problemet er når tisper sier i fra til han, for eksempel hvis han skal prøve å ri på tispene, og de gir beskjed så tar han tilbake. Det er ikke snakk om å gi seg med det første heller.

Jeg lurer på hva vi kan gjøre i disse situasjonene?

Han ”vinner” jo hver gang han tar igjen, tispene blir jo helt sjokka. Så hva gjør vi?

Jeg vet at han er i riktig alder til å teste alt rundt seg, men noe må vi gjøre?

Skrevet

Ikke la han plage tispene. Avled/avbryt han når dere ser han begynner å bli grisete. Ikke la tispene ordne opp selv, særlig når dere nå vet at han svarer tilbake. Om det blir noe særlig læring av det vet jeg ikke helt, men da slipper hvertfall tispene å få det ansvaret. Kan hende han roer seg når han blir eldre og ikke fullt så hormonell.

(edit pga nett datt ut før jeg var ferdig med å skrive)

Skrevet

Mitt forslag: Ikke la han være løs rundt hunder han ikke respekterer eventuellt må eier gå inn å si at nok er nok..Jeg hadde valgt å holde han i bånd, når eier går inn skal man vite hva man gjør.

Skrevet
Ikke la han plage tispene. Avled/avbryt han når dere ser han begynner å bli grisete. Ikke la tispene ordne opp selv, særlig når dere nå vet at han svarer tilbake.

Takk for tipset :D Det som skjedde for noen dager siden var at jeg hadde ei rottistispe på besøk. Så slapp jeg henne ut til rottis hannhunden. Da begynte de å leke, så ble han for voldsom, så hun ga beskjed (et vanlig glefs fra tispen). Da gikk han på henne.

Det skjer på 0,1 sekund, så det er vanskelig å avlede han. For det er ikke alle tisper han gjør det med, det spørs hvordan tispen reagerer på han, tror jeg.

Skrevet

Enig i det - hold hunden unna så lenge, jobb med å få inn et solid "nei" som virker i ALLE situasjoner, stopp ham ALLTID, ikke la ham engang få prøve å legge labben på ryggen på dem for å begynne å ri. Jeg synes det er all grunn til å nekte ALLE hannhunder å ri på tisper, jeg, og særlig så ufine hannhunder som dette.

Jeg hadde også sett på "resten" av hunden, prøvd å sett noen sammenhenger - om det er en usikkerhet i dette, eller at han har kort lunte på å bli irettesatt, etc.

Jeg lurer på hvorfor det blir NOEN hannhunder som gjør dette - jeg ser at det er noen ytterst få som gjør det, og det er så feil som det kan få blitt etter min bok, etter alle de hannhunder og tisper jeg har kjent.

Husker en wheatenhannhund, en avlshann for sikkerhets skyld - flott gemytt å avle på gitt, som - da min bestemte, barske gamletispe sa "nok" til ham, fløy på henne. Vel - hun lot seg ikke flys på, så hun svarte tilbake, og det ble en kjempebatalje av det, dog uten at de laget noe hull. Men jeg har truffet noen senere - inklusive flere fuglehunder - som knapt tåler at tispen sier HYGGELIG fra en gang.

Noen tisper kan ta i for mye, og da er det "lov" å si fra, men de som svarer har ofte vært unge hannhunder, litt intense, som svarer ganske skarpt når unge, ikke altfor dominante tisper sier helt greit over mot forsiktig fra til dem...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...