Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund som tar igjen på tisper


Marthe

Recommended Posts

Skrevet

Naboen min har en rottweiler hannhund på 16 måneder. Han er veldig godt sosialisert, med store og små hunder ( fra han var valp. Han er daglig i lag med flere hunder). Han går i lag med min hannhund på 6 år, og fungerer greit bandt de ande hundene vi har.

Det som er problemet er når tisper sier i fra til han, for eksempel hvis han skal prøve å ri på tispene, og de gir beskjed så tar han tilbake. Det er ikke snakk om å gi seg med det første heller.

Jeg lurer på hva vi kan gjøre i disse situasjonene?

Han ”vinner” jo hver gang han tar igjen, tispene blir jo helt sjokka. Så hva gjør vi?

Jeg vet at han er i riktig alder til å teste alt rundt seg, men noe må vi gjøre?

Skrevet

Ikke la han plage tispene. Avled/avbryt han når dere ser han begynner å bli grisete. Ikke la tispene ordne opp selv, særlig når dere nå vet at han svarer tilbake. Om det blir noe særlig læring av det vet jeg ikke helt, men da slipper hvertfall tispene å få det ansvaret. Kan hende han roer seg når han blir eldre og ikke fullt så hormonell.

(edit pga nett datt ut før jeg var ferdig med å skrive)

Skrevet

Mitt forslag: Ikke la han være løs rundt hunder han ikke respekterer eventuellt må eier gå inn å si at nok er nok..Jeg hadde valgt å holde han i bånd, når eier går inn skal man vite hva man gjør.

Skrevet
Ikke la han plage tispene. Avled/avbryt han når dere ser han begynner å bli grisete. Ikke la tispene ordne opp selv, særlig når dere nå vet at han svarer tilbake.

Takk for tipset :D Det som skjedde for noen dager siden var at jeg hadde ei rottistispe på besøk. Så slapp jeg henne ut til rottis hannhunden. Da begynte de å leke, så ble han for voldsom, så hun ga beskjed (et vanlig glefs fra tispen). Da gikk han på henne.

Det skjer på 0,1 sekund, så det er vanskelig å avlede han. For det er ikke alle tisper han gjør det med, det spørs hvordan tispen reagerer på han, tror jeg.

Skrevet

Enig i det - hold hunden unna så lenge, jobb med å få inn et solid "nei" som virker i ALLE situasjoner, stopp ham ALLTID, ikke la ham engang få prøve å legge labben på ryggen på dem for å begynne å ri. Jeg synes det er all grunn til å nekte ALLE hannhunder å ri på tisper, jeg, og særlig så ufine hannhunder som dette.

Jeg hadde også sett på "resten" av hunden, prøvd å sett noen sammenhenger - om det er en usikkerhet i dette, eller at han har kort lunte på å bli irettesatt, etc.

Jeg lurer på hvorfor det blir NOEN hannhunder som gjør dette - jeg ser at det er noen ytterst få som gjør det, og det er så feil som det kan få blitt etter min bok, etter alle de hannhunder og tisper jeg har kjent.

Husker en wheatenhannhund, en avlshann for sikkerhets skyld - flott gemytt å avle på gitt, som - da min bestemte, barske gamletispe sa "nok" til ham, fløy på henne. Vel - hun lot seg ikke flys på, så hun svarte tilbake, og det ble en kjempebatalje av det, dog uten at de laget noe hull. Men jeg har truffet noen senere - inklusive flere fuglehunder - som knapt tåler at tispen sier HYGGELIG fra en gang.

Noen tisper kan ta i for mye, og da er det "lov" å si fra, men de som svarer har ofte vært unge hannhunder, litt intense, som svarer ganske skarpt når unge, ikke altfor dominante tisper sier helt greit over mot forsiktig fra til dem...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...