Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund som tar igjen på tisper


Marthe

Recommended Posts

Skrevet

Naboen min har en rottweiler hannhund på 16 måneder. Han er veldig godt sosialisert, med store og små hunder ( fra han var valp. Han er daglig i lag med flere hunder). Han går i lag med min hannhund på 6 år, og fungerer greit bandt de ande hundene vi har.

Det som er problemet er når tisper sier i fra til han, for eksempel hvis han skal prøve å ri på tispene, og de gir beskjed så tar han tilbake. Det er ikke snakk om å gi seg med det første heller.

Jeg lurer på hva vi kan gjøre i disse situasjonene?

Han ”vinner” jo hver gang han tar igjen, tispene blir jo helt sjokka. Så hva gjør vi?

Jeg vet at han er i riktig alder til å teste alt rundt seg, men noe må vi gjøre?

Skrevet

Ikke la han plage tispene. Avled/avbryt han når dere ser han begynner å bli grisete. Ikke la tispene ordne opp selv, særlig når dere nå vet at han svarer tilbake. Om det blir noe særlig læring av det vet jeg ikke helt, men da slipper hvertfall tispene å få det ansvaret. Kan hende han roer seg når han blir eldre og ikke fullt så hormonell.

(edit pga nett datt ut før jeg var ferdig med å skrive)

Skrevet

Mitt forslag: Ikke la han være løs rundt hunder han ikke respekterer eventuellt må eier gå inn å si at nok er nok..Jeg hadde valgt å holde han i bånd, når eier går inn skal man vite hva man gjør.

Skrevet
Ikke la han plage tispene. Avled/avbryt han når dere ser han begynner å bli grisete. Ikke la tispene ordne opp selv, særlig når dere nå vet at han svarer tilbake.

Takk for tipset :D Det som skjedde for noen dager siden var at jeg hadde ei rottistispe på besøk. Så slapp jeg henne ut til rottis hannhunden. Da begynte de å leke, så ble han for voldsom, så hun ga beskjed (et vanlig glefs fra tispen). Da gikk han på henne.

Det skjer på 0,1 sekund, så det er vanskelig å avlede han. For det er ikke alle tisper han gjør det med, det spørs hvordan tispen reagerer på han, tror jeg.

Skrevet

Enig i det - hold hunden unna så lenge, jobb med å få inn et solid "nei" som virker i ALLE situasjoner, stopp ham ALLTID, ikke la ham engang få prøve å legge labben på ryggen på dem for å begynne å ri. Jeg synes det er all grunn til å nekte ALLE hannhunder å ri på tisper, jeg, og særlig så ufine hannhunder som dette.

Jeg hadde også sett på "resten" av hunden, prøvd å sett noen sammenhenger - om det er en usikkerhet i dette, eller at han har kort lunte på å bli irettesatt, etc.

Jeg lurer på hvorfor det blir NOEN hannhunder som gjør dette - jeg ser at det er noen ytterst få som gjør det, og det er så feil som det kan få blitt etter min bok, etter alle de hannhunder og tisper jeg har kjent.

Husker en wheatenhannhund, en avlshann for sikkerhets skyld - flott gemytt å avle på gitt, som - da min bestemte, barske gamletispe sa "nok" til ham, fløy på henne. Vel - hun lot seg ikke flys på, så hun svarte tilbake, og det ble en kjempebatalje av det, dog uten at de laget noe hull. Men jeg har truffet noen senere - inklusive flere fuglehunder - som knapt tåler at tispen sier HYGGELIG fra en gang.

Noen tisper kan ta i for mye, og da er det "lov" å si fra, men de som svarer har ofte vært unge hannhunder, litt intense, som svarer ganske skarpt når unge, ikke altfor dominante tisper sier helt greit over mot forsiktig fra til dem...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...