Noe du angrer på ang hund?

[turbogutten]

Nettopp kommet hjem fra skolen nå å på vei hjem følte jeg meg som en skikkelig dårlig hunde eier. Har begynt å angre på ting jeg ikke gjorde anderledes som kanskje vile ha gjordt det bedre for både Turbo og meg:( I dag var det bur treningen og apporteringen og masse sånn jeg gikk å tenkte på.. begynner nesten å gråte når jeg tenker på hva jeg kunne ha gjordt anderledes. Hvorfor lot jeg han ikke være alene hjemme fra han var 4-5 mnd gammel, skulle aldri ha latt mamma ta han med på jobben.. nå sitter jeg her med en hund som er drit stressa i bur og nå bryter seg ut av stål bur og åpner alle dører:( Så nå har jeg startet helt på starten igjen.. og apporteringen da.. hvorfor lærte jeg han ikke dette når han var liten:( heldigvis har vi jobbet med dette i 2 uker nå og nå kommer han tilbake til meg:D men ikke inn i utgangs stilling men han holder iallefall det han henter til jeg ber han om å slippe.. og hvorfor tok jeg han ikke med på stevner når han var liten gruer meg til å starte LP pga det

Vel iallefall nå har dere hørt noe av det jeg angrer på, er det noe dere angrer på?

[Guest Belgerpia]

Det er ingen garanti for at ting ville vært annerledes - så sånne ting behøver man slett ikke gå å tenke på - da blir man jo bare deprimert.

Ad det å ha med på jobben - i forhold til hunden så synes jeg helt ærlig at det var en mye bedre løsning å ha den med på jobb enn å etterlate en liten valp alene hjemme. Mye mulig han ville vært værre om han ikke hadde vært med sant?

Altså, må ikke tenke sånn

[turbogutten]

Det er ingen garanti for at ting ville vært annerledes - så sånne ting behøver man slett ikke gå å tenke på - da blir man jo bare deprimert.

Ad det å ha med på jobben - i forhold til hunden så synes jeg helt ærlig at det var en mye bedre løsning å ha den med på jobb enn å etterlate en liten valp alene hjemme. Mye mulig han ville vært værre om han ikke hadde vært med sant?

Altså, må ikke tenke sånn

jo det er jo sant det, at man ikke har noen garanti.. vi har vært flinke til å ha han i bur hjemme nå og da da bare litt men det er i det siste han har blitt skikkelig ille.. han er ikke redd for buret heller for han sover i det om natta og går inn der og legger seg når jeg sitter i senga men så fort jeg går utenfor døra på rommet begynner han å hyle og pese og bjeffe.. har bestilt dap igjen nå da så vi får se om det funker denne gangen (han spiste opp den forrige).. intil vi finner på noe annet får han bli med mamma på jobb da;) vi vil jo ikke gjøre noe verre enn det er.. ellers ender det vel opp med at han går løs i hele huset.. men liker ikke at han kommer seg ned til kjelleren for det ligger så mye ting..

[helenehelgesen]

Jeg angrer på at jeg ikke trente mer på å gå i trapper (sånne med hull i) og diverse andre småting som har fått konsenkvenser nå. Men vi trener mye på det. En ting til er kloklipping. Jeg var kanske sløv med det ja

[Guest Snusmumrikk]

Det er ingen garanti for at ting ville vært annerledes - så sånne ting behøver man slett ikke gå å tenke på - da blir man jo bare deprimert.

Ad det å ha med på jobben - i forhold til hunden så synes jeg helt ærlig at det var en mye bedre løsning å ha den med på jobb enn å etterlate en liten valp alene hjemme. Mye mulig han ville vært værre om han ikke hadde vært med sant?

Altså, må ikke tenke sånn

Helt enig. Kommer ikke no godt ut av det. Men å bli bevist på hva man skal gjøre annerledes med neste hund, det er kanskje ikke så dumt.

En ting jeg til tider har angra på med berner-dyret er at jeg dempa henne for mye ned når hun var ung. Hun var en rimelig aktiv unghund, så jeg begrensa sterkt alt som har med lek og stress å gjøre. Og resultatet kan man jo si var rimelig vellykka . "Problemet" var egentlig bare at jeg forandra interesser. Så bikkja blei jo perfekt hun, etter hvordan jeg ønsket å ha hund da. Jeg fikk akkurat den rolige, kosete familiehunden og turkameraten jeg ønska meg. Men når jeg etter hvert ble interessert i å trene lp og ag og drive mer aktivt friluftsliv med lange kløv og snørekjøringsturer blei det et stort savn at jeg ikke hadde "lært" henne å leke så jeg kunne bruke det som belønning og fått mer intensitet . Etter mye trening på å leke og hoi og moro med baller o.l. kom jeg etter hvert dit allikevel, men... neste hund skal jeg isteden fokusere på av OG på knapp, ikke bare av-knapp. Også har jo rase litt å si her også da, men akkurat dette kunne jeg endra ganske mye på hvis jeg hadde vært interessert i det fra starten.

Samt at jeg med neste hund vil lære den helt fra starten forskjellen på sele og halsbånd. Men berner-dyret var jeg alfor flink til å lære henne å gå pent i bånd. Så når jeg begynte å interessere meg for snørekjøring når hun var rundt 3 år løp hun bare fint akkurat så langt forran meg at båndet ikke stramma seg <_<

Men begge disse tingene jeg vil forandre er jo fordi jeg har forandra interesser da. Så dyret er jo egentlig perfekt hun . Det er bare jeg som etter hvert vil ha litt mer fart og intensitet

[Wanderlust]

Her er det som jeg har nevnt i en annen tråd, båndtrening. Jeg var ikke konsekvent nok, og lot flexilina gjøre det lettere for meg (noe jeg ALDRI gjør igjen, før jeg har en hund som KAN gå pent ibånd).

Ellers skulle jeg nok tatt han mer rundt som valp, (buss/tog, mer bytrening osv osv). Og Hadde jeg sett skyggejaginga tidligere hadde jeg aldri latt han få lov. men la merke til dette for sent, men vi trener litt på det ennå.

Jeg har også en hund som er litt redd diverse lyder, bare spesielle men vanlige lyder. (snøras fra taket, torden og raketter er eksempler), men jeg føler jo at jeg har gjort det rette der også. Satte meg liksom ikke å trøsta han når han viste noe som liten. men men

For å bare ikke slutte med alt det negative, så hadde jeg en hund som gjetet biler, sykler og alt som var fra 4mnd eller noe rundt der, men dette fikk jeg bort på egen-tenkt måte (tipsene jeg fikk gjorde det bare værre), men man finner ut av det, og det som funket på en annen hund, behøver ikke fungere på din

[Nirm]

Jeg angrer på at jeg ikke trente mer på å gå i trapper (sånne med hull i) og diverse andre småting som har fått konsenkvenser nå. Men vi trener mye på det. En ting til er kloklipping. Jeg var kanske sløv med det ja

Vida dyret mitt var redd vanlige trapper da jeg fikk henne (trur ikke hu var vant til trapper). Nå klatrer hu i stilasjer og alt av rare, vinglete trapper både opp og ned. Selv de hu må henge i sele for å komme seg ned... Så det er rett og slett trening og trening. Du har en fin trapp i parkeringshuet i Storbyen i Sarp å trene i.

Det er jo alltid noe man ønsker man gjorde anerledes. Men er jo ikke noe vits i å angre egentlig. Mye kan man faktisk gjøre noe med etter at hunden har blitt voksen, andre ting må man skrive opp bak øret, og huske å forandre på ved neste hund.

[akela]

Man får se på det som en form for læring. Og at den første hunden, eller den første problemhunden, på et vis tjener sin misjon - at den gjør ting litt enklere for den neste hunden.

Hvis man lærer da, og det er vel også et poeng - noen lærer aldri, og gjør det samme på tiende hunden, andre er veldig åpne og klarer å lære seg mye også med første hunden

Jeg tror at nettopp litt dårlig samvittighet for ting man har gjort før, selv når det var i beste mening, kan være litt bra jeg - da tenker man mer gjennom ting, og legger dem kanskje enda litt bedre til rette når man deretter kan, enn hvis man bare tenker "dette er så bra så" og slår seg kjapt til ro. Man kan kanskje gjøre ting litt bedre, litt mer hundevennlig, litt mer inkluderende... hvis man bare tenker på om det er nødvendig.

Samtidig er det lurt å legge opp til hunder som passer best mulig inn: Ikke kjøpe for stor hund hvis man vil ha den med mange steder, lære den både å kunne være med overalt såvel som å være alene hjemme, jobbe for høy toleransefaktor hos hunden etc. Og ikke kjøpe seg flere hunder enn man har kapasitet til å la være å ha dårlig samvittighet for... straks man har to, hever terskelen for å ta dem med "overalt" seg betraktelig, nær sagt uansett størrelse.

[Nina]

Kan ikke si jeg angrer på noe jeg gjorde, ei heller ikke gjorde, rett og slett fordi jeg måtte lære å ha hund selv også og ikke hadde de kunnskapene jeg har idag. Jeg skulle gjerne ønsket at jeg visste mer enn jeg gjorde da og dermed kunne sett på hunden hva jeg burde fokusert mer på, men gjorde da ikke det. Det er bare å gjøre det beste ut av situasjonen slik den er. Jeg har fått mer erfaring som jeg vil benytte meg av på neste hund og ikke trå i de samme hullene som jeg gjorde denne gangen. Alle må vi lære å ha hund, noen på den harde måten fra starten av.

[Symra&Pippin]

Jeg skulle ha jobbet mye mer med innkalling helt fra begynnelsen. Nå ser jeg ikke for meg hvordan Pippin kan lære seg å gå løst noen gang... Og så skulle han ha lært å ligge på ryggen på trimmebordet. Ikke enkelt å stusse rundt tissetassen på den gutten nei...

Men jeg prøver å si til meg selv at det aldri er forsent å lære, hverken for meg eller Pipsen!

[tuppetroll]

Jeg angrer på at jeg ikke lærte Minnie å leke som valp, hadde vært mye lettere å motivere da.. I tillegg angrer jeg på at jeg ikke bandt Mia på treningen i Larvik den gangen, så hun ikke hadde fått bommen over ryggen og vi fortsatt kunne gått ag...

Men sånne tidspunkt får man ikke igjen, dessverre. Man får gjøre det beste for å gjøre det bedre neste gang og gjøre situasjonen så god som mulig med den du har nå

[molly]

At jeg trodde på omverden som sa at Border Collier var født ball-gale og at jeg heller burde dempe dette de første mnd, så jeg lettere kunne kontrollere stresset hans...

Joda, stresset hans er lett kontrollerbart det, men rekk opp hånda alle som har en BC som over hodet ikke bryr seg om ball (eller andre leker)?

Nå, etter lang tind med intens jobbing med dette, har jeg en bitepølse som fungerer bra. Dessverre husker jeg ikke hvor jeg har kjøpt den, og har aldri sett den igjen, så ryker den har jeg et reelt problem...

[ellish]

Jeg angrer på at jeg aldri gikk på utstillinger med Tassen. Vanskelig å lære han å gå pent i ring og godta at fremmende skal se ham i munnen og litt av hvert nå.

[Carina]

Det jeg virkelig har angret på med vorsteheren er at vi ikke brukte mer tid på rotrening fra hun var liten. Vi gjorde veldig feil da vi listet oss rundt når hun endelig hadde sovnet da hun var bitteliten valp. Det har vi fått streve med i et år, da vi ikke har kunnet reise oss fra sofaen uten at hun har jumpet opp og vært fit for fight - og brukt lang tid på å roe helt ned igjen. Nå har hun hatt sin første løpetid, og i ettertid har hun blitt en helt annen hund. I tillegg skulle vi nok brukt mer tid på miljøtrening framfor tur hver dag, det var godt ment men det ble litt feil, dermed er hun vimsete i nye miljøer hvis det skjer veldig mye på en gang. Hun blir litt usikker, men takler det jo forsåvidt greit.

Jeg synes vi har greid oss ganske bra med vår første hund, selv med en til tider stri vorsteherjente. Så det ser bra ut så langt. Hun er jo bare året, så vi har selvsagt mange ting å trene på men hun er en veldig behagelig hund nå som er super å trene med. Må jo bare si meg fornøyd med det, også har jeg fått masse verdifull læring til belgertotten kommer i hus om 5 uker.

[Turnip]

Er vel ikke noe jeg angrer på sånn kjempemye, men kanskje det at jeg var litt slapp med den tiggingen hans ved bordet, og skulle vært flinkere til at han skulle bli vandt til at magen skal også bli børstet, han er helt propell når jeg skal legge han på ryggen og børste magen hans. Og skulle kanskje vært litt mer streng mot han fra vi fikk han... jeg var litt for snill mot han tror jeg, ikke så konsekvent som jeg burde ha vært, og får igjen for det den dag i dag, så vi jobber oss gjennom de problemene...

[Marthe]

Jeg angrer på at jeg aldri gikk på utstillinger med Tassen. Vanskelig å lære han å gå pent i ring og godta at fremmende skal se ham i munnen og litt av hvert nå.

Dette kan du jo trene på Gå på ringtrening med han! Vet at den er noen som holder på med det i Haugesund. Kanskje Ricco vet noe mer om det(?). Det er utstilling i Haugesund i mai, sats på den

Jeg angrer på at jeg ikke var flinkere med miljøtreningen med Tassa. Det var den første hunden jeg hadde som var min, og kom ikke på det. Heldigvis så klarer hun seg kjempe bra. Har selvfølgelig vært endel trening i ettertid, så hun fungerer veldig bra

Poitive tingen med det, er at jeg har sett hvor viktig det faktisk er. Så den nye valpen få full oppfølging på dette

[renatepia]

Jeg angrer på at jeg ikke trente mer på "gå fint" i bånd..

Har begynt å trene litt på dette nå, men siden hun er 3- snart 4 år så tar hun det veldig seint..

[Betty]

Ja, at vi ikke begynte å trene i klubb, rundt en haug andre hunder fra han var valp av. Er ikke så mye jeg kunne gjort annerledes der, for fram til han var 10 mnd så hadde vi ikke noen klubb i nærheten. Vi har mye jobb foran oss der med å fjerne pistring, piping og hyling. Men ellers er det ikke så veldig mye tror jeg.

[Nikitaf]

Jeg kan heller ikke si det er noe jeg angrer på ...

Nikita er bare en kjæmpe snill hund...

[Marianne&Java]

Tja.. Angrer på og angrer på... Veit ikke helt jeg! Men veit at jeg burde vært mer forsiktig med hvilken hund jeg kjøpte! Jeg endte jo opp med et lite nervevrak!

Men tror jeg har gjort mye riktig med henne da, for hun er absolutt ikke den samme hunden! Har bare noen småting som vi jobber litt med! Men har jo lært av dette da! Neste gang skal jeg ha valp! Og jeg skal legge mye vekt på slike ting som Rikke har hatt problemer med (det var jo ting jeg ikke kunne styre, da jeg fikk henne som voksen)! Sånn som å sjekke tenner (der sliter vi fortsatt), ta på labber/klør, ligge på ryggen og sånne ting! Og selvfølgelig sosialiseringen! Så det meste med Rikke har jeg bare lært av! Og hun har jo blitt en utrolig fin hund nå da!

Men akkurat dette med å velge rett hund for å få et godt hundehold! Det er noe jeg "angrer" på! Gjorde ihvertfall det sånn i begynnelsen!