Gå til innhold
Hundesonen.no

Bur-tråd


Mud

Recommended Posts

Tror ikke du skal tenke så mye på at hunden din skal få en hule og heller satse på at han ikke trenger det. Har bare hatt en hund jeg som har satt pris på buret sitt inne og det var en omplasseringshund som var burvant og hadde frynsete nerver.. Han var livredd gulv, lyder etc så han gjemte seg i buret sitt. Storegutt her har et stort cabanabur som han elsker å gjemme seg inne i når han er på utstillinger eller andre stressende steder. Han er ikke tøffeste gutten i gata og liker å krype inn i noe når det står på som verst. Dette buret er pent nok til at jeg har det oppe hjemme også (han har det lilla) men de eneste som bruker det er kattene. Helt ærlig: jeg ville blitt skikkelig trist hvis han følte han hadde behov for å gjemme seg her hjemme. Av 6 hunder er det bare en hund jeg har hatt som ikke har klart å sove rett ut på gulvet selv om vi styrer rundt. Tilmed vesle tøtta mi snorker flatt ut på gulvet der det måtte passe seg. Til gjengjeld har jeg en stoor kennelseng som jeg kan be storegutt gå å legge seg i hvis jeg vil ha han ute av veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Tror ikke du skal tenke så mye på at hunden din skal få en hule og heller satse på at han ikke trenger det. Har bare hatt en hund jeg som har satt pris på buret sitt inne og det var en omplasseringshund som var burvant og hadde frynsete nerver.. Han var livredd gulv, lyder etc så han gjemte seg i buret sitt. Storegutt her har et stort cabanabur som han elsker å gjemme seg inne i når han er på utstillinger eller andre stressende steder. Han er ikke tøffeste gutten i gata og liker å krype inn i noe når det står på som verst. Dette buret er pent nok til at jeg har det oppe hjemme også (han har det lilla) men de eneste som bruker det er kattene. Helt ærlig: jeg ville blitt skikkelig trist hvis han følte han hadde behov for å gjemme seg her hjemme. Av 6 hunder er det bare en hund jeg har hatt som ikke har klart å sove rett ut på gulvet selv om vi styrer rundt. Tilmed vesle tøtta mi snorker flatt ut på gulvet der det måtte passe seg. Til gjengjeld har jeg en stoor kennelseng som jeg kan be storegutt gå å legge seg i hvis jeg vil ha han ute av veien.

Ja, så når våre hunder velger å gå inn i buret (det ene som står åpent i stueområdet) så er det fordi de er så engstlige og stressa stakkars, kanskje redd for gulvet også for alt jeg vet.... Jeg er bare for dum til å se det............

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, så når våre hunder velger å gå inn i buret (det ene som står åpent i stueområdet) så er det fordi de er så engstlige og stressa stakkars, kanskje redd for gulvet også for alt jeg vet.... Jeg er bare for dum til å se det............

Hvis de må gjemme seg inn der for få slappe av så er det mye mulig ja;) Jeg ser ikke behovet for å bruke masse penger på et bur som skal stå åpent når det finnes hundesenger og tepper!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg antar du ikke antyder her at alle hunder som frivillig går og legger seg i et åpent bur, er så redde at de ikke klarer å slappe av på åpent gulv? :D

Hvis de trenger et bur for å slappe av...så ja..Loke kan også gå inn i buret for korte perioder, sjeldent nå, men etter ei uke på sølen hvor han sov i bur hver natt så gjorde han det en periode hjemme og. Hvis bikkja går i buret hver gang den skal slappe av så hadde jeg faktisk lurt litt og tenkt nøye igjennom hvorfor. Pan gjemte seg under sengen min og sov der i vanskelige perioder, blir samme effekten som bur. Gjemme seg bort..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm, jeg har nå ikke mange gangene sett frykten i øynene på bikkja mi når den går i buret (kanskje derimot litt stygge blikk når den heller vil ligge i senga mi om natta enn i buret...).

Hundene våre har stort sett gått fritt rundt i huset, spesielt den siste for hun åpner alt av dører uten at man merker det før det blir trekk. Hundene sover gjerne flat ut på tepper, i hundesengene eller på badegulvet. Men helt frivillig hender det også at de legger seg i buret. Hvorfor? fordi de er redde og stressa i familiens hus? neppe, da hadde de ikke ligget på ryggen med magen opp og purka (alt for sårbart). På samme måte som en burløs hund gjerne "trekker seg tilbake" til sengen sin eller en spesiell krok, trekker mine hunder seg til buret når de vil ha helt fred og ro. Det handler om å ville sove ifred.

Om hundene dine aldri trekker seg tilbake Loke, så kanskje du skal lure på om de ikke klarer å ta livet helt med ro for seg selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Hvis de trenger et bur for å slappe av...så ja..Loke kan også gå inn i buret for korte perioder, sjeldent nå, men etter ei uke på sølen hvor han sov i bur hver natt så gjorde han det en periode hjemme og. Hvis bikkja går i buret hver gang den skal slappe av så hadde jeg faktisk lurt litt og tenkt nøye igjennom hvorfor. Pan gjemte seg under sengen min og sov der i vanskelige perioder, blir samme effekten som bur. Gjemme seg bort..

Så det du sier er at det er grunn til å blir engstlig på hundens vegne om den bruker buret som hundeseng, fremfor å legge seg midt på ett kaldt gulv?

Nå vet ikke jeg hvor andre folk plasserer hundesengene sine - men jeg vet da at flere har både en og flere hundesenger og jeg kan bare ikke i min villeste fantasi se for meg at folk har hundesengene stående midt på gulvet - midt i rommet????

De jeg kjenner har hundeseng(er) enten i en rolig krok eller i gangen eller ett annet sted hvor hunden kan trekke seg tilbake - under trappeganger for eksempel - hvor hundene kan få være i fred om de vil. Så det du sier er at om en hund velger å gå å legge seg på ett slikt sted - for ett bur med åpen dør er ikke særlig annerledes enn en seng i en krok eller under en trapp slik jeg ser det.

Med unntak av en hund så har jeg aldri hatt hverken nevrotiske, engstlige, utrygge eller stressa hunder - men samtlige (inkludert den som VAR engstlig) har valgt buret med tepper og godt liggeunderlag fremfor kalde gulvet om de har hatt muligheten. Så når jeg sitter ved pc'en så ligger to - av og til 3 stykk hunder i forskjellige positurer i buret bak meg - og jeg tror vel ingen vil komme på ideen å påstå at noen av de er engstlige eller utrygge *ler*

Joda, jeg kan skjønne hva du snakker om - men jeg synes du er litt vel generell i vendingene dine - jeg skjønner hva du mener - en hund som konsekvent i alle settinger må være i buret for å slappe av har problemer. Jeg har hatt en sånn hund - hun slo seg ikke til ro med mindre buret hennes var der - var buret der så var hun hjemme......... så jeg forstår hva du mener.

Det jeg ikke skjønner er hva du mener er forskjellen på ett bur uten dør og en hundseng i en krok..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også et åpent bur som hundene kan gå inn i. Tispen min går ofte inn de for å slappe av. Hun er verken nervøs, redd eller noe i den duren. Hun gjør det rett og slett for å slappe av og få fred. Når jeg er på besøk hos noen eller har besøk (av unger feks) så har jeg alltid døren åpen til det rommet hvor burene står i, slik at de kan gå inn der for å slappe av. Igjen, hundene mine er ikke redd for verken barn eller noe :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har og bur inne, portable pet home. Det har aldri vært lukket. Felix varierer med å ville ligge strekt ut på gulvet, høyt i en stol eller i hule-lignende steder, og da er buret perfekt. Bruker det også på tog o.l. Han ser kun på det som en seng, og jeg synes det er veldig praktisk med sammenleggbart bur istedet for vanlig hundeseng=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på utstillingen i Bø i helgen og der var det en mann som solgte flotte bil bur til en billig penge, hadde ike plas i bilen så vi kjøpte ikke. Men det jeg lurer på er om noen vet hva merke burene var og hvor man kan få tak i de? Har virkelig lyst på et sligt bur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker ikke bur inne. Har egentlig aldri tenkt på det, liker så godt sånne søte hunde senger :baby: Men jeg mener det er en god løsning - de har en egen "hule" så de kan krype inn i og slappe av! Sitt mange hunder som sover i bur. Og det ser ikke ut som noen av dem har noe imot det :baby:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...