Enda et belger-spørsmål.

[Guest Snusmumrikk]

Ja, nå har det vært veldig mange spørsmål om belgere her i det siste, men jeg må bare prøve meg forde

Det sies jo at mallen ofte er ganske ekstrem og ikke noe for folk uten spesiell interesser. Det jeg egentlig lurer på er om malle, som ikke er fra spesielle bruks/IPO-linjer, er veldig mye mer ekstrem enn Groenendael og Terv? Og hva er forskjellen på malle fra ”utstillings-” og brukslinjer? Hvilke forskjeller vil du merke i hverdagen og trening? Ja, så kommer det jo ann på hva man legger i ordet ekstrem da. Hva er en ekstrem rase og er mallen ekstrem? Litt dårlige definisjoner her, men det er ofte det jeg hører folk omtale mallen som... Noen synspunkter?

Therese

[Mud]

Mallen er ikke den varianten jeg har mest peil på må jeg ærlig innrømme, men jeg har møtt maller som er langt roligere og latere enn svartingen min. Jeg har heldigvis ikke møtt så mange hyperstressa maller, de jeg har møtt har stort sett virket som trivelige hunder. Men skal man først gå fra en rolig rase til en belger så ville jeg muligens svingt en tur innom langhårsvariantene.. jeg er ihvertfall sabla glad jeg har "tørrtrent" på de andre variantene før jeg fikk Laekenois. Laeken skal være ganske så lik malle og det er noe i intensiteten når noe er på gang som er slående og kan være en utfordring å håndtere når man først er passe gira. Skal jeg noensinne ha malle så skal jeg ha fra utstillingslinjer da jeg ikke har noe ønske om å bli verdensmester i noe. Mitt inntrykk er at de er noe roligere enn bruksvarianten uten at jeg kan si det for sikkert. Har bare møtt en *ler*

[kjersj]

Jeg har malle fra brukslinjer, men min første malle var fra utstillingslinjer, og det er natt og dag. Utstillingsmallen min var veldig myk og lite treningsvillig, men på den andre siden ble kullbroren hennes norgesmester i bruks, så er klart store forskjeller.

Bruksmallen min er klar for action hele tiden, men utrolig rolig og grei inne. Å ha malle har ihvertfall for meg vært som å omtrent ikke ha hund når vi er inne og masse hund når vi er ute.

Ekstrem, ja hva skal en si om det? Det som kjennertegner en malle er nok i første rekke den utrolige raske reaksjonen og at de har masse masse guts og mot. Det er vel det som er den største forskjellen på mallen og de langhårete variantene.

Jeg har heller ingen planer om å bli verdensmester, men synes det er veldig gøy å trene med hundenen mine. Den mallen jeg har nå er at typen "jeg kan gjøre 100 repetisjoner uten å bli lei". Så en kort beskrivelse av bruksmallen er: aktiv og treningsvillig, utrolig raske reaksjoner, tenner lett, sofabikkje inne, ekstremt kosete.

Etter å hatt 1 utstillingsmalle og 2 bruksmaller er jeg heller ikke i tvil om at min neste malle blir en bruksmalle.

[akela]

Jepp, bruksmallen er en hund for de spesielt interesserte - ikke nødvendigvis de som vil bli verdensmestere, men de som faktisk KLARER å ligge i forkant og "forutse" hva den vil komme til å gjøre, nå eller i visse faser og jobbe med å forebygge uønsket atferd eller også "bare" kalle hunden inn i tide.

Fordi den reagerer så hyperraskt og ofte intenst, og går aldri lei - jfr de 100 repetisjonene.

Er det Belgerpia som sa at endel schäfereiere sliter når de får "vanlig" belger - altså terv? Fordi selv de er så mye kjappere? Og når folk flest med VANLIGE raser er litt treige, og ofte sliter litt med å forebygge og være tidlig nok ute til å gjenkjenne potensielt uheldig atferd, ja... da ER en bruksmalle for de spesielt - om ikke interesserte - så... i hvert fall OPPMERKSOMME og FOKUSERTE eierne.

Og slike eiere HAR jo gjerne spesielle interesser i for eksempel å bedrive hundesport?

Jeg vet ikke om en bruksmalle som ikke blir trent med, "bare" får mye tur, vil bli et mareritt ute - eller om det har noe med avvenningen fra å trene til bare å bli turhund med lange turer... men jeg ser en bruksavlet flott hund av en annen rase som ikke blir trent med lenger, og som nå er så "klar" at han begynner å finne på ting selv - som gjør at eier kaller inn, ber ham om ting, belønner ham. Eier innser det ikke helt, men det er artig - og litt trist - å se hvordan hunden aktiviserer eieren...

Observerer iblant en fin ung malle, med en eier som konstant ligger bakpå og ikke helt skjønner at den intensiteten som eier tror han ønsker seg til treningen, også kommer i hver eneste lille hverdagssituasjon - om det så er små hunder som får gjennomgå av "herjeleken" til denne unghunden. Nei, nei, nei, sier eier - og er for sen, og fortsetter å være I situasjonen uten å være klar selv. Ikke har han klart å få til noen brukbar innkalling - og så til slutt skal han da "ta" hunden, og så svarer den ham litt. Denne eieren hadde neppe villet fått problemer med en litt mindre intens rase, tror jeg - men man skal tenke BÅDE hverdag OG trening, at man vil klare å få til en hund som fungerer BEGGE steder.

[Mud]

Hmm...Dette blir bare tanketull men det "rare" er at alle malle eiere jeg prater med sier det samme som kjersti her. Sofahunder inne og treningskompiser ute.. det passer ikke helt inn i det bildet man gjerne får når man prater med folk som ikke har malle selv men som kjenner noen som kjenner osv.. Jeg har som sagt bare møtt fine greie maller, ingen av de har vært problemhunder, men så har jeg stort sett møtt maller i hundemiljøet hos aktive hundefolk. Har møtt langt flere som har hatt problemer med langhårsbelgeren sin men dette kan kanskje ha noe med hvilke eiere som tiltrukkes av hvilke hunder? Samtidig har jeg møtt aktive og erfarne folk i hundemiljøet som har hatt store problemer med langhårsbelgeren sin så jeg vet ikke...

Oppdretterene til lille Krølle her sjokkerte meg når de spurte hvordan jeg orket å ha en Groenendael i hus. De har hatt maller og laekens bokstavelig talt hele livet (den manlige halvdelen ihvertfall) og når de for noen år siden fikk seg Groenendael (de er jo så vakre må vite) så de seg godt forberedt.. Etter 9 år med svarting sa de aldri mer. De kaller langhårsbelgerene for ADHD belger som aldri klarer og slappe av og som kaster bort energien på tull. Mulig de har hatt en svært dårlig erfaring - jeg kjenner ikke igjen Loke eller noen av de andre jeg har hatt i den beskrivelsen - men de mente altså at den erfaringen var det flere som hadde gjort. Vet ikke helt hva jeg skal tro jeg..min erfaring hitill er at Laekens har en bedre avknapp en langhårsbelger når et ikke skjer noe men samtidig skal jo laekens ha en bedre avknapp enn de tre andre.. Men de som har bruksmalle sier alle sammen at mallen HAR en god avknapp helt naturlig. Dette kommer vel kanskje ann på linjer og individ? Blir bare mer og mer forvirret ang den korthårede "broren" til min jeg

[dorab01]

Jepp har samme inntrykk som deg loke. Har vert lit interesert i rasen jeg også og har fått streng beskjed fra de som ikke eier maller om hvor god man måtte være som eier og blabla. Men når man snakker med de som faktisk eier malle så sier de at den hunden er rolig inne og aktiv ute. Og klatrer ikke på veggen av å være inne en dag ( selvfølgeil med liten tur men lite aktivisering)

[akela]

Men det er da ikke "inne" og "ute" som er problemet???? Eller på- og avknapp????? Eller "stress"?

Gode brukshunder er jo ideelt sett nervesterke, ustressa, har pågangsmot og er stabile - men de har også MYE pågangsmot og virkelyst. Hvorfor vil BRUKSOPPDRETTERNE helst at de skal selges til vettuge hundefolk som vet hva de får? Jo, fordi i velmenende, men feile hender, så blir de mareritt - på et eller annet vis. Kanskje mer enn andre hunder, som vil slå seg mer til ro og "gi opp", eller bare gnelle litt og mase.

Jeg har selv en hund som kan jobbe hele dagen om så skal være, og det med liv og lyst, men som er en drøm i huset. Men de fleste jeg kjenner, ligger et kvarter etter henne når det gjelder å se reaksjonene hennes... det gjelder å være våken. Og det er MYE tak i dem, i sterk kontrast til utstillingsvarianten - som imidlertid like gjerne kan ha masse ting jeg ikke ville hatt...

En ting er å snakke om mallene. Noe annet er da pelsbelgerne, som er de "pene" og som sikkert tiltrekker seg nok dusteeiere som vil ha utseendet deres kun - som ikke klarer å styre hundene sine. Kanskje det som skjer, er som med schäfer; at man avler dem "light" mentalt for å tekkes markedet - og så blir det i realiteten ikke noe bedre, enn om de hadde vært kjørt mer på mental styrke?

Men det blir jo en litt annen diskusjon - om hvorfor andre belgeroppdrettere eller oppdrettere gjør som de gjør... jeg synes jo kanskje at ALLE brukshunder skulle ha futt og mot og arbeidslyst, og ikke deles opp. Men som sagt, annen diskusjon.

Men når folk som sliter med VANLIGE hunder, som IKKE er bruksavlet, med å styre og kontrollere dem... hvorfor skulle de egne seg til å ha hunder med turbofart og intensitet? Jeg synes man kanskje skal se på den hunden man HAR, om man klarer å styre den og ligge i forkant - og kanskje tenke gjennom om man selv vil egne seg. Det har vært en sterk overgang for flere jeg kjenner, og det er dumt å bruke en malle til å prøve og feile med, kanskje - kommer jo som det står nevnt her litt på linjene.

Hvis man ikke er spesielt interessert og klar, hvorfor da kjøpe seg en slik hund? Det fortjener neppe HUNDEN.... eller omgivelsene. Jeg synes kanskje ikke alle burde kjøpe seg pelsbelger heller, som gjør det; eller når jeg en gang for mange år siden leste om tervefolk som mente at k-test var tull, for en "god familiehund" trengte ikke være skuddfast, noe sånt. Vet ikke hvordan man ser på ting idag.

Som sagt: Jeg synes man får kjøpe seg hund etter egne evner og reelle interesser - og ikke fordi man vil noe senere (av typen: "jeg har tenkt å begynne å trene bruks, så da kjøper jeg meg malle, men jeg vet ikke om jeg har tid hver søndag liksom da").

PS. Ja, gode eiere som egner seg til hunderasen de velger, eller som oppsøker gode treningsmiljøer, de får gode hunder. Derfra til at "alle andre", uten evnene eller realismen, skal klare det... er ofte noe helt annet. Men det kan gå, det også, som med tullinger som kjøper seg BC fordi "det er verdens smarteste hund", de selv ikke er verdens smarteste folk, men som fordi de er konsekvente i all sin uvitenhet faktisk ender opp med greie, lydige bikkjer - kjenner et par slike! Men jeg ville neppe tatt det som noe "bevis" på at alt er greit...

[Guest Belgerpia]

Jeg kjenner ikke igjen hundene mine i noens beskrivelse her jeg................. og jeg har hatt noen belgere innom og som fastboende i noen år nå. Også malle faktisk.......... av brukslinjer.

Og jeg begynner ærlig talt å lure på om det er belger jeg har hatt i 15 år - eller om det bare er en rase som ligner. Støtt har noen sett og hørt - og konklusjonen er ofte at de har sett en eller to og hørt om kanskje 1 og alt er så krise........ men selvsagt, den de har selv er jo helt fantastisk - men alle de andre er jo gale - spesielt da langhårsvarianten.

Vel, på 15 år så har vi hatt ganske mange innom, noen bare for kortere perioder, andre for lengre og noen livet ut - de har ankommet i forskjellige aldre, ikke alle har vært bittesmå valper - noen har vært halvgamle valper - andre voksne - felles - med ett unntak - den første - så har alle vært særdeles stabile, hatt kurrant avknapp, vært arbeidsvillige og i det hele tatt generelt sett vært fantastiske hunder - mer enn nok hund for folk som ikke har ambisjoner om å bli verdensmester i ett eller annet hvor man må hoppe høyt og bite hardt. -Skal jeg dømme ut ifra egen erfaring med belgere så er de hverken nevrotiske eller stressa - for jeg har faktisk i løpet av de 15 årene jeg har hatt rasen truffet flest velfungerende trivelige belgere........... og jeg har truffen noen liksom. Selvsagt finnes unntak - og det synes jeg er trist - men det er ikke så tett mellom dem som det gis inntrykk av fra enkelte.

Vi har da også hatt en mallesak, en bruksvariant - og det er vesentlig forskjell på han og de langhåra - rett nok så hadde han avknapp han også, han var sosial og kosete - ikke noe å si på det - men han var fanden så kreativ når han kjeda seg og ha makulerte ting fortere enn noe annet jeg har vært borti. En plast seng (heter det fera plast tro) - str. large gikk fløyten på 5 minutter - bare fordi man glemte å fjerne den - tepper ble behørlig makulert til det ugjenkjennelige om han kjedet seg - men han var en drøm å jobbe med - fokusert og svært samarbeidsvillig - og joda - han skal ha for at han hadde langt høyere intensitet enn en del av de langhåra - langt mer enn man faktisk egentlig trenger - han lå høyt i drifter og fremstod som en knallgutt på alle måter............. Han strøyk imidlertid både på forsvarets FA og den sivile............ på konsentrasjon - idet han ble utsatt for ting som ikke krevde at jaktlysten gjorde sitt inntog så meldte han seg ut........

Til sammenligning har de langhåra vi har testet bestått liksom...................

Det var langt mer krevende å ha mallen i hus enn de langhåra - han krevde å bli brukt - de langhåra fikser fint å bare gå på stas en dag eller 10 uten å bli rabiate.

Dersom jeg skulle bytte fra en annen rase til belger, så ville jeg uten tvil gått for en langhårsbelger fra stabile linjer i første omgang - så får man heller når man har lært seg hvor fort det går i svingene og forstått at man i grunnen bør leve en 5-10 sekunder i fremtiden vurdere om man er klar for en bruksmalle.

En bruksmalle som blir brukt av folk som vet hva de driver (som Kjersti) er en god hund - i feil hender blir de lett en kilde til frustrasjon.

En utstillingsmalle er i aller høyeste grad malle nok for hvermansen som skal ha hund til aktiviteter på ett normalt nivå.

[Guest Snusmumrikk]

Takk for svar alle sammen! Må bare si at jeg spør ikke fordi jeg har tenkt å kjøpe meg malle (men vurderer groenendael), men når jeg hører så mye forskjellig blir jeg jo nysgjerrig.

Jeg har møtt noen få maller, men felles for alle er at de har vært trygge hunder med god avknapp og enormt god arbeidslyst. Men alle mallene jeg har kjent har jeg møtt gjennom brukshundmiljøet og de har blitt brukt aktivt av flinke hundefolk. Så helt representativt er det jo ikke sikkert at det er. Men jeg har ikke kjent dem godt nok til å se klart forskjellen mellom bruks og utstillings mallene. Inntrykket jeg har fått etter de jeg har møtt er at de er mer stabile og trygge enn langhårsbelgerne, men også med en mer ekstrem arbeids og jaktlyst.

Jeg har møtt flere langhårsbelgere. Og noen av dem har vært ganske ustabile hunder det lett koker over for. Men av de ustabile/stressa/nærvøse langhårsbelgerne jeg har møtt har en vært i hundeklubben, resten har vært naboen, mannen på gata osv., mens de langhårsbelgerne jeg har møtt gjennom brukshundklubben (og de har det vært flest av) har vært stabile, arbeidsvillige hunder (unntatt en). Superkjappe og kan se trippende stressa ut, ja, men egentlig har jeg ikke inntrykk av at de er det for de klarer fint å avreagere og roe seg når det ikke skjer noe. Ikke forstå dette som at alle langhårsbelgere jeg har møtt utenfor klubben er nærvøse og stressa da, for det har de ikke vært, men sånn statisktisk oppi hode mitt er dette tendensen.

Men jeg har aldri, heldigvis kanskje, møtt en malle som ikke har vært brukt aktivt. Og det er kanskje derfor at mitt inntrykk er at mallen er mer stabil enn langhårsbelgern hvis jeg bare ser på hva jeg selv har sett. Så ut i fra de jeg har møtt sitter jeg igjen med litt av det samme inntrykke som Loke peker på (at andre forteller om). Men det stemmer jo ikke over ens med det jeg leser om dem og det hvermansen forteller om de forskjellige belgerne. Både belgereiere og forståsegpåere.

Langhårsbelgern er kanskje litt for pen og tiltrekker seg derfor også folk som ikke tenker på annet enn utseende når de skal ha hund og plutselig sitter der med en hund som er altfor mye for dem, mens mallen som ikke har det klassiske pene utseende (syns de er fine jeg da) stort sett bare tiltrekker seg folk som vet hva de vil ha og setter egenskaper høyere enn utseende? Også er jo langhårsbelgern mye vanligere enn mallen da, så erfaringsstatistikken min skurrer nok litt:)

Må bare si at de aller, aller fleste belgere jeg har møtt har vært utrolig flotte hunder, både utenpå og inni hode

Flere tanker rundt opprinnelige spm mitt? Og flere som har erfaring med forskjellen på bruks- og utstillingsmalle?

Therese

[Mud]

kanskje det er en tilvennings eller smakssak? Altså: jeg synes hundene mine er ganske så behagelige å ha i hus jeg til tross for sitt odde rykte. Ok, så er det ikke før Lyra kom Loke har klart å gå noen dager i strekk uten hodetrim uten å bli litt sånn småekkel, men han ble ikke akkurat stressa..Bare masete og litt sånn klengete og ypp.Som en drittunge som maser "kjeeeeder meg!". Nå leker han med valpen om han kjeder seg i tilegg til at han rett og slett har blitt litt mer voksen. Men jeg skjønner liksom ikke helt hvilken hund folk snakker om når de sier at jeg har så vilter og stressa hund... Utenom de som har møtt han når vi miljøtrener da;) Lyra ER en aktiv valp, uten tvil, men hun er overhodet ikke en stressa eller overaktiv valp. Hun legger seg ned og sover helt av seg selv hun, men er selvfølgelig i 120 med en gang det muligens kan skje noe artig. Slik skal hun jo være... Men som Akela er inne på så merker jeg jo godt allerede at hun har en helt annen tyngde enn Loke når hun først har noe fore. Og hun er ikke en bruksmalle...

Tror belgere rett og slett har evnen til å se stressa ut for uinvidde uten helt å være det. Men at det finnes noen som er litt ute å kjøre er det ingen tvil om..men så er spørsmålet da. Er det hunden eller eieren som har gjort det sånn? Som sagt: malle vet jeg lite om annet enn det jeg hører av malle eiere og det er bare positivt. Men igjen, dette har vært erfarne eller i det minste aktive hundefolk...

Sist på jobben i dag fikk jeg faktisk høre at Groenendaelen er mye mer stressa og nervøs en Terven så det er uten tvil endel myter ute og går. kanskje gjerne basert på en enkelt erfaring?

[Guest 2ne]

Jeg hadde vel egentlig ikke tenkt å svare i denne tråden, for jeg veit ikke stort om forskjellene på utstillingsmaller og bruksmaller. Men, du går fra berner sennen og alaska husky til belger, sant? Den overgangen er stor den..

Min første egne hund var en alaska husky, og selv om han var forholdsvis lettrent, forholdsvis lydig og vi trente forholdsvis mye, så var overgangen fra han til terven veldig stor - og det var terv, langhårsbelger.. De duger jo ikke til noe om man er litt seriøs, har jeg lært på forumet her (ja, jeg er lei den debatten)

Jeg var ikke bortskjemt med lettmotiverte hunder i utgangspunktet - jeg har vokst opp med dalmis og cocker, og første egne hund var som nevnt AH, og INGEN av mine belgere har vært vanskelige å motivere til å jobbe i forhold til det jeg har vært vant med før! Ikke engang frk. Dinersen, som mener hun er for pen til å måtte jobbe for å oppnå noe og egentlig ikke har mye av noen drifter annet enn jaktlyst på joggere, er vanskelig å motivere i forhold.

Belgere er lettlærte og kjappe i hodet - selv langhårsvariantene er det - og med Gubbelille (AH'en) hadde jeg tid til å se hva han tenkte at han skulle gjøre og stoppe han, den tiden har man ikke med belger - ganske enkelt fordi de gjør det de tenker når de tenker det. Der må jeg innrømme at jeg følte det var enklere med Gubbelille, han kunne jeg rette opp øvelsene med etterhvert han, med belgerene mine har jeg bare måtte lære meg at jeg burde få til øvelsen fra begynnelsen av.. Det er vanskeligere med avlæring enn innlæring, liksom

Det er - i motsetning til hva man får inntrykk av i sånne diskusjoner - flere bra belgere enn dårlige, selv på langhårsvariantene, selv jeg med min belgerhistorikk veit det.. Så hvis det står mellom å kjøpe groenendael, utstillingsmalle eller bruksmalle, så ville vel jeg anbefalt groenendael eller utstillingsmalle sånn i første omgang..

[Guest Snusmumrikk]

kanskje det er en tilvennings eller smakssak? Altså: jeg synes hundene mine er ganske så behagelige å ha i hus jeg til tross for sitt odde rykte. Ok, så er det ikke før Lyra kom Loke har klart å gå noen dager i strekk uten hodetrim uten å bli litt sånn småekkel, men han ble ikke akkurat stressa..Bare masete og litt sånn klengete og ypp.Som en drittunge som maser "kjeeeeder meg!". Nå leker han med valpen om han kjeder seg i tilegg til at han rett og slett har blitt litt mer voksen. Men jeg skjønner liksom ikke helt hvilken hund folk snakker om når de sier at jeg har så vilter og stressa hund... Utenom de som har møtt han når vi miljøtrener da;) Lyra ER en aktiv valp, uten tvil, men hun er overhodet ikke en stressa eller overaktiv valp. Hun legger seg ned og sover helt av seg selv hun, men er selvfølgelig i 120 med en gang det muligens kan skje noe artig. Slik skal hun jo være... Men som Akela er inne på så merker jeg jo godt allerede at hun har en helt annen tyngde enn Loke når hun først har noe fore. Og hun er ikke en bruksmalle...

Tror belgere rett og slett har evnen til å se stressa ut for uinvidde uten helt å være det. Men at det finnes noen som er litt ute å kjøre er det ingen tvil om..men så er spørsmålet da. Er det hunden eller eieren som har gjort det sånn?

Var det jeg lurte på også.

Som sagt: malle vet jeg lite om annet enn det jeg hører av malle eiere og det er bare positivt. Men igjen, dette har vært erfarne eller i det minste aktive hundefolk...

Jepp, akkurat samme jeg har registrert... men er det fordi det "bare" er flinke hundefolk som vil ha malle? Isåfall er det jo positivt egentlig, at det bare er fok som vil ha de egenskapene og klarer å takle dem som skaffer malle.

Sist på jobben i dag fikk jeg faktisk høre at Groenendaelen er mye mer stressa og nervøs en Terven så det er uten tvil endel myter ute og går. kanskje gjerne basert på en enkelt erfaring?

Var noe sånt jeg prøvde å komme fram til i forrige innlegg og :glare: . Poenget er at alle belgere jeg har møtt som er eid av flinke (og ofte erfarne) hundefolk er hverken stressa eller nærvøse (ok, den ene kunne koke over litt hvis det ble for mye for den på ag trening, men det er jo vel så mye eiern som bikkja sin feil).

Jeg hadde vel egentlig ikke tenkt å svare i denne tråden, for jeg veit ikke stort om forskjellene på utstillingsmaller og bruksmaller. Men, du går fra berner sennen og alaska husky til belger, sant? Den overgangen er stor den..

Min første egne hund var en alaska husky, og selv om han var forholdsvis lettrent, forholdsvis lydig og vi trente forholdsvis mye, så var overgangen fra han til terven veldig stor - og det var terv, langhårsbelger.. De duger jo ikke til noe om man er litt seriøs, har jeg lært på forumet her (ja, jeg er lei den debatten)

Jeg var ikke bortskjemt med lettmotiverte hunder i utgangspunktet - jeg har vokst opp med dalmis og cocker, og første egne hund var som nevnt AH, og INGEN av mine belgere har vært vanskelige å motivere til å jobbe i forhold til det jeg har vært vant med før! Ikke engang frk. Dinersen, som mener hun er for pen til å måtte jobbe for å oppnå noe og egentlig ikke har mye av noen drifter annet enn jaktlyst på joggere, er vanskelig å motivere i forhold.

Belgere er lettlærte og kjappe i hodet - selv langhårsvariantene er det - og med Gubbelille (AH'en) hadde jeg tid til å se hva han tenkte at han skulle gjøre og stoppe han, den tiden har man ikke med belger - ganske enkelt fordi de gjør det de tenker når de tenker det. Der må jeg innrømme at jeg følte det var enklere med Gubbelille, han kunne jeg rette opp øvelsene med etterhvert han, med belgerene mine har jeg bare måtte lære meg at jeg burde få til øvelsen fra begynnelsen av.. Det er vanskeligere med avlæring enn innlæring, liksom

Det er - i motsetning til hva man får inntrykk av i sånne diskusjoner - flere bra belgere enn dårlige, selv på langhårsvariantene, selv jeg med min belgerhistorikk veit det.. Så hvis det står mellom å kjøpe groenendael, utstillingsmalle eller bruksmalle, så ville vel jeg anbefalt groenendael eller utstillingsmalle sånn i første omgang..

Neida, hverken bruks- eller utstillingsmalle er aktuell. Jeg spør bare fordi jeg er nysgjerrig jeg. Men groenendael vurderer jeg sterkt (og det hadde jeg jo ikke gjort hvis jeg ikke viste at flesteparten av belgerne var bra hunder). Og det er nettopp kjappheten og at den er lett å motiverer som jeg ser som belgerns styrke. Er ganske tungt å jobbe med en hund som er mye treigere enn deg også, selv om det blir noe helt annet. Jeg ønsker utfordring, og tror Groenendael kan passe fin til det jeg vil bruke den til. Uten at jeg har bestemt meg helt av den grunn. Kan ikke ha hund før til høsten uansett. Men igjen, jeg spurte ikke fordi jeg skal ha malle, bare fordi jeg er et generelt nysgjerrig menneske. Og når man hører så mye rart som i de fleste tilfeller ikke stemmer med egne erfaringer må man jo spørre!?

[Emilie]

Vi har da også hatt en mallesak, en bruksvariant - og det er vesentlig forskjell på han og de langhåra - rett nok så hadde han avknapp han også, han var sosial og kosete - ikke noe å si på det - men han var fanden så kreativ når han kjeda seg og ha makulerte ting fortere enn noe annet jeg har vært borti. En plast seng (heter det fera plast tro) - str. large gikk fløyten på 5 minutter - bare fordi man glemte å fjerne den - tepper ble behørlig makulert til det ugjenkjennelige om han kjedet seg - men han var en drøm å jobbe med - fokusert og svært samarbeidsvillig - og joda - han skal ha for at han hadde langt høyere intensitet enn en del av de langhåra - langt mer enn man faktisk egentlig trenger - han lå høyt i drifter og fremstod som en knallgutt på alle måter............. Han strøyk imidlertid både på forsvarets FA og den sivile............ på konsentrasjon - idet han ble utsatt for ting som ikke krevde at jaktlysten gjorde sitt inntog så meldte han seg ut........

Til sammenligning har de langhåra vi har testet bestått liksom...................

Leser jeg understimulert mellom linjene her eller? En hund som får det den trenger og krever, begynner ikke å makulere ting, ikke en bruksmalle heller. I så fall vil jeg kalle det feilvare. Det sier vel seg selv - en bruksmalle skal brukes.

[Guest Belgerpia]

Leser jeg understimulert mellom linjene her eller? .

Nei

[akela]

Når man avler ekstremhunder, så blir ikke alle etter boken - men uten at de er "feilvare" heller. De får bare et helt annet intensitetsnivå og virketrang, som eiere av "vanlige" hunder ikke helt vil forstå omfanget av... før man opplever dem på nært hold. Når hunden da er litt svakere på konsentrasjon eller andre egenskaper, og den ikke er helt balansert, så kan det bli slik. For eksempel.

Men det finnes ikke "perfekte" hunder - som er i perfekt balanse når det gjelder egenskaper. Men utslagene blir nokså annerledes når du i utgangspunktet driver med de mer ekstreme arbeidshundene, og det er en liten ubalanse.

Denne troen på at miljø og stimulans er ALT, stemmer jo ikke helt med kartet - som også bør inkludere genetisk nedarvede egenskaper.

[Guest Belgerpia]

Når man avler ekstremhunder, så blir ikke alle etter boken - men uten at de er "feilvare" heller. De får bare et helt annet intensitetsnivå og virketrang, som eiere av "vanlige" hunder ikke helt vil forstå omfanget av... før man opplever dem på nært hold. Når hunden da er litt svakere på konsentrasjon eller andre egenskaper, og den ikke er helt balansert, så kan det bli slik. For eksempel.

Men det finnes ikke "perfekte" hunder - som er i perfekt balanse når det gjelder egenskaper. Men utslagene blir nokså annerledes når du i utgangspunktet driver med de mer ekstreme arbeidshundene, og det er en liten ubalanse.

Denne troen på at miljø og stimulans er ALT, stemmer jo ikke helt med kartet - som også bør inkludere genetisk nedarvede egenskaper.

...takk...

fjernet man alle muligheter til underholdning - dvs. tepper, senger osv. - så lå han vakkert på rygg med beina oppetter veggen og snorksov........... cool kar egentlig ......... men han måtte årne litt om det var noe å årne....... (det også uten noen form for stress, det virket som om han syntes det var kos på en måte *ler*)

[Emilie]

Ok, og det sier vel seg selv en bruksmalle kan også brukes andre steder enn i runderingsløypen, treningsbanen osv. Nå finnes den også som makulator