Gå til innhold
Hundesonen.no

kastrere alle ikke-avlsdyr


Tonje

Recommended Posts

Jeg har lest en lignende diskusjon på et annet forum,der mange mener at det burde være en lov som sier at alle hunder som ikke skal avles på,bør kastreres/steriliseres. Noen mener at man da vil få bukt med mange som driver useriøst opprett,både av renrasede og blandinger. Noen mener at mange da også vil slippe mye problemer med hormonelle hannhunder.

Jeg har ikke tenkt over dette så mye selv,man er vel igrunn uenig,for jeg har jo ikke kastrert hannhunden min,som aldri skal brukes i avl.

Men om det hadde blitt en slik lov,hvem skulle da bestemme hvilke dyr som skulle bli avlsdyr og ikke? skulle all blandingsavl bli forbudt?

Så,hva mener dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

jeg må si meg enig i deg, vil nok ikke sterilisere bikkja mi om han ikke "når opp". Men jeg tror absolutt en sånn lov kan ha noe for seg, spesielt for de hardest belastede rasene. Og hvem som skulle bestemt? avlsrådet i den aktuelle raseklubb godkjenner avlshunder... og så var den blandingsavlen da... hva skal man finne på der? utrolig mye fine hunder.

Egentlig litt vanskelig case dette..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes personlig det er et elendig forslag, siden det blir ufattelige mange problemstillinger knyttet til det: HVEM skal bestemme HVEM, så og si...

Se på avlsutvalg i raseklubber, bare krangel og tull og uenighet ofte. Raseklubber klarer ikke å sette strenge nok avlskrav i utgangspunktet, eller NKK godkjenner med lavere terskel enn strenge krav i raseklubber (som på rottweiler).

Og som vanlig: Hvem skal sjekke at alle overholder det? Hvordan vite om en tispe er sterilisert, litt vanskelig å se utenpå? Som vanlig vil de useriøse - som er nettopp de man vil til livs - være de som bryter loven, og jeg tror ikke politiet er veldig interessert i å gjøre noe med det.

Husker en engelsk hundeekspert som erfarte så mange dårlige weimaranerhannhunder, at han i sin tid foreslo kastrering av alle hanner - unntatt avlsdyrene. Men innså vel at det var urealistisk, selv om han prøvde å foreslå nedfrysing av sæd fra alle hannhunder: For det kan komme i direkte strid med de etiske kravene til hundeoppdrett og genetisk mangfold i små raser. Og når man har kastrert, så vil man ikke se det "normale" gemyttet - man legger opp til at man ALDRI får vite, heller enn å prøve å avle bedre hunder mentalt.

I USA massekastrerer man i stor grad fordi hundeholdet der DELS er preget av en annen uansvarlighet enn her; med løshunder på annet vis og endel andre holdninger hos folk i, kall det... underklassen? Men når man kommer til seriøse oppdrettere av kvalitetshunder, er det andre holdninger - der holder man i blant valper lenger, skiller i show quality og pet quality, og kastrerer kanskje de sistnevnte. Men show quality behøver ikke bety avlsdyr heller.

Og så ER det faktisk ikke påbudt.

Noe annet og bedre, er jo å regulere avlen bedre - stille strengere krav til avlsdyr, rett og slett la være å premiere de hannhundene som er for hingstete eller som har for heftig gemytt og har for mye testosteron i seg, at man setter opp "faresignal" ved visse raser - og krever en annen oppfølging fra klubb/NKK/et tilsyn el.l.

Og så kunne man jo lage et register over alle hunder, som alle MÅ stå i, og der oppdrettere registreres - og med oppdretter mener man da ALLE som har kull, renraset eller blanding. Og dersom man ser uønskede ting utvikle seg, at man kan gå inn og si at "dette får du ikke lov til mer", og frata dem lisens eller lignende.

Men til syvende og sist... kanskje det er KJØPERNE/EIERNE det burde stilles krav til?

For hadde hundeeiere gjort det de burde, og valgt seriøst når de kjøper hund, og satt seg inn i ting, så ville jo de useriøse ikke gjort så god business?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg mener ikke at det skulle vært en lov som påla folk å kastrere hundene sine hvis de ikke skulle brukes i avl. Den ville vært temmelig vanskelig å håndhevet, og de som hadde fulgt den hadde ikke vært målgruppen (useriøse "oppdrettere"). Men jeg mener at det burde vært lettere å kastrere, hvis man ønsket det. Nå til dags må man jo spore opp en bonde av en dyrlege for å få til en kastrering, og det gjelder selv om man har blandingshund. Ingen (nesten) vil jo føre videre blandingshunder i avl, men de er helt greie å eie. Hvis man da ønsker å kastrere, så ser jeg ingen grunn til at det ikke burde vært lettere å få dette gjort. Skulle jo tro at dyrleger med hode på rette plassen, skjønte at det var litt lurt å kastrere blandingshunder, spesielt hvis de kanskje har sine hormonelle problemer, men sånn er det slett ikke alltid. Dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg er ikke så fan av at det gjøres med alt av hester heller jeg da. Det er jo en kjennsgjerning at veldig mange kastrerte dyr forandrer personlighet, og for å begynne med begynnelsen synes jeg egentlig ikke det er så greit.. Har du ikke kapasitet til å takle en hannhund av en viss rase uten å kastrere den får du søren meg kjøpe en tispe istedet, eller kikke på en annen rase. Så er det jo som Akela sier, hvem skulle sjekket, hvem skulle bestemme? Hva med raser som BC o.l. som ikke har samme type avlsgodkjenningssystem som mange andre raser? Jeg ville ALDRI kastrert MIN hannhund fordi han ikke skulle brukes i avl, når det ikke var noe som helst poeng i å gjøre det ellers.. Jeg hadde fint kontroll på han, han fikk ikke sjansen til å stikke av og finne løpetisper. Når det gjelder tispa jeg har nå skal jeg nok klare å holde kontroll på henne og, de seks ukene det er i året.

Huldra: Dyrleger med hodet på rette plassen følger norsk lov, som sier at det ikke er tillatt å kastrere hunder med mindre det er pga helsen.

Nei, heller få til et bedre samarbeid med NKK og raseklubber, ha et mye strengere avlsgodkjenningssystem, og innføre sertifikat for (godkjente) oppdrettere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er et skikkelig dårlig forslag, selv om jeg er enig i at man burde funnet en måte å unngå useriøs avl på. Det å kastrere/sterilisere forandrer faktisk endel med den enkelte hund også, og jeg synes ikke det er noe man skal utsette alle hunder for. Også er jeg litt sånn prinsipielt imot at man skal kunne styre sånt - jeg tror man kommer mye lenger med retningslinjer enn forbud..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå er ikke jeg for ett påbud, men jeg er for en lovendring som tilsier at de EIERENE som ønsker å kastrere sine hunder, enten det er hann eller hunnkjønn, skal få gjøre det, uten å måtte ha medisinsk årsak. Når det gjelder atferds endringer ved kastrering, så er ikke jeg så sikker på om jeg er enig i "at de fleste" forandrer seg, tvert i mot, så er min erfaring at de færreste forandrer seg nevneverdig. (Dette noenganger til eiers fortvilelse..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kom denne diskusjonen igang. Så bra! At hunden forandrer seg er jo ofte til det bedre. Men f.eks en hund som har gått i avl men er enten for gammel eller noe sånt kan få lov å være hannhund. Kastrere de tildlig isåfall. Ikke ødlegge noe, men ta ansvar ellers så ender hunder opp som katter.. Overalt og ingen har kontroll!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det sånn - så tror jeg det er færre "uhell", og kanskje flere "ååå så gøy det hadde vært med valper". Men jo, kanskje en dash idioter som har glemt visse elementære ting som man muligens hadde nærmere før, når man hadde litt nærmere kontakt med bondelivet og naturen etc - at en tispe med løpetid som stikker av HØYST sannsynlig har parret seg. Men idag har man jo da abortsprøyter. Så "idiotene" vil man neppe kunne gardere seg mot - men samtidig ligger idioteierne tynt an, så streng hundelovene er idag.

Og idiotene ville sikkert ikke kastrert tispa eller hannhunden heller, fordi det koster penger. Det er jo deres paralleller i katteeierne som sørger for at det er mye "villkatter" og uønskede kattunger rundt, i en tid der p-piller og sterilisering gjør det til en SMAL sak å holde uhell unna.

En "normal" hundeeier som bruker hodet på normalt vis vil ikke ha det GRANN problem å holde hundene sine unna slike "uhell". Kanskje det heller burde vært sertifisering på ALLE som skal ha valpekull, uansett renraset eller blanding, og et større ansvar enn bare å sette igang med et kull... det er en mye bedre vei å gå.

Men personlighetsmessig blir det STORE forandringer. Dersom noen synes det er greit å ha litt passe underkastende, myke, småusikre hannhunder.... synd for dem. For DET tror jeg blir hovedårsaken til at kastrering er så ønsket - folk klarer ikke å trene bikkja før det er for seint.

Seinest idag hørte jeg om en som hadde hannhund som var usikker på små barn - og som nå mente at kastrering HELT SIKKERT ville løse alt... Hjelp sukk og stønn... bikkja hadde vist denne atferden en god stund, men de håpet "det ville gå over". Slike burde jo ikke hatt denne typen hund eller hannhund i utgangspunktet, fordi de ikke klarer å legge ned NORMAL trening i en hund.

Har sett mange kastrerte hannhunder som ikke hadde behøvd å være kastrert dersom eier hadde hatt reelle forventninger/forståelse for hva som må legges ned og hva som vil komme, og der et godt kurs/en god trener i TIDE ville gjort mye mer for at hunden skulle bli bedre.

Dessuten er det bare 60 prosent av hannhundaggresjonene som hjelpes på..

Når det gjelder tisper, for at sykdomsforekomst - kreft/jursvulster - skal reduseres risikoen for, så må dette gjøres så tidlig at man ikke rekker å se om dette kunne blitt et verdifullt avlsdyr, så ved senere kastrering minsker man ikke sykdomsforekomst. Altså intet poeng. Og vi har hatt mange tisper uten livmorbetennelse, før den første dukket opp, så det er jo også reelt sett unntakene i forhold til normalen. Atferdsmessig gavner det lite å kastrere tisper.

Så det ER bare for eiers "latskap" i majoriteten av tilfellene: Målrettet avl, vekk fra testosteronstruttende hannhunder a la dalmatiner og rottweiler, ville antagelig fungere bedre - og ellers det vanlige: Rett hund til rett eier, og GOD informasjon fra oppdretter. Det er også unntakene, de hundene som er overhormonelle - de er IKKE normalen, de heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kom denne diskusjonen igang. Så bra! At hunden forandrer seg er jo ofte til det bedre. Men f.eks en hund som har gått i avl men er enten for gammel eller noe sånt kan få lov å være hannhund. Kastrere de tildlig isåfall. Ikke ødlegge noe, men ta ansvar ellers så ender hunder opp som katter.. Overalt og ingen har kontroll!

At hunden forandrer seg er ofte til det bedre? Jeg kjenner mange kastrater som a) blir mobbeofre i hundegjengen, og b) blir latere, tykkere og mer bedagelige. Ingen av delene er ønskelige for meg. Og hvorfor i alle dager skal man være nødt til å kastrere en hund man har full kontroll på, som hannhund? Det ER et inngrep i narkose, med det det innebærer av risiko. Det ER ikke lov til å kastrere hunder i Norge med mindre det er en helsemessig grunn for det. Og jeg tror, som Akela sier, at de aller færreste kull er uhell, det er mer: ååh, hunden min er så snill og søt, og det er nabohunden og, valper hadde vært morsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fullstendig enig med Aya her og. Jeg syns vi som hundeeiere må tåle å ta ansvar for våre hunder. Og det er faktisk ikke så vanvittig vanskelig å passe på så ikke tispa får parret seg. Det handler rett og slett om å ta ansvar og konsekvensene av det å ha hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvem skulle sitti og bestemt hvilke hunder som skulle vært fremtidige avlsdyr, og hvilke som ikke skulle vært det? En komitee som NKK oppnevnte som alle hunder skulle mønstres for? Og de som ikke møter opp, eller ikke passerer bli hentet av myndighetene og kastrert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og som apropos til det Nirm sier, som jeg også skrev mye om i mitt "gamle" innlegg... det er knapt NOE sted det er så mye krangel som i hundeverdenen!

Se på et hvilket som helst avlsråd i en klubb! Der er det "mine hunder" og "dine hunder", og noen er beinharde på ditt og andre på datt. Bruksavlede hunder ville ryke rett ut for en eksteriørorientert ekspert i "todelte" raser, men hvem har rett?

Og hva med mentalitet?

Hvem skal teste det?

Og når? De fleste hunder er ikke psykisk modne før de er godt voksne, og da er de fleste positive sider ved kastreringen ikke så lette å oppnå...

Men som sagt: Jeg kjenner til parringer som nær ble frarådet av klubben, på grunn av upremiert hannhund og en relativt teit og sosialt uintelligent oppdretter, som ble opphav til hunder som er blitt blant tidenes mest berømte og høyest premierte i sine raser - og da snakker vi om på verdensbasis.... og som også har gitt sine gode kvaliteter videre til avkommet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir det tatt ansvar da?

At det er krangel i hundeverden er vel ikke noe nytt.. Jeg gikk fra hestemiljøet med stor tro på at hundemiljøet var bedre, men neida det er faktisk værre!

Avlsrådet i diverse hundeklubber er jo bare surr.. Ingen som vet noe eller kan svare deg på noe som helst.

Nei, ikke vet jeg.. Det er jo alltid to sider av en sak. Og jeg fremmet bare den ene, og jeg tåler å få litt refs osv. morro å se hva folk mener..

Marco er jo kastrert og jeg angrer ikke ett sekund! Han er like arbeidsvillig og har samme lekelyst og jaktlyst. Så ifølge Aya har jeg jo bare hatt flaks da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir det tatt ansvar da?

At det er krangel i hundeverden er vel ikke noe nytt.. Jeg gikk fra hestemiljøet med stor tro på at hundemiljøet var bedre, men neida det er faktisk værre!

Avlsrådet i diverse hundeklubber er jo bare surr.. Ingen som vet noe eller kan svare deg på noe som helst.

Nei, ikke vet jeg.. Det er jo alltid to sider av en sak. Og jeg fremmet bare den ene, og jeg tåler å få litt refs osv. morro å se hva folk mener..

Marco er jo kastrert og jeg angrer ikke ett sekund! Han er like arbeidsvillig og har samme lekelyst og jaktlyst. Så ifølge Aya har jeg jo bare hatt flaks da..

Det er ikke noe galt i at du har valgt dette, og dette var sikkert riktig valg for dere, men kan du svare på HVORFOR man skal kastrere alle hannhunder som ikke skal brukes i avl når det ikke er nødvendig. HVORFOR skal jeg kastrere hannhundene mine, som jeg har full kontroll over, som aldri får lov til å stikke av for å finne en løpetispe? Hvorfor skal de bli tvunget til å gå gjennom en operasjon (som faktisk hverken er lovlig i Norge, og som medfører risiko- som alle operasjoner), for ingenting? I mine øyne blir det like sykt å ha et sånt lovforslag som å foreslå at alle hunder som ikke brukes til bruks eller jakt skal operere bort stemmebåndene.. Ja, for da slipper vi jo bjeffing i borettslagene. Begge deler er totalt meningsløst.

Dessuten tviler jeg på at de som faktisk ER grunnen til at det kommer mange blandingskull eller dårlige kull vil følge opp en sånn lov uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for å være helt ærlig så må jeg si at hvis det kommer en lov som er slik så må prisen på kastrering reduseres kraftig i hvertfall.

Eneste grunn til at vi ikke har gjort noe slikt med vår samojed er prisen på inngrepet, så lenge ikke hunden er syk så vil jo ikke forsikringen dekke en slik opperasjon, og det så betale 4-6000,- for å kastrere en tispe som ellers er frisk og fin er i mitt syn bortkastet, jeg klarer fint å holde unna hannhunder fra henne når hun løper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe galt i at du har valgt dette, og dette var sikkert riktig valg for dere, men kan du svare på HVORFOR man skal kastrere alle hannhunder som ikke skal brukes i avl når det ikke er nødvendig. HVORFOR skal jeg kastrere hannhundene mine, som jeg har full kontroll over, som aldri får lov til å stikke av for å finne en løpetispe? Hvorfor skal de bli tvunget til å gå gjennom en operasjon (som faktisk hverken er lovlig i Norge, og som medfører risiko- som alle operasjoner), for ingenting? I mine øyne blir det like sykt å ha et sånt lovforslag som å foreslå at alle hunder som ikke brukes til bruks eller jakt skal operere bort stemmebåndene.. Ja, for da slipper vi jo bjeffing i borettslagene. Begge deler er totalt meningsløst.

Dessuten tviler jeg på at de som faktisk ER grunnen til at det kommer mange blandingskull eller dårlige kull vil følge opp en sånn lov uansett.

At det ikke er noe galt i at jeg har valgt dette er jeg helt klar over. For her var det jo medisinske grunner og andre grunner.

Hvorfor det burde bli innført er jo fordi at det er ikke alle som har kontroll på sine hunder Aya. Har du virkelig kontroll på en hund som nettopp er kommet i puberteten, og det eneste som står i hodet på den er løpetisper? kanskje du har, men ikke alle andre..

Det trenger nødvendigvis ikke bli en lovendring, men en lavere pris og enklere å gjøre det.

Selfølgelig er det risiko. Mye annet som er risiko i hundelivet. Og det er ikke sikkert at det er en god greie for å bli kvitt "uønskede" kull, men visst man da senket prisen og at det var greitt å kastrere en hund man ikke kan eller vil bruke i avl. Da ville kanskje flere kastrere hannhunder som ikke kan brukes i avl.

Og det kryr av hundeeiere som ikke har kontroll. Det er flere løse hannhunder her, og hadde den vært kastrert hadde jeg ikke hatt noen grunn til bekymring, så sant den ikke var aggresiv...

Hunder er kjappe dyr, skal ikke så mye til før de sniker seg ut, lærer å åpne dører, løper fra eier på tur osv osv osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det ikke er noe galt i at jeg har valgt dette er jeg helt klar over. For her var det jo medisinske grunner og andre grunner.

Hvorfor det burde bli innført er jo fordi at det er ikke alle som har kontroll på sine hunder Aya. Har du virkelig kontroll på en hund som nettopp er kommet i puberteten, og det eneste som står i hodet på den er løpetisper? kanskje du har, men ikke alle andre..

Det trenger nødvendigvis ikke bli en lovendring, men en lavere pris og enklere å gjøre det.

Selfølgelig er det risiko. Mye annet som er risiko i hundelivet. Og det er ikke sikkert at det er en god greie for å bli kvitt "uønskede" kull, men visst man da senket prisen og at det var greitt å kastrere en hund man ikke kan eller vil bruke i avl. Da ville kanskje flere kastrere hannhunder som ikke kan brukes i avl.

Og det kryr av hundeeiere som ikke har kontroll. Det er flere løse hannhunder her, og hadde den vært kastrert hadde jeg ikke hatt noen grunn til bekymring, så sant den ikke var aggresiv...

Hunder er kjappe dyr, skal ikke så mye til før de sniker seg ut, lærer å åpne dører, løper fra eier på tur osv osv osv..

Men synes du helt ærlig at det er GREIT å utføre et slikt inngrep på en ellers helt FRISK hannhund, som kun har naturlige instinkter? Ingen av mine pubertetslus har bare hatt tisper på hjernen, det har ikke vært noe å tenke på engang. Dessuten tror jeg igjen at det egentlig ikke ER så mange uhell jeg.. Jeg tror det er veldig mye "ååh, hunden min er verdens snilleste, og det er naboen sin og.. Valper?". Der uhell vanligvis skjer (på landet hvor hundene tusler rundt løse- vil jeg tro), tviler jeg sterkt på at eieren hadde giddet å kastrere. Jeg tror billigere og lovlig kastraksjon hadde blitt en sovepute, og et helt vanlig inngrep, og det synes jeg er HELT på trynet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen TULLETE argumenter å dra for kastrering. En noenlunde evnesterk hundeeier klarer utmerket godt å låse en dør, eller på annet vis ha kontroll over hunden sin så den ikke stikker av. Klarer man ikke det, klarer man ikke å ha hund i det hele tatt.

Men det er kanskje ikke LETTVINT nok? For det er nettopp dette lettvinte som gjør at mange prøver å få kastrert hannhundene sine:

For det første trodde de kanskje det skulle være "så lett så" å ha en hannhund, uansett om rasen er stor eller krevende eller at de ikke har hatt hund før, og kjøper seg "for mye" hund. Eller de tror blandingshunder er unntatt fra ting? Ser de pussigste folk med rottweilerblandinger, som antagelig ikke ville kjøpt seg en renraset rottweiler - men som tror blandinger "vannes ut" eller blir noen "intethund"-aktige greier.

For det andre så gjør de halvhjertede dresseringsforsøk. Noen nybegynnere, som er villige til å lytte og lære, de får UTMERKET kustus på hundene sine - mens andre prøver sånn halvveis, begynner å gnåle når hannhunden er to år og ustyrlig, fordi de som eier ikke har gjort jobben.

Og når problemene først er der, med ustyrlige hannhunder også på "dameområdet" såvel som med aggresjoner mot andre hannhunder - ja, da skal det kastreres. Spør dem om de har tenkt å følge på med trening, slik ALLE anbefaler gjøres i etterkant av "nødvendige" (krise)kastreringer?

Er IKKE mange som er så flinke der, som til det atskillig mer lettvinte og tidsbesparende å gjelle hannhunden...

Skal det gjøres mer lettvint å ha hund, så burde folk ikke HA hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke skjønne hvorfor man skulle kastrere friske dyr uten problemer. Det blir litt som om alle mennesker skulle fjerne blindtarmen, bare for sikkerhets skyld.

Syns også at det er greit at det skal være en medisinsk årsak til kastrering. Om en hannhund faktisk er overhormonell, og ikke bare kjaser og maser pga manglende oppdragelse, vil det regnes som en medisinsk grunn til kastrering. Mitt inntrykk er at de fleste hannhunder som blir kastrerte bare pga hormoner og som ikke har andre adferdsproblemer, stort sett blir sitt vanlige jeg etterpå, men at de blir mindre stresset. (Jeg savner forsåvidt et godt medisinsk alternativ som ikke er like drastisk som kirurgisk kastrering, og som ikke er like helsefarlig som kjemisk kastrering.) Selvfølgelig burde det også gjøre noe på avlsfronten for å begrense produksjonen av testosteronbomber.

Det at vi ser mange hunder som kanskje får andre eller nye adferdsproblemer etter kastrering, tror jeg skyldes at mange kasterer uten å vite nok om hva kastrering hjelper på og hva som må jobbes med på andre måter. Jeg syns at det blir mye hysteri rundt dette med kastrering. I noen tilfeller er det et godt tiltak - i andre ikke. Det som er viktig er at det blir tatt en kompetent vurdering om det skal kastreres eller ikke.

På den ene siden er det en del hunder som stresser og maser og, hvor eier klandrer seg selv for problemet og jobber og jobber med hunden, uten å vite at problemet er hormonelt betinget. (Og, ja det er grenser for hvor mye du kan senke testosteronnivået ved trening av lydighet.)

På den andre siden er det folk som har skaffet seg feil hund, og som ikke har evne til eller ikke gidder å trene hunden skikkelig.

Og i mellom disse ytterpunktene finnes det mange avskygninger og nyanser. Jeg tror at adferdsekspertene ofte burde lære mer om medisinske årsaker til problemer, og at veterinærer ofte burde lære mer om adferd. Kanskje veterinær og adferdsterapaut burde jobbe i team når det kommer opp spørsmål om kastrering?

Og når det gjelder alle de andre hundene, så er vel de fleste enige i at alle hunder trenger oppdragelse og sosialisering, at pubertetshunder ofte kan kreve litt mer enn voksne hunder, at folk må velge rase/kjønn som passer for dem, og at både hannhundeiere og tispeeiere gjør sin del av jobben for å hindre tjuvparringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
×
×
  • Opprett ny...