Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen spørsmål om jaktgolden, jaktlabrador og working springer


Telli

Recommended Posts

Jeg er på leting etter en ny hund jeg kan konkurrere med i agility, lydighet og bruks. Jeg ønsker meg en aktiv og intens hund med mye fart og motor, men som samtidig greier å roe seg ned når den er innendørs og det ikke skjer noe. Jeg har liten erfaring med jaktretrievere, men får dem stadig anbefalt, og ut ifra det jeg har lest og det lille jeg har sett, tror jeg de kan passe meg bra. Hunden vil bli trent daglig i lydighet, agility eller spor. Jeg kan også trene apportering og feltsøk i skogen noen ganger i uka.

Men trenger disse hundene å få jobbe med ordentlig vilt? Tror dere en jaktretriever vil være fornøyd om den blir aktivisert på alternative måter eller bør disse hundene komme til jegere eller andre som er interessert i jakttrening?

Jeg lurer også på hva som er forskjellen mellom jaktlabrador og jaktgolden.

Er den ene typen bedre egnet enn den andre til agility?

Hvilken av disse to hundetypene tror dere passer meg best?

Jeg har også sett litt på working springer spaniel og fått høre veldig mye forskjellig om dem.

Hvis noen vil dele sin erfaring med denne hundetypen blir jeg også veldig glad!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Jeg har en jaktlab-tispe (Merethe) på snart 8 år, vi driver aktivt med agility, litt blodspor og jakt på hobbybasis.

Jakt labben har bra med motor og er lett å motivere. Finner roen inne og er ikke avhengig av å jobbe hardt hver dag for å være en fornøyd hund. Jeg trener stort sett ca 3 deg pr uke ellers blir det selvfølgelig turer, alt fra 1-3 timer de dagene det ikke er trening.

En retriever trenger ikke å drive jakt for å være lykkelig, det er nå min mening ihvertfall,så lenge hunden får stimuli på andre måter. Men du vil se at når man går tur med hunden løs vil den instinktivt jobbe mye med nesen, ser ganske tydelig når Merethe fanger opp et hjortespor eller får ferten av fugl.

Det er ikke i den grad at dette er et problem, jeg har ingen problemer med å avbryte henne om jeg synes hun stikker for langt, noe som skjelden skjer. Jaktlabbene er veldig førerorientert, å trene agility med en hund som er med deg hele iden er utrolig gøy :ahappy:

Har den erfaring at jaktlinjene gir ganske friske hunder, forutenom noen potekutt og en oppspist tampong som blokket tarmen har Merethe vært en frisk hund.

Vet lite om jaktgolden, så det blir vanskelig å si hva som passer deg best.

Ift bruks delen så får jo du vurdere hvilken sporingsteknikk som passer best for deg. Labbisen sporer med nesen lengst nedi bakken, golden litt høyere og flaten enda litt høyere igjen. Hva det utgjør i tekninske forskjeller husker jeg ikke, falt ut i den delen av "foredraget" (les: nachspiel...) :rolleyes:

Lykke til med valg av hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Tusen takk for svar!

Gøy å høre om en jaktlabrador som trener agility!

Du må si ifra hvis du skal konkurrere i østlandsområde en gang. Hadde vært veldig moro å se på! :rolleyes:

Ellers høres hun jo ut som en hund som kunne passet meg veldig godt.

Hvilket oppdrett kommer Merethe fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Tusen takk for svar!

Gøy å høre om en jaktlabrador som trener agility!

Du må si ifra hvis du skal konkurrere i østlandsområde en gang. Hadde vært veldig moro å se på! :rolleyes:

Ellers høres hun jo ut som en hund som kunne passet meg veldig godt.

Hvilket oppdrett kommer Merethe fra?

Det skal jeg gjøre vettu, blir nok ikke med det første, har endel annet på programmet frem til sommeren. Må se om jeg klarer å plukke vekk rivfeilene (førstemann imål...) Står foreløpig stille i kl 2, har 2 hopp og agility napp.

Merethe kommer fra Øyvind Veel (Soft Rush Acting Merethe) og er kullsøster med Lina som gjør de bra i jakt, hun konkurrerer i eliteklasse. Ellers vet jeg om to til fra samme oppdrett som gjør det bra i jakt, men husker ikke navn i farten. Merethe er ganske myk og det er ganske stor forskjell på hundene fra Øyvind kontra hundene fra Tandebo(?) som er tøffere og mer treningskrevende.

Ikke så dumt å titte litt i Sverige om du bestemmer deg for jaktlabbe.

http://www.searover.nu/

http://carmals.se/

http://www.ssrk.se/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på leting etter en ny hund jeg kan konkurrere med i agility, lydighet og bruks. Jeg ønsker meg en aktiv og intens hund med mye fart og motor, men som samtidig greier å roe seg ned når den er innendørs og det ikke skjer noe. Jeg har liten erfaring med jaktretrievere, men får dem stadig anbefalt, og ut ifra det jeg har lest og det lille jeg har sett, tror jeg de kan passe meg bra. Hunden vil bli trent daglig i lydighet, agility eller spor. Jeg kan også trene apportering og feltsøk i skogen noen ganger i uka.

Men trenger disse hundene å få jobbe med ordentlig vilt? Tror dere en jaktretriever vil være fornøyd om den blir aktivisert på alternative måter eller bør disse hundene komme til jegere eller andre som er interessert i jakttrening?

Jeg lurer også på hva som er forskjellen mellom jaktlabrador og jaktgolden.

Er den ene typen bedre egnet enn den andre til agility?

Hvilken av disse to hundetypene tror dere passer meg best?

Jeg har også sett litt på working springer spaniel og fått høre veldig mye forskjellig om dem.

Hvis noen vil dele sin erfaring med denne hundetypen blir jeg også veldig glad!

Hei Telli!

Jeg har jaktlabrador, og kunne ikke vært mer fornøyd med rasevalget. Jeg får alt jeg vil ha i den hunden, hun er brukendes til absolutt alt jeg kan tenke meg. Og bonusen er at de faktisk ser veldig bra ut i forhold til mer eksteriøravlede labradorer. Jaktlinjene i retrieverne gir deg en mer våken, intens, hardtarbeidende hund med maks tempo og viljestyrke. Samtidig kan de ligge og daffe når du ikke har mulighet til å trene, de går ikke på veggen av den grunn. Min trenes i jakt og lydighet og jeg ser at dette er det hun lever for. Men en jaktlabrador MÅ ikke ha fjær mellom tennene for å trives! De trenger et aktivt liv hvor de kan delta mest mulig og få apporterings-relaterte oppgaver, men de må ikke hente dummies hver dag av den grunn. En jaktlabbe som trener agility og feltsøk (f.eks) med jevne mellomrom er en meget lykkelig hund.

Det er en forskjell mellom jaktgolden og jaktlabrador. Først skal det nevnes at det var en jaktgolden som vant IGL Retriever Championship 2006 i England og danket ut samtlige labradorer, og det skal jeg jammen ta av meg hatten for. Men det er fortsatt en grunn til at de fleste jaktinteresserte retrievereierne og jegerne holder seg til labrador. Det er en rase som er (med unntak) mer pågående og tøff i jaktsituasjon, som strekker til der golden faller ut. Det gjelder ofte å ta seg over hindringer, hoppe ut i vann uten å nøle, markere vilt og huske de i lang tid etterpå hvor de ligger. Der er labrador helt suveren. Dette er selvfølgelig noe folk har forskjellig oppfatning av, men jeg tror de fleste kan tenke seg til at de fleste jaktfolk har labrador.

Morsomt at *mokken* nevner kennel Tandenbo's, det er svigerfaren min :D Det er ikke så mange kull der for tiden, men det er nok av kull i Sverige og England og det er veldig lett å importere fra disse to landene siden de er rabiesfrie. Og jeg ville nok sett meg om over grensa hvis jeg var deg, det er lite field trial linjer i Norge og hvis du først skal ha jaktlabrador så er det ålreit å kjøpe av en oppdretter som er anerkjent for oppdrettet sitt og har hunder som gjør det bra. Searover er nevnt, det er kjempeflinke damer som driver den kennelen. Du har også kennel Moormans, Mincers, Justlike, Thorsvi og Streamlights.

Jeg sender deg link til hjemmesiden min på PM, (jeg får ikke lov til å linke til siden min her på forumet)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen begge to!

Takk for masse nyttig info og for liste over gode oppdrettere! :icon_confused: Veldig fint å få noen anbefalinger når man selv ikke er inne i miljøet i det hele tatt.

Beklager at dette svaret kommer sent. Har vært så opptatt i det siste at jeg ikke har fått satt meg ordentlig ned og skrive svar til dere.

Men nå har jeg et spørsmål til:

Er det noen forskjell i gemyttet på jaktlabradorene og de utstillingsavlede labradorene? I forhold til sosialitet, aggresjon, nerver osv?

Må se om jeg klarer å plukke vekk rivfeilene (førstemann imål...) Står foreløpig stille i kl 2, har 2 hopp og agility napp.

Lykke til med treningen! :(

Til slutt et bilde av engelen min:

Fint å se enda et bilde av Lisa! Har vært innom siden din flere ganger for å se på bilder av den vakreste labradoren jeg vet. Herlig med slike lettbygde retrievere! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen begge to!

Takk for masse nyttig info og for liste over gode oppdrettere! :icon_confused: Veldig fint å få noen anbefalinger når man selv ikke er inne i miljøet i det hele tatt.

Beklager at dette svaret kommer sent. Har vært så opptatt i det siste at jeg ikke har fått satt meg ordentlig ned og skrive svar til dere.

Men nå har jeg et spørsmål til:

Er det noen forskjell i gemyttet på jaktlabradorene og de utstillingsavlede labradorene? I forhold til sosialitet, aggresjon, nerver osv?

Ja, det er litt forskjell. Den største forskjellen er at jaktavlede labradorer har MYE motor, og derfor er det veldig lett å stresse opp hunden negativt, og prege de i feil retning ved å være overivrig med trening som gjør hunden utålmodig og trippete. En ting som gjerne utløser negativt stress hos dem er å trene intensivt apportering eller å presse hunden til å gjøre vanskelige oppgaver som den ikke har erfaring med. Dette vet jeg alt om - dessverre. Men, bruker du litt sunt bondevett og tar deg tid med hunden så kan du utnytte den motoren i hunden som gir deg verdens beste apportør og arbeidskamerat, som aldri nøler, som alltid er klar for å jobbe, og som gjerne sitter ved din side og følger deg overalt uten å lage scener for noe som helst.

Uten den motoren hadde de ikke vært jakthunder - husk det.

Aggresjon, sosialitet vil jeg tro er akkurat likt. Men sånn treningsmessig så har du mye større arbeidskapasitet i en jaktlabbe - selvfølgelig med unntak. Noen jaktlabber er stressa pipedyr, og noen utstillingslabber er arbeidsjern. Sånn er det bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt utenfor hovedtemaet. Men etter å ha vokst opp med noen arbeidsjern av ("vanlig") labrador og golden retrievere så har jeg planer om at neste hund skal være enten jaktlabrador eller jaktgolden og skal bruke den til stort sett det samme som deg. En litt alt mulig hund, men ikke jakt.

Har tenkt på dette, lest, tenkt, planlagt og tenk i vel snart ett halvt år nå men jeg får aldri bestemt meg. For 2uker siden var jeg 100% sikker på labradoren og begynte å peile ut oppdrettere som skulle ha muligens kull om ett års tid, men denna uka har jeg falt tilbake på golden og er usikker igjen.hehe

Det jeg vil frem til er at begge rasene er helt ypperlige uansett. Så må man bare satse på en god oppdretter og gode foreldre individer:)

Working springer spaniel har jeg kun erfaring fra min tante og onkel sin som var en superstressa hund som stort sett kunne stillt innen kategorien "flyvende hunder". Når han ble 13år begynte han å roe seg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare erfaring med working springere egentlig... ikke egen erfaring men min vennine har 2 stk. Hvis jeg noensinne skal ha en hund som kan jobbe til den stuper men samtidig er en kløpper på å slappe av i lange perioder så blir det w.s..helt klart...Desverre har jeg hang ups på belgeren:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...