Gå til innhold
Hundesonen.no

Irsk terrier


Minadachs

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har planer om hund nr.2 kanskje i 2008. Og jeg har tenkt ut mange raser, og det er altfor vanskelig. Har forhørt meg mye, og det er fortsatt vanskelig. Men har holdt en knapp på dansk svensk gårdshund og parson russel terrier, men synes også at irsk terrieren er så flott. Er det noen her som kan fortelle litt om den, og er det noen som har litt erfaring med de?

Håper på at noen vil hjelpe meg ^^

Skrevet

http://pic7.piczo.com/firbentevenner/?g=24645782&cr=7

Her kan du lese noen linker om Irsk Terrier.

http://www.alcaphi.com/

Her er en oppdretter som venter valper.

Henne kan du ringe å snakke med, veldig imøtekommende!

Hun har hatt rasen i 17 år, om jeg ikke tar feil!

Irsk Terrier er en veldig glad og sosial hund.

Den er leken og kan med fordel trenes opp til jakt, agillity eller sporhund.

Den er allsidig, modig og glad.

Og den elsker barn! Og egentlig alle mennesker.

Pelsen må nappes, aldri klippes. Klipper du den blir den lys og får mye underull, noe som kan resultere i så tett underulla at huden ikke får luft, så får man eksem i stedet.

Det er ikke vanskelig å nappe, og gjøres 2-3 ganger om året.

Men litt verre er det nok med utstillingspels så vi skal få hjelp til den.

Det er en frisk rase, lite sykdommer på den.

Men det er en arvelig lidelse som heter Cracket feet, heldigvis er den sjelden pga bevist avl.

Om en valp i kullet utvikler denne lidelsen kan ingen av søsknene avles på heller!

Den oppstår før fylt 1 år. Og det finnes ikke behandling for lidelsen.

Irsk terrier har rykte på seg for å være hissig.

Jeg har ikke møtt en hissig Irsk terrier, men har bare hilst på 5 stk da.

Men noen hisser opp sin hund før utstilling, og det kan vel være med på å skape dette ryktet?

En normal sosial trening fra starten av så er den like sosial med andre hunder som hvilken som helst annen rase. De to oppdretterne jeg var hos hadde hunder av flere raser og kjønn, og det var bare harmoni der i gården.

Irsk terrier er glad i høyder, klatrer for å ligge høyt.

Det er en fordel med ramper ute hvor hunden kan ligge å få oversikt.

Irsk Terrier er også veldig fiksert på mat!

Så pass på bordet og kjøkkenbenken.

Det kan ta litt tid før en Irsk Terrier blir renslig.

Det er ikke unormalt at de blir 9-12 mnd.

Vi trener Peico nå, og etter en uke har han begynt å gå til døra for å si fra.

Men uhell skjer. Og jeg tror dette kan jobbes med allerede i valpekassa, men det var dette oppdretter sa fra om til meg.

Jeg synes Irsk Terrier er flotte, morsomme, stilige og har et herlig gemytt. Ikke minst en STOR personlighet.

jeg vil anbefale deg å besøke en oppdretter, om du har muligheten.

Peico er fra Oppdal og det er to oppdrettere i Oslo, og muligens en i nord?

Det er jeg ikke sikker på.

Ellers er det i sverige og Danmark.

Det er ca 150 stk Irsk terrier i Norge i dag.

Er det noe du lurer på, så bare ta kontakt:)

http://www.dogbiz.com/dogs-grp4/irish-t/owning-it.htm

http://irish-terrier.de/en/index.html

Skrevet

Tusen takk for svar ^^ Dette var veldig morro å høre, skal nok ta kontakt med den oppdrettern, og så får jeg bare se videre ^^ Hehe, agility er noe jeg vil satse på, så kanskje det kommer en irsk terrier i løpet av 2008 ^^ hihi

Takk for svar

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...