Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye hadde dere vært villige til å gi


Tonjehelen1@hotmail.com

Recommended Posts

Selve prisen på en valp er ikke så stor sammenlagt med hva hunden kommer til å kose resten av livet - så det er helt andre ting en prisen jeg ville ha sett på ved et kjøp.

Sunnhet og gemytt på foreldredyrene, seriøsitet hos oppdretter, etc. Mangel av slikt er noe som RASKT kan koste langt mer i veterinærutgifter - så dette ville være første prioritet.

Så nei, jeg synes ikke en blandingshund automatisk er "verdt" så veldig mye mindre enn en med registreringspapirer fra NKK.. Så ja, 5.000,- for en sunn og frisk livskamerat hadde jeg gladlig betalt - såfremt organisert hundesport/avl ikke var et tema for meg.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personelig synes 5000,- er altfor mye å ta for en blanding, Jeg hadde ikke kjøpt det for en sånn pris. Det er jo suttern meg like mye som en renraset Border Collie og Kelpie ligger på nesten. De ligger på 5000-6000,-.

Pluss de kan ikke stille i brukshund , de kommer ikke inn på landslaget i lydighet hvis de hadde blitt så gode. Og si det sånn 5000,- for en sofahund - Nei takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personelig synes 5000,- er altfor mye å ta for en blanding, Jeg hadde ikke kjøpt det for en sånn pris. Det er jo suttern meg like mye som en renraset Border Collie og Kelpie ligger på nesten. De ligger på 5000-6000,-.

Pluss de kan ikke stille i brukshund , de kommer ikke inn på landslaget i lydighet hvis de hadde blitt så gode. Og si det sånn 5000,- for en sofahund - Nei takk.

At en ikke kan komme på landslaget i lydighet er da virkelig ikke ensbetydene med at man har en sofahund? Man kan jo fortsatt bruke hunden til hvilke aktiviteter en måtte ønske (utenom utstilling selvfølgelig), med ambisjoner om å gjøre det bra til og med! Det er jo ikke alle som har ambisjoner om å komme seg på landslaget mener jeg...

Som SusanneL sier så er det ikke det å kjøpe valpen som koster noe, men å ha den hele livet. Så om valpen kommer fra nogenlunde renrasede foreldre hvor en har oversikt over sykdomshistorien bakover i linjene, så ser jeg ikke helt problemet. Noe jeg hadde undersøkt litt om hadde vært om det kom fra folk som har hatt masse blandingsvalper fra før eller ikke. Om de har hatt masse blandingskull, hadde jeg nok vært litt forsiktig, jeg er ikke en tilhenger av såkalt planlagt blandingsavl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er umulig å si om 5000 er for mye for en blandingsvalp.

Det spørs jo hva som er gjort med denne valpen, og man betaler vel for trygghet? F.eks at valpen er godt oppfulgt med helseattest...chip-merket osv.

Jeg er av den oppfatning at en blandingsvalp godt kan være "verdt" de 5000, det er ingen menneskerett å kjøpe billig blanding, liksom. Kanskje eierne helst vil unngå dem som ikke vil betale, og det er vel opp til dem?

En blanding er like mye et individ som en renraset, og vi vet jo hvor "hysteriske" enkelte oppdrettere er når det gjelder å finne riktig kjøper :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes kanskje det er litt i overkant. Fordi det er ikke registreringsbeviset man betaler for, men for tryggheten ved å ha en registrert hund som man på forhånd kan sjekke om er HD/AA fri, foreldrenes resultater, besteforeldrenes gemytt osv osv. Samtidig skal man liksom ikke sitte å vurdere hvor mye et hundeliv er verdt i penger :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig der...men hva om eierne til disse valpene vet hvem både mor og far er, og kan vise til linjene deres? Det er jo ikke slik at all genetikk forsvinner når man blander to raser? (det var et spørsmål, ikke en påstand, for jeg er grønn på avl :twitch:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig der...men hva om eierne til disse valpene vet hvem både mor og far er, og kan vise til linjene deres? Det er jo ikke slik at all genetikk forsvinner når man blander to raser? (det var et spørsmål, ikke en påstand, for jeg er grønn på avl :twitch:)

Helt riktig det, genetikken forsvinner jo ikke automatisk ved å blande to raser. Men dessverre så er det veldig få eiere av blandingshund som røntger og øyelyser hunden sin slik at man med kjøp av en blandingsvalp får all info 3, 4 eller 5 generasjoner bakover. Men det hender jo at to renrasede hunder parrer seg ved et uhell, og dersom disse to hundene er registert så har man ganske mye info om blandingskullet. Da får man jo en viss pekepinn på hva foreldrene er gode for :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Selve prisen på en valp er ikke så stor sammenlagt med hva hunden kommer til å kose resten av livet - så det er helt andre ting en prisen jeg ville ha sett på ved et kjøp.

Sunnhet og gemytt på foreldredyrene, seriøsitet hos oppdretter, etc. Mangel av slikt er noe som RASKT kan koste langt mer i veterinærutgifter - så dette ville være første prioritet.

Så nei, jeg synes ikke en blandingshund automatisk er "verdt" så veldig mye mindre enn en med registreringspapirer fra NKK.. Så ja, 5.000,- for en sunn og frisk livskamerat hadde jeg gladlig betalt - såfremt organisert hundesport/avl ikke var et tema for meg.

Susanne

Veldig enig!

Men å betale 5000 for en blandingsvalp man ikke kjenner faren til, ikke kjenner HD/AA status til foreldrene, øyenlysningsresultater hvis det er raser som er plaga med sånne problemer osv, da syns jeg 5000 er for mye (da hadde jeg vært skeptisk til å kjøpe valp uansett). Som flere andre har nevnt er det greit å betale litt mer for sikkerheten. Og det burde ikke være noe i veien for å ha kontroll på og sjekke linjene for oppdretter selv om det er blandingskull hvis de vet hvem faren er. Er det et planlagt blandingskull er det for meg en selvfølge at det legges ned like stort arbeid i undersøkelser og forberedelser som for et rasekull.

Det kan også være verdt å betale ekstra for å få blanding av de rasene (typene) man ønsker og det kan være værdt å betale ekstra for å få en oppdretter som man stoler på og vet sosialiserer valpene skikkelig, gir ormekurer og veterinærskjekk osv.

Men, en blandingshund har jo noen restriksjoner hvis man er interessert i å konkurrere. De kan ikke konkurrere i bruks, ikke komme på landslaget i LP, ikke stilles ut osv. Det setter jo noen begrensninger som jeg syns gjør at prisen bør trekkes litt ned i forhold til rasehund. Men det er jo ikke alle som er interessert i dette, så da er det jo greit :twitch:

Så hva en valp er verdt er vel egentlig (innenfor rimelighetens grenser) hva man er villig til å betale for den. For en blandingsvalp jeg ikke egentlig vet noe mer om enn at moren er snill og søt syns jeg 5000 er altfor mye.

Therese

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig Flatjenta,

Og hva er en 1000,- lapp i dag? En OK vinterjakke, et par skikkelige støvler eller et par joggesko...

Nå kan det selvsagt diskuteres om pris har noe med impulskjøp å gjøre - men det mener jeg absolutt at det har. Så en tusenlapp eller to er ikke tilstrekkelig for en valp, synes jeg.. "Koster jo ikke så mye - så vi kan jo kjøpe den, da..."

For de aller, aller fleste hundeeiere er ikke målet å være med i Landslaget i noe som helst - heller ikke dra på utstilling, eller avle for å forbedre noen rase. Likevel kjøper mange rasehunder for flerfoldige tusen kroner. Og dette gjør de for tryggheten for at valpen blir sånn nogenlunde seendes ut og oppfører seg som beskrevet i raselitteraturen.

En blandingsvalp med kjente foreldredyr (raserene) kan man sjekke opp på samme måte som med foreldrene til et renraset kull. Da vil man også mere sikkert kunne gjette på omtrent utseende/temperament.

Blandingsvalper med ukjent far - eller veldig mange raser iblandet kan bli "hummer og kanari" - og vi har jo alle sett eller hørt om folk med feil hund for sin familie/boforhold.

Jeg synes dog ikke halv pris av en "vanlig" rasehund er noe å stusse på - for en blandingshund. Og veldig mange raser koster jo nå 9-10.000,-

Men som tidligere sagt her - en valp fra hvilket som helst kull er "verdt" det noen er villig til å betale for den. Derfor er blandingsvalper med chihuahua fortsat priset minst like høyt som "normale" rasehunder..

Og hvorfor ikke?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blandingshund fra privatperson = Gratis, eller max 1000 kr som "symbolsk pris". Jeg syns forøvrig ikke noe om at folk kjøper fra privatpersoner. Finnes det kjøpere vil det alltid finnes selgere.

Fra omplasserings-senter = De utgiftene senteret har hatt med hunden, eller det som er fast pris på det aktuelle senteret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Blandingshund fra privatperson = Gratis, eller max 1000 kr som "symbolsk pris". Jeg syns forøvrig ikke noe om at folk kjøper fra privatpersoner. Finnes det kjøpere vil det alltid finnes selgere.

Hva? Hvorfor syns du ikke noe om at folk kjøper valp fra privatpersoner?? Og hva betegner du som privatperson? Er ikke alle oppdrettere privatpersoner eller hvor går grensen mellom privatperson og oppdretter?. Hvorfor skal en blandingsvalp være gratisk mens en rasehund er det helt greit at koster 10 000? Jeg er med på at en rasehund kan/skal være dyrere fordi man betaler for sikkerhet osv. som tidligere nevnt. Men å si at en blandingshund skal være gratis er jo det samme som å si at den ikke er verdt noe?

Fra omplasserings-senter = De utgiftene senteret har hatt med hunden, eller det som er fast pris på det aktuelle senteret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...