Mini - en bitteliten Collievalp

[Frisbee]

Mini

oktober 2004-april 2005

Å komme så langt at jeg kan fortelle om Lille Mini har tatt meg halvannet år. Få personer var så heldige å få tid til å bli kjent med henne, jeg var så heldig å være den som kjente henne best.

Mini var en bittebitteliten Collievalp som hang på armen min eller hang etter meg hele sitt liv.

Noe var galt i kroppen hennes, og det merket vi første gang da hun var tre uker. Men det så det ikke ut til at Mini merket. Vi trodde heller ikke at det var så alvorlig at det aldri ville gå over. Til tross for dette, og sin lille størrelse så det ikke ut til at Mini hadde noen problemer med tilværelsen. Hun var en glad, lykkelig og kosete valp, og hun hadde de nydeligste øynene jeg noen gang har sett. Så ut som om hun kunne se rett inn i sjela di... Hun lærte seg å sitte å gi labb, var med på trening noen ganger og så sent som hennes siste dag var hun med å løp på jordet med de andre hundene.

Mini var født i ett kull på syv, hvorav fire av dem hadde den samme feilen som Mini. Mini var den minste, og en som stod meg nærmest. Hun var også den som var frisk lengst...

I dag skjønner jeg ikke hvordan jeg kom meg gjennom den vinteren/våren. Lå enten i valpebingen eller på sofaen ved siden av bingen. Sov ikke en hel natt tror jeg.

Da Mini var 7 mndr tok jeg valget om å la henne slippe. Jeg så tegnene hos henne som jeg hadde sett hos kullsøsteren vi hadde avlivet noen uker tidligere. Hun skulle ikke få oppleve å bli dårlig slik søsteren hadde blitt.. Verste jeg har vært med på. Hun sovnet stille og rolig inn i armene mine, der hun hadde liggi så mye, i april 2005. Var ikke ute av senga på en mnd etter det.

Hun lærte meg enormt mye om meg selv og til tross for at hun var så bitteliten og kun ble 7 mndr, så vil hun alltid være en stor del av meg.

Det var kortversjonen av historien om Mini.

My little one

My little one, This poem is for you

You died only seven months old

I never knew life could be that cold

Letting you go is the hardest thing I'll ever do

You were special right from the start

For you I'd even try to turn the tide

If that would keep you on this side

your mystery eyes stole my hart

The hardest thing was when you died

I never gave up, this you shall know

But I loved you so much I let you go

I can promise you, I really tried

I'd give anything to have you here again

I remember those days that were bright

We made it through the darkest night

You taught me alot my dearest friend

About keep on fighting when all is sad

You taught me to do what I had to

Who I am today is because of you

I found the strength I never knew I had

Little friend please show me the way

Give me faith when I loose hope

Whisper gently when I cannot cope

And I will make it through the day