Gå til innhold
Hundesonen.no

Snøværet på Sørlandet


Carina

Recommended Posts

Sitter akkurat og ser på nyhetene om dette forferdelige snøværet på Sørlandet, det er jo nesten unntakstilstand der og folk har sittet i bilkøer i 15 timer osv.

Men når jeg ser bildene, så ser det jo som en normal vinter som de pleide å være en gang i tiden der jeg kommer fra..

Er det bare sørlendinger som ikke er vant til sånt 'ekstremvær', og at det dermed blir en sånn krise av det - eller mener du noe annet om saken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mye det at uvær kommer overraskende på folk som fører til alle ulykkene. At folk står fast på E-18 var nok uunngåelig. Men alle utforkjøringer skyldes at man holder for stor fart for forholdene.

Jobber som trafikklærer, og det var en slitsom dag på jobb i dag på langutr :twitch: Men man kommer langt (bokstavelig talt) ved å være forutseende og ikke kjøre over evne. Man må også huske på at man faktisk ikke kan stole på andre enn seg selv i trafikken, uansett føre...

Trafikk + overraskelse er en meget dårlig kombinasjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg ser det ikke så ille ut. Bare en vinterstorm liksom .. Men folk i sør er ikke vant til det, de har kanskje ikke brøytemanskap så godt tilgjendelig, og så kjører de ikke med orntlige vinterdekk, samt at de tar sjangser, og trailere stopper opp all trafikk osv. Og dette blir det kaos av. Blir jo litt kaos hver år når den første snøen kommer, og biler kjører utenfor og kræsjer som bare det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, nettopp fordi folk ikke er forberedt på "dårlig føre"

Feilen sitter bak rattet i 99% av tilfellene...

Men det gjelder ikke bare den FØRSTE snøen som faller, men den andre, tredje.... og siste. Helt til det blir vår og folk kan oppføre seg "normalt" igjen.

Det er egentlig så enkelt som at man trenger større marginer på det føret vi har nå...større avstand til forankjørende, bremse tidlig, rolige bevegelser i forhold til bremsing, akselerasjon og giring osv..

Men folk er for fokusert på å komme frem, og ser ikke bilkjøringen som en oppgave i seg selv, noe den faktisk er.

Egentlig burde fler ta ansvar selv for at de ikke har kapasitet til å holde seg på veien, og heller holde seg hjemme...men det kommer ikke til å skje :twitch:

Brøytemannskap mangler vi ikke så mye av, i alle fall ikke her i sandefjord. Men polske trailere med sommerdekk gjør meg sint!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, nettopp fordi folk ikke er forberedt på "dårlig føre"

Brøytemannskap mangler vi ikke så mye av, i alle fall ikke her i sandefjord. Men polske trailere med sommerdekk gjør meg sint!

I knooow! Jeg jobber i Sandefjord, og er det noe vi har nok av så er det brøytemannskap som jobber på spreng for å hjelpe polske, danske og tyske lastebiler som ikke skjønner at de må ha vinterhjul og kjettinger med seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når jeg ser bildene, så ser det jo som en normal vinter som de pleide å være en gang i tiden der jeg kommer fra..

Er det bare sørlendinger som ikke er vant til sånt 'ekstremvær', og at det dermed blir en sånn krise av det - eller mener du noe annet om saken?

For meg ser det ikke så ille ut. Bare en vinterstorm liksom .. Men folk i sør er ikke vant til det, de har kanskje ikke brøytemanskap så godt tilgjendelig, og så kjører de ikke med orntlige vinterdekk, samt at de tar sjangser, og trailere stopper opp all trafikk osv.

Problemet er at snøen kommer i store mengder, den er løs, og det blåser som bare det. Det fører til at veien er snødd igjen (snøen blåser ut i veien) 10 minutter etter at brøytebilen har vært der. I tillegg fonner den seg på veien, slik at man får følelsen av å kjøre på vaskebrett der snøen har fastnet. I tillegg er det umulig å se hvilke av disse fonnene som er harde, og hvilke som er løse.

Brøytepinnene snør bort, slik at brøytebilene ikke brøyter bredt nok, og veiene blir smalere. I tillegg er det skummelt, fordi man ikke ser hvor veien går (alt er bare hvitt, og snøstormen gjør sikten dårlig).

Og så kommer selvsagt alle disse trailerne som gjør at alt stopper opp.

Det største problemet er vel at folk snør inne, og jeg synes ikke bildene på nyhetene har vist så godt hvordan det faktisk ser ut. Det er opp til to meter snø her, og så snart du har måkt den bort, kommer den blåsende tilbake. Det må måkes flere ganger om dagen for å vedlikeholde det på et nivå hvor man kan GÅ uten å vasse.

Der hvor snøen er dypest er det farlig å ferdes, fordi den nederste snøen har blitt presset litt sammen, og dermed gir den nok motstand til at man tror man kan gå på den, og det ser ut som om snøen er mye mindre dyp enn den faktisk er. Går du gjennom snøen, risikerer du å bli sittende fast, og siden snøen er så løs, kan du havne midt inni en fonn (slik som skjedde med jenta som døde - fonna lukker seg over deg, slik at du ikke får luft). Vi har måttet passe godt på hundene (og oss selv!), fordi snøen er så dyp. Gjerdet vårt (som er kloss på to meter) har druknet helt på den ene siden av huset, og snøen er i grenseland til at hundene kan gå på den. Altså risikerer de å komme seg ut på den "dype enden" og så plutselig falle gjennom (hvis de tar sats for å hoppe, f.eks, og legger større trykk på snøen under). I tillegg har vi halvannen meter snø på taket, og det snør enda...

Været er gjerne sånn her nede, vinteren kommer sent, men tar skikkelig i når den først dukker opp. Så det er nok ikke sørlendingene som er veike, det er vel heller det at vinden og snøkvaliteten gjør alt så mye verre enn det pleier å være.

Jeg pådro meg førstegrads frostskade i ansiktet i løpet av et par minutter ute i friluft, da var det rundt ti minus og snøstorm (nå er det blitt varmere, og vinden har løyet litt akkurat her).

Når det er sagt, så klager vel ikke folk spesielt mye, de som ble sittende i bilene sine ble jo tvunget til det fordi de stengte veien, og flere valgte å ta beina fatt etter å ha ventet "lenge nok".

Man måker det man er kar om, og ønsker at man hadde råd til en snøfreser, og er glad man har aggregatet klart i tilfelle strømmen går. :rolleyes:

Og bikkjene elsker det! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...