Gå til innhold
Hundesonen.no

Snøværet på Sørlandet


Carina

Recommended Posts

Sitter akkurat og ser på nyhetene om dette forferdelige snøværet på Sørlandet, det er jo nesten unntakstilstand der og folk har sittet i bilkøer i 15 timer osv.

Men når jeg ser bildene, så ser det jo som en normal vinter som de pleide å være en gang i tiden der jeg kommer fra..

Er det bare sørlendinger som ikke er vant til sånt 'ekstremvær', og at det dermed blir en sånn krise av det - eller mener du noe annet om saken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mye det at uvær kommer overraskende på folk som fører til alle ulykkene. At folk står fast på E-18 var nok uunngåelig. Men alle utforkjøringer skyldes at man holder for stor fart for forholdene.

Jobber som trafikklærer, og det var en slitsom dag på jobb i dag på langutr :twitch: Men man kommer langt (bokstavelig talt) ved å være forutseende og ikke kjøre over evne. Man må også huske på at man faktisk ikke kan stole på andre enn seg selv i trafikken, uansett føre...

Trafikk + overraskelse er en meget dårlig kombinasjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg ser det ikke så ille ut. Bare en vinterstorm liksom .. Men folk i sør er ikke vant til det, de har kanskje ikke brøytemanskap så godt tilgjendelig, og så kjører de ikke med orntlige vinterdekk, samt at de tar sjangser, og trailere stopper opp all trafikk osv. Og dette blir det kaos av. Blir jo litt kaos hver år når den første snøen kommer, og biler kjører utenfor og kræsjer som bare det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, nettopp fordi folk ikke er forberedt på "dårlig føre"

Feilen sitter bak rattet i 99% av tilfellene...

Men det gjelder ikke bare den FØRSTE snøen som faller, men den andre, tredje.... og siste. Helt til det blir vår og folk kan oppføre seg "normalt" igjen.

Det er egentlig så enkelt som at man trenger større marginer på det føret vi har nå...større avstand til forankjørende, bremse tidlig, rolige bevegelser i forhold til bremsing, akselerasjon og giring osv..

Men folk er for fokusert på å komme frem, og ser ikke bilkjøringen som en oppgave i seg selv, noe den faktisk er.

Egentlig burde fler ta ansvar selv for at de ikke har kapasitet til å holde seg på veien, og heller holde seg hjemme...men det kommer ikke til å skje :twitch:

Brøytemannskap mangler vi ikke så mye av, i alle fall ikke her i sandefjord. Men polske trailere med sommerdekk gjør meg sint!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, nettopp fordi folk ikke er forberedt på "dårlig føre"

Brøytemannskap mangler vi ikke så mye av, i alle fall ikke her i sandefjord. Men polske trailere med sommerdekk gjør meg sint!

I knooow! Jeg jobber i Sandefjord, og er det noe vi har nok av så er det brøytemannskap som jobber på spreng for å hjelpe polske, danske og tyske lastebiler som ikke skjønner at de må ha vinterhjul og kjettinger med seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når jeg ser bildene, så ser det jo som en normal vinter som de pleide å være en gang i tiden der jeg kommer fra..

Er det bare sørlendinger som ikke er vant til sånt 'ekstremvær', og at det dermed blir en sånn krise av det - eller mener du noe annet om saken?

For meg ser det ikke så ille ut. Bare en vinterstorm liksom .. Men folk i sør er ikke vant til det, de har kanskje ikke brøytemanskap så godt tilgjendelig, og så kjører de ikke med orntlige vinterdekk, samt at de tar sjangser, og trailere stopper opp all trafikk osv.

Problemet er at snøen kommer i store mengder, den er løs, og det blåser som bare det. Det fører til at veien er snødd igjen (snøen blåser ut i veien) 10 minutter etter at brøytebilen har vært der. I tillegg fonner den seg på veien, slik at man får følelsen av å kjøre på vaskebrett der snøen har fastnet. I tillegg er det umulig å se hvilke av disse fonnene som er harde, og hvilke som er løse.

Brøytepinnene snør bort, slik at brøytebilene ikke brøyter bredt nok, og veiene blir smalere. I tillegg er det skummelt, fordi man ikke ser hvor veien går (alt er bare hvitt, og snøstormen gjør sikten dårlig).

Og så kommer selvsagt alle disse trailerne som gjør at alt stopper opp.

Det største problemet er vel at folk snør inne, og jeg synes ikke bildene på nyhetene har vist så godt hvordan det faktisk ser ut. Det er opp til to meter snø her, og så snart du har måkt den bort, kommer den blåsende tilbake. Det må måkes flere ganger om dagen for å vedlikeholde det på et nivå hvor man kan GÅ uten å vasse.

Der hvor snøen er dypest er det farlig å ferdes, fordi den nederste snøen har blitt presset litt sammen, og dermed gir den nok motstand til at man tror man kan gå på den, og det ser ut som om snøen er mye mindre dyp enn den faktisk er. Går du gjennom snøen, risikerer du å bli sittende fast, og siden snøen er så løs, kan du havne midt inni en fonn (slik som skjedde med jenta som døde - fonna lukker seg over deg, slik at du ikke får luft). Vi har måttet passe godt på hundene (og oss selv!), fordi snøen er så dyp. Gjerdet vårt (som er kloss på to meter) har druknet helt på den ene siden av huset, og snøen er i grenseland til at hundene kan gå på den. Altså risikerer de å komme seg ut på den "dype enden" og så plutselig falle gjennom (hvis de tar sats for å hoppe, f.eks, og legger større trykk på snøen under). I tillegg har vi halvannen meter snø på taket, og det snør enda...

Været er gjerne sånn her nede, vinteren kommer sent, men tar skikkelig i når den først dukker opp. Så det er nok ikke sørlendingene som er veike, det er vel heller det at vinden og snøkvaliteten gjør alt så mye verre enn det pleier å være.

Jeg pådro meg førstegrads frostskade i ansiktet i løpet av et par minutter ute i friluft, da var det rundt ti minus og snøstorm (nå er det blitt varmere, og vinden har løyet litt akkurat her).

Når det er sagt, så klager vel ikke folk spesielt mye, de som ble sittende i bilene sine ble jo tvunget til det fordi de stengte veien, og flere valgte å ta beina fatt etter å ha ventet "lenge nok".

Man måker det man er kar om, og ønsker at man hadde råd til en snøfreser, og er glad man har aggregatet klart i tilfelle strømmen går. :rolleyes:

Og bikkjene elsker det! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...