Gå til innhold
Hundesonen.no

Snøværet på Sørlandet


Carina

Recommended Posts

Sitter akkurat og ser på nyhetene om dette forferdelige snøværet på Sørlandet, det er jo nesten unntakstilstand der og folk har sittet i bilkøer i 15 timer osv.

Men når jeg ser bildene, så ser det jo som en normal vinter som de pleide å være en gang i tiden der jeg kommer fra..

Er det bare sørlendinger som ikke er vant til sånt 'ekstremvær', og at det dermed blir en sånn krise av det - eller mener du noe annet om saken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mye det at uvær kommer overraskende på folk som fører til alle ulykkene. At folk står fast på E-18 var nok uunngåelig. Men alle utforkjøringer skyldes at man holder for stor fart for forholdene.

Jobber som trafikklærer, og det var en slitsom dag på jobb i dag på langutr :twitch: Men man kommer langt (bokstavelig talt) ved å være forutseende og ikke kjøre over evne. Man må også huske på at man faktisk ikke kan stole på andre enn seg selv i trafikken, uansett føre...

Trafikk + overraskelse er en meget dårlig kombinasjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg ser det ikke så ille ut. Bare en vinterstorm liksom .. Men folk i sør er ikke vant til det, de har kanskje ikke brøytemanskap så godt tilgjendelig, og så kjører de ikke med orntlige vinterdekk, samt at de tar sjangser, og trailere stopper opp all trafikk osv. Og dette blir det kaos av. Blir jo litt kaos hver år når den første snøen kommer, og biler kjører utenfor og kræsjer som bare det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, nettopp fordi folk ikke er forberedt på "dårlig føre"

Feilen sitter bak rattet i 99% av tilfellene...

Men det gjelder ikke bare den FØRSTE snøen som faller, men den andre, tredje.... og siste. Helt til det blir vår og folk kan oppføre seg "normalt" igjen.

Det er egentlig så enkelt som at man trenger større marginer på det føret vi har nå...større avstand til forankjørende, bremse tidlig, rolige bevegelser i forhold til bremsing, akselerasjon og giring osv..

Men folk er for fokusert på å komme frem, og ser ikke bilkjøringen som en oppgave i seg selv, noe den faktisk er.

Egentlig burde fler ta ansvar selv for at de ikke har kapasitet til å holde seg på veien, og heller holde seg hjemme...men det kommer ikke til å skje :twitch:

Brøytemannskap mangler vi ikke så mye av, i alle fall ikke her i sandefjord. Men polske trailere med sommerdekk gjør meg sint!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, nettopp fordi folk ikke er forberedt på "dårlig føre"

Brøytemannskap mangler vi ikke så mye av, i alle fall ikke her i sandefjord. Men polske trailere med sommerdekk gjør meg sint!

I knooow! Jeg jobber i Sandefjord, og er det noe vi har nok av så er det brøytemannskap som jobber på spreng for å hjelpe polske, danske og tyske lastebiler som ikke skjønner at de må ha vinterhjul og kjettinger med seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når jeg ser bildene, så ser det jo som en normal vinter som de pleide å være en gang i tiden der jeg kommer fra..

Er det bare sørlendinger som ikke er vant til sånt 'ekstremvær', og at det dermed blir en sånn krise av det - eller mener du noe annet om saken?

For meg ser det ikke så ille ut. Bare en vinterstorm liksom .. Men folk i sør er ikke vant til det, de har kanskje ikke brøytemanskap så godt tilgjendelig, og så kjører de ikke med orntlige vinterdekk, samt at de tar sjangser, og trailere stopper opp all trafikk osv.

Problemet er at snøen kommer i store mengder, den er løs, og det blåser som bare det. Det fører til at veien er snødd igjen (snøen blåser ut i veien) 10 minutter etter at brøytebilen har vært der. I tillegg fonner den seg på veien, slik at man får følelsen av å kjøre på vaskebrett der snøen har fastnet. I tillegg er det umulig å se hvilke av disse fonnene som er harde, og hvilke som er løse.

Brøytepinnene snør bort, slik at brøytebilene ikke brøyter bredt nok, og veiene blir smalere. I tillegg er det skummelt, fordi man ikke ser hvor veien går (alt er bare hvitt, og snøstormen gjør sikten dårlig).

Og så kommer selvsagt alle disse trailerne som gjør at alt stopper opp.

Det største problemet er vel at folk snør inne, og jeg synes ikke bildene på nyhetene har vist så godt hvordan det faktisk ser ut. Det er opp til to meter snø her, og så snart du har måkt den bort, kommer den blåsende tilbake. Det må måkes flere ganger om dagen for å vedlikeholde det på et nivå hvor man kan GÅ uten å vasse.

Der hvor snøen er dypest er det farlig å ferdes, fordi den nederste snøen har blitt presset litt sammen, og dermed gir den nok motstand til at man tror man kan gå på den, og det ser ut som om snøen er mye mindre dyp enn den faktisk er. Går du gjennom snøen, risikerer du å bli sittende fast, og siden snøen er så løs, kan du havne midt inni en fonn (slik som skjedde med jenta som døde - fonna lukker seg over deg, slik at du ikke får luft). Vi har måttet passe godt på hundene (og oss selv!), fordi snøen er så dyp. Gjerdet vårt (som er kloss på to meter) har druknet helt på den ene siden av huset, og snøen er i grenseland til at hundene kan gå på den. Altså risikerer de å komme seg ut på den "dype enden" og så plutselig falle gjennom (hvis de tar sats for å hoppe, f.eks, og legger større trykk på snøen under). I tillegg har vi halvannen meter snø på taket, og det snør enda...

Været er gjerne sånn her nede, vinteren kommer sent, men tar skikkelig i når den først dukker opp. Så det er nok ikke sørlendingene som er veike, det er vel heller det at vinden og snøkvaliteten gjør alt så mye verre enn det pleier å være.

Jeg pådro meg førstegrads frostskade i ansiktet i løpet av et par minutter ute i friluft, da var det rundt ti minus og snøstorm (nå er det blitt varmere, og vinden har løyet litt akkurat her).

Når det er sagt, så klager vel ikke folk spesielt mye, de som ble sittende i bilene sine ble jo tvunget til det fordi de stengte veien, og flere valgte å ta beina fatt etter å ha ventet "lenge nok".

Man måker det man er kar om, og ønsker at man hadde råd til en snøfreser, og er glad man har aggregatet klart i tilfelle strømmen går. :rolleyes:

Og bikkjene elsker det! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...