Gå til innhold
Hundesonen.no

Australian Shepherd


Guest Vicky
 Share

Recommended Posts

Guest Vicky

Australian Shepherd

valper... Vicky i midten :)

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo.jpg

Valpene ute i valpe gaaren

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo1.jpg

Båtsmann og Vicky

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo2.jpg

Sunny oppdrar barna sine ;)

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo3.jpg

Valpene leker på grasset

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo4.jpg

Vicky valpen blir større og større

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo5.jpg

kjl3mb.jpg

Nanny og Vicky

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo.jpg

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo2.jpg

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo3.jpg

Vicky tok metall apport som valp ;)

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo4.jpg

Var det noen som sa katt??!?!?!

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo5.jpg

Søstrene sover... endelig!

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo6.jpg

Vicky utkledd som baby

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo7.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 159
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kan også skrive litt om hvordan det er å ha min aussie i hus. Det er mange aussier som er mer avbalanserte og roligere enn henne. Hun er en veldig sosial og trivelig hund. Elsker andre hunder, m

Navn: Aussie Gårdens Unfinished Tale (Messi) Oppdretter: Aussie Gården Farge: Blue Merle med hvit og tan Født: 6. juni 2012 Kjønn: Tispe Høyde: ca. 47 cm (vokser fremdeles) Vekt: ca 15,5 kg (vok

Navn: Karos Bellamissi So Twinspired ( Bella) Oppdretter: Karos Farge: Sort/Tricolor Født: 28 april 2012 Kjønn: Tispe Høyde: 50 cm (forløpig) Vekt: 22,5 kg Brukes til: forløpig Lp og utstill

Posted Images

Guest Vicky

Vicky`s pappa

Korad Mr Binks Geronimo "Nimo"

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo.jpg

Vicky`s farmor, Fairoaks Sami Jo

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo1.jpg

Vicky`s farfar Mistrettas Painted Lizard "Lizard"

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo2.jpg

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo3.jpg

Er han ikke flott?

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo4.jpg

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo5.jpg

Her er han på jobb

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo6.jpg

Her er han som valp :)

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo7.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Bluefires Little Madam, Vicky`s oldemor på mors siden. Moren til Trijem Kelly on easy street.

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo1.jpg

Her er hun igjen :)

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo2.jpg

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo1.jpg

Vicky`s oldefar på mors siden. Trijem Kelly on easy street`sin far

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo.jpg

Accra Moonstruck of Lyveden "Lacy" Vicky`s oldemor på mors siden. Nifty`s mor.

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo3.jpg

Lyveden Chuchilo "Trail" Vicky`s oldefar på mors siden. Nifty`s far

x1pbhy6ku2zwe5gcm7xzhbouf5r3lo2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

(Sakset fra Canis)

Str: Middels

Aktivitetsbehov: Meget stort

Pelslengde: Langhåret

Behov for pelsstell: Lite

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Australian Shepherd, eller Aussie som rasen ofte kalles, er en rendyrket amerikansk rase, og ikke australsk som navnet skulle tilsi. Navnet skyldes at de i USA trodde at rasen ble utviklet fra hunder som kom med australske gjetere til USA på 1800-tallet.

Rasen har den største uavhengige raseklubben i USA; Australian Shepherd Club of America, ASCA. Denne klubben har hatt egne registre over Aussies siden 1957. Klubben har egne avlsprogram og utarbeidet den første standarden for rasen tidlig. I 1993 vant en gruppe mennesker gjennom med deres ønske om å få rasen godkjent av den Amerikanske kennelklubben – AKC. Den opprinnelige standarden ble omskrevet, og først etter det begynner Aussiens historie i Norge. I 1994 ble rasen godkjent som egen rase av NKK og det er omkring 70-80 Aussies i Norge i dag.

Mange tror at Aussien er en ”ny” border collie. Disse to rasene skiller seg imidlertid mye fra hverandre. Ulike egenskaper har vært ønsket av Aussien enn det man tradisjonelt har ønsket av en border collie. Så noen sammenlikning ville ikke være rettferdig mot noen av rasene.

Aussien blir av mange enda benyttet som en ”alt mulig”-hund på amerikanske rancher og farmer. Den er i første hånd en gjeter, hvor en viktig egenskap som er ønsket, er evnen til å jobbe selvstendig. Det ønskes av Aussien at den er i stand til å løse oppgaver på egenhånd. Hunder med evnen til å vokte buskap, familie og eiendeler har alltid vært ønsket. Men en hund som benyttes til disse formål må selvsagt også være villig til å samarbeide med fører; ta imot og adlyde instrukser.

Lydighet, brukssport og agility er grener hvor aussien har vist seg som en god kandidat. Aussien lærer hurtig og den er svært kvikk til å kople situasjoner – på godt og vondt. De fleste aussies har stort mot, høy gjenstandsinteresse og en stor evne til å opprettholde motivasjon og konsentrasjon for oppgavene den skal utføre. Den er utrolig kjapp til å oppfatte signaler og svarer kjapt tilbake. Dette er en glimrende egenskap som kommer godt til nytte når en ønsker en lydighets-, agility- eller brukshund. Men de samme egenskapene kan være med på å lage problemer dersom en ikke er klar over dem, eller er klar for å håndtere en slik hund.

Hurtigheten og smidigheten som behøves får aussien gjennom sin kroppsbygning; den tar seg lett gjennom vanskelig terreng, den vender på en femøring og den hopper langt og høyt uten å sette føttene feil en eneste gang. Aussien bryr seg ikke om vær og vind og tåler både varme og kulde svært godt.

Det er viktig å være klar over at rasen godt kan være noe sky ovenfor fremmede. Men aggressivitet og redsel er ikke vanlig. Det er imidlertid en hund som ofte tar oppgaven med å vokte matmors/-fars bil, hjem, ryggsekk, og postkasse svært alvorlig.

Til slutt...

Tross energien, våkenheten og iveren, er som oftest aussien en svær behagelig og ikke minst morsom hund leve med – vel og merke om den blir stimulert tilstrekkelig! Om den ikke blir stimulert nok, har mange en lei tendens til å finne på egne aktiviteter for å underholde seg selv. Den bruker ikke lang tid på å finne ut at det er fint å vandre rundt på kjøkkenbordet for å bedre utsikten. Den åpner skapdører for å hente frem undertøy og ”rer opp” dynene på soverommet. Fantasi og initiativ har den i massevis! Aussien trenger en eier som lar den bruke sine naturlige instinkter. Det den trenger mest av alt er å få bruke hodet til å løse oppgaver!! Aussien har som oftest svært sterke meninger, og trenger klare og rettferdige grenser. Dette er en hund som finner alle smutthullene om de finnes...

Rasestandard:

Aussien er en middelstor gjeterhund, høyden varierer fra 46-59 cm ved manken. Aussien skal være en moderat bygget hund, og ha en kropp som gir inntrykk av stor styrke og utholdenehet. Den skal ikke være tung og klumpete, eller ha grov benstamme. Den skal ha et tørt hode uten overflødig hud. Et viktig trekk er et våkent og uttrykksfullt blikk, med klare og ”intelligente” øyne. Aussien har et enormt spekter av farger og tegninger; den kan være ensfarget, ha tan-tegninger og/eller hvite tegninger...Den kan være merlet, med eller uten hvitt og tan. Grunnfargene er imidlertid alltid RØD (brun) eller SVART.

I land hvor det fremdeles tillates, kuperes halene. Mange individer fødes med naturlig stumphale eller halvlang hale. I Skandinavia finner man derfor hunder med haler i alle lengder og med alle slags utforminger. Aussiens pels er også av varierende type; det skal likevel nevnes at pelsen skal være av moderat lengde, være vannavstøtende, lettstelt og beskytte hunden godt mot vær og vind.

Andre kommmentarer: Tekst og bilder av Ellen Katrin Enge

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...
  • 2 months later...
  • 2 weeks later...

En aussie! Sånn ER de bare...

i farta... (som oftest)

1906072.jpg

18060728.jpg

18060721.jpg

18060716.jpg

18060712.jpg

De kan tilogmed danse hula smile.gif

18060711.jpg

Og se totalt idioiter ut...

1006076.jpg

1006074.jpg

bribade2.jpg

De gjør som de får beskjed om...

b.jpg

1006071.jpg

og elsker å slappe av..

1Custom.jpg

så sant de ikke er ute å gjør f***nskap eller roter i gjørma

Bilde005Custom.jpg

Bilde011Custom.jpg

Men aller helst er de din nære venn.

b9.jpg

Og i tilegg til alt dette, Ser de jo absolutt ikke værst ut!

19060722.jpg

for en herlig rase!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Dancing Skies Coyote Star og Meet MyOwn Weezing "Brimi":

image0003.jpg

Coyote:

Coyote01.jpg

Søte, søte Brimi:

Brimi01.jpg

Klovnete er de!

koffert01.jpg

Snille onkler for Meet MyOwn Sherwood Ranger "Arn"

leketid2.jpg

Coyote prøver seg som lavinehund:

marslavine1.jpg

Brimi en vakker høstdag:

IMG_1464.jpg

Arn:

uit6.jpg

Coyote viser frem det smågale og ville hos aussien:

skulsfjord3.jpg

Arn:

stubbe4.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

stjeler et tips fra Border Collie tråden jeg

Kan vi få en oversikt over hvilke Aussier som faktisk er på forumet her?

Navn: Hakinos Better Behave Bridie

Født: 19. Mai 2004

Kjønn: Tispe

Farge/hårlag: Red Merle

Høyde/vekt: 53/20,5

Bruksområde: Hovedsaklig familie/tur hund, hobby lydighet og noe agility

Oppdretter: Hakinos kennel, Hanne Kiil

DSC_0068.jpg

DSC_0213.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...