Gå til innhold
Hundesonen.no

dominant hokatt


Melisa

Recommended Posts

hei, har en dominerende hokatt som virkelig begynner å gå meg på nervene:-(

tror hun eier maten vår, henter og spiser mat fra kjøkkenbenken vår stadig vekk.

har alri vært spesielt kosete, har en skikkelig sur holdning, men når vi er på kjøkkenet, da er hun plutselig kosete. når vi skal spise er hun der m en gang, som om hun tror hun skal sitte sammens m oss menneska. kan finne på å spille syk når hun får kjeft, så vi skal synest synd på henne. har aldri vært borti en så humørsyk katt før, lurer på om det er noen som har vært bort i lignende situasjon. hva kan jeg gjøre for å endre atferden hennes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei, har en dominerende hokatt som virkelig begynner å gå meg på nervene:-(

tror hun eier maten vår, henter og spiser mat fra kjøkkenbenken vår stadig vekk.

har alri vært spesielt kosete, har en skikkelig sur holdning, men når vi er på kjøkkenet, da er hun plutselig kosete. når vi skal spise er hun der m en gang, som om hun tror hun skal sitte sammens m oss menneska. kan finne på å spille syk når hun får kjeft, så vi skal synest synd på henne. har aldri vært borti en så humørsyk katt før, lurer på om det er noen som har vært bort i lignende situasjon. hva kan jeg gjøre for å endre atferden hennes?

For det første, du skriver ingenting som tyder på at katten er dominant (eller noe som helst annet i den duren).

For det andre, hun tror ikke at hun "eier" maten deres, det er en katt, de forsyner seg av det de har lyst på om de har mulighet. Det gjør hunder også, men de er større, og kommer seg vanskeligere opp på kjøkkenbenker o.l., dessuten er hunder langt enklere å dressere enn katter.

Jeg vil råde deg til å sette bort maten om du ikke vil at katten skal spise av den.

Klart hun kommer når det er mat på gang, hun vil jo ha?

Det er ikke alle katter som setter like stor pris på nærkontakt med mennesker, noen ganger det bare slik katten er, andre ganger skyldes det menneskenes opptreden.

Jeg skjønner ikke hva du mener med at hun "spiller syk" når hun får kjeft (hva vil det si, forresten?).

Høres ikke ut som om dere har det så bra sammen, når du sier hun er "sur", "dominerende","går deg på nervene" og "spiller syk".

Istedet for å ha en negativ holdning til katten i ett og alt, prøv å forstå at dette er et dyr, opprinnelig IKKE et flokkdyr, og se på adferden utifra det. Hvis du ikke greier å godta katten som det den er (en katt), bør den kanskje få lov å bo hos noen andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, du kan med glede ta over katten ^ ^_^ ^_^ ^_^ _^ ^_^

Nei, det kan jeg nok ikke. Men du kan annonsere den i kjøp og salg her på forumet, du kan avertere den på finn.no, dyrenett.no, omplassering.no, og en rekke andre steder. Det finnes helt sikkert et hjem for katten din der den kan leve hos folk som er glad i den.

Moderatorer: Håper jeg ikke driver ulovlig reklame for andre nettsteder her nå, det er ikke meningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...