Gå til innhold
Hundesonen.no

Funnet pinnsvin!


Guest 2ne

Recommended Posts

På tur med hundene i dag kom datteren min og jeg over et lite pinnsvin som lå i grøfta mellom veien og skogkanten, så smågira ringer vi veterinæren på Kløfta og spør hva vi skal gjøre - de skal jo liksom være i hi en måned eller to til, så vidt jeg veit.. Der får jeg snakke med assistenten som sier at vi bare skal la den være, så finner den nok tilbake til hiet sitt snart.. Jeg syns det hørtes rart ut, så fortsatt litt gira og sånt googler jeg (og Merete) litt og finner ut at vi må ringe hyggelige pinnsvindamen og spørre om råd..

Damen ble kjempefortvila, veldig "du må hente den NÅ, den kommer til å fryse ihjel" - og jeg ble ikke noe mindre gira av det, liksom, særlig ikke når hun begynner med et halvlangt foredrag om hva den måtte ha og ikke, og hvordan jeg skulle behandle den og med stadige "du må hente den NÅ".. Så etter å ha avtalt å levere pinnsvinet hos henne i kveld, løper jeg og datteren min avgårde UTEN hunder denne gangen med det avdøde marsvinets reisebur..

Vel fremme har pinnsvinet flyttet på seg, men den ligger fortsatt åpent, så etter å slite litt med å bestemme meg for om jeg skal satse på at den finner hiet sitt igjen som veterinærassistenten sa, eller ta den med hjem så den ikke fryser ihjel som pinnsvin-damen sa, så bestemt jeg meg for at den kunne være med hjem!

Vel hjemme har den blitt innlosjert i det før omtalte marsvinets bur, med tilgang til kattemat, hundemat og vann, samt skjul og varme.. Så nå venter vi på at klokken blir mange nok til å dra til damen, mens vi satser på at Bolla Pinnsvin har vett på å spise og drikke litt :D

Her er bilder fra da vi fant stakkaren første gangen:

aDSC00003.jpg

aDSC00004.jpg

Jeg sliter fortsatt litt med om jeg har gjort det rette da.. Noen som veit om pinnsvin pleier å ta seg avstikkere sånn på vintertid? Og overleve? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aaaah!

Har vært ute for både pinnsvin og gale pinnsvindamer, for å si det slik. :rolleyes:

Pinnsvinene bør helst ha kommet opp i en viss vekt om høsten, for å kunne overleve vinteren i dvale. Hadde tre pinnsvin boende hos meg en vinter, først i en oppfôringsperiode, og siden i dvale. Tok i begynnelsen kontakt med en dame i nærheten som hadde greie på pinnsvin, og hun var, kremt, vel overivrig og entusiastisk(for all del, hun var flink med dyrene). Hadde etter hvert bare kontakt med pinnsvinforeningen i Danmark.

Poenget var, at de bodde hos meg hele vinteren mens de var i dvale(slapp de vel løs etter påske tror jeg). Og da våknet de mange ganger mens de romsterte rundt og tok seg litt mat og litt drikke. Det er altså ikke uvanlig at de er oppe og tar seg en tur, og de kan fint gå i dvale igjen etterpå. Det hender også dessverre at noen pinnsvin får bolet sitt ødelagt om vinteren og derfor er på vift. Noen ganger er det også gjerne ungdyr som ikke fikk tid til å fete seg godt nok opp om høsten som våkner og prøver å finne seg litt mat.

Om du gjorde det riktige er ikke godt å si, men om pinnsvinet er veldig lite(har du veiet det?) er det nok en sannsynlighet for at det ikke ville klart seg i det fri. Uansett vil det nok få godt stell av denne pinnsvindamen :wub:

Det var jo trivelig med pinnsvin, men mye lukt, burrensing og stress. Å ha sultne pinnsvin til overvintring anbefales ikke for andre enn spesielt interesserte! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg syns jo den er bitteliten, men så har jeg ikke peil på hvor store pinnsvin er når de er store heller.. Den har ikke spist noe, den har ikke rørt seg i det hele tatt, så jeg er redd den driver og dør :wub:

Nei, jeg har ikke veid den, jeg vil liksom ikke drive og stresse for mye med den, den har vel hatt en hard dag, tror jeg? Jeg satser på at den holder seg i live til pinnsvin-damen kan ta over stellet av den da, så får vi høre hva hun sier.. Men jeg håper den overlever, stakkars liten..

Den hadde forøvrig forholdsvis god plass i reisekassa til marsvinet, så den er litt mindre enn ett vanlig voksent marsvin.. Kanskje jeg burde dratt opp til veterinæren med den, for sikkerhets skyld? *ringe og høre*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ikke jeg husker feil så kan et voksent pinnsvin komme over 1 kg, men de tar jo selvsagt av en del vekt i løpet av vinteren. Det minste av "mine" var vel rundt 200 gram da jeg tok det inn, og det er lite. Hvis det er mindre enn et voksent marsvin så høres det ut som om det er ganske lite.

Får håpe den ikke er så dårlig at den ikke overlever til pinnsvindamen kan overta. I så fall er det nok enten temmelig utsultet eller sykt.

Lykke til :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke noe med/på pinnsvin som gjør at man ikke skal ta på dem? Eller at de KAN ha et eller annet skumle greier?

Mhm, fryktelig informativt dette. Noen som vet hva i huleste jeg babler om? :wub:

Håper det går bra med pinnsvinet da, lærte noe nytt jeg da jeg ikke visste at de gikk i dvale en gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har ringt veterinær nå, bl.a. fordi den har et sår på rompa jeg ikke så først.. Jeg antar det er en sammenheng mellom såret og at den ikke er i hiet sitt mer? Veterinæren var usikker på om den bare sov eller om den er syk, men siden den ser ut til å puste forholdsvis greit - noe som tyder på søvn? - og det ER vinter, så antok hun at den sov.. Og siden hun ikke hadde erfaring i å behandle pinnsvin, så ble vi enige om at vi satser på at den overlever til vi kommer til pinnsvin-damen, så får hun avgjøre om den sover sunt eller om den bør behandles, og isåfall at hun veit om veterinærer som KAN behandle pinnsvin..

Jeg tviler på at den veier en hel kilo, den kjentes ikke så "tung" ut, uten at jeg skal påberope meg å være veldig flink på å gjette vekt.. Men jeg tror kanskje ikke den veier mer enn halvparten? Det er bare halvannen time til vi skal reise nå, og jeg må si at jeg gleder meg til å overlate stakkaren til litt mer kompetente folk..

EDIT: Pointerguri - veterinæren advarte mot samonellasmitte, og sa at vi ikke burde ta direkte i pinnsvinet og å vaske buret den ligger i godt etterpå.. Noe mer veit ikke jeg :wub:

EDIT 2: Nå ringte pinnsvin-damen og sa hun var hjemme igjen, så da drar vi med den med en gang.. Så får vi håpe hun har en klarere formening om hva slags behandling og stell den vesle kroppen trenger.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klippet fra Naturen som smittekilde:

"Pinnsvinet fremstilles ofte som en koselig og ufarlig skikkelse i fantasiverdenen. Men man bør være forsiktig når man treffer på pinnsvin i hagen eller veikanten. Pinnsvinet er nemlig en av flere kilder i naturen til Salmonella-bakterien.

- Smitte fra pinnsvin fører hvert år til sykdomsutbrudd i befolkningen på Vestlandet, særlig i Bergensområdet der mange piggsvin har denne bakterien i tarmen. Sykdommen rammer alle aldersgrupper om høsten, opplyser avdelingsdirektør Georg Kapperud ved Nasjonalt folkehelseinstitutt."

Så vask hendene godt eller bruk hansker når du steller med det og rengjør buret.

Gamle naboen min tok vare på et lite pinnsvin på omtrent samme tid som dette, hun var i kontakt med pinnsvindama, og fikk en hel haug med informasjon om pinnsvin og stell av disse. Dessverre døde den lille stakaren, de fleste gjør visst det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nå er lille Bolla pinnsvin overlevert hyggelige damen i dyrebeskyttelsen - har Tone på tråden her nå - og alt står bra til.

Den veide bare 500 gram og ville ikke overlevd, den hadde ett stooooooooooort stygt sår i rompa si som må repareres.........

Sender gode vibber til lille Bolla Pinnsvin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er lille Bolla pinnsvin overlevert hyggelige damen i dyrebeskyttelsen - har Tone på tråden her nå - og alt står bra til.

Den veide bare 500 gram og ville ikke overlevd, den hadde ett stooooooooooort stygt sår i rompa si som må repareres.........

Sender gode vibber til lille Bolla Pinnsvin

Det forklarer jo hvorfor ikke 2ne svarer på Msn *ler* Stakkar Bolla Pinnsvin! Enda godt noen ikke hørte på vetrinæren denne gangen.. sår i rumpa?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn, da er vi tilbake fra vår lille pinnsvin-drosjetur.. ;)

Damen var hyggelig - veldig dyrebeskyttelsendame - og hadde allerede 6 pinnsvin som overvintringsgjester allerede. Hun syns svært synd på den lille stakkaren - som vi hadde klart å vekke på turen inn, fordi at jeg hadde glemt å helle ut vannet i skåla dens :wub: - og skulle nok få orden på såret den hadde på rompa, trodde hun.. Hun skulle også gi den litt mat og vann og et ordentlig sted å sove, så skulle den få være i fred til det var på tide å stå opp.. hehe - Vi har fått beskjed om å ringe med jevne mellomrom og høre hvordan det går da, så det har vi tenkt til ;)

Damen var dypt sjokkert over at vi hadde fått beskjed om å la den ligge, og var nesten på gråten når jeg sa det var mye grevling her.. Grevlinger var ikke særlig populært hos pinnsvindamer, da kunne den ihvertfall ikke komme tilbake hit! Så nå har vi lovet å si fra om vi finner steder hvor det ikke er grevlinger, sånn at hun har et sted å sette ut pinnsvinene sine til sommeren..

Datterbarnet har fått noen brosjyrer for Barnas Dyrebeskyttelse eller hva det heter, samt hilse på 3 av husets 5 katter - og damen var kjempesøt når hun forsikret oss om at kattene var snille med pinnsvinene altså! Hun var evig takknemlig for at vi gadd å kjøre pinnsvinet inn til Oslo, men ærlig talt? Hva skulle jeg gjort? Her på Kløfta er det ikke noe hjelp å få når man finner sånt, liksom, og jeg har filla peiling på pinnsvin.. Og når jeg førstes hadde funnet den, så kunne jeg jo ikke bare la den dø heller, lille Bolla.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg fått en oppdatering om Bolla Pinnsvin, som slettes ikke var sulten og tørst, h*n var bare trøtt - og det er jo egentlig bra, siden pinnsvin skal sove til april en gang :wub:

Damen tror det er en rev som har vært og bitt på Bolla, og såret h*n har på rompa er forholdsvis stort, men ser ut til å gro greit. Hun kommer - som hun sa selv - selvsagt til å holde øye med det, og få behandlet det om hun ser det blir betent, men hun hadde kommet frem til det samme som jeg gjorde igår, at det er kanskje best å la Bolla sove i fred, og ikke stresse den for mye. Bolla er dessuten ca 500g stor, og vissnok 100g undervektig, så det er godt h*n har fått kommet inn i trygghet, så h*n får oppleve våren igjen ;)

Kommer til å ringe henne med jevne mellomrom og høre hvordan det går, men enn så lenge skal h*n jo sove, så så veldig spennende er det neppe, rapportene fra damen.. hehe ;)

Legger ved et bilde jeg tok av Bolla rett før vi dro

aCIMG3841.jpg

Det mørke feltet bak på rompa er såret..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg fått en oppdatering om Bolla Pinnsvin, som slettes ikke var sulten og tørst, h*n var bare trøtt - og det er jo egentlig bra, siden pinnsvin skal sove til april en gang :wub:

Damen tror det er en rev som har vært og bitt på Bolla, og såret h*n har på rompa er forholdsvis stort, men ser ut til å gro greit. Hun kommer - som hun sa selv - selvsagt til å holde øye med det, og få behandlet det om hun ser det blir betent, men hun hadde kommet frem til det samme som jeg gjorde igår, at det er kanskje best å la Bolla sove i fred, og ikke stresse den for mye. Bolla er dessuten ca 500g stor, og vissnok 100g undervektig, så det er godt h*n har fått kommet inn i trygghet, så h*n får oppleve våren igjen ;)

Kommer til å ringe henne med jevne mellomrom og høre hvordan det går, men enn så lenge skal h*n jo sove, så så veldig spennende er det neppe, rapportene fra damen.. hehe ;)

Legger ved et bilde jeg tok av Bolla rett før vi dro

aCIMG3841.jpg

Det mørke feltet bak på rompa er såret..

Bolla Pinnsvinredder 2ne ! Du har blitt tildelt "Den Store Pinnsvinredder Orden" av første grad !! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet*

Vel hjemme har den blitt innlosjert i det før omtalte marsvinets bur, med tilgang til kattemat, hundemat og vann, samt skjul og varme.. Så nå venter vi på at klokken blir mange nok til å dra til damen, mens vi satser på at Bolla Pinnsvin har vett på å spise og drikke litt :)

*klippet*

Hehe, det må ha vært det omtalte marsvinets bur som fikk meg til å lese fullstendig feil her.. Kom frem til (letter forvirret) at du hadde satt inn hjul til Bolla! Ble rimelig beflippet over at du forventet at det dvalesovende dyret skulle ta seg en runde i løpehjulet til marsvinet!

:twitch:

Jeeezez.. jeg har ikke godt av å gå hjemme med sykt barn fjerde dagen på rad gitt :D

Håper den lille Bolla har det bra hos pinnsvindamen enda!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det må ha vært det omtalte marsvinets bur som fikk meg til å lese fullstendig feil her.. Kom frem til (letter forvirret) at du hadde satt inn hjul til Bolla! Ble rimelig beflippet over at du forventet at det dvalesovende dyret skulle ta seg en runde i løpehjulet til marsvinet!

:twitch: nå lo jeg virkelig godt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...