Gå til innhold
Hundesonen.no

Anleggsprøve Blodspor / Blodspor


HHC

Recommended Posts

Nå er jeg virkelig inne på et felt der jeg har null peiling, bare så det er sagt! :D

Jeg har utrolig lyst til å prøve Aris på blodspor, men har null peiling.

Hva er forskjellen på anleggsprøve blodspor og blodspor

(vel ok, akk det skjønner jeg, men hva er forskjellen på det vi gjør?)

Hva er det Blodspor - Beveglig greine? :/

Hva må hunden klare for og gå sin første blodspor prøve, hvilken burde han ta (tilbake til bevelig saken)

Hvordan legge ut spor bra? Vet en del her, men vil jo være helt sikker da.

Tar i mot alt av tips og svar, for som sagt her er jeg helt grønn :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

I DENNE linken kan du lese det jeg har skrevet om blodspor og trening.

Anleggsspor har ikke ligget så lenge men er ment for å se om hunden har anlegg for sporing. Det er gjerne 3-4 timer gammelt. Ellers står det meste forklart i artikkelen min. Lykke til og ta kontakt om det er noe mer du lurer på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

I DENNE linken kan du lese det jeg har skrevet om blodspor og trening.

Anleggsspor har ikke ligget så lenge men er ment for å se om hunden har anlegg for sporing. Det er gjerne 3-4 timer gammelt. Ellers står det meste forklart i artikkelen min. Lykke til og ta kontakt om det er noe mer du lurer på!

Fikk ikke linken til å funke jeg.. :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var rart... den står i alle fall i Hundesonen Mediesenter. Men jeg legger den like godt ut jeg.

Blodspor og ettersøk – en innføring

Alle som jakter storvilt er nødt for å ha tilgang på en godkjent ettersøkshund - uten det ingen jakt. En ettersøkshund er spesialtrent til å søke opp skadet hjortevilt – enten trafikkskadd eller skadeskutt.

Alle hunder - rase eller blanding - kan trene blodspor og bli godkjent som ettersøkshund. Det er hund og fører som godkjennes som ekvipasje.

Alle hunder med et visst snev av jaktlyst klarer å følge varme spor (ferske) - det er ingen heksekunst. Men en ettersøkshund er en hund som i slakk line kan følge kalde spor (12-24 t gamle eller eldre) og er i stand til å finne skadd vilt.

I Norge er det slik at for å få status som ettersøkshund må den opp til godkjenningsprøver. Det er en blodsporprøve og en fersksporprøve - innholdet i disse skal jeg forklare litt seinere.

Start gjerne treningen når valpen er 9-10 uker - men det er ingenting i veien for å begynne med en voksen hund; det tar kanskje litt lengre tid før den oppfatter poenget.

Treningsutstyr:

Blod (storfeblod fås kjøpt på slakteri eller som matblod i butikk)

Flaske til å dosere ut blodet

Merkebånd

Skank (eller noe annet hunden vil ha som belønning)

Sporline

Sporsele/halsbånd

Trening:

Skal hunden bli spornøye må man passe på å legge sporet i medvind (ha vinden i ryggen) slik at hundens nese går i bakken. Dette gjør at hunden må konsentrere seg mer og dermed blir tempoet roligere. Hunden vil også ha lettere for oppfatte all informasjon i sporet. Går hunden på overvær så vil den kunne jukse og ta snarveier og dermed gå glipp av ting i sporet eller endog miste det helt.

Blodet drypper man fra flaske – ha 1/2 - 1 m mellom dråpene. Pass på at du ikke tramper i blodet selv – drypp litt på siden av der du går. Start sporet med et lite oppspark hvor du bloder ganske mye slik at hunden får en god start. La det ligge noe godt i enden av sporet som belønning.

De første sporene er enkle – rett fram og kort liggetid. Vis sporstart til hunden og oppmuntre den til å søke. Hunden kan virke usikker i begynnelsen – dette er ei rar lukt! Men når hunden begynner å spore, så ros forsiktig og følg etter i lina. Etterhvert som hunden blir flinkere så økes vanskelighetsgraden og liggetida. Man legger inn blodopphold og vinkler – går over bekker og myrer og veier - det er kun fantasien som stopper dere. Men man skal hele tiden passe på at det ikke blir for vanskelig for hunden - den skal alltid lykkes! Husk å merke sporet slik at du selv har kontroll på hvor hen dere går! Etter hvert er det lurt å kutte ut merkingen og gjerne la andre legge spor for deg slik at du lærer deg å stole på hunden.

Hunden skal jobbe mest mulig selvstendig - føreren skal følge taus etter i lina og ikke hjelpe den på rett vei selv om man ser at den får sportap – men roter den seg alldeles bort så må man selvsagt hjelpe hunden inn på sporet igjen på en slik måte at hunden oppdager sporet selv.

En viktig del av treningen er at hunden lærer seg å utrede tapene sine selv – i et reelt søk så MÅ du stole på hunden 100%. Derfor har man blodopphold i sporet – 10 m uten blod og da får hunden trening i å utrede og ringe inn sporet på nytt.

Hunder er forskjellige – noen lærer fort og andre trenger lengre tid. Det er din oppgave å legge opp treningene på en slik måte at hunden alltid vil lykkes – det må ikke bli for vanskelig for fort! Når du trener med hunden din så lærer du deg også å lese den – du ser når den er på spor og når den sliter. Dette er meget viktig for dere er et team som jobber mot det samme målet – enten det er i blodsporkonkurranse eller i ettersøk.

Krav for å bli ettersøkshund:

Dere må opp til to prøver – blodspor og ferskspor og få en viss premiering der. Klarer dere kravene vil dommeren sende inn papirene til NKK og dere får godkjenningsbevis tilbake.

Blodsporprøve:

Det finnes bevegelige og terminfestede prøver – se på NKK.no for terminlister.

Bevegelig vil si at innenfor et gitt tidsrom er det mulig å gå opp til prøven – man tar kontakt med dommeren selv og avtaler tidspunkt. På disse prøvene er det gjerne få hunder eller bare dere.

Terminfestet prøve vil si at det er en bestemt dato med påmelding, og det kan være mange hunder med. Da blir det loddtrekning om når man skal gå sporet og disse prøvene varer gjerne en hel dag med premiering og opplesning av alles kritikk samlet.

Man kan også konkurrere i blodspor: få viltsporchampionat – da kreves 3 x 1. premie samt utstillingsresultater. Kun rasehunder kan oppnå denne tittelen. NM blodspor arrangeres også. Det er samme type spor uansett.

Kravene for å få bli godkjent i ettersøkssammenheng er minst 2. premie. NKK.no har utfyllende beskrivelser av de ulike premieringene på både blod- og fersksporprøvene.

Selve sporet:

Det er minst 600 m med 4 vinkler. Det brukes 3 dl blod på hele strekningen. 2 vinkler er uten blod – ett rett fram og ett i en vinkel. Oppholdet er 10 m. Sporstart, sårleie og sporslutt er oppsparket og blodet litt ekstra. Alderen på sporet er 12-24 timer.

Dommeren vurderer dere begge – ser på samarbeid, forståelse, hundens evne og vilje til å spore, tapsarbeid osv.

Fersksporprøve:

Her skal hunden spore friskt vilt sammenhengende i minst 30 minutter. Fører skal forvisse seg om at det er det samme dyret som man følger hele tiden. For å få godkjenning som ettersøkshund må den oppnå minst 7 poeng.

Her er det ingen konkurranse – det er kun de hundene som skal brukes i ettersøkssammenheng som må ta denne prøven.

Tidsramme fram til godkjenning og videre etterpå:

Man regner 12-15 uker med systematisk trening fram til man kan melde seg opp til prøvene. Treningshyppighet må vurderes individuelt – ikke oftere enn ett spor i uka for da risikerer man at hunden går lei. Hver 14 dag synes for mange å være passelig.

Etter at hunden er blitt godkjent så er det viktig å vedlikeholde treningen – gjerne ett treningsspor i måneden.

Anbefalt lesning innenfor temaet:

"Ettersøk - opplæring, trening og bruk av ettersøkshunder" av Magne Klokset (Møre og Romsdal Fylkeslag av NJFF. ISBN 82-994570-0-9)

"Ettersøkshunden - trening og godkjenningsprøver" av Anne Buvik (Landbruksforlaget. ISBN 82-529-1932-4)

"Amigo - et liv med en nederlender" - trening av ettersøkshund av Helga-Mari Tessem

"Viltspor" - side om ettersøk og trening

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk - veldig bra skrevet!

Må bare spørre noen flere spml, tar litt tid å få ting inn hos meg :wub:

Så litt tilbake til selve sporet. Dette sporet på minst 600m, 2 vinkler

"Den ene vinkelen er rett fram, vil dette da si 10m rett framover uten blod, og så det samme bare at da må hunden 90* en vei (10m uten blod?)"

`Sporstart, sårleie og sporslutt er oppsparket og blodet litt ekstra. Alderen på sporet er 12-24 timer.`

Sporstart, det det starter. Men sårleie er det da et område med litt mer blod da?

Og hva skjer på slutten i konkurranse, ligger det en labb eller noe på slutten? Mener å ha hørt noe slikt...

Hva anbefaler du som først og andre prøve, bevegelig eller terminfestet?

Pleier dommerene og være flinke med nybegynnere, eller er det litt stramt?

(Tenker ikke på hjelp i sporet, men flinke med forklaringer ovs)

Sikkert masse dumme spml ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk - veldig bra skrevet!

Må bare spørre noen flere spml, tar litt tid å få ting inn hos meg :wub:

Så litt tilbake til selve sporet. Dette sporet på minst 600m, 2 vinkler

"Den ene vinkelen er rett fram, vil dette da si 10m rett framover uten blod, og så det samme bare at da må hunden 90* en vei (10m uten blod?)"

Korrekt.

`Sporstart, sårleie og sporslutt er oppsparket og blodet litt ekstra. Alderen på sporet er 12-24 timer.`

Sporstart, det det starter. Men sårleie er det da et område med litt mer blod da?

Ja. I virkeligheten legger et skadet dyr seg ned og får en slags sårfeber. Da stivner det og blir apatisk og enten dør det eller så finner hunden det og jegeren kan avslutte lidelsene. Derfor lager man i et kunstig spor et lite område med mer blod enn ellers for å etterligne sårleiet. Hunden skal markere det på et eller annet vis, og fortsette søket deretter.

Og hva skjer på slutten i konkurranse, ligger det en labb eller noe på slutten? Mener å ha hørt noe slikt...

Det ligger alltid en fot eller hale eller en skinnbit fra dyret som belønning.

Hva anbefaler du som først og andre prøve, bevegelig eller terminfestet?

Bevegelig. Fordi da er det få deltakere (kanskje bare du) og du slipper å bruke hele dagen på venting. Terminfesta kan det være 20 hunder med og da kan motivasjonen dette en smule...

Pleier dommerene og være flinke med nybegynnere, eller er det litt stramt?

(Tenker ikke på hjelp i sporet, men flinke med forklaringer ovs)

Om du sier at du er helt ny på dette så vil de nok ta hensyn til det. Men de dømmer utfra samarbeidet mellom fører og hund og de skal klare de samme oppgavene som de mer erfarne. Det er ikke lov å be om hjelp underveis i sporingen.

Sikkert masse dumme spml ;)

Ikke dumme spørsmål i det hele tatt kan du skjønne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et siste spml, uff maser litt nå da :wub:

Markere på et eller annet vis, hva kan det være?

At hunden stopper noe lenger på stedet?

Og passe tempo under sporet er slik at jeg kan gå etter i normalt tempo?

I sommer på vanlig espor fikk jeg nemlig driitvondt i hendene av en langline

pga stoooor fart hos en ivrig fart!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Markere på et eller annet vis, hva kan det være?

At hunden stopper noe lenger på stedet?

At hunden stopper litt opp og snuser ekstra på sårleiet - for å vise at her har det skjedd noe.

Og passe tempo under sporet er slik at jeg kan gå etter i normalt tempo?

Dere skal holde et rolig tempo - tenk deg at dommeren er skytteren - og han skal klare å følge dere uten problemer. Alt for mange hunder er som lokomotiv i lina og det er negativt. I en reell situasjon ville det også kunne vært fatalt dersom hunden skremmer hjorten slik at den stikker av og skytteren er laaaangt bak uten mulighet til å skyte.

I sommer på vanlig espor fikk jeg nemlig driitvondt i hendene av en langline

pga stoooor fart hos en ivrig fart!

Legg ned mye arbeid i det å få hunden til å jobbe rolig i lina fra første stund. En hund som går rolig vil kunne få mye mer informasjon ut av sporet og den lærer seg å jobbe nøyaktig og dere unngår slurv. Det er hunden som skal bestemme hvor den skal spore, men det er du som bestemmer farten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Veldig bra skrevet og svart!

Lærte også en del om hvordan sporet er fra den artikkelen i nyeste hundesport, planen er å starte blodspor så snart vi finner et kurs for oss=)

Kennel Sognafaret skal ha et innføringskurs i April en gang :baby:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...