Gå til innhold
Hundesonen.no

Anleggsprøve Blodspor / Blodspor


HHC

Recommended Posts

Skrevet

Nå er jeg virkelig inne på et felt der jeg har null peiling, bare så det er sagt! :D

Jeg har utrolig lyst til å prøve Aris på blodspor, men har null peiling.

Hva er forskjellen på anleggsprøve blodspor og blodspor

(vel ok, akk det skjønner jeg, men hva er forskjellen på det vi gjør?)

Hva er det Blodspor - Beveglig greine? :/

Hva må hunden klare for og gå sin første blodspor prøve, hvilken burde han ta (tilbake til bevelig saken)

Hvordan legge ut spor bra? Vet en del her, men vil jo være helt sikker da.

Tar i mot alt av tips og svar, for som sagt her er jeg helt grønn :D

Skrevet

Hei!

I DENNE linken kan du lese det jeg har skrevet om blodspor og trening.

Anleggsspor har ikke ligget så lenge men er ment for å se om hunden har anlegg for sporing. Det er gjerne 3-4 timer gammelt. Ellers står det meste forklart i artikkelen min. Lykke til og ta kontakt om det er noe mer du lurer på!

Skrevet
Hei!

I DENNE linken kan du lese det jeg har skrevet om blodspor og trening.

Anleggsspor har ikke ligget så lenge men er ment for å se om hunden har anlegg for sporing. Det er gjerne 3-4 timer gammelt. Ellers står det meste forklart i artikkelen min. Lykke til og ta kontakt om det er noe mer du lurer på!

Fikk ikke linken til å funke jeg.. :/

Skrevet

Det var rart... den står i alle fall i Hundesonen Mediesenter. Men jeg legger den like godt ut jeg.

Blodspor og ettersøk – en innføring

Alle som jakter storvilt er nødt for å ha tilgang på en godkjent ettersøkshund - uten det ingen jakt. En ettersøkshund er spesialtrent til å søke opp skadet hjortevilt – enten trafikkskadd eller skadeskutt.

Alle hunder - rase eller blanding - kan trene blodspor og bli godkjent som ettersøkshund. Det er hund og fører som godkjennes som ekvipasje.

Alle hunder med et visst snev av jaktlyst klarer å følge varme spor (ferske) - det er ingen heksekunst. Men en ettersøkshund er en hund som i slakk line kan følge kalde spor (12-24 t gamle eller eldre) og er i stand til å finne skadd vilt.

I Norge er det slik at for å få status som ettersøkshund må den opp til godkjenningsprøver. Det er en blodsporprøve og en fersksporprøve - innholdet i disse skal jeg forklare litt seinere.

Start gjerne treningen når valpen er 9-10 uker - men det er ingenting i veien for å begynne med en voksen hund; det tar kanskje litt lengre tid før den oppfatter poenget.

Treningsutstyr:

Blod (storfeblod fås kjøpt på slakteri eller som matblod i butikk)

Flaske til å dosere ut blodet

Merkebånd

Skank (eller noe annet hunden vil ha som belønning)

Sporline

Sporsele/halsbånd

Trening:

Skal hunden bli spornøye må man passe på å legge sporet i medvind (ha vinden i ryggen) slik at hundens nese går i bakken. Dette gjør at hunden må konsentrere seg mer og dermed blir tempoet roligere. Hunden vil også ha lettere for oppfatte all informasjon i sporet. Går hunden på overvær så vil den kunne jukse og ta snarveier og dermed gå glipp av ting i sporet eller endog miste det helt.

Blodet drypper man fra flaske – ha 1/2 - 1 m mellom dråpene. Pass på at du ikke tramper i blodet selv – drypp litt på siden av der du går. Start sporet med et lite oppspark hvor du bloder ganske mye slik at hunden får en god start. La det ligge noe godt i enden av sporet som belønning.

De første sporene er enkle – rett fram og kort liggetid. Vis sporstart til hunden og oppmuntre den til å søke. Hunden kan virke usikker i begynnelsen – dette er ei rar lukt! Men når hunden begynner å spore, så ros forsiktig og følg etter i lina. Etterhvert som hunden blir flinkere så økes vanskelighetsgraden og liggetida. Man legger inn blodopphold og vinkler – går over bekker og myrer og veier - det er kun fantasien som stopper dere. Men man skal hele tiden passe på at det ikke blir for vanskelig for hunden - den skal alltid lykkes! Husk å merke sporet slik at du selv har kontroll på hvor hen dere går! Etter hvert er det lurt å kutte ut merkingen og gjerne la andre legge spor for deg slik at du lærer deg å stole på hunden.

Hunden skal jobbe mest mulig selvstendig - føreren skal følge taus etter i lina og ikke hjelpe den på rett vei selv om man ser at den får sportap – men roter den seg alldeles bort så må man selvsagt hjelpe hunden inn på sporet igjen på en slik måte at hunden oppdager sporet selv.

En viktig del av treningen er at hunden lærer seg å utrede tapene sine selv – i et reelt søk så MÅ du stole på hunden 100%. Derfor har man blodopphold i sporet – 10 m uten blod og da får hunden trening i å utrede og ringe inn sporet på nytt.

Hunder er forskjellige – noen lærer fort og andre trenger lengre tid. Det er din oppgave å legge opp treningene på en slik måte at hunden alltid vil lykkes – det må ikke bli for vanskelig for fort! Når du trener med hunden din så lærer du deg også å lese den – du ser når den er på spor og når den sliter. Dette er meget viktig for dere er et team som jobber mot det samme målet – enten det er i blodsporkonkurranse eller i ettersøk.

Krav for å bli ettersøkshund:

Dere må opp til to prøver – blodspor og ferskspor og få en viss premiering der. Klarer dere kravene vil dommeren sende inn papirene til NKK og dere får godkjenningsbevis tilbake.

Blodsporprøve:

Det finnes bevegelige og terminfestede prøver – se på NKK.no for terminlister.

Bevegelig vil si at innenfor et gitt tidsrom er det mulig å gå opp til prøven – man tar kontakt med dommeren selv og avtaler tidspunkt. På disse prøvene er det gjerne få hunder eller bare dere.

Terminfestet prøve vil si at det er en bestemt dato med påmelding, og det kan være mange hunder med. Da blir det loddtrekning om når man skal gå sporet og disse prøvene varer gjerne en hel dag med premiering og opplesning av alles kritikk samlet.

Man kan også konkurrere i blodspor: få viltsporchampionat – da kreves 3 x 1. premie samt utstillingsresultater. Kun rasehunder kan oppnå denne tittelen. NM blodspor arrangeres også. Det er samme type spor uansett.

Kravene for å få bli godkjent i ettersøkssammenheng er minst 2. premie. NKK.no har utfyllende beskrivelser av de ulike premieringene på både blod- og fersksporprøvene.

Selve sporet:

Det er minst 600 m med 4 vinkler. Det brukes 3 dl blod på hele strekningen. 2 vinkler er uten blod – ett rett fram og ett i en vinkel. Oppholdet er 10 m. Sporstart, sårleie og sporslutt er oppsparket og blodet litt ekstra. Alderen på sporet er 12-24 timer.

Dommeren vurderer dere begge – ser på samarbeid, forståelse, hundens evne og vilje til å spore, tapsarbeid osv.

Fersksporprøve:

Her skal hunden spore friskt vilt sammenhengende i minst 30 minutter. Fører skal forvisse seg om at det er det samme dyret som man følger hele tiden. For å få godkjenning som ettersøkshund må den oppnå minst 7 poeng.

Her er det ingen konkurranse – det er kun de hundene som skal brukes i ettersøkssammenheng som må ta denne prøven.

Tidsramme fram til godkjenning og videre etterpå:

Man regner 12-15 uker med systematisk trening fram til man kan melde seg opp til prøvene. Treningshyppighet må vurderes individuelt – ikke oftere enn ett spor i uka for da risikerer man at hunden går lei. Hver 14 dag synes for mange å være passelig.

Etter at hunden er blitt godkjent så er det viktig å vedlikeholde treningen – gjerne ett treningsspor i måneden.

Anbefalt lesning innenfor temaet:

"Ettersøk - opplæring, trening og bruk av ettersøkshunder" av Magne Klokset (Møre og Romsdal Fylkeslag av NJFF. ISBN 82-994570-0-9)

"Ettersøkshunden - trening og godkjenningsprøver" av Anne Buvik (Landbruksforlaget. ISBN 82-529-1932-4)

"Amigo - et liv med en nederlender" - trening av ettersøkshund av Helga-Mari Tessem

"Viltspor" - side om ettersøk og trening

Skrevet

Tusen takk - veldig bra skrevet!

Må bare spørre noen flere spml, tar litt tid å få ting inn hos meg :wub:

Så litt tilbake til selve sporet. Dette sporet på minst 600m, 2 vinkler

"Den ene vinkelen er rett fram, vil dette da si 10m rett framover uten blod, og så det samme bare at da må hunden 90* en vei (10m uten blod?)"

`Sporstart, sårleie og sporslutt er oppsparket og blodet litt ekstra. Alderen på sporet er 12-24 timer.`

Sporstart, det det starter. Men sårleie er det da et område med litt mer blod da?

Og hva skjer på slutten i konkurranse, ligger det en labb eller noe på slutten? Mener å ha hørt noe slikt...

Hva anbefaler du som først og andre prøve, bevegelig eller terminfestet?

Pleier dommerene og være flinke med nybegynnere, eller er det litt stramt?

(Tenker ikke på hjelp i sporet, men flinke med forklaringer ovs)

Sikkert masse dumme spml ;)

Skrevet
Tusen takk - veldig bra skrevet!

Må bare spørre noen flere spml, tar litt tid å få ting inn hos meg :wub:

Så litt tilbake til selve sporet. Dette sporet på minst 600m, 2 vinkler

"Den ene vinkelen er rett fram, vil dette da si 10m rett framover uten blod, og så det samme bare at da må hunden 90* en vei (10m uten blod?)"

Korrekt.

`Sporstart, sårleie og sporslutt er oppsparket og blodet litt ekstra. Alderen på sporet er 12-24 timer.`

Sporstart, det det starter. Men sårleie er det da et område med litt mer blod da?

Ja. I virkeligheten legger et skadet dyr seg ned og får en slags sårfeber. Da stivner det og blir apatisk og enten dør det eller så finner hunden det og jegeren kan avslutte lidelsene. Derfor lager man i et kunstig spor et lite område med mer blod enn ellers for å etterligne sårleiet. Hunden skal markere det på et eller annet vis, og fortsette søket deretter.

Og hva skjer på slutten i konkurranse, ligger det en labb eller noe på slutten? Mener å ha hørt noe slikt...

Det ligger alltid en fot eller hale eller en skinnbit fra dyret som belønning.

Hva anbefaler du som først og andre prøve, bevegelig eller terminfestet?

Bevegelig. Fordi da er det få deltakere (kanskje bare du) og du slipper å bruke hele dagen på venting. Terminfesta kan det være 20 hunder med og da kan motivasjonen dette en smule...

Pleier dommerene og være flinke med nybegynnere, eller er det litt stramt?

(Tenker ikke på hjelp i sporet, men flinke med forklaringer ovs)

Om du sier at du er helt ny på dette så vil de nok ta hensyn til det. Men de dømmer utfra samarbeidet mellom fører og hund og de skal klare de samme oppgavene som de mer erfarne. Det er ikke lov å be om hjelp underveis i sporingen.

Sikkert masse dumme spml ;)

Ikke dumme spørsmål i det hele tatt kan du skjønne!

Skrevet

Et siste spml, uff maser litt nå da :wub:

Markere på et eller annet vis, hva kan det være?

At hunden stopper noe lenger på stedet?

Og passe tempo under sporet er slik at jeg kan gå etter i normalt tempo?

I sommer på vanlig espor fikk jeg nemlig driitvondt i hendene av en langline

pga stoooor fart hos en ivrig fart!!

Skrevet
Markere på et eller annet vis, hva kan det være?

At hunden stopper noe lenger på stedet?

At hunden stopper litt opp og snuser ekstra på sårleiet - for å vise at her har det skjedd noe.

Og passe tempo under sporet er slik at jeg kan gå etter i normalt tempo?

Dere skal holde et rolig tempo - tenk deg at dommeren er skytteren - og han skal klare å følge dere uten problemer. Alt for mange hunder er som lokomotiv i lina og det er negativt. I en reell situasjon ville det også kunne vært fatalt dersom hunden skremmer hjorten slik at den stikker av og skytteren er laaaangt bak uten mulighet til å skyte.

I sommer på vanlig espor fikk jeg nemlig driitvondt i hendene av en langline

pga stoooor fart hos en ivrig fart!

Legg ned mye arbeid i det å få hunden til å jobbe rolig i lina fra første stund. En hund som går rolig vil kunne få mye mer informasjon ut av sporet og den lærer seg å jobbe nøyaktig og dere unngår slurv. Det er hunden som skal bestemme hvor den skal spore, men det er du som bestemmer farten.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Veldig bra skrevet og svart!

Lærte også en del om hvordan sporet er fra den artikkelen i nyeste hundesport, planen er å starte blodspor så snart vi finner et kurs for oss=)

Skrevet
Veldig bra skrevet og svart!

Lærte også en del om hvordan sporet er fra den artikkelen i nyeste hundesport, planen er å starte blodspor så snart vi finner et kurs for oss=)

Kennel Sognafaret skal ha et innføringskurs i April en gang :baby:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...