Fysisk straff

[Mud]

http://www.nkk.no/cmnkk/public/openIndex/v...D=1141292655696 - i følge NKK havnet ikke Pia blant de 27 beste en gang, så det der er vel rett og slett feilinformasjon?

Stemmer det, hun bommet på apporten jeg jobbet som skriver under kvaliken og var i ring to så jeg fikk ikke med meg den siste..men knallbra gjorde hun det!Meen..ifølge den lista til NKK var det en border collie som vant liksom..DET fikk jeg med meg, copper vant

[tuppetroll]

Stemmer det, hun bommet på apporten jeg jobbet som skriver under kvaliken og var i ring to så jeg fikk ikke med meg den siste..men knallbra gjorde hun det!Meen..ifølge den lista til NKK var det en border collie som vant liksom..DET fikk jeg med meg, copper vant

Som du selv skrev, dette er resultatlisten for kvaliken. Og som vi alle vet så er sjelden kvalik listen og den endelige resultatlisten lik. Sjekk infoen din grundigere neste gang da

[Mud]

Som du selv skrev, dette er resultatlisten for kvaliken. Og som vi alle vet så er sjelden kvalik listen og den endelige resultatlisten lik. Sjekk infoen din grundigere neste gang da

Kvaliken gikk 12 august..dette er resultatlisten for 12 og 13 august Jeg har sjekket infoen min grundig, jeg VAR der og jobbet der. Men jeg var ikke sikker på plasseringen som sagt, derfor jeg skreiv "mener". Poenget er at hun gjorde det bra. Hun bommet på apport med dirigering, som mange andre, men hun gjorde det knallbra. Selv om hun altså er rottweiler og derfor liksom helt umulig å trene uten straff.

Men for all del: skal sjekke plassering nøyere neste gang, eventuellt presisere enda tydligere at jeg ikke er 100 % sikker

[vipsen]

Minner om topic - fysisk straff altså.

[Rottis jentå]

Men hvis du overhodet ikke har noen problemer med hunden,hvorfor da bruke strupelenke til daglig? Det er et treningsverktøy..

Det er nå bare sånn det er blitt, han kunne like gjerne gått uten halsband. At halsbandet tilfeldigvis er strup er jo bare en tilfeldighet. Og at det er et trenigsvertøy, ja det vet jeg og det er jo det jeg har det til. Det er en hannhund i sin verste pubertetsalder, greit å ha noe å ta han i når han bøller. ET TRENINGSVERTØY...

[Rottis jentå]

Tro det eller ei, rottweiler er blitt en svært vanlig hunderase i Norge, og jeg går ikke rundt med kjempemasse respekt for enhver som klarer å oppdra sin rottweiler (særlig ikke når de fremstiller det som noe svært vanskelig), for de er faktisk ikke noe spesielt. De er bare store hunder.

Og hvis hunden ER for stor for deg (altså at du ikke klarer å kontrollere den uten å bruke fysisk makt, og du til stadighet ser deg nødt til å bruke nettopp dette), ja da HAR du tatt deg vann over hodet.

hvorfor skal alle ha det til at hunden er for stor? en eller annen gang bruke alle fysisk makt for å korriger sine hunder som gjør noe den apselutt ikke har lov tli eller lignende, vet mange kjente trenere som bruker slik straff og de henger ikke opp etter nakken de, for de vet jo hva de driver med! for alt du vet gjør kanskje jeg også det. Når vi nå har vår 3. rottweiler siden jeg var fødd tror jeg noe begynner å synke inn. Og jo, jeg har stor repekt for de som oppdrar en rottweiler fint, det er ike dans på roser, ikke at noen hund er det, men det er nok lit andreledes jo!

*host* kjenner en rottweiler jeg..den var faktisk klubbmester i LP elite i rottisklubben i 05. Hun er norsk svensk LP champion med over 300 poeng minns jeg å huske og var ikke langt fra å kvalifisere seg til NM i lydighet i fjor. Mener hun kom på 16 plass, de 15 beste kvalifiserte seg.

Hun tilhører ThomasS her inne, canisinstruktør og klikkertrener.

Ja, dette kjenner jeg til, tispen er fra samme oppderttet som min er fra. Har STOR respekt for Thomas, for å trene lydighet med rottweiler er ikke bare bare, de er sta som fy! men hvem sier ikke han også tar litt i hunden sin av og til....?

Dobbelpost, bruk siteringsfunksjonen

[Mirai]

Om man bruker strup som et tynnere halsbånd for å holde igjen, hva er så galt med det? Ja, det er fysisk straff, fordi det er "skarpere" enn et tre centimeter tykt halsbånd - men jeg foretrekker nå det i stedet for å henge vannrett i lufta. Jeg klarer å holde henne i vanlig halsbånd også, det er bare vanskeligere og ser teitere ut. Men fullt mulig.

Allikevel syns jeg da det er greit at folk med store hunder klarer å holde igjen hundene sine..

[Rottis jentå]

Om man bruker strup som et tynnere halsbånd for å holde igjen, hva er så galt med det? Ja, det er fysisk straff, fordi det er "skarpere" enn et tre centimeter tykt halsbånd - men jeg foretrekker nå det i stedet for å henge vannrett i lufta. Jeg klarer å holde henne i vanlig halsbånd også, det er bare vanskeligere og ser teitere ut. Men fullt mulig.

Allikevel syns jeg da det er greit at folk med store hunder klarer å holde igjen hundene sine..

Tusen takk! Er så enig at jeg klarer ikke si det!

[ThomasS]

hvorfor skal alle ha det til at hunden er for stor? en eller annen gang bruke alle fysisk makt for å korriger sine hunder som gjør noe den apselutt ikke har lov tli eller lignende, vet mange kjente trenere som bruker slik straff og de henger ikke opp etter nakken de, for de vet jo hva de driver med! for alt du vet gjør kanskje jeg også det. Når vi nå har vår 3. rottweiler siden jeg var fødd tror jeg noe begynner å synke inn. Og jo, jeg har stor repekt for de som oppdrar en rottweiler fint, det er ike dans på roser, ikke at noen hund er det, men det er nok lit andreledes jo!

Ja, dette kjenner jeg til, tispen er fra samme oppderttet som min er fra. Har STOR respekt for Thomas, for å trene lydighet med rottweiler er ikke bare bare, de er sta som fy! men hvem sier ikke han også tar litt i hunden sin av og til....?

Dobbelpost, bruk siteringsfunksjonen

Hyggelig at rottiser i lydighetsringen blir lagt merke til:)

Ang. størrelse, stahet osv, så må jeg si at med hunder som rottiser, riesenschauzer og andre raser med mye egenvilje, så er det ennå viktigere å virkelig bruke tid på å utvikle belønningene og lære hunden at alt samarbeid og trening bygger på belønninger.

Det er hunder som kan ha ganske mye integritet, men som oftest har de ikke så mye fart i kroppen i seg selv som feks hunder av gjeterhundtypen. Før jeg lærte meg klikkertrening (dvs ca 7 år siden) forsøkte jeg å trene Pia med til dels harde korrigereringer med det resultat at hun ble sur, treg, kunne gå i forsvar og hadde slett ikke den fart og glede i øvelsene som hun har nå. Ved hjelp av struktur på treningen og masse heftige belønninger har den gamle, late dama fått masse utstråling og fart i kroppen og har blitt veldig lett å jobbe med.

[Rottis jentå]

Hyggelig at rottiser i lydighetsringen blir lagt merke til:)

Ang. størrelse, stahet osv, så må jeg si at med hunder som rottiser, riesenschauzer og andre raser med mye egenvilje, så er det ennå viktigere å virkelig bruke tid på å utvikle belønningene og lære hunden at alt samarbeid og trening bygger på belønninger.

Det er hunder som kan ha ganske mye integritet, men som oftest har de ikke så mye fart i kroppen i seg selv som feks hunder av gjeterhundtypen. Før jeg lærte meg klikkertrening (dvs ca 7 år siden) forsøkte jeg å trene Pia med til dels harde korrigereringer med det resultat at hun ble sur, treg, kunne gå i forsvar og hadde slett ikke den fart og glede i øvelsene som hun har nå. Ved hjelp av struktur på treningen og masse heftige belønninger har den gamle, late dama fått masse utstråling og fart i kroppen og har blitt veldig lett å jobbe med.

Mitt mål ein gang langt inn i framtiden er vel å stille i lydighetsringen med min Oscar, men føst skal han godkjennes som ettersøkshund på skadeskutt storvilt. Men som du sier så er rottisen og andre tjenestehunder utrolig viljesterke og det er ikke lett å hele tiden spille på samme lag, Nå blir(eller har i allefall ikke blitt ofte) Oscar svært skjelden sur for korrigering, han har svart en veninde av meg to ganger, men hun er like viljesterk som han og fikk satt han på plass. oscar synes trening generelt er så kjekt at om han får noe kjeft for å ikke oppføre seg eller ikke gjøre som han får beskjed om, så går det fint. Hovudsaklig er det NEI og masse belønning for rett opførsel som spiller mest rolle i vår trening.

forresten, tispen din er fra Kimura, sant?

[akela]

Det er noe med å "hjernevaske" de store hundene når de fremdeles er små da... om hva som går og hva som ikke går.

Jeg har da sett små kvinner komme med tre ulvehunder uten noe problemer inn på utstilling, for eksempel, med hunder som hørte på henne? Mens folk med langt mindre hunder hang som en strikk etter 30-kilosen sin...

Selv gikk jeg engang med 115 kilo hund fordelt på tre, og jeg brukte for sikkerhets skyld sele, jeg da - siden jeg nå bare en gang har bestemt meg for at det bruker vi. Og vi traff nå både pusekatter og annet, og jeg veide nå altså atskillig mindre enn treerbanden, så det er ikke fysisk styrke - men... skal vi si det psykiske overtaket?

Husker en lita snelle fra Østen, som veide omtrent like mye som en fjær, som bare pep til den digre hannhunden sin... så hørte han. Han hadde vel knapt merket det om hun dasket til ham en gang. Spurte aldri, men det var et ganske artig syn.

[Emilie]

Tro det eller ei, rottweiler er blitt en svært vanlig hunderase i Norge, og jeg går ikke rundt med kjempemasse respekt for enhver som klarer å oppdra sin rottweiler (særlig ikke når de fremstiller det som noe svært vanskelig), for de er faktisk ikke noe spesielt. De er bare store hunder.

Og hvis hunden ER for stor for deg (altså at du ikke klarer å kontrollere den uten å bruke fysisk makt, og du til stadighet ser deg nødt til å bruke nettopp dette), ja da HAR du tatt deg vann over hodet.

Ja, rottweiler er en stor hund, men uansett stor eller liten hund, så er det en gang sånn at noen raser er striere enn andre. Hvis en rottweiler er som den skal være; bestemt, selvsikker og uredd, så sier det vel seg selv at en standard hannhund av denne rasen ikke nødvendigvis er så lett å ha med å gjøre midt i puberteten.

Og ja, rottweiler er en vanlig rase i Norge, men jeg mener det er all grunn til å ha respekt for folk som klarer å håndtere sin rottis på en kontrollert måte - for det er langt i fra alle som faktisk klarer.

[Argyr]

Ja, rottweiler er en stor hund, men uansett stor eller liten hund, så er det en gang sånn at noen raser er striere enn andre. Hvis en rottweiler er som den skal være; bestemt, selvsikker og uredd, så sier det vel seg selv at en standard hannhund av denne rasen ikke nødvendigvis er så lett å ha med å gjøre midt i puberteten.

Og ja, rottweiler er en vanlig rase i Norge, men jeg mener det er all grunn til å ha respekt for folk som klarer å håndtere sin rottis på en kontrollert måte - for det er langt i fra alle som faktisk klarer.

Rottweiler er ikke den eneste rasen av stor størrelse som er "litt stri". Faktisk finnes det større raser som er langt striere også. Det å fremstille rottweileren som et slags unikum som trenger spesialbehandling er rett og slett galt. Når helt vanlige familier greier å ha en rottweiler uten å måtte "slenge den rundt" (ja, jeg overdriver), så betyr vel det gjerne at det ikke er noe voldsomt spesielt... En Leonberger eller Sankt Bernard i puberteten er sikkert ikke så mye artigere det heller, men de har ikke "macho-image", så de går vel under kategorien "bamsehund passende til svigermor". For jeg mistenker at det er det det er snakk om.

Hvis det kun var gemyttet som var problemet, så har vel vedkommende skaffet seg feil hund - en h*n ikke klarer å ha psykisk kontroll over. Og det problemet kan man like fullt få med en BC eller schäfer, og de kan like fullt dra deg bortover grusen. Ganske så "ustrie" (lærevillige og ganske greie) hunder. Fordi de er STORE NOK. Om man ikke klarer å få psykisk kontroll over hunden, er det kanskje greit å skaffe seg en hund som enten er innenfor ens egen trene-evne eller er for liten til å utgjøre et rent fysisk problem?

[Rottis jentå]

Ja, rottweiler er en stor hund, men uansett stor eller liten hund, så er det en gang sånn at noen raser er striere enn andre. Hvis en rottweiler er som den skal være; bestemt, selvsikker og uredd, så sier det vel seg selv at en standard hannhund av denne rasen ikke nødvendigvis er så lett å ha med å gjøre midt i puberteten.

Og ja, rottweiler er en vanlig rase i Norge, men jeg mener det er all grunn til å ha respekt for folk som klarer å håndtere sin rottis på en kontrollert måte - for det er langt i fra alle som faktisk klarer.

Det er jeg enig i. Vet mange som absolutt ikke burde hatt rottis, eller hund generelt, men mange selger til de likevell, også opdrettere som bare vil bli kvitt hvalpene sine. Mange oppdrettere som blir kjent gjennom nettopp dette, at de kun er inntressert i å bli kvitt hvalpene for å tjene penger. Så setter pris på at de som har rottis og har et SKIKKELIG hundehold blir lagt merke til.

Rottweiler er ikke den eneste rasen av stor størrelse som er "litt stri". Faktisk finnes det større raser som er langt striere også. Det å fremstille rottweileren som et slags unikum som trenger spesialbehandling er rett og slett galt. Når helt vanlige familier greier å ha en rottweiler uten å måtte "slenge den rundt" (ja, jeg overdriver), så betyr vel det gjerne at det ikke er noe voldsomt spesielt... En Leonberger eller Sankt Bernard i puberteten er sikkert ikke så mye artigere det heller, men de har ikke "macho-image", så de går vel under kategorien "bamsehund passende til svigermor". For jeg mistenker at det er det det er snakk om.

Hvis det kun var gemyttet som var problemet, så har vel vedkommende skaffet seg feil hund - en h*n ikke klarer å ha psykisk kontroll over. Og det problemet kan man like fullt få med en BC eller schäfer, og de kan like fullt dra deg bortover grusen. Ganske så "ustrie" (lærevillige og ganske greie) hunder. Fordi de er STORE NOK. Om man ikke klarer å få psykisk kontroll over hunden, er det kanskje greit å skaffe seg en hund som enten er innenfor ens egen trene-evne eller er for liten til å utgjøre et rent fysisk problem?

Det er jo almennkunskap at det finnes flere store og strie hunder enn rottweileren, men det er ikke alle som har det gemyttet om de ikke blir handtert på "rett" måte. Gemyttet på min hund (om det var meg du siktet til) er helt flott , og det er ikke noe "galt" med min hund i den forstand, tråden her er jo om fysisk straff og jeg sier bare her at, ja, jeg bruker fysisk straffpå min hund. Det er jo straff og det skal jo ikke være noe koselig. Det fysiske bruker jeg for å undrestreke og gjøre straffen mer ubehagelig, ikke vond, men ubehagelig!

[Huldra]

Hvordan vet du at den ikke er vond, egentlig? Har du prøvd selv? Og i så fall, hvordan vet du at hunden din opplever den likt som deg? Bare spør, jeg..

[Rottis jentå]

Hvordan vet du at den ikke er vond, egentlig? Har du prøvd selv? Og i så fall, hvordan vet du at hunden din opplever den likt som deg? Bare spør, jeg..

Jeg er helt trygg på min hund og stoler på den i de aller fleste omgivelser og med alle folk! Nå er det jo ikke alt vi har fått testet enda siden vi bor litt avsides, men det skal vi. Hadde hunden vært vont vil jeg nok tro at både vi og de som er sammen med hunden til daglig (venner, familie, er nabo til et hundepensjonat der vi er hver dag) hadde merket det allerede for lenge siden. Nå skjønner jeg ikke helt hva du mener med å prøve selv, og hav huen skal oppleve likt som meg

Helt ok at du spør...

[Margrete]

Det er jo almennkunskap at det finnes flere store og strie hunder enn rottweileren, men det er ikke alle som har det gemyttet om de ikke blir handtert på "rett" måte. Gemyttet på min hund (om det var meg du siktet til) er helt flott , og det er ikke noe "galt" med min hund i den forstand, tråden her er jo om fysisk straff og jeg sier bare her at, ja, jeg bruker fysisk straffpå min hund. Det er jo straff og det skal jo ikke være noe koselig. Det fysiske bruker jeg for å undrestreke og gjøre straffen mer ubehagelig, ikke vond, men ubehagelig!

Mulig jeg er skikkelig dum. Men hvorfor må du bruke straff? Nå har jeg schæfer da, så den er nok langt i fra like barsk og "skummel" som en rottis. Problemet er bare at han veier 3 kg mindre enn meg, er svær som en rugg og sterk som en bjønn (var ikke meg du traff da Akela?). Så... jeg har IKKE fysisk overtak over han i det hele tatt. Likevel har jeg "full" kontroll, trenger ikke å brøle eller bruke fysisk makt for å håndtere han og han var av typen motbydlig schæfer. Uten å bruke makt klarte jeg å få han til fungere greit i hverdagen. Jeg kunne altså ikke gå inn fysisk på han, for det første ville jeg tapt på ett svar og for andre ville jeg bare oppleves som en mygg (en skikkelig iriterende sådan). Jeg bruker muntlig korreksjon, brummer "nei" og gjør ikke noe mer ut av det.

Personlig er jeg litt lei det derre tullet om at min hunderaser er såååå spesiell at nei den metoden går nok ikke. Det er jo bikkjer åkke som, chi eller ulvehund, lære kan de, og de har samme bakgrunn. De forskjellige rasene har forskjellige måter å lære på ja, noen er tregere til å ta informasjon, andre er litt sånn jaskalbareførst (schæfersaken er slik), andre trenger å føle at den jobber sammen med noen og andre igjen bare jobber! Indvidforskjeller, men hvorfor i granskauen skal man bruke fysisk makt over dyret, når du komme veldig mye lenger med psykisk "makt", disse dyrene våre er svært enkle vesner og planlegger ikke overtagelse av jorden (tror jeg). Så jeg henger meg på det Akela sier, jobb med det potensielle monstret fra den er liten, og la den aldri forstå hvor stor den er.

Sikkert fristende å si at det er jo himla lett for meg å si i og med at jeg har schæfer og bc. Skjønner den, men jeg har jobbet med en malamute og vi startet kl2 til slutt. Jegvar pur ung og trampet hjem fra Trysil for jeg nektet å gjøre som mannen sa jeg skulle, kjetting og slikt kom ikke på tale! Likevel dere klarte jeg å håndtere monstret både inne og ute, selv i bånd! Utrolig...

Men du IW, jeg har da virkelig sett at Mona kunne gå pent i bånd? Sluttet med det nå?

[Rottis jentå]

Mulig jeg er skikkelig dum. Men hvorfor må du bruke straff? Nå har jeg schæfer da, så den er nok langt i fra like barsk og "skummel" som en rottis. Problemet er bare at han veier 3 kg mindre enn meg, er svær som en rugg og sterk som en bjønn (var ikke meg du traff da Akela?). Så... jeg har IKKE fysisk overtak over han i det hele tatt. Likevel har jeg "full" kontroll, trenger ikke å brøle eller bruke fysisk makt for å håndtere han og han var av typen motbydlig schæfer. Uten å bruke makt klarte jeg å få han til fungere greit i hverdagen. Jeg kunne altså ikke gå inn fysisk på han, for det første ville jeg tapt på ett svar og for andre ville jeg bare oppleves som en mygg (en skikkelig iriterende sådan). Jeg bruker muntlig korreksjon, brummer "nei" og gjør ikke noe mer ut av det.

Personlig er jeg litt lei det derre tullet om at min hunderaser er såååå spesiell at nei den metoden går nok ikke. Det er jo bikkjer åkke som, chi eller ulvehund, lære kan de, og de har samme bakgrunn. De forskjellige rasene har forskjellige måter å lære på ja, noen er tregere til å ta informasjon, andre er litt sånn jaskalbareførst (schæfersaken er slik), andre trenger å føle at den jobber sammen med noen og andre igjen bare jobber! Indvidforskjeller, men hvorfor i granskauen skal man bruke fysisk makt over dyret, når du komme veldig mye lenger med psykisk "makt", disse dyrene våre er svært enkle vesner og planlegger ikke overtagelse av jorden (tror jeg). Så jeg henger meg på det Akela sier, jobb med det potensielle monstret fra den er liten, og la den aldri forstå hvor stor den er.

Sikkert fristende å si at det er jo himla lett for meg å si i og med at jeg har schæfer og bc. Skjønner den, men jeg har jobbet med en malamute og vi startet kl2 til slutt. Jegvar pur ung og trampet hjem fra Trysil for jeg nektet å gjøre som mannen sa jeg skulle, kjetting og slikt kom ikke på tale! Likevel dere klarte jeg å håndtere monstret både inne og ute, selv i bånd! Utrolig...

Men du IW, jeg har da virkelig sett at Mona kunne gå pent i bånd? Sluttet med det nå?

Jeg bruker også nei metoden, men som mange har sagt før så er rottweileren en ganske sta og egenrådig hund som slettes ikke alltid har tenkt å gjøre som den får beskjed om, DA går jeg inn og kjefter fysiks, ikke før! Skal ikke si det er lett for deg, for å oppdra en hund i heletatt er ikke "lett", men ja, det er forskjeld på en rottis og en bc eller schæfer, har beggedeler som nabo og vet at det er ikke alltid bare lett med de heller. Til informasjon vet han definitivt ikke hvor stor han er, han er faktisk bitteliten i følge han selv Som du sier om psykisk makt over han, detvil jeg påstå å si jeg sånn noelunde har, men noen diskusjoner blir det jo med en ung hannhund fra en tra og "seig" rase, det tror jeg de fleste vil si seg enig i. Jeg er ikke mye tyngre en min hud jeg heller 5-10kg kanskje, men jeg er så passe sta og hunden er så underlegen for meg at om jeg tar i han så kjener han det, og han prøver ikke å kjempe i mot, han vet det verken er lurt eller nytte i.

[Emilie]

Rottweiler er ikke den eneste rasen av stor størrelse som er "litt stri". Faktisk finnes det større raser som er langt striere også. Det å fremstille rottweileren som et slags unikum som trenger spesialbehandling er rett og slett galt. Når helt vanlige familier greier å ha en rottweiler uten å måtte "slenge den rundt" (ja, jeg overdriver), så betyr vel det gjerne at det ikke er noe voldsomt spesielt... En Leonberger eller Sankt Bernard i puberteten er sikkert ikke så mye artigere det heller, men de har ikke "macho-image", så de går vel under kategorien "bamsehund passende til svigermor". For jeg mistenker at det er det det er snakk om.

Hvis det kun var gemyttet som var problemet, så har vel vedkommende skaffet seg feil hund - en h*n ikke klarer å ha psykisk kontroll over. Og det problemet kan man like fullt få med en BC eller schäfer, og de kan like fullt dra deg bortover grusen. Ganske så "ustrie" (lærevillige og ganske greie) hunder. Fordi de er STORE NOK. Om man ikke klarer å få psykisk kontroll over hunden, er det kanskje greit å skaffe seg en hund som enten er innenfor ens egen trene-evne eller er for liten til å utgjøre et rent fysisk problem?

Ingen som fremstiller rottweileren som et unikum, tvert i mot, og jeg synes det er tull å dille og dulle, og surre seg inn i en verden uten begreper om "lederskap" og "grensesetting" for en slik type hund. I værste fall kan det bli direkte farlig. Hundeholdet bør ikke være noen risikosport, og det er lett å unngå ved å sette tydelige grenser, og gjerne være fysisk - jo tydeligere grenser jo bedre.

[molly]

Nå har riktignok jeg bare en liten knøttehund av en border collie, men jeg husker godt unghundperioden hans, der han var full av mot. Ble han stoppet i noe han ønsket, kastet han seg på med rå styrke og var en skikkelig "tøffing". Jeg var en stund redd for at jeg måtte gi et par barske herremenn rett i at noen hunder måtte man bare dressere med makt. Men jeg holdt ut med mine positive treningsmetoder, med timeout og negativ straff etc, og formet etter hvert hunden min, som i dag er en forholdsvis "myk" hund, som klapper helt sammen om jeg brøler til han (altså; jeg har en nødløsning for farlige situasjoner)

Jeg er helt sikker på at om jeg hadde gått inn med positiv straff på denne hunden, hadde han bare blitt tøffere og mer og mer "herdet", og det er vel og nettopp det som ofte skjer med type rottweiler og schäfergutter som er vandt med denne typen behandling. De må stadig tas hardere...

[Mirai]

Men du IW, jeg har da virkelig sett at Mona kunne gå pent i bånd? Sluttet med det nå?

Haha, joda, hun går pent nok hun. Bare syns det er bedre å underdrive, så ingen kan "ta" meg om de skulle være så heldige å se oss i en uheldig situasjon

[Marthe]

Nå har jeg lest igjennom store deler av tråden, og fått med meg hva dere har skrevet til "Rottisjentå". Som nærmeste nabo til Rottisjentå/Kari og Oscar, er mitt inntrykk at flere av dere ser for dere en liten jente som bruker blind vold på sin "tøffe" rottweiler for å hevde seg. Sånn er det altså ikke.

Oscar er en god gutt som trenger tydelige grenser. Kari bruker lite fysisk makt for å kontrollere han, men der han trenger å bli korrigert, blir han det. Når Kari og Oscar trener, ser du på hele Oscar at han ikke utfører oppgavene fordi han redd, men fordi han elsker det. Korrigerer Kari han, så er han på post igjen etter 1,5 sekund. Det er ikke snakk om å stå å rive han i ørene i 20-30sekund. Det er kanskje et napp for å få han til å følge med/slutte med det han holder på med. Som Kari (og jeg) er veldig opptatt av, er å gi hunden et "nei", slik at han/hun faktisk får et valg med å slutte med det han/hun gjør, eller "skjerpe" seg i det vi holder på med. Gjør de ikke det så kommer det et napp i øret evt et "knurr". Dette varer i 2 sekund, så er både eier og hund over på det positive igjen.

Nå må jeg legge til at Oscar som er 1,5 år, vet hvilke grenser han har. Det er ikke så mange rottiser som kan gå løse på en gård, med veitrafikk og fremmede hunder igjennom tunet til daglig. Han vet hva han har lov til, og hva han ikke har lov til. Han har kun en leder som han vet hvor han har.

(Måtte bare skrive dette. For det blir ganske komisk for oss som ser denne hunden hver dag, og ser hvordan folk kan misforstå Men sånn er det alltid når man er på forum )

[Emilie]

Nå har riktignok jeg bare en liten knøttehund av en border collie, men jeg husker godt unghundperioden hans, der han var full av mot. Ble han stoppet i noe han ønsket, kastet han seg på med rå styrke og var en skikkelig "tøffing". Jeg var en stund redd for at jeg måtte gi et par barske herremenn rett i at noen hunder måtte man bare dressere med makt. Men jeg holdt ut med mine positive treningsmetoder, med timeout og negativ straff etc, og formet etter hvert hunden min, som i dag er en forholdsvis "myk" hund, som klapper helt sammen om jeg brøler til han (altså; jeg har en nødløsning for farlige situasjoner)

Jeg er helt sikker på at om jeg hadde gått inn med positiv straff på denne hunden, hadde han bare blitt tøffere og mer og mer "herdet", og det er vel og nettopp det som ofte skjer med type rottweiler og schäfergutter som er vandt med denne typen behandling. De må stadig tas hardere...

Jeg vil heller si at det skjer med alle typer hunder, jeg ser det nesten hver dag; herdede hunder, fordi fører ikke vet å korrigere og straffe hunden der det trengs.

Poenget med fysisk straff er vel at du skal ta hunden så "hardt" at den faktisk ikke kommer til å gjenta det den gjorde galt. Det vil ikke være noe poeng å pirke borti hunden, det er jo nettopp slik den blir herdet.

[Margrete]

Oscar svært skjelden sur for korrigering, han har svart en veninde av meg to ganger, men hun er like viljesterk som han og fikk satt han på plass.

Sikkert litt slem mot deg her, men klarte hun virklig den konflikten? Med det digre dyret, som er så sta og at du ikke kan bruke metoder som "lurer" han til å samarbeide? Da kan det ikke vært særlig alvorlig ment fra Oscar sin side (jeg ville ikke gått gjennom gården hvor jeg viste det lå en hund som kunne finne på å svare, om den følte seg truet)

Nå har riktignok jeg bare en liten knøttehund av en border collie, men jeg husker godt unghundperioden hans, der han var full av mot. Ble han stoppet i noe han ønsket, kastet han seg på med rå styrke og var en skikkelig "tøffing". Jeg var en stund redd for at jeg måtte gi et par barske herremenn rett i at noen hunder måtte man bare dressere med makt. Men jeg holdt ut med mine positive treningsmetoder, med timeout og negativ straff etc, og formet etter hvert hunden min, som i dag er en forholdsvis "myk" hund, som klapper helt sammen om jeg brøler til han (altså; jeg har en nødløsning for farlige situasjoner)

Eller gjeting... hehe løs det den som vil med småklyp i øret og litt nøkking i kjetting. Men vi har ikke greie på slikt...

Nå har jeg lest igjennom store deler av tråden, og fått med meg hva dere har skrevet til "Rottisjentå". Som nærmeste nabo til Rottisjentå/Kari og Oscar, er mitt inntrykk at flere av dere ser for dere en liten jente som bruker blind vold på sin "tøffe" rottweiler for å hevde seg. Sånn er det altså ikke.

Oscar er en god gutt som trenger tydelige grenser. Kari bruker lite fysisk makt for å kontrollere han, men der han trenger å bli korrigert, blir han det. Når Kari og Oscar trener, ser du på hele Oscar at han ikke utfører oppgavene fordi han redd, men fordi han elsker det. Korrigerer Kari han, så er han på post igjen etter 1,5 sekund. Det er ikke snakk om å stå å rive han i ørene i 20-30sekund. Det er kanskje et napp for å få han til å følge med/slutte med det han holder på med. Som Kari (og jeg) er veldig opptatt av, er å gi hunden et "nei", slik at han/hun faktisk får et valg med å slutte med det han/hun gjør, eller "skjerpe" seg i det vi holder på med. Gjør de ikke det så kommer det et napp i øret evt et "knurr". Dette varer i 2 sekund, så er både eier og hund over på det positive igjen.

Nå må jeg legge til at Oscar som er 1,5 år, vet hvilke grenser han har. Det er ikke så mange rottiser som kan gå løse på en gård, med veitrafikk og fremmede hunder igjennom tunet til daglig. Han vet hva han har lov til, og hva han ikke har lov til. Han har kun en leder som han vet hvor han har.set blir ganske komisk for oss som ser denne hunden hver dag, og ser hrdan folk kan misforstå Men sånn er det alltid nåm )

Neinei, jeg mener ikke at hun tar Oscar og denger han hard og brutalt, hun sier jo selv at hun er bitteliten, nett og med vettet i behold Man går på en måte ikke inn en alvorlig konflikt med en rottis. Det er dette som får meg til å undres! Rottisen er en tøff rase, ja det har hun helt rett, de er sta og har egne meninger om det ene og det andre. Hvorfor ikke lure han til å samarbeide? Men så kommer det Emile skriver under her. Klarer du ikke å stoppe det med en gang, så blir hunden habituert til småstraffen.

Igjen, jeg mener ikke at hun banker han, men at hun kanskje driver med meningsløs straff som gjør at atferden ikke blir bedre over tid. Jeg vet ikke hva hun sliter med, så det er sagt. Hun sier bare at hun bruker fysisk straff, og det har jeg hengt meg opp.

Jeg vil heller si at det skjer med alle typer hunder, jeg ser det nesten hver dag; herdede hunder, fordi fører ikke vet å korrigere og straffe hunden der det trengs.

Poenget med fysisk straff er vel at du skal ta hunden så "hardt" at den faktisk ikke kommer til å gjenta det den gjorde galt. Det vil ikke være noe poeng å pirke borti hunden, det er jo nettopp slik den blir herdet.

De lar seg nok korrigere, men blir de bedre av det? Jeg er veldig enig med deg i dette Emilie. Skal du ta bikkja, så gjør det riktig og hardt nok. Jeg har gjort det med minsten i huset, til tross for at jeg ikke liker det, men nå har det seg slik at jeg liker han bedre levende enn død. Han gjetet biler og alt som beveget seg, slik atferd kan jeg ikke ha, og ved hjelp av folk som viste hvordan jeg skulle gripe det ann ble jeg kvitt det på første forsøk. Jeg grein og synes det var skrekklig. For det var ikke pent og jeg innrømmer det... Heldigvis slapp jeg å gjøre det noe mer, nå har vi gjeting på ball og sau, det tror jeg jammen meg jeg skal klare å leve med.

Jeg ville brukt sinnsykt lang tid med sitt og bli og klikker og alt, sikker på at det går for noen hunder og igjen her er timingen så uendelig riktig. Igjen, jeg liker han bedre levende, enn død og da valgte jeg den lettvindte veien.

[Rottis jentå]

Sikkert litt slem mot deg her, men klarte hun virklig den konflikten? Med det digre dyret, som er så sta og at du ikke kan bruke metoder som "lurer" han til å samarbeide? Da kan det ikke vært særlig alvorlig ment fra Oscar sin side (jeg ville ikke gått gjennom gården hvor jeg viste det lå en hund som kunne finne på å svare, om den følte seg truet)

Neinei, jeg mener ikke at hun tar Oscar og denger han hard og brutalt, hun sier jo selv at hun er bitteliten, nett og med vettet i behold Man går på en måte ikke inn en alvorlig konflikt med en rottis. Det er dette som får meg til å undres! Rottisen er en tøff rase, ja det har hun helt rett, de er sta og har egne meninger om det ene og det andre. Hvorfor ikke lure han til å samarbeide? Men så kommer det Emile skriver under her. Klarer du ikke å stoppe det med en gang, så blir hunden habituert til småstraffen.

Igjen, jeg mener ikke at hun banker han, men at hun kanskje driver med meningsløs straff som gjør at atferden ikke blir bedre over tid. Jeg vet ikke hva hun sliter med, så det er sagt. Hun sier bare at hun bruker fysisk straff, og det har jeg hengt meg opp.

De lar seg nok korrigere, men blir de bedre av det? Jeg er veldig enig med deg i dette Emilie. Skal du ta bikkja, så gjør det riktig og hardt nok. Jeg har gjort det med minsten i huset, til tross for at jeg ikke liker det, men nå har det seg slik at jeg liker han bedre levende enn død. Han gjetet biler og alt som beveget seg, slik atferd kan jeg ikke ha, og ved hjelp av folk som viste hvordan jeg skulle gripe det ann ble jeg kvitt det på første forsøk. Jeg grein og synes det var skrekklig. For det var ikke pent og jeg innrømmer det... Heldigvis slapp jeg å gjøre det noe mer, nå har vi gjeting på ball og sau, det tror jeg jammen meg jeg skal klare å leve med.

Jeg ville brukt sinnsykt lang tid med sitt og bli og klikker og alt, sikker på at det går for noen hunder og igjen her er timingen så uendelig riktig. Igjen, jeg liker han bedre levende, enn død og da valgte jeg den lettvindte veien.

Ja, hun larte det fint, selv om han ikke har mye lyst å gjøre som han får bekjed om så tar han ikke igjen, han så truende på henne og knurret litt, men han blir IKKE fysisk! Han har prøvd seg på henne to ganger for lenge siden, men aldri mer. Han fikk klar beskjed om hvor skapet stod og hvor han var i forhold til henne. Han gjør ALDRI noe på garen, han vokter ikke, og er vandt med folk som kommer og går, melkemenn, dyrleger, kunder til hundepensjonatet, og mange turgåere. Han gjør aldri noe med de, helser gjerne og skal ha kos, men ikke nooe vondt!

Er enig i at når du tar hunden skå skal du a den så den kjenner det, og det gjør jeg også, jeg tar han aldi havleis, da er du lie langt tenker jeg, hunden skal jo lære noe av det, hvor grensen går. Jeg liker jo selfølgelig min hund berde levende en død jeg også, derfor prøvr jo jeg å lære han litt folkeskikk så vi slipper noen "uhell".