Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppkast!


Kelso

Recommended Posts

Lille gullet mitt har hatt en del mage problemer og oppkast, var til dyrlege 6. februar og fikk påvist mage-tarmkatar. Har gått på medesiner til for to dager sider. Men nå i sted når vi skulle til å gå ut kom det to ruker av oppkast jeg aldri har sett maken til før! Det så ut som tørrfor som var bløtet opp.

Det jeg lurer på er om noen med allergiske hunder kjenner igjen symptomer som allergi symptomer..

Hatt mye oppkast og diare.

Trenger råd, for jeg får ikke tak i dyrlege heller... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff da, dette høres ikke bra ut.

Forsøk å få i henne væske. Gjerne med druesukker dersom du har det i hus. Har du ikke det kan du koke opp havrevelling med sukker, sile den og gi henne. Kan hende hun ikke drikker det selv så du må gi henne det selv, men da får hun i allefall i seg næring og væske - noe som er viktig ved oppkast.

Så får du bare se det hele an til du får tak i veterinær.

God bedring til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette hørtes ikke bra ut:(

Som alucinor skrev er det viktig å få i henne væske, oppkast er jo ved siden av diaré nummer en til dehydrering. Om hun er noe bedre igjen imorgen kan du prøve å gi henne veldig fristende mat, ikke middagsrester men kanskje det vanlige tørrfôret med litt ekstra på? har du noe "hundepølse" el. lignende på boks?

Vet at de i Bærum og asker har nødvakt på veterinør i helgene, da koster det ikke all verdens å ringe inn for å spørre et sprøsmål. Dere har ikke noe sånt der du bor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han drikker mye, så det går fint :D Allmenntilstanden er også bra! Problemet er bare at han kaster opp hver gang han begynner på for igjen etter å ha vært syk og gått på diett, så jeg lurer på om det kan være allergi.... Er det noen som vet hva, man gir hunder som har allergi mot det meste av for? Bruker nå puppy sensitive, men det har også kommet opp igjen.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det er mulig han reagerer på tørrforet. Det gjorde min hund. Han har vært plaget med løs mage over lengre tid.Vi skiftet til Hills id for og vips så var han bra i magen. Det er jo spesialfor så nå skal han over på vanlig igjen.Her må vi prøve oss frem for å finne ut hva han tåler. Ingen vits i å kjøpe 15kg sekker på en stund.Id foret har han gått på i 2 måneder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lille gullet mitt har hatt en del mage problemer og oppkast, var til dyrlege 6. februar og fikk påvist mage-tarmkatar. Har gått på medesiner til for to dager sider. Men nå i sted når vi skulle til å gå ut kom det to ruker av oppkast jeg aldri har sett maken til før! Det så ut som tørrfor som var bløtet opp.

Det jeg lurer på er om noen med allergiske hunder kjenner igjen symptomer som allergi symptomer..

Hatt mye oppkast og diare.

Trenger råd, for jeg får ikke tak i dyrlege heller... :D

Dersom dette er et vedvarende problem som du ikke får bukt med så ville jeg ha bedt veterinæren sjekke hunden for levershunt. Det gjøres ganske enkelt med en gallesyretest og du får svar i løpet av noen dager.

MVH/Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være så mye, men det er også symptomer på fòrallergi.

Enten kan du sjekke det ut ved å bytte fòr. Jeg derimot har hatt lite utbytte av disse såkalte allergifòrene og har fått en frisk hund etter å ha fòret han på vom. Men det er individuelt.

I tillegg kan du prøve å gi han litt zoolac som man får kjøpt hos veterinær. Dette avbalanserer bakteriefloraen i mage/tarm. Noe som hvertfall skjer med min hund når har reagerer på noe han ikke tåler så blir det en slags bettennelse i mage/tarm og han får gasskolikk og deretter brekker seg og/eller kaster opp. Siste gangene jeg har sett han har fått i seg noe han ikke tåler eller har vist tegn på å begynne å bli dårlig så har jeg gitt han zoolac og stengt han i gangen for å roe seg. og da har han ikke kastet opp. Gitt han også zoolac en gang til senere på dagen for sikkerhets skyld.

Du kan også be veterinær om å ta en allergitest. Fòrallergi kan ikke vises på prøve men de fleste hunder som har fòrallergi har også husstøvmidd allergi og noen pollen i tillegg. Så viser testen positivt på husstøvmidd så er det stor sannsynelighet for at det er fòrallergi inne i bildet også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være så mye, men det er også symptomer på fòrallergi.

Enten kan du sjekke det ut ved å bytte fòr. Jeg derimot har hatt lite utbytte av disse såkalte allergifòrene og har fått en frisk hund etter å ha fòret han på vom. Men det er individuelt.

I tillegg kan du prøve å gi han litt zoolac som man får kjøpt hos veterinær. Dette avbalanserer bakteriefloraen i mage/tarm. Noe som hvertfall skjer med min hund når har reagerer på noe han ikke tåler så blir det en slags bettennelse i mage/tarm og han får gasskolikk og deretter brekker seg og/eller kaster opp. Siste gangene jeg har sett han har fått i seg noe han ikke tåler eller har vist tegn på å begynne å bli dårlig så har jeg gitt han zoolac og stengt han i gangen for å roe seg. og da har han ikke kastet opp. Gitt han også zoolac en gang til senere på dagen for sikkerhets skyld.

Du kan også be veterinær om å ta en allergitest. Fòrallergi kan ikke vises på prøve men de fleste hunder som har fòrallergi har også husstøvmidd allergi og noen pollen i tillegg. Så viser testen positivt på husstøvmidd så er det stor sannsynelighet for at det er fòrallergi inne i bildet også.

Problemet med å diagnostisere "forallergi" er at det er en uendelighet av forstoffer hunden kan være allergisk mot, og dersom man ikke ekskluderer konsekvent det ene emnet etter det andre over tid (noen uker) og er helt sikker på at hunden ikke får det i seg - så er en slik innfallsvinkel ganske nytteløs. Hunden KAN jo faktisk ha forallergi selv om man bytter for og ikke ser noen endring. HVA er den i så fall allergisk mot? Storfekjøtt, svin, hvete, mais, kylling, fisk, soya?

Det er ganske drastisk å koble forallergi til allergi mot husstøvmidd - ifølge en veterinær jeg nylig snakket med ville de aller fleste hunder som blir testet faktisk HA utslag på husstøvmidd - så om man da har en forallergisk hund så har man sannsynligvis også en husstøvmiddallergisk hund - for DET har de fleste som sjekker :angry:!

Dersom hunden ikke har innvollsorm og nylig er behandlet mot dette, så ville jeg kjørt en Canicur-kur, muligens forsøkt et for uten hvete og stofekjøtt og svin - ei heller godbiter, bein ell lignende med dette i (visstnok det de fleste hunder reagerer på), sørget for at den ikke fikk i seg melkeprodukter - og hvis jeg ikke så noen dramatisk bedring på veldig kort tid (noen dager) så ville jeg bedt veterinæren om å sjekke for shunt. DET er faktisk veldig enkelt og en sykdom som hunden KAN ha lenge uten å få rett diagnose.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Det er ganske drastisk å koble forallergi til allergi mot husstøvmidd - ifølge en veterinær jeg nylig snakket med ville de aller fleste hunder som blir testet faktisk HA utslag på husstøvmidd - så om man da har en forallergisk hund så har man sannsynligvis også en husstøvmiddallergisk hund - for DET har de fleste som sjekker ! "

Vel, det er forskjell på oss , men jeg synes ikke det er noe drastisk i det heltatt jeg. Jeg synes folk bør bli mer oppmerksomme på det. Det blir mer og mer allergi på mennesker og dermed inget unntak på hunder. Og de 3 mest utbredte allergiene er pollen, fòrallergi og husstøvmidd allergi som henger ganske tett sammen.

Jeg har erfart det at jeg kunne antageligvis forbygget allergien på min hund litt hvis jeg hadde tatt tak i det tidligere. Men for 8-10år siden var det ingen som snakket om at det fantes allergihunder omtrent. Og hadde hunden allergi så skulle hvertfall en av symtomene være dårlig pels og hud, noe min ikke hadde.

Så jo mere man blir utsatt for det man ikke tåler, jo mindre motstandsdyktig blir man og kroppen blir "øderlagt" mer og mer for hver dag/gang man blir utsatt for det.

Og jeg unner ingen å ha en slik hund jeg har i dag.

Så jeg synes man skal holde alle muligheter åpne, om det er orm, bakterier, sart mage, omgangssyke, fòrallergi eller hva det måtte være.

Hvor lett det er å gå gjennom en elleimineringsprosess er en helt annen diskusjon, men det er verdt å prøve og ikke bare henge seg opp i hvor stort arbeid det er osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare tenkte på en ting.. Hva het det mageviruset som herja i Bergen i fjor sommer (var det ikke da?)? Har du sjekket hunden din for det? En venninne av meg har løpt til dyrlegen med jevne mellomrom med en hund som har hatt diare og dårlig mage (ikke oppkast da) i et år før hunden ble sjekket for dette (Gardelia?). Dette ble påvist og behandlet, og nå er visst hunden bedre.. Kan det være noe sånt? :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare tenkte på en ting.. Hva het det mageviruset som herja i Bergen i fjor sommer (var det ikke da?)? Har du sjekket hunden din for det? En venninne av meg har løpt til dyrlegen med jevne mellomrom med en hund som har hatt diare og dårlig mage (ikke oppkast da) i et år før hunden ble sjekket for dette (Gardelia?). Dette ble påvist og behandlet, og nå er visst hunden bedre.. Kan det være noe sånt? :angry:

Giardia trur eg.

Bare for å være litt kjedelig pirkete så er Giardia en parasitt og ikke ett virus :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...