Gå til innhold
Hundesonen.no

Kuttet seg i tredeputen


Turnip

Recommended Posts

På torsdag fikk jeg en telefon at Mike hadde kuttet seg i poten på tur (han blir luftet på dagen av dattera på 9 år til de vi leier bolig hos) Jeg drar rett fra jobb og møter oppkjørselen med masse blod... Jenta kommer ut med Mike og hun hadde vært flink til å prøve å stoppe blødningen, jeg dro rett til veterinæren, men det var ikke store skaden det var, han hadde bare kuttet seg litt i tredeputen og skal være i ro i noen dager fremover og gå med potesokk ute og poten skal skylles i grønnsåpe vann morgen og kveld. Greit nok...

Nå er Mike mye verre... han trår ikke nedpå labben, bare hinker rundt på tre ben hvis han er nødt til å gå, eller så bare ligger han og sturer, spiser ikke stort.. drikker lite.. Gir han vann i engangssprøyte, så han får i seg væske. Syns han har blitt så mye verre fra fredagen..

Har ringt veterinær nå, men hun måtte ringe meg opp igjen på var til operasjon nå, har noen smertestillende tabletter her som jeg lurer på om han kan få (han fikk dem før da han hadde pappilomavirus) men må jo høre med veterinæren først..

Er så vondt å se han sånn.. var jo ikke store kuttet i det hele tatt, men han reagerer så sterkt på det. Er det vanlig??

Silje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pratet med veterinæren nå, og hu sa jeg skulle gi de smertestillende til han som hun skrev ut før hvis jeg hadde noen igjen, så håper det hjelper litt, ble han ikke bedre over helgen, så måtte han tilbake dit. Håper han bare blir frisk snart.. han er ikke til å kjenne igjen.. vil bare ligge i fred

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mike ble bare verre og verre, så veterinæren kom hjem til oss i går kveld.

Han hadde fått infeksjon i såret sitt og satt på pensilin (staves det sånn?!) og andre typer smertestillende åga han kastet opp av de andre. Han virker litt bedre i dag, klarer hvertfall å trå litt på benet.

Så han skal være i ro i 10 dager til, å må ha han med meg på jobben, lettere sagt enn gjort :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Sikkert mange som sier ja takk til en sånn ordning så lenge man blir litt kjent først hvertfall. 
    • Er det ingen i nærheten som har en hund du kan låne? En oppdretter med flere hunder, eller noe? Nå var jo det for min og Odins del, men når jeg ikke orket å konkurrere med ham mer så gikk jo Lisa her på forumet konkurranser med ham. Men ja, livet som hundeeier er jo veldig i faser. Fra valpestadiet og få dem til velfungerende hunder i hverdagen, til å kunne ha dem med på aktiviteter og konkurranser, og så når de ikke er med på alt lengre igjen, og trenger mer oppfølging  helsemessig.
    • Akkurat nå har jeg lyst på en hund som kan henge med på lange fjellturer og som jeg kan konkurrere med, men som kan bo et annet sted så lenge senioren min fortsatt lever. Må jo bare innse at hun er en gammel hund som ikke lengre kan være med på alt jeg har lyst til, men vil jo også gi henne en god alderdom. Så ny hund i huset er uaktuelt så lenge hun er her. Hvorfor må det være så vanskelig...
    • Enig med Simira, meld dere på et valpekurs om dere ikke allerede går/har gått. I tillegg har for eksempel Maren Teien en veldig fin kanal som heter Hverdagslydig+ (https://boon.tv/hundetrener-maren), der er det også en egen kanal for valpeeiere. Vet at flere har hatt god nytte av hennes forelesninger og videoer i valpeperioden. Finnes helt sikkert noen gratis alternativer også, men det har jeg ingen oversikt over. 
    • Først av alt må du slutte å la ham hilse på andre hunder på tur. Hvis ikke får du en hund som trekker i båndet i alle retninger, og stresser seg opp hver gang han ser en hund. Det er ikke alle som kan eller vil hilse, og det er heller ikke trygt. Prøv å holde dere til kjente, trygge hunder. Om du ikke kjenner så mange kanskje det er noen du møter ofte på tur, eller du kan ta kontakt med en klubb i nærheten, en turgruppe eller noe. Jokking er en typisk stressadferd i den alderen, og tegn på at han girer seg opp for mye. Avbryt lek eller hilsing så fort det er tilløp til jokking, og jobb med at han skal være rolig og ha kontakt med deg. For å få slutt på biting i føtter ville jeg først og fremst sørget for at han har nok biteleker, og avlede med dem. Når han først begynner å bite på føttene, stå helt stille og ignorere ham til han slutter. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å gå et valpekurs om du ikke har gjort det allerede. Alt dette er helt vanlig for valper i den alderen, og på et kurs vil du få hjelp til å håndtere det. Du finner også mange vanlige problemer og råd for dem i trådene under valpeprat her på forumet, så ta en titt gjennom her.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...