Gå til innhold
Hundesonen.no

Kuttet seg i tredeputen


Turnip

Recommended Posts

På torsdag fikk jeg en telefon at Mike hadde kuttet seg i poten på tur (han blir luftet på dagen av dattera på 9 år til de vi leier bolig hos) Jeg drar rett fra jobb og møter oppkjørselen med masse blod... Jenta kommer ut med Mike og hun hadde vært flink til å prøve å stoppe blødningen, jeg dro rett til veterinæren, men det var ikke store skaden det var, han hadde bare kuttet seg litt i tredeputen og skal være i ro i noen dager fremover og gå med potesokk ute og poten skal skylles i grønnsåpe vann morgen og kveld. Greit nok...

Nå er Mike mye verre... han trår ikke nedpå labben, bare hinker rundt på tre ben hvis han er nødt til å gå, eller så bare ligger han og sturer, spiser ikke stort.. drikker lite.. Gir han vann i engangssprøyte, så han får i seg væske. Syns han har blitt så mye verre fra fredagen..

Har ringt veterinær nå, men hun måtte ringe meg opp igjen på var til operasjon nå, har noen smertestillende tabletter her som jeg lurer på om han kan få (han fikk dem før da han hadde pappilomavirus) men må jo høre med veterinæren først..

Er så vondt å se han sånn.. var jo ikke store kuttet i det hele tatt, men han reagerer så sterkt på det. Er det vanlig??

Silje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pratet med veterinæren nå, og hu sa jeg skulle gi de smertestillende til han som hun skrev ut før hvis jeg hadde noen igjen, så håper det hjelper litt, ble han ikke bedre over helgen, så måtte han tilbake dit. Håper han bare blir frisk snart.. han er ikke til å kjenne igjen.. vil bare ligge i fred

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mike ble bare verre og verre, så veterinæren kom hjem til oss i går kveld.

Han hadde fått infeksjon i såret sitt og satt på pensilin (staves det sånn?!) og andre typer smertestillende åga han kastet opp av de andre. Han virker litt bedre i dag, klarer hvertfall å trå litt på benet.

Så han skal være i ro i 10 dager til, å må ha han med meg på jobben, lettere sagt enn gjort :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...