Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dverg Puddel:

Puddellignende hunder har eksistert i mange hundre år og har tradisjonelt vært benyttet som vannapporterende jakthunder på fugl. Den var tidligere også å se ombord i fiskebåter, der den hentet ting som var falt over bord. Opprinnelsen er trolig en etterkommer av barbet som ble blandet med portugisisk vannhund. Trolig er dagens storpuddel den eldste av variantene. De mindre variantene må således nedstamme fra denne.

Puddel er nasjonalhund i Frankrike, som også regnes som rasens hjemland. Dit kom den trolig fra den iberske halvøyen. Men trolig fikk den sin utforming i Frankrike. Den kan også være en slektning til irsk vannspaniel og flere andre kjente vannapporterende hunderaser.

Puddel har voksende pels (røyter ikke) som må klippes. Pelsen er nærmest vannavstøtende, tett og krøllete, og kommer i fargene svart, hvit, grå, brun og aprikos. Det er vanlig å gi pudler frisyrer, spesielt hos utstillingshunder, som gjerne undergår timesvis med pelsstell forran hver utstilling. Det fortelles at slike frisyrer ble utviklet ut fra funksjonelle krav i tidligere tider. Imidlertid viser den første avbildningen av en puddel fra 1600-tallet en jevnt klippet pels.

Antagelig har pudler tidligere blitt klippet som den portugisiske vannhunden, en mindre ekstrem frisyre enn mange av de vi ser nå til dags. Også såkalt lammefrisyre og bart-bukse-frisyre er greie og forholdsvis moderate. Om man velger en jevn klipp over hele kroppen holder det å klippe den 4-5 ganger i året. Med litt trening og veiledning klarer man dette selv.

Puddel kommer som kjent i fire varianter som har internasjonal aksept, bl.a. av FCI. I de siste 20 årene har det imidlertid også dukket opp en varietet som kalles tekopp-puddel, som er ennå mindre enn den anerkjente toypuddelen. Denne «superminiatyren» har imidlertid ingen internasjonal anerkjennelse som egen varietet. Den anatomiske utformingen er ellers lik.

Dvergpuddel: 28-35 cm, ca. 3-7 kg

Bruksområde:

Puddelen er en vannapporterende hunderase og skal fortsatt ha instinkter i den retningen, selv om den nå klassifiseres som selskapshund. Den er kjent som en meget oppmerksom og lærevillig rase, som har bruksegenskaper som gjør deg dugelig til såvel jakt, som terapihund, narkotikahund, redningshund m.m. Og hvem har ikke vært på sirkus og sett pudler gjøre det umulige mulig? De har til og med blitt brukt som sledehunder i Nord-Amerika. Men først og fremst er den i dag en utmerket familiehund.

Lynne og væremåte:

Pudler er vanligvis rolige og tillitsfulle ovenfor mennesker, og passer derfor godt som familiehunder. De blir gjerne nært knyttet til sine eiere og er svært sosiale, selv om de kan være litt reservert overfor fremmede. Pudler er normalt ganske aktive, selv om de ikke krever mer mosjon enn andre raser. En må imidlertid regne med endel pelsstell

Puddel regnes som en allergivennlig hunderase.

post-1920-1171724621_thumb.jpg

post-1920-1171724484_thumb.jpg

bilde av storpuddelen Felix, men jevn klipp (svart)

og av Dvergpuddel med valpe klipp. (brun)

begge to 4-5 mnd. gamle

(private bilder)

www.puddelklubb.no

www.puddel.no

kilder : www.wikipedia.no

Forklaring og model av puddelklipp frisyrer:

http://www.home.no/sirip/puddel_klipp.html

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...