Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dverg Puddel:

Puddellignende hunder har eksistert i mange hundre år og har tradisjonelt vært benyttet som vannapporterende jakthunder på fugl. Den var tidligere også å se ombord i fiskebåter, der den hentet ting som var falt over bord. Opprinnelsen er trolig en etterkommer av barbet som ble blandet med portugisisk vannhund. Trolig er dagens storpuddel den eldste av variantene. De mindre variantene må således nedstamme fra denne.

Puddel er nasjonalhund i Frankrike, som også regnes som rasens hjemland. Dit kom den trolig fra den iberske halvøyen. Men trolig fikk den sin utforming i Frankrike. Den kan også være en slektning til irsk vannspaniel og flere andre kjente vannapporterende hunderaser.

Puddel har voksende pels (røyter ikke) som må klippes. Pelsen er nærmest vannavstøtende, tett og krøllete, og kommer i fargene svart, hvit, grå, brun og aprikos. Det er vanlig å gi pudler frisyrer, spesielt hos utstillingshunder, som gjerne undergår timesvis med pelsstell forran hver utstilling. Det fortelles at slike frisyrer ble utviklet ut fra funksjonelle krav i tidligere tider. Imidlertid viser den første avbildningen av en puddel fra 1600-tallet en jevnt klippet pels.

Antagelig har pudler tidligere blitt klippet som den portugisiske vannhunden, en mindre ekstrem frisyre enn mange av de vi ser nå til dags. Også såkalt lammefrisyre og bart-bukse-frisyre er greie og forholdsvis moderate. Om man velger en jevn klipp over hele kroppen holder det å klippe den 4-5 ganger i året. Med litt trening og veiledning klarer man dette selv.

Puddel kommer som kjent i fire varianter som har internasjonal aksept, bl.a. av FCI. I de siste 20 årene har det imidlertid også dukket opp en varietet som kalles tekopp-puddel, som er ennå mindre enn den anerkjente toypuddelen. Denne «superminiatyren» har imidlertid ingen internasjonal anerkjennelse som egen varietet. Den anatomiske utformingen er ellers lik.

Dvergpuddel: 28-35 cm, ca. 3-7 kg

Bruksområde:

Puddelen er en vannapporterende hunderase og skal fortsatt ha instinkter i den retningen, selv om den nå klassifiseres som selskapshund. Den er kjent som en meget oppmerksom og lærevillig rase, som har bruksegenskaper som gjør deg dugelig til såvel jakt, som terapihund, narkotikahund, redningshund m.m. Og hvem har ikke vært på sirkus og sett pudler gjøre det umulige mulig? De har til og med blitt brukt som sledehunder i Nord-Amerika. Men først og fremst er den i dag en utmerket familiehund.

Lynne og væremåte:

Pudler er vanligvis rolige og tillitsfulle ovenfor mennesker, og passer derfor godt som familiehunder. De blir gjerne nært knyttet til sine eiere og er svært sosiale, selv om de kan være litt reservert overfor fremmede. Pudler er normalt ganske aktive, selv om de ikke krever mer mosjon enn andre raser. En må imidlertid regne med endel pelsstell

Puddel regnes som en allergivennlig hunderase.

post-1920-1171724621_thumb.jpg

post-1920-1171724484_thumb.jpg

bilde av storpuddelen Felix, men jevn klipp (svart)

og av Dvergpuddel med valpe klipp. (brun)

begge to 4-5 mnd. gamle

(private bilder)

www.puddelklubb.no

www.puddel.no

kilder : www.wikipedia.no

Forklaring og model av puddelklipp frisyrer:

http://www.home.no/sirip/puddel_klipp.html

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...