Noen som har hatt besøk av en hundetolk ?

[SoppenCamilla]

Det skal jeg gjøre! Sender dere PM ja, legger ikke det ut her, for vet hvordan reaksjonen kan bli

Blir så spennende, er så mye jeg lurer på! Hun virket kjempekoselig hvertfall, eneste hun ville vite var navnet til Mike, og det var det. 400 inkl. kjøringen fra Fredrikstad (ca 1 times kjøring) Syns ikke det er dyrt i det hele tatt!

Hei!

Lyst til å sende meg også pm når du har hatt besøk av tolkeren? Det hørtes vanvittig interessant ut!

[Hilde Dyrehvisker - Healer]

Som sagt - det var ikke min hund som ble "tolket" - men en kjenning på østlandet. H*n fortalte nettopp at den aktuelle hundehviskeren var fra Voss og hadde hatt annonse i Hundesport (tenk DET!)...

Kanskje jeg skal titte i gamle utgivelser og se om jeg klarer å finne annonsen?

Gjør det, for eg veit at det ikkje var meg.. i såfall hadde eg huska det.

.. men eg har hatt ei i jobb hos meg som også er litt klarsynt med dyr.. håper for all del ikke at det var ho...

I de journaler som er skrevet.. er det å finne:

Hund. Omplassert. Skadet, mishandlet brukket rygg, traume ? Henvist til vetrinær. (Kan det være den..)

Vi journalfører alle dyr vi er bort og hva det gjelder...

Visst det var ho vil eg gjerne vite det.... for slike opplysninger skal vi ikke komme med om vi ikke er helt sikker.

(da rammer det jo firmaet mitt... sjølv om eg ikkje kan stå ansvarlig for hva mine kolleger sier og mener...)

Beklager virkelig om dette kom fra oss.

[Turnip]

Hei!

Lyst til å sende meg også pm når du har hatt besøk av tolkeren? Det hørtes vanvittig interessant ut!

Selvfølgelig! skal sende til deg og de 2 andre som spurte

[akela]

Men en timebetaling på 750 kroner for en telefonkonsultasjon... det er jo en pen timepris, det? Og er vel BLANT årsakene til at man velger å drive med dette?

Dessuten så må jeg si at for min del går det også et skille mellom FAKTISK å møte dyret, og det å drive healing pr telefon. "Varme hender" er nå et begrep i forhold til iallfall lindring, men overført pr. telefonlinje... beklager at jeg ikke helt skjønner at dette skal være like bra. Men man får jo flere kunder, da, er den stygge tanken som melder seg.

Nå stilles det ikke andre krav til en "godkjent healer" enn at man "skal ha brukerevalueringer fra minst 10 personer som har mottatt healing" og "deltatt i kursvirksomhet godkjent av DNH innenfor følgende emner: Etiske problemstillinger i healerpraksis, klientkommunikasjon og aktuell lovgivning" i følge hjemmesiden til Det norske healerforbundet. Altså er det ingen annen kvalitetssikring enn det at ti troende har sagt at de tror det hjelper... og at man oppfører seg greit.

Og dette er jo en TRO - mer enn det er noen "alternativ behandling". Hehe, jeg har aldri vært en kristensjel som tror på bønn heller, så da føles også healing noe fjernt når DNH selv beskriver det slik:

"Healing er en tradisjonell og helhetlig orientert mellommenneskelig prosess, hvor en ved håndspåleggelse, energibalansering, bønn, eller lignende spirituelt orienterte metoder søker å hjelpe mennesker til bedre helse og livsskvalitet såvel fysisk, psykisk som åndelig."

Så da begynner det like mye å anta en RELIGIØS form - at BØNN også er en form for healing, og da synes jeg at man får påpeke at dette blir en form for TRO, mer enn det er "mer mellom himmel og jord" og "fy så slemme vi er, vi som ikke tror".

Det var nettopp SKEPTIKERNE - de som turde å stille spørsmålstegn ved de troendes etablerte sannheter - som gjorde at verden faktisk kom videre.

Jeg synes faktisk de som mener de tror burde lese denne:

http://www.skepsis.no/alternativ_behandlin...handlingsf.html

Og så tenke seg om, før de faktisk VELGER om de vil tro eller ikke.

[Jane]

Jane, du har ingen grunn til å føle deg "misforstått" eller "uthengt" - du påstår at en "hundetolk" har påvist leverproblemer på hunden din, og nekter å fortelle hvordan veterinæren har verifisert dette. Dersom du ville ha noen troverdighet igjen, eller i det minste la "tolken" komme fra dette med æren i behold, så burde du forstå at det smarteste å gjøre var å fortelle oss hva veterinæren har funnet... Svaret var kanskje ikke så enkelt da du ringte tilbake til veterinæren på fredag kveld?

Jeg har overhodet ikke noe behov for å drøfte mine problemer med en gjeng hobbyvetrinærer på hundesonen som tror de er eksperter i alt, at jeg ikke tar imot råd fra deg på hva jeg burde gjøre syns jeg er veldig smart ihvertfall.

Men du kan ta det helt med ro, min hund brygger ikke på noen farlig leversykdom eller smittsom allergi, hun er ung og frisk, men lave leververdier som er under behandling og kontroll nå

Jeg er ferdig med denne diskusjonen med deg, fint om du respekterer det.

[Hilde Dyrehvisker - Healer]

Men en timebetaling på 750 kroner for en telefonkonsultasjon... det er jo en pen timepris, det? Og er vel BLANT årsakene til at man velger å drive med dette?

Eg driver med denne jobben kun for å hjelpe dyr og mennesker.. og det er rasende skjelden eg husker å ta meg betalt for jobben. Eg hjelper først og så tar eg kanskje betaling etterpå.

Dessuten så må jeg si at for min del går det også et skille mellom FAKTISK å møte dyret, og det å drive healing pr telefon. "Varme hender" er nå et begrep i forhold til iallfall lindring, men overført pr. telefonlinje... beklager at jeg ikke helt skjønner at dette skal være like bra. Men man får jo flere kunder, da, er den stygge tanken som melder seg.

Du gir utrykk for så mange tanker som andre også har. Eg veit ikkje korleis eg kan få en hund frisk ved å snakke med eieren, hvordan en ankel blir god etter 10 min, brudd gror osv. Selvfølgelig møter eg dyr ute i felten også. Hester har fått igjen synet fks.

Nå stilles det ikke andre krav til en "godkjent healer" enn at man "skal ha brukerevalueringer fra minst 10 personer som har mottatt healing" og "deltatt i kursvirksomhet godkjent av DNH innenfor følgende emner: Etiske problemstillinger i healerpraksis, klientkommunikasjon og aktuell lovgivning" i følge hjemmesiden til Det norske healerforbundet. Altså er det ingen annen kvalitetssikring enn det at ti troende har sagt at de tror det hjelper... og at man oppfører seg greit.

Det er ikke så enkelt vøtt, for av de du evnt sender inn blir en av 50 godkjente av DNH.

Og dette er jo en TRO - mer enn det er noen "alternativ behandling". Hehe, jeg har aldri vært en kristensjel som tror på bønn heller, så da føles også healing noe fjernt når DNH selv beskriver det slik:

"Healing er en tradisjonell og helhetlig orientert mellommenneskelig prosess, hvor en ved håndspåleggelse, energibalansering, bønn, eller lignende spirituelt orienterte metoder søker å hjelpe mennesker til bedre helse og livsskvalitet såvel fysisk, psykisk som åndelig."

Så da begynner det like mye å anta en RELIGIØS form - at BØNN også er en form for healing, og da synes jeg at man får påpeke at dette blir en form for TRO, mer enn det er "mer mellom himmel og jord" og "fy så slemme vi er, vi som ikke tror".

De må ta med alle slags... De plikter jo å opplyse at det er de som bruker bønn, selv om eg holder meg langt unna sånnt tro.

Det var nettopp SKEPTIKERNE - de som turde å stille spørsmålstegn ved de troendes etablerte sannheter - som gjorde at verden faktisk kom videre.

Jeg synes faktisk de som mener de tror burde lese denne:

http://www.skepsis.no/alternativ_behandlin...handlingsf.html

Og så tenke seg om, før de faktisk VELGER om de vil tro eller ikke.

Healing og dyrehvisking virker.

Eg blir så engasjert.

Prøv å forklare dette da, dere skeptikere:

Skrev med ei jente på msn fra oslo, hun hadde en vond ankel, eg begynte å tenke på den ankelen, umiddelbart begynte hun å kjenne en varme, nå er ankelen fin igjen, og legen har undersøkt henne og skadene som var der for 1 måned siden er borte nå.

En gammel dame hadde fått konstatert vann i lungene sine og ustabilt hjerte, sønnen hennes bad meg styrke og hjelpe henne. Det tok meg 4 dager, i dag viser legeundersøkelsene at hjertet er stabilt og vannet er drenert fra lungene hennes.

Eg blei tilkallt for å sjå om eg kunne gjere noko med synet til en hest som hadde fått påvist sterkt nedsatt syn, eg holdt på augene, og i dag ser hesten som han gjorde då han var ung.

Traverhest som hadde problemer med nyrene, sprang og forsatt springer veldig godt i løp.

[Guest Belgerpia]

Eg blir så engasjert.

Prøv å forklare dette da, dere skeptikere:

Skrev med ei jente på msn fra oslo, hun hadde en vond ankel, eg begynte å tenke på den ankelen, umiddelbart begynte hun å kjenne en varme, nå er ankelen fin igjen, og legen har undersøkt henne og skadene som var der for 1 måned siden er borte nå.

En gammel dame hadde fått konstatert vann i lungene sine og ustabilt hjerte, sønnen hennes bad meg styrke og hjelpe henne. Det tok meg 4 dager, i dag viser legeundersøkelsene at hjertet er stabilt og vannet er drenert fra lungene hennes.

Eg blei tilkallt for å sjå om eg kunne gjere noko med synet til en hest som hadde fått påvist sterkt nedsatt syn, eg holdt på augene, og i dag ser hesten som han gjorde då han var ung.

Traverhest som hadde problemer med nyrene, sprang og forsatt springer veldig godt i løp.

Jeg tror ikke jeg skal komme med mine mening, dog hørte jeg seinest i går en litt sånn freaky ting som da involverte en healer...... hvorvidt jeg tror det eller ikke - tja.... jeg gjør vel egentlig ikke det - litt mer sånn mmm... skeptisk - men om dette har hjulpet vedkommede til å få ett bedre liv den tiden har igjen (ja, vedkommede er uhelbredelig syk hvilket faktisk healeren hadde påpekt, han kunne ikke kurere, bare lindre hvilket umiddelbart gjorde vedkommede langt mer troverdig enn gjennomsnittet) - så skal jeg ikke si noe for eller imot.

Men jeg tror - helt seriøst - at dersom jeg skal virkelig tro - og da mener jeg virkelig tro - så må det komme en eller annen åpenbarelse fra noen jeg kjenner og stoler på - og det er ikke så mange i den kategorien........ Men jeg har nære venner som jeg faktisk skulle ønske kunne hjelpes - men det spørs om trua er sterk nok...

Men - igjen - det er mer mellom himmel og jord osv. - og tro kan ifølge enkelte flytte fjell... så hvem vet.

[Bambings]

Hilde dyrehvisker - healer: Det som får ting til å skurre for meg er de postene du har skrevet i innlegget om fysisk straff...holde hunden nede i ett minutt virker for meg som noe gammeldags og unødvendig..

Jeg siterer: "Aldri straff hunden, det er ikkje bra. Det skaper berre redsel og frykt i ein ond sirkel.

Bruk positiv adferdstrening, det hjelper.

Einaste gongen eg meiner at ein skal gje hunden straff er visst han biter, da tar eg hunden, og legg han rett i bakken, holder han der et minutt på ryggen og holder hodet ned i bakken. "

Dette utsagnet er for meg meget selvmotsigende...

Men jeg er ikke bastant, ville bare gjerne hatt en forklaring på hva det egentlig vil si å hviske til dyrene...

[KristinR]

"Eg driver med denne jobben kun for å hjelpe dyr og mennesker.. og det er rasende skjelden eg husker å ta meg betalt for jobben. Eg hjelper først og så tar eg kanskje betaling etterpå."

Hvordan kan du si noe slikt når du utrykkelig skriver på hjemmesiden din at det er din tid vi betaler for, ikke for resultatene. Slik du skriver her skulle man tro du kun tok betalt for de du kunne hjelpe og ikke resten?

[Hilde Dyrehvisker - Healer]

"Eg driver med denne jobben kun for å hjelpe dyr og mennesker.. og det er rasende skjelden eg husker å ta meg betalt for jobben. Eg hjelper først og så tar eg kanskje betaling etterpå."

Hvordan kan du si noe slikt når du utrykkelig skriver på hjemmesiden din at det er din tid vi betaler for, ikke for resultatene. Slik du skriver her skulle man tro du kun tok betalt for de du kunne hjelpe og ikke resten?

Det vart eg pålagt av DNH og skrive, fordi det er så mange som trur de kan ringe til meg og skravle i et døgn omtrendt om ingenting, for å sile ut slike henvendelser - står det der, og bare derfor.

Mange gonger når eg prøver å hjelpe et dyr, og det viser seg at det er noe vetrinæren bør ta seg av, da ønsker eg bare lykke til.

Så i praksis betaler de som eg husker å minne på det.

Hilde dyrehvisker - healer: Det som får ting til å skurre for meg er de postene du har skrevet i innlegget om fysisk straff...holde hunden nede i ett minutt virker for meg som noe gammeldags og unødvendig..

Jeg siterer: "Aldri straff hunden, det er ikkje bra. Det skaper berre redsel og frykt i ein ond sirkel.

Bruk positiv adferdstrening, det hjelper.

Einaste gongen eg meiner at ein skal gje hunden straff er visst han biter, da tar eg hunden, og legg han rett i bakken, holder han der et minutt på ryggen og holder hodet ned i bakken. "

Dette utsagnet er for meg meget selvmotsigende...

Men jeg er ikke bastant, ville bare gjerne hatt en forklaring på hva det egentlig vil si å hviske til dyrene...

Visst skal du få forklaring.

Å straffe en hund er å slå den, stenge den inne og forsømme den.

Straff er ikke et Nei, det er rettledelse.

PS. Eg legger veldig sjelden hunder i bakken, og gjer eg det skal eg først ha tatt ei scanning av deres psyke for å vite om de tåler... Eg legger aldri hunder som ikkje tåler det i bakken.

Det er meir skadelig en nyttig.

Dyrehvisking er å se inni hundens sjel og reparere skadene en finner der.

*dobbelpost, bruk redigeringsknappen, mod.Charleen*

[akela]

Artikkel på skepsis.no, som godt kan brukes på hvert enkelt eksempel som trekkes frem - og som er like sannsynlig forklaring, som at det er healingen som skal ha virket. For INGEN av delene kan bevises, så det blir påstand mot påstand, tro mot skepsis.

Kanskje er dette forklaringen, kanskje ikke - men å legge frem noen gode eksempler... skal det være nok? Når man ikke samtidig dokumenterer øvrig sykdomshistorie, om hva annet som ble gjort samtidig, om hvor psykosomatisk det egentlig var etc. Kanskje kan det virke, men hører vi om alt som IKKE virker? Jeg har hørt gledeshistorier om synske som har påvist hvor hunder har vært, og om hunder som ikke er blitt funnet uansett hvor mange synske eierne har konsultert...

Men altså denne artikkelen, som særlig har et treffende punkt for den som ikke gidder lese så langt: "Hvis en terapeut hevder at han eller hun blir diskriminert, er uvitende om eller åpenbart fiendtlig innstilt til etablert vitenskap, ikke kan presentere et rimelig vitenskapelig grunnlag for sine metoder og lover resultater som langt overgår de som ortodoks medisin kan gå god for, er det god grunn til å tro at man har med en kvakksalver å gjøre. Å hevde at man kjenner til andre typer kunnskap eller mystiske "plan", "energier", "krefter" eller "vibrasjoner" er andre kjennetegn, i tillegg til å hevde at man behandler hele personen framfor de enkelte sykdommer eller symptomer".

Men her er hele greia:

Hvorfor tvilsomme behandlingsformer tilsynelatende virker

Hvordan kan det ha seg at behandlingsformer som gang på gang blir vist ikke å holde vitenskapelig mål, til stadighet påstås å kunne gjøre mennesker friske? Barry L. Beyerstein, hjerneforsker og en sentral mann i den internasjonale skeptikerbevegelsen, ser i denne artikkelen nærmere på ulike grunner til at vitenskapelig tvilsomme behandlingsformer tilsynelatende kan behandle mennesker.

Av Barry L. Beyerstein (publisert 27.06.2006)

Alle som selger sykdomsbehandling av noe slag har plikt til å bevise at behandlingen deres er 1) ufarlig, og 2) effektiv. Det siste er ofte det vanskeligste, for det finnes mange skjulte feller som kan lede ærlige og intelligente mennesker, både pasienter og behandlere, til å tro at en behandling har kurert noen selv om den egentlig ikke har gjort det. Dette er like aktuelt enten man vurderer ny behandling innen skolemedisin, gamle kvakksalverremedier fra folkemedisinen, uortodokse behandlingsmetoder innen "alternativ medisin", eller troshealerens magiske metoder.

For å skille forbedringer som følge av en behandling fra tilfeldige forbedringer (som kan følge en hvilken som helst inngripen), har man utviklet et sett objektive prosedyrer for å teste mulige behandlingsmetoder. Med mindre en teknikk, et rituale, en medisin eller et kirurgisk inngrep kan innfri disse forutsetningene, er det etisk betenkelig å tilby det til publikum. Dette gjelder spesielt når penger skal skifte hender. Siden de fleste "alternative" behandlingsmetoder (d.v.s. de som ikke er vitenskapelig akseptert) befinner seg i denne kategorien, må man undres over hvorfor så mange mennesker som knapt ville kjøpt en brødrister uten å konsultere Forbrukerrapporten, med naiv tiltro punger ut store summer for udokumenterte, kanskje til og med farlige, helseremedier.

Det er i mange år blitt reist betydelig kritikk mot uvirksomme eller uprøvede medisinske behandlingsmetoder, men populariteten til slike metoder ser allikevel ikke ut til å avta. Det er påtagelig at de som tjener på alternative behandlingsformer synes å være uimottagelige for data som strider mot deres påstander.

Hvis en "alternativ" eller "komplementær" behandlingsform:

a) ikke er troverdig på a priori grunnlag (fordi de impliserte mekanismene eller antatte effektene strider mot veletablerte lover, prinsipper eller empiriske oppdagelser innen fysikk, kjemi eller biologi),

b) mangler et eget, vitenskapelig aksepterbart, logisk grunnlag,

c) ikke er blitt tilstrekkelig bevist under tilfredsstillende kontrollerte forsøk (f.eks. dobbeltblinde, tilfeldige, placebo-kontrollerte kliniske tester),

d) har mislykkes under velkontrollerte kliniske studier utført av upartiske forskere, og man ikke har vært i stand til å utelukke konkurrerende forklaringer på hvorfor det ser ut til å virke i ukontrollerte forsøk, og

e) virker usannsynlig, på grunnlag av sunn fornuft, selv for en lekperson – hvorfor skulle så mange velutdannede mennesker fortsette å selge og kjøpe slik behandling?

Jeg tror svaret ligger i en kombinasjon av "alternative" behandleres aggressive markedsføring av påstander uten underbygning (Beyerstein og Sampson 1996), det dårlige vitenskapelige kunnskapsnivået blant folk flest (Kiernan 1995), og "viljen til å tro", som er utbredt blant søkende mennesker som trekkes til New Age-bevegelsen (Basil 1988; Gross og Levitt 1994).

Den uvitenskapelige medisinens appell er for det meste en etterlevning fra populære "motkulturer" fra 60- og 70-tallet. Rester av de opprørske "tilbake til naturen"-holdningene fra den tiden overlever som nostalgiske ønsker om å vende tilbake til 1800-tallets demokratiserte helsevesen (nå pakket inn i pasientrettighetenes banner) og motvilje mot byråkratisk, teknologisk og spesialisert sykdomsbehandling (Cassileth og Brown, 1988). På samme måte er tiltrekningen til alternativmedisinens "holistiske" dogmer en etterkommer etter fascinasjonen over østens mystikk som dukket opp på 60- og 70-tallet. Selv om filosofien og vitenskapen som danner grunnlaget for slik holistisk tenkning har blitt grundig kritisert (Brandon 1985), har den beholdt en sterk tiltrekning på dem som hengir seg til troen på "ånd over materie"-kurer, til et helhetlig fremfor lokalisert syn på patologien og til kostholdets eneveldende evne til å gjenopprette helsen (tenkt som en fullstendig "balanse" i kroppen).

Mange tvilsomme helseprodukter forblir på markedet først og fremst fordi fornøyde kunder avlegger vitnesbyrd om deres verdi. Det de egentlig sier er: "Jeg prøvde det og jeg ble bedre, så det må være effektivt". Men selv når symptomer blir bedre etter en behandling er ikke dette i seg selv tilstrekkelig bevis for at behandlingen var ansvarlig for forbedringen.

Forskjellen mellom sykdom og det å være syk

Selv om uttrykkene sykdom og å være syk ofte blir brukt om hverandre, er det i denne sammenhengen nødvendig å skille mellom de to. Jeg kommer til å bruke ordet sykdom når jeg refererer til en patologisk tilstand i organismen som følge av infeksjon, vevsforandringer, skader, forgiftninger, utvikling av kreft, etc. Med å være syk mener jeg følelsen av uvelhet, smerte, desorientering, dysfunksjonalitet eller andre ubehag som kan følge med en sykdom. Vår subjektive reaksjon på den rene følelsen vi kaller symptomer er formet av kulturelle og psykologiske faktorer som tro, antagelser, forventninger, usagte, situasjonsbetingede krav ("demand characteristics"), egoistiske holdninger og selvbedrageri. Opplevelsen av sykdom blir også påvirket (ofte ubevisst) av flere sosiale og psykologiske gevinster som følger med "sykerollen" for den som blir tildelt den av samfunnets voktere (d.v.s. helsepersonell). For enkelte kan den priviligerte statusen og fordelene som følger med sykerollen være nok til å opprettholde følelsen av å være syk også etter at sykdommen er helbredet, og til og med kunne skape en følelse av å være syk selv i fraværet av sykdom (Alcock 1986).

Med mindre vi kan skille fra hverandre de mange faktorene som bidrar til opplevelsen av å være syk, kan ikke personlige vitnesbyrd gi noe grunnlag for å bedømme hvorvidt en antatt effektiv behandling virkelig har kurert en sykdom. Derfor er kontrollerte, kliniske tester med objektive fysiske målinger essensielt for bedømmelse av alle typer sykdomsbehandling.

Sammenfall og sammenheng er ikke det samme

Forveksling av sammenfall og sammenheng danner ofte grunnlaget for overtroisk overbevisning. Dette gjelder også mange tilfeller innen området alternativ medisin. Vi har en tendens til å anta at når hendelser opptrer samtidig, må de nødvendigvis ha en sammenheng – selv om det er åpenbart at det ikke trenger å være slik. Det er for eksempel en klar sammenheng mellom forbruk av lettbrus og fedme. Betyr dette at kunstige søtstoffer gjør folk overvektige? Når vi stoler på personlige erfaringer ved testing av medisinsk behandling, er det mange faktorer som varierer samtidig. Dette gjør det ekstremt vanskelig å bestemme hva som er årsak og virkning. Personlige vitnesbyrd underbygger mengden støttedokumentasjon for uortodokse behandlingsmetoder, men de kan ikke tillegges mye vekt p.g.a. det Gilovich (1997) kaller "sammenlignet med hva?"- problemet: Uten sammenligning med en tilsvarende gruppe med det samme problemet, som er behandlet på en identisk måte bortsett fra at man holder tilbake den antatt virkningsfulle komponenten, kan individuelle pasienter aldri vite om de ville blitt like bra uten.

Ti grunner til at ting ikke alltid er det de ser ut til å være

Spørsmålet blir da: Hvorfor trekker de som utøver uortodokse behandlingsmetoder og deres pasienter – som stoler på anekdotiske bevis og ukontrollerte observasjoner – den feilslutning at virkningsløs behandling virker?

Det finnes minst ti gode grunner:

1. Sykdommen kan ha fulgt sitt naturlige forløp

Mange sykdommer begrenser seg selv. Forutsatt at tilstanden ikke er kronisk eller dødelig vil kroppens eget forsvarssystem vanligvis gjøre pasienten frisk igjen. Før en behandlingsform kan anerkjennes som effektiv, må altså de som hevder at den virker vise at antallet helberedede pasienter er større enn antallet som forventes å bli bedre uten behandling (eller at de blir beviselig fortere friske enn de som ikke får behandling). Med mindre en utøver av ukonvensjonelle behandlingsmetoder frigir detaljerte rapporter om suksess og nederlag over et tilstrekkelig stort antall pasienter med samme plager, kan han eller hun ikke hevde å ha oppnådd bedre resultater enn de man normalt venter å finne når kroppen selv står for helbredelsen.

2. Mange sykdommer går i bølger

Artritt, multippel sklerose, allergier og fordøyelsesproblemer er eksempler på sykdommer som normalt har sine opp- og nedturer. Naturligvis vil pasienten oppsøke behandling i løpet av perioder når sykdommen forverres. På denne måten vil uvirksom behandling ha gjentatte muligheter til å falle sammen med forbedringer som ville kommet uansett. Vi ser igjen at i fravær av kontrollgrupper kan både kjøper og selger ledes til å mistolke en forbedring som uansett ville kommet som del av en normal, syklisk variasjon, som en vellykket terapeutisk effekt.

3. Spontan forbedring

Anekdotisk rapporterte helbredelser kan skyldes sjeldne, men mulige "spontane helbredelser". Selv ved kreftformer som nesten alltid er dødelige kan svulster fra tid til annen forsvinne av seg selv uten videre behandling. En erfaren onkolog forteller at han har sett tolv slike tilfeller blant omtrent seks tusen pasienter han har behandlet (Silverman 1987). Alternativ behandling kan få ufortjent ære for helbredelser av denne typen, fordi mange desperate pasienter vender seg til den når de føler at de ikke lenger har noe å tape. Når de "alternative" hevder at de har snappet mange håpløse tilfeller ut av dødens favntak, avslører de sjelden hvilken prosentdel av deres tilsynelatende dødsdømte klientell som representerer slike lykkelige unntak. Det som trengs er statistiske bevis for at deres "helbredelsesrater" overskrider den forventede spontante helbredelsesraten og placeboraten (se under) for de tilstandene de behandler.

De eksakte mekanismene som ligger bak spontan helbredelse er ikke særlig godt forstått, men det blir forsket mye for å avsløre, og om mulig å nyttiggjøre seg, de prosesser i immunsystemet som er ansvarlige for disse uventede vendingene. Det relativt nye feltet psykonevroimmunologi studerer hvordan psykologiske faktorer påvirker nerve-, kjertel- og immunsystemene på måter som kan ha betydning for følsomhet for og helbredelse fra sykdom (Ader og Cohen 1993; Mestel 1994). Hvis tanker, følelser, ønsker, tro, etc. er fysiske tilstander i hjernen, er det ikke noe mystisk i ideen om at disse nevrologiske prosessene kan påvirke kjertel-, immun- og andre celleprosesser i hele kroppen. Via hjernens limbiske system (den hypotalamiske-pituitære akse) og det autonome nervesystemet kan psykologiske faktorer ha vidtrekkende psykologiske effekter som kan gi positive eller negative utslag på helsetilstanden.

Til tross for at forskningen har bekreftet at slike effekter eksisterer, må man huske på at de er ganske små, og kun tilsvarer noen få prosent av variansen i sykdomsstatistikken.

4. Placeboeffekten

En av hovedårsakene til at uvirksomme remedier får æren for subjektive, og en gang i blant objektive, forbedringer er den allestedsnærværende placeboeffekten (Roberts, Kewman og Hovell 1993; Ulett 1996). Medisinens historie er full av eksempler på det som med etterpåklokskap ser ut som håpløse fremgangsmåter, men som en gang i tiden ble entusiastisk støttet av leger så vel som pasienter (Skrabanek og McCormick 1990; Barrett og Jarvis 1993). Denne typen feilvurderinger av behandlingenes egenskaper er bygget på den feilaktige antagelsen at en endring i symptomer som følger en behandling må være en spesifikk konsekvens av akkurat den prosedyren. Gjennom en kombinasjon av antagelser, tro, forventning, kognitiv omtolkning og avledning av oppmerksomheten kan pasienter som har mottatt biologisk ubrukelige behandlinger ofte oppleve målbare forbedringer. Noen placeboreaksjoner produserer virkelige endringer i den fysiske tilstanden, mens andre er subjektive endringer som gjør at pasientene føler seg bedre selv om det ikke foreligger noen objektiv endring i den underliggende patologien.

Gjennom gjentatte møter med helsevesenet utvikler vi alle, som Pavlovs hunder, betingede reaksjoner i forskjellige fysiologiske systemer. Senere kan disse reaksjonene utløses av situasjoner, ritualer, utstyr og verbale stikkord som signaliserer at man "blir behandlet". Blant annet kan placebo utløse kroppens egne morfinlignende smertestillere, endorfinene (Ulett 1996). Ettersom disse tillærte reaksjonene kan virke smertestillende selv når behandlingene i seg selv ikke har noen fysiologisk forbindelse med årsaken til plagene, må mulige behandlingsmetoder testes mot en placebokontrollgruppe – lignende pasienter som mottar en behandling som ligner den "ekte", bortsett fra at den antatt effektive ingrediensen blir utelatt. Det er essensielt at pasientene som deltar i slike tester blir tilfeldig plassert i sine respektive grupper, og at de er "blinde" med henhold på aktiv- eller placebostatus.

Siden virkningen av det psykologene kaller forventnings- og føyelighetseffekt (se under) er så sterk, må behandlerne også være "blinde". Det finnes mye litteratur angående "forskningsforventninger" som viser at ærlige og erfarne forskere ubevisst kan "lese inn" det utfallet de forventer når de forsøker å finne ut av kompliserte fenomener (Rosenthal 1966; Chapman og Chapman 1967).

Når den kliniske testen er fullført, kan det avsløres hvem som tilhørte hvilken gruppe, og man kan sammenligne aktive, placebo- og ubehandlede grupper. Bare hvis forbedringene i gruppen som fikk aktiv behandling har en statistisk signifikant større forbedring enn de to andre gruppene kan behandlingen anses å være legitim.

5. Noen tilsynelatende helbredede symptomer er psykosomatiske

Et konstant problem når man prøver å måle terapeutisk effektivitet av en behandling er at mange fysiske plager både kan skyldes psykososiale forhold og bli mildnet av støtte og beroligelse. Ved første blikk kan disse symptomene (til forskjellige tider kalt "psykosomatiske", "hysteriske" eller "nervøse") ligne kjente medisinske syndromer (Shorter 1992; Merskey 1995). Selv om det finnes mange "frynsegoder" (psykologiske, sosiale og økonomiske) som tilfaller de som glir inn i sykerollen på denne måten, er det unødvendig å anklage dem for bevisst å spille syke i den hensikt å vise at symptomene deres blir opprettholdt av subtile psykososiale prosesser.

Alternativbehandlere flokker seg om disse bekymrede menneskene, som har den feilaktige oppfatningen at de er syke. Problemene deres er tilfeller av somatisering, en tendens til å uttrykke psykologiske anliggender i et symptomspråk som ligner organiske sykdomssymptomer (Alcock 1986; Shorter 1992). De "alternative" tilbyr trøst og støtte til disse personene som av psykologiske grunner trenger noen som tror at det ligger organiske årsaker bak symptomene deres. Useriøse behandlere vil, ofte ved hjelp av pseudovitenskapelig diagnoseutstyr, forsterke pasientens overbevisning om at det kaldhjertede, trangsynte, skolemedisinske miljøet, som ikke kan finne noe fysisk galt, både er inkompetente og urettferdige når de nekter å godkjenne en svært reell, organisk tilstand. En stor del av dem som har fått diagnosene "kronisk tretthetssyndrom", "miljøbetinget overfølsomhetssyndrom" og forskjellige stresslidelser (for ikke å snakke om alle som saksøker p.g.a. antatt farlige bivirkninger av silikonbrystimplantater), ligner svært mye på klassiske somatiseringstilfeller (Stewart 1990; Rosenbaum 1997).

Når de useriøse behandlerne, gjennom de rollestyrte ritualene der de "gir behandling", bidrar til å berolige pasienten, til en følelse av tilhørighet og eksistensiell støtte til klientenes søken, er det tydeligvis verdt bryet. Men alt dette er ikke nødvendigvis fremmed for legevitenskapen, som har mye mer å bidra med i tillegg. Nedturen er at ønsket om medisinske diagnoser for psykologisk betingede lidelser understøtter pseudovitenskapelig og magisk tenkning, mens den bidrar til en urimelig økning i de medisinske kvakksalvernes suksessrate. Det tristeste av alt er at den anakronistiske holdningen at det er noe skammelig eller snuskete ved psykologiske problemer opprettholdes.

6. Symptomatisk forbedring kontra behandling

Nest etter en konkret kur mot sykdommen, er smertelindring det syke mennesker setter mest pris på. Mange antatt effektive kurer som tilbys av alternativbehandlere gjør at sykdommen blir lettere å bære av psykologiske grunner, til tross for at de ikke kan gjøre noe med selve sykdomsforløpet. Smerte er ett eksempel. Omfattende forskning viser at smerte tildels er en sans, slik som syn og hørsel, og tildels en følelse (Melzack 1973). Det har gjentatte ganger blitt vist at hvis man lykkes med å redusere den følelsesmessige delen av smerten, blir sansedelen overraskende tolererbar. Lidelse kan altså ofte reduseres på psykologisk grunnlag, selv om den underliggende patologien forblir urørt. Alt som kan dempe engstelse, avlede oppmerksomheten, redusere opphisselse, skape en følelse av kontroll eller lede til kognitiv revurdering av symptomer kan mildne lidelseskomponenten i smerten. Moderne smerteklinikker benytter seg av disse strategiene hver dag (Smith, Merskey og Gross 1980). Når pasienter lider mindre er det alltid av det gode, men man må passe på at ikke rene symptomatiske lettelser holder pasientene borte fra kjente, virksomme midler inntil sykdommen har utviklet seg så langt at de ikke lenger er effektive.

7. Helgardering med alternativbehandling

I et forsøk på å appellere til et større publikum, har mange uortodokse behandlere begynt å referere til seg selv som "komplementære" i stedet for "alternative". I stedet for å henvende seg først og fremst til dem som har en ideologisk grunn for å oppsøke alternativ behandling eller de som har blitt fortalt at skolemedisinen ikke kan gjøre noe mer for dem, har de "alternative" begynt å reklamere med at de kan forbedre effekten av konvensjonell medisinsk behandling. De aksepterer at ortodoks medisinsk behandling kan lette visse symptomer, men fastholder at alternativ medisin behandler de virkelige årsakene til sykdom - tvilsomme ubalanser i kostholdet, overfølsomhet for faktorer i omgivelsene, forstyrrelser i energifelter, eller til og med uløste konflikter fra tidligere inkarnasjoner. Hvis kombinasjonen av "komplementær" og vitenskapelig basert behandling følges av en forbedring, får ofte den uvitenskapelige delen av behandlingen en ufortjent andel av æren.

8. Feildiagnoser (stilt av pasient eller lege)

I en tidsalder der media flommer over av helserelatert stoff, kan folk lett ledes til å tro at de har sykdommer de ikke har. Når disse sunne og friske menneskene mottar den merkelig uvelkomne beskjeden fra legen at det ikke er noe fysisk galt med dem, trekkes de ofte mot alternativbehandlere som nesten alltid kan finne en eller annen "ubalanse" å behandle. Dersom "forbedring" følger, er enda en nyfrelst født.

Selvfølgelig er ikke vitenskapelig utdannede medisinere ufeilbarlige, og en feildiagnose fulgt av valfart til et hellig sted eller en alternativbehandler kan lede til et glødende vitnesbyrd om helbredelsen av en alvorlig sykdom som egentlig aldri var der. I andre tilfeller kan diagnosen være korrekt, men utviklingen, som alltid er vanskelig å forutsi, kan vise seg å være feil. Hvis en pasient med en dødelig sykdom gjennomgår alternativ behandling og bukker under senere enn legen hadde forutsagt, kan den alternative behandlingen ufortjent få æren av å ha forlenget pasientens liv. Dette til tross for at det hele skyldtes en for pessimistisk prognose - pasienten overlevde lenger enn den forventede tiden, men innenfor rammene av den normale statistiske variasjonen for sykdommen.

9. Tilleggsgoder

Alternative behandlere har ofte en kraftfull, karismatisk personlighet (O'Connor 1987). I den grad pasienter blir tiltrukket av frelseraspektet ved alternativ medisin, kan dette følges av en psykologisk opptur. Hvis en entusiastisk, fremadstormende helbereder klarer å forbedre pasientens humør og forventninger, kan denne optimismen lede til større tiltro til, og dermed effekt av, ortodoks medisinsk behandling som han eller hun måtte motta i tillegg. Denne forventningsfulle holdningen kan også motivere pasienten til å sove og spise bedre, og til å trene mer og være mer selskaplig. Dette, i seg selv, kan hjelpe til å fremskynde den naturlige helbredelsesprosessen.

Psykologiske bivirkninger av denne typen kan også redusere stress, noe som har vist seg å ha en positiv effekt på immunsystemet (Mestel 1994). Ved å fjerne stressbyrden kan man oppnå en hurtigere forbedring, selv om det ikke er en spesifikk effekt av behandlingen. Som ved rent symptomatisk lettelse er dette bare bra - så lenge det ikke holder pasienten fra å benytte mer effektive behandlingsformer, eller prisene er alt for hårreisende.

10. Psykologiske virkelighetsforstyrrelser

Virkelighetsforstyrrelser i den sterke troens tjeneste er et vanlig fenomen (Alcock 1995). Selv når det ikke forekommer noen objektiv forbedring kan tilhengere som har sterke psykologiske investeringer i troen på alternativmedisin, ofte overbevise seg selv om at de har blitt hjulpet. I følge Festingers teori om kognitiv dissonans (Festinger 1957) kan det oppstå mentale problemer når erfaringer motsier eksisterende holdninger, følelser eller kunnskap. Vi har en tendens til å pynte på slike motsetninger ved å revurdere og forandre på den upassende informasjonen. Hvis man ikke har blitt bedre etter å ha ofret mye tid, penger og "ansikt" på en alternativ behandlingsvei (og kanskje på et livssyn som behandlingen er en del av), vil man lett kunne bli offer for en slik tilstand av indre disharmoni. Fordi det ville være et for stort psykologisk nederlag å innrømme overfor seg selv og andre at det hele var bortkastet, vil man kunne oppleve et sterkt psykologisk press for å finne noe av verdi i behandlingen.

Mange andre selvsentrerte holdninger hjelper til å opprettholde selvfølelsen og lette det sosiale livet (Beyerstein og Hadaway 1991). Ettersom en fast tro ofte blir forsvart av en forutinntatthet som påvirker det man husker og oppfatter, har uvitenskapelige behandlere og deres pasienter lett for å mistolke tegn og huske ting slik som de skulle ønske de hadde skjedd. På samme måte kan de være selektive når de ser tilbake på hva de har oppnådd, suksessene blir overdrevet mens nederlagene blir bortforklart. Den vitenskapelige metode er for en stor del utviklet i den hensikt å redusere denne menneskelige forkjærligheten for å trekke forhastede konklusjoner.

En innbilt følelse av at ens symptomer har blitt bedre kan også skyldes et antall såkalte "demand characteristics" – situasjonsbetingede, usagte "krav" – som man finner i enhver terapeutisk sammenheng: I alle samfunn finnes det en "gjengjeldelsesnorm", en uskrevet lov som sier at når noen gjør noe for en, har man plikt til å gjøre gjengjeld. De fleste som behandler sykdommer tror ærlig og oppriktig at de hjelper pasientene sine, og det er bare naturlig at pasientene også vil gjøre noe for å glede dem. Uten at pasientene nødvendigvis skjønner det, kan en slik pliktfølelse ofte være nok til at han eller hun føler at de har fått mer ut av behandlingen enn det som virkelig er tilfellet. Derfor er det nødvendig at slike føyelighetseffekter også blir tatt med i vurderingen ved riktige kliniske tester (Adair 1973).

Arbeidet med å skille virkelige fra tilsynelatende sammenhenger krever ikke bare kontrollerte observasjoner, men også systematiserte abstraksjoner fra store mengder data. Psykologer som er interessert i tendensiøse bedømmelsesteknikker ("judgmental biases") har identifisert mange feilkilder hos dem som stoler på uformell tankegang for å løse komplekse fenomener (Gilovich 1991, 1997; Schick og Vaughn 1995). Dean m.fl (1992) viste ved å bruke eksempler fra håndskriftanalyse, en annen populær pseudovitenskap, at den menneskelige tenkeevne uten avanserte statistiske hjelpemidler simpelthen ikke strekker til når det gjelder å finne gyldige sammenhenger ut fra masser av vekselvirkende data. Den førvitenskapelige medisinens pionerer og deres etterfølgere må ha møtt lignende vanskeligheter, og av den grunn kan vi ikke akseptere deres anekdotiske rapporter som støtte for hva de hevder å ha oppnådd.

Oppsummering

Faktorene jeg har nevnt ovenfor forklarer hvorfor man ikke kan tillegge individuelle vitnesbyrd noe særlig vekt når man skal evaluere forskjellige former for sykdomsbehandling. Fordi det finnes så mange villspor som kan overbevise intelligente, ærlige mennesker om at kurer er funnet når de ikke er det, er det viktig at alle mulige behandlingsmetoder blir testet under forhold som kan kontrolleres med henblikk på placebo- og føyelighetseffekter og på feilbedømming.

Hvis en terapeut hevder at han eller hun blir diskriminert, er uvitende om eller åpenbart fiendtlig innstilt til etablert vitenskap, ikke kan presentere et rimelig vitenskapelig grunnlag for sine metoder og lover resultater som langt overgår de som ortodoks medisin kan gå god for, er det god grunn til å tro at man har med en kvakksalver å gjøre. Å hevde at man kjenner til andre typer kunnskap eller mystiske "plan", "energier", "krefter" eller "vibrasjoner" er andre kjennetegn, i tillegg til å hevde at man behandler hele personen framfor de enkelte sykdommer eller symptomer.

[Guest Belgerpia]

Akela

Takk!

[Lotta]

Akela

Takk!

Jeg istemmer: Takk!!

[TonjeM]

Vi beveger oss kanskje langt ut på de skrå bredder her - havner bort på tro og healing og "det er mer mellom himmel og jord".

Jeg hadde et barn som døde av kreft, kjente en rekke barn som også døde av kreft - og med uhelbredelig syke og døende barn - tro meg (!) - man søker alt - absolutt alt av "mellom himmel og jord". Vi gjorde det, de andre familiene gjorde også det. Noen solgte gård og grunn og dro til utlandet.. Når det gjaldt disse barna - det var ikke et eneste eksempel som viste at det hjalp, eller lindret en gang. Diagnosene varierte vildt i sine "alternative språkdrakter", kurene, håndspåleggelsene osv - null virkning uansett . For barn lar seg ikke "lindre" så lett bare fordi de får en ny medisin eller noen legger hendene sine på dem, det er dårlig med Placebo-effekt eller selvbedrag hos små syke barn. Og selv med foreldre som håpet intenst, så nei - det hjalp ikke. Morfin-preparater kombinert med diverse annet (feks paracetamol, ibuprofen faktisk) og strålebehandling var fremdeles en overveldende vinner når det gjaldt lindring. Oksygen hjalp mer på dårlige lunger enn "varme hender".

Når det gjaldt slike ting som gikk på "fantastiske homeopatiske midler som man ikke fikk i Norge" (for norske homeopater har ikke lov å behandle kreft sånn uten videre), så stiller både Rikshospitalet og Radiumhospitalet veldig opp - de sørger for analyser av preparatene, hva inneholder de og kan de være farlige. De stiller også opp slik at man kunne la barnet behandles med disse preparatene hos dem, slik at skulle det være noe galt eller det skulle bli ubehagelige bivirkninger så kunne de steppe inn med hjelp øyeblikkelig. Et foreldrepar tok dog sin lille 2 årige gutt til Tyskland - der ble han behandlet med et eller annet som etset i stykker fordøyelsessystemet hans - han døde lenge før tiden, men også der stilte de norske sykehusene opp - hjalp å få han hjem, og behandlet skadene så godt det var mulig så lenge det varte.

Det hadde vært deilig om disse greiene hjalp.. så flott det hadde vært - men klassisk legemedisin er faktisk ganske flinke til å sjekke ut og teste alle slike ting - spesielt innenfor kreftbehandlingen. Jeg tror ikke, kommer ikke til å tro - og håper ikke at disse tingene noen gang går på bekostning av utprøvde og testede ting, enten det gjelder dyr eller menneske.

[Lotta]

Gjør det, for eg veit at det ikkje var meg.. i såfall hadde eg huska det.

.. men eg har hatt ei i jobb hos meg som også er litt klarsynt med dyr.. håper for all del ikke at det var ho...

Er det mulig å være "litt klarsynt"? Pr telefon, altså?

I de journaler som er skrevet.. er det å finne:

Hund. Omplassert. Skadet, mishandlet brukket rygg, traume ? Henvist til vetrinær. (Kan det være den..)

Vi journalfører alle dyr vi er bort og hva det gjelder...

Tja, siden jeg IKKE er synsk så kan jeg av (over)naturlige grunner dessverre ikke svare deg på det... (Men så vidt jeg kan forstå så skulle du kunne vite hvem jeg snakker om? - Eller?)

Visst det var ho vil eg gjerne vite det.... for slike opplysninger skal vi ikke komme med om vi ikke er helt sikker.

Eksempelet (som du bekrefter stemmer 100%) viser jo med all ønskelig tydelighet at "dere" (dvs "klarsynte") kommer med helt utrolige (bokstavelig talt) påstander som umulig kan stemme, og som INGEN burde våge å uttale seg om uten SIKRE indikasjoner (som f eks røntgenbilder som påviser brudd i ryggen.) Jeg mener det er ekstremt ille å i det hele tatt synes at man skal ha lov å antyde at en hund på en annen kant av landet er fysisk skadet av sine eiere når man ikke engang har sett dyret...

(da rammer det jo firmaet mitt... sjølv om eg ikkje kan stå ansvarlig for hva mine kolleger sier og mener...)

Beklager virkelig om dette kom fra oss.

Som sagt - jeg vet bare at det kom fra en "synsk" hundetankeleser fra Voss som annonserte sine "tjenester" i Hundesport for noen få år tilbake... Men det er veldig interessant å se at du forsåvidt bekrefter at slikt kan skje... Forøvrig tror jeg ikke det har særlig negativ effekt for firmaet ditt, på meg virker det som om de som velger å "tro" på slikt gjør det samme hvor mange gode argumenter og faktisk informasjon de får om saken... Og verifisering er ihvertfall IKKE interessant. Hvilket jeg må akseptere selv om jeg ikke respekterer det...

Lotta

[Hilde Dyrehvisker - Healer]

Hos noen hjelper det, hos andre ikkje desverre. Mange har eg hjelpt, nokon får eg det ikkje til på, eg aner ikkje grunnen til det.

[Siri]

Som "innehaver" av en kronisk sykdom (multippel sklerose) ble jeg i starten da jeg fikk sykdommen stadig kontaktet av gode venner som ville hjelpe (det var jo synd på meg må vite). Det var ikke måte på hvor godt diverse ting og tang hadde hjulpet andre i samme situasjon. Nå er vel jeg en typisk skeptiker med biologisk utdannelse, så jeg går liksom ikke på hva som helst av "gode tilbud" om healing eller naturlegemilder av ymse kvalitet, så jeg benyttet meg selvsagt ikke av disse tilbudene.

Som det står i det Akela refererer til, er det meget lett at man, når man er på sitt dårligste, i desperasjon tyr til alternativ hjelp der man tror ingen ting annet hjelper. Nå gjorde ikke jeg det da - til tross for diverse lammelser her og der - men jeg ble da etter ganske kort tid helt restituert igjen likevel (noe som er et helt normalt forløp med remitting/relapsing MS som jeg har). Man får mange rare symptomer fra et nervesystem som brytes ned - og bygges opp - men ingen av disse tilhelingene skjer fordi man får alternativ behandling iallefall - dette fikser kroppen helt på egen hånd. Noen ganger kan man få hjelp av legemiddelindustrien og få sjokk-behandling med kortison, men som regel går slike anfall mer eller mindre over av seg selv.

Jeg har også opplevd andre "forfriskninger" som skjer helt av seg selv - uten hjelp av verken meg, legemidler eller alterntive behandlinger... min kranglete rygg som har en diagnose lang som et ondt år (slitasje, degenerering av fettvev, spondylosepåleiringer m.m.) har - etter 8 års kroniske smerter - plutselig nå blitt helt bra !! Jeg ANER ikke hva som har skjedd jeg, jeg har da ikke gjort noe spesielt liksom - ikke tror jeg noen har sendt gode "vibber" til meg heller (hehhee) - så jeg har stor tro på kroppens egen evne til helbredelse.

[bitteliten]

Jeg har faktisk erfaring med healing.

Pga min sykdom har jeg vært innom det som fins av behandlingsmetoder både alternativ og vitenskapelig. Og etter press fra familie og venner også healing.

I løpet av 3 år har jeg prøvd 4 forskjellige healere(flere ganger) og er fortsatt ikke bedre(men mye blakkere), så er det jeg som er vanskelig eller funker det rett og slett ikke. Jeg vil jo faktisk tro på det jeg da, for jeg ønsker faktisk at jeg kunne ha blitt frisk (ihvertfall bedre). Men skeptikeren i meg har vunnet hittil.

Mvh

Laila S

[Lotta]

Jeg har overhodet ikke noe behov for å drøfte mine problemer med en gjeng hobbyvetrinærer på hundesonen som tror de er eksperter i alt, at jeg ikke tar imot råd fra deg på hva jeg burde gjøre syns jeg er veldig smart ihvertfall.

Så synd at du ikke vil dele din kunnskap med oss - vi kunne jo blitt klokere av det... (Det hadde hundene våre tjent på også!)

quoteMen du kan ta det helt med ro, min hund brygger ikke på noen farlig leversykdom eller smittsom allergi, hun er ung og frisk, men lave leververdier som er under behandling og kontroll nå

Åh, så hun får veterinærbehandling selv om hun ikke feiler noe? Den var ny...

Jeg er ferdig med denne diskusjonen med deg, fint om du respekterer det.

Nå er det vel ikke bare jeg som har etterlyst svarene du skulle få fra veterinæren din i forrige uke, men jeg skjønner jo hvorfor du ikke vil fortelle hva den synske og veterinæren har funnet ut...

Vi beveger oss kanskje langt ut på de skrå bredder her - havner bort på tro og healing og "det er mer mellom himmel og jord".

Jeg hadde et barn som døde av kreft, kjente en rekke barn som også døde av kreft - og med uhelbredelig syke og døende barn - tro meg (!) - man søker alt - absolutt alt av "mellom himmel og jord". Vi gjorde det, de andre familiene gjorde også det. Noen solgte gård og grunn og dro til utlandet.. Når det gjaldt disse barna - det var ikke et eneste eksempel som viste at det hjalp, eller lindret en gang. Diagnosene varierte vildt i sine "alternative språkdrakter", kurene, håndspåleggelsene osv - null virkning uansett . For barn lar seg ikke "lindre" så lett bare fordi de får en ny medisin eller noen legger hendene sine på dem, det er dårlig med Placebo-effekt eller selvbedrag hos små syke barn. Og selv med foreldre som håpet intenst, så nei - det hjalp ikke. Morfin-preparater kombinert med diverse annet (feks paracetamol, ibuprofen faktisk) og strålebehandling var fremdeles en overveldende vinner når det gjaldt lindring. Oksygen hjalp mer på dårlige lunger enn "varme hender".

Når det gjaldt slike ting som gikk på "fantastiske homeopatiske midler som man ikke fikk i Norge" (for norske homeopater har ikke lov å behandle kreft sånn uten videre), så stiller både Rikshospitalet og Radiumhospitalet veldig opp - de sørger for analyser av preparatene, hva inneholder de og kan de være farlige. De stiller også opp slik at man kunne la barnet behandles med disse preparatene hos dem, slik at skulle det være noe galt eller det skulle bli ubehagelige bivirkninger så kunne de steppe inn med hjelp øyeblikkelig. Et foreldrepar tok dog sin lille 2 årige gutt til Tyskland - der ble han behandlet med et eller annet som etset i stykker fordøyelsessystemet hans - han døde lenge før tiden, men også der stilte de norske sykehusene opp - hjalp å få han hjem, og behandlet skadene så godt det var mulig så lenge det varte.

Det hadde vært deilig om disse greiene hjalp.. så flott det hadde vært - men klassisk legemedisin er faktisk ganske flinke til å sjekke ut og teste alle slike ting - spesielt innenfor kreftbehandlingen. Jeg tror ikke, kommer ikke til å tro - og håper ikke at disse tingene noen gang går på bekostning av utprøvde og testede ting, enten det gjelder dyr eller menneske.

Som "innehaver" av en kronisk sykdom (multippel sklerose) ble jeg i starten da jeg fikk sykdommen stadig kontaktet av gode venner som ville hjelpe (det var jo synd på meg må vite). Det var ikke måte på hvor godt diverse ting og tang hadde hjulpet andre i samme situasjon. Nå er vel jeg en typisk skeptiker med biologisk utdannelse, så jeg går liksom ikke på hva som helst av "gode tilbud" om healing eller naturlegemilder av ymse kvalitet, så jeg benyttet meg selvsagt ikke av disse tilbudene.

Som det står i det Akela refererer til, er det meget lett at man, når man er på sitt dårligste, i desperasjon tyr til alternativ hjelp der man tror ingen ting annet hjelper. Nå gjorde ikke jeg det da - til tross for diverse lammelser her og der - men jeg ble da etter ganske kort tid helt restituert igjen likevel (noe som er et helt normalt forløp med remitting/relapsing MS som jeg har). Man får mange rare symptomer fra et nervesystem som brytes ned - og bygges opp - men ingen av disse tilhelingene skjer fordi man får alternativ behandling iallefall - dette fikser kroppen helt på egen hånd. Noen ganger kan man få hjelp av legemiddelindustrien og få sjokk-behandling med kortison, men som regel går slike anfall mer eller mindre over av seg selv.

Jeg har også opplevd andre "forfriskninger" som skjer helt av seg selv - uten hjelp av verken meg, legemidler eller alterntive behandlinger... min kranglete rygg som har en diagnose lang som et ondt år (slitasje, degenerering av fettvev, spondylosepåleiringer m.m.) har - etter 8 års kroniske smerter - plutselig nå blitt helt bra ! Jeg ANER ikke hva som har skjedd jeg, jeg har da ikke gjort noe spesielt liksom - ikke tror jeg noen har sendt gode "vibber" til meg heller (hehhee) - så jeg har stor tro på kroppens egen evne til helbredelse.

Jeg har faktisk erfaring med healing.

Pga min sykdom har jeg vært innom det som fins av behandlingsmetoder både alternativ og vitenskapelig. Og etter press fra familie og venner også healing.

I løpet av 3 år har jeg prøvd 4 forskjellige healere(flere ganger) og er fortsatt ikke bedre(men mye blakkere), så er det jeg som er vanskelig eller funker det rett og slett ikke. Jeg vil jo faktisk tro på det jeg da, for jeg ønsker faktisk at jeg kunne ha blitt frisk (ihvertfall bedre). Men skeptikeren i meg har vunnet hittil.

Mvh

Laila S

Jeg synes det er hjerteskjærende vondt å lese om den fortvilelse, desperasjon og håpløshet mennesker går gjennom når de selv eller deres nærmeste rammes av alvorlige sykdommer og lidelser. Det opprører meg intenst at kvakksalvere og spåkjerringer tjener penger på andres dype tragedie og sorg. DET er respektløst og ondt, og det er (som så meget annet) hinsides min ringe forstand at noen overhode kan våge å trampe rundt i andre menneskers skjebner på denne måten.

Tro hvordan de får sove om natta?

[akela]

Det var sterke historier fra flere her, og jeg har i årenes løp hørt en del lignende historier - fra venner, folk jeg har truffet, om at man griper etter det man kan. Og som TonjeM skriver, Kreftforeningen har vært åpne, de drev et senter her i Oslo hvor det var mye snakk om hvordan ens egen tro (på noe, ikke nødvendigvis Gud) var viktig i kampen for å bli bra.

For dette handler jo om HÅP, og at man ikke skal gi opp. Om det er en kristentro eller troen på noe annet, så får det være opp til den enkelte. Men når det gjelder mennesker, så ER de jo i utgangspunktet under skolemedisinsk behandling - noe annet er jo ikke lov når det kommer til mennesker med alvorlige sykdommer. At de prøver ting i tillegg, eller etter at skolemedisinen har sagt at det ikke er mer å gjøre, det er også greit.

Problemet er todelt: Det ene er at noen går fra gård og grunn for å betale i dyre dommer til "alternative" behandlingsformer, som koster høye summer. Og siden det gjerne ikke er dokumenterbart, så kan jo folk prøve igjen og igjen eller fortsette i det uendelige - fordi det kan virke som om en del behandlere ikke sier "stopp, nå kan ikke vi heller gjøre mer".

Og for dyr, som jo er utgangspunktet her, så er det jo HELT FRITT FREM å bruke alternative behandlingsformer som førstelinjehjelp - man drar til healer og homeopat FØR man drar til dyrlegen, hvis man i det hele tatt drar til dyrlegen. Dette har den norske veterinærforeningen advart mot, fordi de peker på at man ikke kan gjøre slike valg - om tro og alternativer - på vegne av noen annen, bare for seg selv. Med andre ord: Det er ikke lov å gjøre det for barn (selv barn av Jehovas vitner får blodoverføring, mens de voksne kan nekte), og det burde ikke være lov å gjøre det for dyr heller.

Jeg gjør som Siri når det gjelder hundene, jeg; jeg kan godt prøve alternativer - men i tillegg. Vi kjører på litt Arnica her, litt selolje der, litt akupunktur eller varmebehandling, i tillegg til glucosaminene. Men nå har hunden i utgangspunktet vært grundig undersøkt av veterinær, og jeg gjør det i så fall i samarbeid med klinikkens tilknyttede fagfolk på det alternative.

[Guest 2ne]

Jeg synes det er hjerteskjærende vondt å lese om den fortvilelse, desperasjon og håpløshet mennesker går gjennom når de selv eller deres nærmeste rammes av alvorlige sykdommer og lidelser. Det opprører meg intenst at kvakksalvere og spåkjerringer tjener penger på andres dype tragedie og sorg. DET er respektløst og ondt, og det er (som så meget annet) hinsides min ringe forstand at noen overhode kan våge å trampe rundt i andre menneskers skjebner på denne måten.

Tro hvordan de får sove om natta?

Jeg er muligens naiv, men jeg velger å tro at de fleste "alternative behandlere" handler i beste mening - altså med en tro på at de faktisk kan gjøre en forskjell for sine "pasienter".

Og personlig - som revmatiker - så er det meg revnende likegyldig om behandlingen virker eller om jeg bare FØLER at den virker.. Blir litt innviklet å forklare.. Men jeg var (jepp, tid for litt personlige utleveringer) på kontroll på sykehuset her i forrige uke, hvor legen (en ordentlig lege.. hehe) og jeg var litt uenige om hvilke ledd som burde være vonde, og hvem som faktisk var det. Jeg gir egentlig blanke i om betennelsen sitter i langfingeren, om det er pekefingeren som er øm og vond - det er jo ikke selve betennelsen som er problemet, ikke sant? Det er jo den fingeren som ER vond, jeg sliter med.. Og hadde jeg kunnet TRO meg frisk, så hadde jeg satt pris på det, å slippe risikoen for bivirkninger av de medisinene jeg må ta for å funke.. Men jeg er "dessverre" ikke så sterk i troa..

For min del må voksne folk gjøre som de vil, om de velger å tro på alternativ behandling og mener de får utbytte av det, så greit nok, folk får ta ansvar for sine egne handlinger. Jeg ser heller ingen grunn til å ikke prøve ut forskjellige ting, så lenge man har penger, tid og krefter å bruke på sånt - OG man har vett til å la seg følge opp av skolemedisinen ved siden av - altså ikke BARE satse på at dette noe svevende "alternativ behandling"-opplegget virker, men som et supplement til vanlig behandling..

Problemet mitt er når dette blir overført til vesner som ikke kan ta dette ansvaret, som barn eller dyr - eller når vanligvis oppegående folk blir "lurt" i en desperat situasjon, og derfor gjør ting som forverrer sykdommen eller i verste fall forkorter livene deres. Det er uetisk og farlig! Særlig om man går direkte til disse alternative behandlerene, uten å i det hele tatt sjekke med skolemedisin først..

Jane - Du føler ikke at du har noe å forsvare ovenfor Lotta, sier du, du gidder ikke å diskutere med henne fordi hun allerede har gjort seg opp en mening.. Greit nok, jeg skjønner tankegangen..

Men, hva med oss som fortsatt tviler da? Jeg er fortsatt nysgjerrig på hva slags leverlidelser en hund kan ha, som ikke trenger mer behandling enn en resept - ikke fordi at jeg nødvendigvis tviler på at det er sant, men fordi jeg aldri har hørt om en sånn tilstand. Kan du ikke sende en PM da, om du ikke vil ta det her?

[Lotta]

Jeg er muligens naiv, men jeg velger å tro at de fleste "alternative behandlere" handler i beste mening - altså med en tro på at de faktisk kan gjøre en forskjell for sine "pasienter".

Beklager - i min bok er det ikke bedre at heksedoktorne ikke har bedre vett. Tror pinadø det er en president et eller annet sted i vest-afrika som mener han kan helbrede Aids ved sine sjelsevner alene også jeg - liker ikke det han står for heller...

Og personlig - som revmatiker - så er det meg revnende likegyldig om behandlingen virker eller om jeg bare FØLER at den virker.. Blir litt innviklet å forklare.. Men jeg var (jepp, tid for litt personlige utleveringer) på kontroll på sykehuset her i forrige uke, hvor legen (en ordentlig lege.. hehe) og jeg var litt uenige om hvilke ledd som burde være vonde, og hvem som faktisk var det. Jeg gir egentlig blanke i om betennelsen sitter i langfingeren, om det er pekefingeren som er øm og vond - det er jo ikke selve betennelsen som er problemet, ikke sant? Det er jo den fingeren som ER vond, jeg sliter med.. Og hadde jeg kunnet TRO meg frisk, så hadde jeg satt pris på det, å slippe risikoen for bivirkninger av de medisinene jeg må ta for å funke.. Men jeg er "dessverre" ikke så sterk i troa..

Jeg forstår godt at man er villig til å gjøre "det meste" for å bedre sin egen livssituasjon - men jeg synes fortsatt det er betenkelig at folk går ut og annonserer sine evner til å helbrede DYR pr telefon (for ikke å snakke om å påstå at det vet hva dyrene tenker og har opplevd i tidligere hjem...) Og jeg blir sint på "kundenes" vegne fordi jeg opplever denne praksisen som både umoralsk og utidig.

For min del må voksne folk gjøre som de vil, om de velger å tro på alternativ behandling og mener de får utbytte av det, så greit nok, folk får ta ansvar for sine egne handlinger. Jeg ser heller ingen grunn til å ikke prøve ut forskjellige ting, så lenge man har penger, tid og krefter å bruke på sånt - OG man har vett til å la seg følge opp av skolemedisinen ved siden av - altså ikke BARE satse på at dette noe svevende "alternativ behandling"-opplegget virker, men som et supplement til vanlig behandling..

Jeg er langt på vei enig med deg, men i mitt hode er det vesensforskjell på å ha tilgang til og å prøve alternativ MEDISIN (akupunktur/homeopatmedisin som har årtusen-lange tradisjoner) i samråd med veterinær/lege - og det å utsette dyr og barn for "telepatisk helbredelse pr telefon" når den utøvende "kunstner" ikke har noen som helst konkret kompetanse.

Problemet mitt er når dette blir overført til vesner som ikke kan ta dette ansvaret, som barn eller dyr - eller når vanligvis oppegående folk blir "lurt" i en desperat situasjon, og derfor gjør ting som forverrer sykdommen eller i verste fall forkorter livene deres. Det er uetisk og farlig! Særlig om man går direkte til disse alternative behandlerene, uten å i det hele tatt sjekke med skolemedisin først..

100% enig.

Jane - Du føler ikke at du har noe å forsvare ovenfor Lotta, sier du, du gidder ikke å diskutere med henne fordi hun allerede har gjort seg opp en mening.. Greit nok, jeg skjønner tankegangen..

Kremt - mistenker at du også er med i "hobbyveterinær"foreningen til Jane. Ikke sikkert altså, men det kan virke sånn

Men, hva med oss som fortsatt tviler da? Jeg er fortsatt nysgjerrig på hva slags leverlidelser en hund kan ha, som ikke trenger mer behandling enn en resept - ikke fordi at jeg nødvendigvis tviler på at det er sant, men fordi jeg aldri har hørt om en sånn tilstand. Kan du ikke sende en PM da, om du ikke vil ta det her?

Øhh, er det bare jeg som synes at det er besynderlig at dyrevenner skal nekte å dele informasjon med seg som kan være til andre dyrs beste?

[ida]

Gidder ikke lese hele tråden som har blitt herpet av alle som på død og liv skal ytre meningene sine om hva de tror er sant eller ikke.

Er ikke det noe av poenget i et slikt forum. At alle skal kunne komme med sine tanker, vurderinger og synspunkter? Det er selvfølgelig frivillig å lese trådene her, men det er da unødvendig å furte fordi at folk er engasjert!

Eg er født med evner til å snakke med alle slags levende vesner og hører alt. Det er jobben min.

Så du mener du har andre evner enn oss andre "dødelige". Det er jo en sterk påstand! Ser alt og hører alt, hm, det er mye, det...

Syns du burde trå litt mer varsomt Lotta - du oppfører deg som et eller annet slags "overmenneske"...

Jeg syns du har gått for langt.

Vet du, i denne tråden syns jeg ikke det er Lotta som har gått for langt. Så langt derifra!

[Canela]

Ida; Hovedinnlegger spør om det er flere som har erfaring med hundetolk. Hun spør ikke om folks generelle mening om temaet.

Fordi det heter Diskusjonforum, så er det fritt fram? Hørt om nettikette?

[akela]

I en tråd hvor man ikke er uenig, eller hvor alle er fredsommelige, så er det som oftest helt greit at en tråd kan få sitt eget liv - og ta nye retninger.

Det er gjerne i de trådene hvor noen er uenige eller blir sure, at man protesterer "fy, de ANDRE ødela tråden" fordi man ikke følger temaet slavisk.... Er DET netikette - eller er det furting? Jeg bare spør

Det interessante er jo når ting "tar av", det er gjerne da ting kommer frem, hvor man får brynt meningene sine og må tenke gjennom ting litt ekstra.